NORGES ELDSTE KIRKETAK: Målet for pilegrimsvandringen var klosteret og Sunniva-hulen, også kjent som St. Mikaels-kirken.
I går, 11. juli, var det St. Benedikts minnedag. Hver dag ber vi om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja. 11. juli ber vi ekstra mye.
7. juli hadde vi besøk på Tunold-gården av biskop Bernt Eidsvig, ordfører i Selje Stein-Robert Osdal, riksantikvar Jørn Holme og tre personer fra riksantikvarens følge. Det var første gang siden 2011 at biskop Eidsvig var på Selja, og første gang han har besøkt Tunold-gården. Vi kjøpte Tunold-gården i 2013 nettopp for å sikre klostergrunn slik at det kan bygges et nytt benediktinerkloster på Selja – når Guds tid er inne. Derfor var det svært inspirerende at biskopen fikk besøkt klostertomten og Tunold-gården på lørdag!
– Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?
– Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig: Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn – bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.
Klosteret? Den lette veien går her.
Norges best bevarte benediktinerruin
På Benedikts minnedag 11. juli la vi ut på pilegrimsvandring til den best bevarte benediktinerruinen i Norge: St. Albanus-klosteret her på Selja. Den enkleste veien til klosteret er å gå den vanlige pilegrimsveien langs nordsiden av øya. Vi valgte i stedet å gå den tyngste veien: Over fjellet. Det er få som går denne stien i dag, så stien er i ferd med å gro igjen, men vi vet jo veien, så det går bra.
Stien over fjellet er rimelig luftig og går langs stup på sørsiden, men nå er det tørt og fint og vi passet godt på hverandre. Jeg skal imidlertid innrømme at jeg sang litt på "Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne" og ikke minst på "Du omgir meg på alle sider" - du vet, den som har verset "Når min veg går gjennom tette skodda, nær ved bratte stup og djupe vatn, då er du nær meg, på alle sider, du har lova vera med kvar ein dag." Nå var det ingen tåke denne dagen, men det var definitivt et bratt stup med dypt vann nedenfor der...
På toppen. Nyter utsikten.
Halleluja, vi klarte det! Nå er det bare "den lette delen" ned til klosteret igjen. Rundt halsen: St. Benedikt-medaljongen jeg kjøpte på Saint Michael's Abbey i Farnborough, England i 2011.
Hånd i hånd. Johannes og Maria.
Frihet! Og nedoverbakke! Løpe, løpe!
Fornøyd pilegrimsgjeng.
Panorama av kloster- og helgenanlegget, sett fra pilegrimsstien som går over fjellet. Klikk på bildet for å se det i større format!
Det er 40 trappetrinn opp til Sunniva-hulen, fordi 40 er botens og ørkenens tall.
Detalj fra St. Sunniva-kirken som ligger rett utenfor hulen.
I tillegg til de 40 trappetrinnene, er det nå laget gelender og helt nye trappetrinn opp bakken der det tidligere kun var sti. Takket være Riksantikvarens skjøtselsprosjekt er det dermed lettere å komme seg opp til helligstedet også for dem som er litt dårlige til beins. Farmor (74) trenger ikke det. Hun er minst like sprek som Dronningen (81).
Johannes drikker hellig vann fra Sunniva-kilden.
Utsikten fra øverst i klostertårnet. Det er fantastisk å være på Selja når hele Kirken er samlet og det er Seljumannamesse. Men det er jammen noe magisk med å være der og ha hele stedet for seg selv også... Vi er så utrolig heldige! Inngangen til hulen ser du som det mørke området helt øverst, over terrassene. I middelalderen var terrassene hvitkalket og et mektig skue fra sjøen. Et skikkelig landemerke.
Det er spennende å klatre opp den smale vindeltrappen i stein som leder opp til klostertårnet. "Du kan se hele verden herfra!" (sitat Maria, 4 år).
Fantastisk gøy å utforske og leke i fjæra nedenfor klosteret. Det er nokså stor forskjell på flo og fjære her.
Forsker. Hva skjer med en anemone hvis du prikker den litt i midten med en pinne?
Akvariet i fjæra.
Fjæra. Barnas lekegrind. Så spennende!
Så mye å utforske over alt!
I fjor gikk jeg til Löplabbet og gav bestillingen "Jeg vil ha sko som er gode å både gå og løpe i, og som passer til både sti og asfalt."
Meant to be. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at skomodellen heter Peregrine. Det betyr pilegrim. Og ja, jeg kan bekrefte at de passer til å "run anywhere".
Hjemme igjen hos Sunniva som er i full gang med å stålbørste nordveggen av Tunold-gården. Hvis noen føler seg kallet til å bli med og male er det bare å si fra! I dag, 12. juli, har vi fått montert stillas. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 11. juli 2018
Olav og Ingrid ved Olavssteinen. I bakgrunnen skipet som fraktet steinen til Selja.
Når du heter Olav, er det 34. slektsleddet etter Hellig Olav og har gård på Selja, da er det stas at noen skal reise en Olavsstein på Selja.
Det er foreningen «Vener av Selja kloster» som gir denne gaven til folket i Selje på lørdag. Selveste riksantikvar Jørn Holme skal avduke den. Vi var der i dag da steinen ankom den hellige øya, og vi skal definitivt være der på lørdag under avdukingsseremonien.
Dette nye skiltet står ved pilegrimsstien over Selja. Bak til venstre der du ser noen små mennesker - der skal steinen snart stå.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5. juli 2018
Den kongelige øya
Selja har blitt besøkt av fire av de fem norske kongene ved navn Olav.
Olav den Hellige startet sin kongsgjerning ved å gå i land på Selja i 1015. Hulen kalles «Norges eldste kirketak» og er et av få steder vi kan vite med sikkerhet at Hellig Olav har vært.
I 1068 gjorde Olav Kyrre Selja til bispesete for Selja bispedømme - et stort bispedømme som gikk fra Agder til Møre.
Kong Olav V feiret 900-årsjubileet for Selja bispedømme med hele 10 000 til stede i 1968.
Skiltet forklarer hvilken tilknytning de fire Kong Olav-ene har til Selja. Det er spennende lesning. Ta deg tid til å lese det! Klikk på bildet for å se det i større format.
Velkommen til Selja – der Kirken i Norge ble født. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
I år feires 950-årsjubileet for opprettelsen av Selja katolske bispedømme. H.M. Dronning Sonja deltar på jubileumsfeiringen 8. juli, slik hun også gjorde ved 900-årsjubileet. Biskop Bernt Eidsvig kommer også. Blir du med?
Den store, økumeniske jubileumsfeiringen finner sted på Selja søndag 8. juli 2018. Allerede lørdag 7. juli kan du imidlertid delta i den katolske feiringen av Seljumannamesse. Få med deg begge deler!
Katolsk feiring 7. juli
Seljumannamesse søndag den 8. juli er festen for Vestlandets skytshelgen St. Sunniva og hennes ledsagere. Vår Frue menighet i Ålesund organiserer katolsk pilegrimsvandring og messefeiring på Selja lørdag den 7. juli i år. Alle som vil kan bli med, fra hele Norge! Ikke-katolikker er hjertelig velkommen til å delta dere også :)
Hvis du bor i Ålesund-området er det mulig å bli med en buss derfra. Hvis ikke er det fullt mulig å komme seg til Selje selv, og bli med båten over til Selja. Dersom du kommer sørfra, anbefaler jeg å ta hurtigbåte Nordfjordekspressen fra Bergen til Selje. En både vakker og komfortabel reise!
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
HELLIG MESSE: Katolsk seljumannamesse i 2016 med p. Ole Martin Stamnestrø. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Program 7. juli
Båten fra Selje ut til Selja går kl. 11.30 lørdag 7. juli. Kl. 11.45 starter prosesjonen over øya, og kl. 12.30 starter den katolske høymessen i ruinene av St. Albanus klosterkirke. Etter messen har vi litt tid ute ved klosterruinene, med tid nok til å både spise niste, drikke av den hellige kilden og be i den hellige hulen. Båten til land går kl. 15.30. Etter turen til Selja er det tidebønn (vesper) i St. Jetmund kirke på Åheim, Vanylven, kl. 16.30.
ETT MED KRISTUS: Enhver pilegrimsferd har noe uforløst over seg inntil den fullbyrdes i den fysiske foreningen med Jesus i eukaristien/nattverden. Det er sjelens behov for å være forenet med Kristus som trekker i oss og drar oss ut på pilegrimsferd. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Vil du bli med den 7. juli?
Båten fra Selje til Selja koster kr. 300, som betales til Vår Frue menighets konto 0540.08.14688. Merk betalingen «Selja» og send en mail til alesund@katolsk.no.
På Selja legger båten til kai to steder: Ved Bø og ved klosterruinene. De som vil gå i prosesjon (ca. 45 min), går i land på Bø; de andre går i land ved klosterruinene.
Påmeldingen regnes ikke som bekreftet før pengene er kommet inn på menighetens konto. Bare de som har betalt innen påmeldingsfristen søndag 1. juli er garantert plass. Hvis du bestemmer deg senere enn det: Skriv til alesund@katolsk.no og hør om det fortsatt likevel er ledige plasser på båten. Det kan fort bli fullt, så skynd deg å melde deg på NÅ hvis du vet at du vil bli med!
(Artikkelen fortsetter under bildene, med mer om jubileumsfeiringen 8. juli.)
TROENS KRAFTSENTRUM: Selja kloster ligger helt ute ved Stadt, ved Vestkapp som du ser stikker ut i havet her. Benediktinerklosteret på Selja ble trolig tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Selja var fra første stund et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
MISJONSSTASJON: I et intervju på katolsk.no sier biskop Bernt Eidsvig: "Alle de tidlige klostre var misjonsstasjoner. De utsendte fant styrke i et felles liv, felles bønn og forkynnelse av evangeliet. Dette var en modell som ikke bare virket godt i Norge, den fungerte over hele det europeiske kontinentet. Irske, skotske og engelske munker drev for eksempel store misjonsprosjekter. I sum forandret disse brødre i troen Europa, både ved sitt virke og eksempel. Selja kloster er det tydeligste eksempel på denne type misjon i Norge."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
HELLIG STED: Fortsatt er Selja et helt spesielt, hellig sted. Ingen drar herfra uberørt. Foto: Lars Verket (C), publisert med tillatelse
Jubileumsfeiring 8. juli
I år er det 950 år siden Den katolske kirke opprettet Selja bispedømme som ett av bare tre bispedømmer i Norge: Nidaros, Selja og Oslo. Det blir storstilt feiret på Selja den 8. juli.
Søndag 8. juli feirer Bjørgvin bispedømme (Den norske kirke) jubileet med en festgudstjeneste på Selja kloster der H.M. Dronning Sonja vil være til stede, slik hun også var under 900 års-jubileet i 1968. Dette var faktisk ett av de aller første oppdragene for det den gang nyforlovede paret Kronprins Harald og Sonja.
Biskop Eidsvig er med
Festgudstjenesten, Seljumannamessen, blir ledet av den lutherske biskop Halvor Nordhaug fra Bjørgvin Bispedømme, som også vil preke. Andre medvirkende er vår egen biskop Bernt Eidsvig fra Oslo Katolske Bispedømme og Bergen domkor sammen med et prosjektkor fra hele Bjørgvin bispedømme.
Første båt fra Selje til øya Selja starter kl. 9.30 søndag 8. juli. Siste båt går kl. 10.30 fra Selje sentrum. Overfarten tar ca 10 min. Jeg anbefaler å være tidlig ute. Du ønsker ikke å gå glipp av et minutt på den hellige øya Selja! Selv om du tar første båt ut og siste båt hjem igjen kan jeg love deg at du kommer til å ønske at du kunne være der enda lenger. Selja er et helt, helt spesielt, hellig sted.
Det er ca 20 min. lett gange fra Bø til klosteranlegget, 30 min. hvis du går sakte. Husk godt fottøy. Terrenget er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien.
Dersom du ikke kan komme deg fram til fots og derfor trenger transport rett til Klostervågen, meld det direkte til Selje kommune. Telefon: 57 85 85 00 eller e-post: post@selje.kommune.no.
Billetter til båttransporten til og fra Selja, kan du kjøpe på ticketmaster.no
Seljumannamessen og deretter den offisielle åpningen av kystpilegrimsleden er ferdig ca kl. 14.30.
Klostervågen vil bli stengt for private fartøy kl. 9-16.00.
Første båt fra Bø har avgang 14.30, og er da prioritert reisende som skal med Nordfjordekspressen sørover. Siste båt fra Bø har avgang kl. 15.30.
Konserter i Selje kirke 7. og 8. juli
Lørdag 7. juli kl. 18.00
Medvirkende: Bergen domkor dirigert av Kjetil Almenning, Line Dybedal og Helgenkoret, Jon Inge Sigerland og flere lokale krefter.
Søndag 8. juli kl. 15.30
Konsert med gospelkvartetten Drops, Anne Liv Kvernevik Hodne, Unni Bosnes Eltvik, Jon Inge Sigerland og lokale krefter.
Konsertbilletter til kr 200 kan kjøpes ved inngangen. Det er forhåndssalg i alle butikker i kommunen (!) og ved e-post til roald.halsoer@coop.no. Barn har gratis adgang.
PILEGRIMER: Pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt. Uansett er det en uimotståelig flott opplevelse å få gå seg inn i pilegrimstradisjonen på denne måten. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Overnattingsmuligheter
Hotellet i Selje er dessverre nedbrent, men her er noen andre mulige overnattingssteder.
Doktorgarden (i Selje) doktorgarden.com (min favoritt - deilig sted med nydelige rom og hotellstandard)
Dersom du ikke har anledning til å delta 7. eller 8. juli, er det selvsagt fullt mulig å besøke Selja på egen hånd en annen dag! Det anbefaler jeg på det varmeste! Legg turen til Selja i sommer! Send meg gjerne en epost til raadland(a)hotmail.com eller en sms til 988 50 488, så kan vi kanskje møtes :) Jeg er på Selja i nesten hele juli.
Bilder fra den katolske seljumannamessefeiringen. Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse
LES MER PÅ KATOLSK.NO:
Kongelig markering i majestetiske omgivelser - sak om jubileumsfeiringen på katolsk.no, inneholder intervjuer med både biskop Bernt Eidsvig og den lutherske biskop Halvor Nordhaug
... skrev den danske dikteren Adam Oehlenschläger (1779-1850). Som tenåring skrev jeg det inn i sitat- og diktsamlingen min.
For sånn er det jo, livet. Fort borte, som et pust i sivet. Og samtidig har vi disse sterke livskreftene i oss, som "higer etter en evighet".
I Bibelen dukker det også opp. I Forkynnerens bok finner du både det flyktige og evighetslengselen.
Alt har sin tid 3Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: 2en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; 3en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; 4en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; 5en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; 6en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste; 7en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; 8en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred. 11Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter.
På kjøleskapet vårt har vi en magnetplate der det står:
"Måtte ditt hjerte alltid forbli ungt, og dine drømmer leve evig."
Nei, det er ikke svulstig eller sentimentalt svada. Det er fint sagt. Jeg skal forklare hvorfor.
I Bibelen snakkes det ofte om hvordan Gud står de harde imot - de stolte, de lukkede, de hovmodige, de som har stivnede hjerter, steinhjerter. Målet mitt er å passe på at hjertet mitt forblir mykt og levende, åpent for Gud og menneskene rundt meg. Det legger jeg i "et ungt hjerte": Et hjerte som er åpent og mykt, ikke hardt og stengt. Jo eldre du blir, og jo mer fælt du opplever, jo mer aktivt må du jobbe for å forhindre forsteining. "Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" står det i Ordspråkene 4,23.
Må hjertet ditt forbli ungt, varmt, bankende og levende - gjennom alt.
Drømmer som lever evig
Når det gjelder drømmer, så tenker jeg det gjelder å holde drømmene så store at de ikke bare omfatter meg. Drømmer som er så store at flere kan bo i dem, også gjennom lange tider. Drømmer som gir mening til livet. Hvilke drømmer har du som burde leve evig?
Det drømmer jeg om, det ber jeg om og det jobber jeg for. Tre drømmer som henger nøye sammen med Guds store historie. Tre drømmer som har det felles at de alle kan leve videre etter meg, og gjennom andre enn meg.
Bare sånn kan livet mitt få dyp mening og bli noe mer enn et pust i sivet - ved at livet mitt kobles på evigheten. Guds evighet.
SUNNIVA: Skjønneste Sunniva. Like nydelig, inni og utenpå, da som nå. Første skoledag på fantastiske St. Paul skole, på St. Paul kirketrapp, 24. august 2011.
Siste skoledag på barneskolen på St. Sunniva skole, på St. Olav kirketrapp, 22. juni 2018.
På én måte skjønner jeg ikke hvor de sju årene har blitt av. På en annen måte føles det som et halvt liv, eller et helt annet liv, siden.
PÅ VEI HJEM: Livet går så fort. Plutselig er det over. Det er viktig å feire alt som feires kan mens man er på vei hjem. For eksempel at Sunniva er ferdig med barneskolen - og at hele skoleåret er fullført for alle fire. Det er definitivt verdt en isfest.
ROSER TIL EN ROSE: Sunnivas "siste dag på barneskolen"-roser. Er det noe som minner om livets flyktighet, så er det avkuttede blomster. Samtidig er det få ting som vitner så direkte og intenst om Skaperen som det vakre blomster gjør. De forteller om Han som kalte oss til livet; både vi og rosene og alt annet som lever.
Noe av det fineste som finnes på hele jorden, er å våkne som i morges, av at lille Maria (4) ser på meg med øyne som er så fulle av kjærlighet at de renner over, mens hun sier «Du er den snilleste mammaen i hele verden».
Og siden jeg ikke skriver dagbok, og siden dette er en sånn ting jeg kommer til å glemme hvis jeg ikke skriver det ned, så skriver jeg det her.
I dag feiret vi Marias dåpsdag en uke for sent. Hun ble døpt på festen for Jomfru Marias rene hjerte i 2014. Med fem barn og mer enn full jobb blir ikke alt perfekt til enhver tid, men Maria har heldigvis ikke rukket å utvikle en så sikker tidssans at akkurat det var noe problem.
Be som du kan
«Be som du kan, og ikke som du ikke kan» heter det, og akkurat det er en leveregel som fungerer også i de fleste andre deler av livet med Gud (og i livet generelt). «Feir dåpsdag som du kan, og ikke som du ikke kan.» Så da ble det brownieskake med fire lys i dag (for Jesus er verdens lys) og tre gaver som gjorde det lille dåpsdagsbarnet strålende fornøyd.
Dåpsdagskake, laget og pyntet av storesøster Ingrid (10).
Godt nok
Med seks sommeravslutninger, Marias dåpsdag, Olavs bursdag og tre andre barnebursdager på under to uker klapper jeg meg selv på skuldra og sier «Well done. Godt nok.»
I stedet for å piske meg selv for at vi ikke klarte å komme oss i kirken denne søndagen heller, gleder jeg meg over at Maria og jeg fikk med oss Corpus Christi-feiringen for to uker siden, og over at hele familien var i kirken forrige søndag da Maria fikk 4-årsbibelen og Sunniva og Ingrid sang solo og med kirkens barnekor under familiemessen.
Sånne ting er det lurt å være takknemlig for, i stedet for å la alt det jeg ikke får gjort ta motet fra meg. Det er nok av bibelhistorier vi ikke har fått lest i år, messer vi ikke har klart å komme oss på og menighetskatekese vi ikke har fått deltatt i. Men hvem er det som vil ta motet fra deg? Er det Gud? Nei. Disse barna er døpt. De er Guds barn. Det er klart han vil ta seg av dem og bevare dem hos seg. Jeg gjør alt det jeg får til. Gud gjør resten og fyller inn i hullene med sin nåde. Jeg stoler på ham.
Vel. Sånn går no dagan. Og plutselig er det sommerferie og vi har klart å gjennomføre enda et skoleår med fem barn og to fulle jobber. Er det ikke utrolig? Jeg føler jeg har fortjent en eller annen tapperhetsmedalje ved slutten av hvert skoleår, jeg. Også føler jeg et stort behov for å si Deo gratias, Gud være lovet, takk Gud - for at han har holdt sin hånd over oss enda et år, og har fylt inn med sin nåde alle de stedene jeg selv har kommet til kort. Akkurat her passer uttrykket «Gud i hullene» særdeles godt. For sånn er fembarnslivet med Gud. Han fyller inn i hullene. Deo gratias!
FEST: Dåpsdagen er dagen du blir født på ny. Det er verdt å minnes og å feire! Hver dag tegner vi oss med korsets tegn, som et synlig tegn på vår dåp.
JESUS OG MARIA: Til dåpen i 2014 fikk Maria blant annet en nydelig, liten statue av Vår Frue av Walsingham, Our Lady of Walsingham. Den fikk jeg kjøpt i London, i bokhandelen St. Paul's som ligger rett ved siden av den katolske Westminster Cathedral (litt nedi gata for anglikanske Westminster Abbey). Maria er veldig klar over at hun fikk denne statuen til dåpen, så hun klatret opp og hentet den ned fra hylla slik at den fikk bli med på dåpsdagsfeiringen.
HVERDAGSGLIMT: Avspaseringsdag med Maria. Hun ville til kirken, så da gjorde vi det.
FRED: Det er bare så utrolig fint å være en del av en levende kirke der folk kommer og ber til og tilber Jesus hele dagen.
FIREÅRSBIBELEN: I hagen hjemme forrige søndag, stolt innehaver av ny barnebibel. (Nei, ikke stolt innehaver av hund. Det er en mye mer overkommelig løsning at naboen har hund.)
PROPPFULLT: Corpus Christi-feiringen er en stor fest. Den startet med messefeiring i Trefoldighetskirken, som er mye større enn vår egen St. Olav domkirke. Likevel var det så fullt at mange måtte stå - helt ned i trappen.
Foto: Henriette Teige.
Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen
KJÆRLIGHET: Vi kneler for Jesus, som er virkelig til stede i brødets og vinens skikkelse.
Det er litt utfordrende å få til å knele i en kirke uten knelebenker, men "where there is a will, there is a way".
ROSEBLADER: Kongen kommer! Førstekommunionsbarna går rett foran hostien (hostie = forvandlet nattverdsbrød). De strør roseblader for Jesus hele prosesjonen.
JESUS: Virkelig til stede. Hellig øyeblikk.
ROSESPOR: Kom du litt sent ut av Trefoldighetskirken og aner ikke hvor de andre gikk? Følg rosesporet.
17. MAI: I Corpus Christi-prosesjonen går vi gjennom byen mens vi synger. Litt sånn som 17. mai, bare at det er Kongenes Konge vi hedrer.
BØNNEALTER: Det er alltid fire bønnealtere underveis under en Corpus Christi-prosesjon. Et for hvert verdenshjørne, fordi hele verden omsluttes av vår forbønn.
PILEGRIMSFERD: "Vi er et folk på vandring" i over 30 grader og sol. St. Olav domkirke i sikte.
VELSIGNELSE: Etter siste bønnestopp utenfor kirken, er det velsignelse og avslutning inne i St. Olav kirke. Det er tre timer siden messen startet i Trefoldighetskirken. Fortsatt er det så mange mennesker som er med, at mange må stå i St. Olav.
Blomsterdekorasjonen: De gule rosene danner en kalk til vinen.
Over kalken er hostien, det forvandlede brødet.
IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOS.
På latin står IHS dessuten for "Jesus, menneskenes Frelser" - Iesos Hominum Salvator.
På YouTube ligger en fin video fra Corpus Christi-feiringen vår i år. Sett av 3 minutter og 21 sekunder til å se den! Her er den:
Etterord/oppdatering
I dag, to dager senere, overrasket Ingrid (10) meg med en medalje.
Ingrid har selvsagt ikke lest noe her og jeg har ikke sagt et ord i den retningen. Hun bare kom på det helt av seg selv - på en helt vanlig dag - at hun skulle overraske meg med en stor, fin, spiselig «Best mum»-sjokolademedalje som kostet henne ganske mye av hennes begrensede budsjett. Er ikke hun til å spise opp, så vet ikke jeg. Skikkelig rørende. En oppmuntring fra oven, opplevdes det også som. En bedre og viktigere medalje er det ikke mulig å få på denne siden av døden. En skikkelig oppmuntring på veien ❤️
"Vær tålmodig med alle ting, men spesielt med deg selv", sier den hellige Francis de Sales. "Be patient with all things, but especially with yourself.” Så ikke mist motet. Gjør som atletene: Hvis du feiler og ikke får det til, så prøv igjen. Ikke gi etter for motløsheten. Ikke gi opp. Fortsett!
Fram mot målet
Her er retningen for mitt liv som kristen mor, og som bare meg:
«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran,og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» (Fil 3,12-14)
Han være lovet i all evighet!
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst!» (2. Kor 1,3) Amen!
GIGAMEDALJE: Prisutdeling foran Stortinget, på vei hjem fra skole og jobb. Foto: Ingrid Aadland Høen
BEST MUM: Den beste prisen her på jord..
«Kirken er vår store familie, og familien er den lille kirken».
Det er ofte bare de aller mest kjente som får all oppmerksomheten. I Apostlenes gjerninger, for eksempel, er det Peter og Paulus som er de store heltene. Men har du lagt merke til at det også er en sentral person der som heter Barnabas? I dag, 11. juni, er det minnedagen hans.
Den hellige apostelen Barnabas ble født rundt Kristi fødsel på Kypros. Han het egentlig Josef og var jøde av Levis stamme. Josef ble oppdratt i den jødiske tro og ble sendt til Jerusalem til den berømte læreren Gamaliel, som også hadde undervist Paulus. I følge Apostlenes gjerninger var han «en god mann, full av Hellig Ånd og tro» (Apg 11,24). Da Josef sluttet seg til den første kristne menigheten i Jerusalem solgte han alt han eide, inkludert gården han arvet etter foreldrene. Da ga apostlene ham navnet Barnabas, som betyr «Trøstens sønn»(Apg 4,36).
Barnabas kalles apostel selv om han ikke var en av de tolv. Den tittelen fikk han på grunn av det apostoliske arbeidet og det oppdraget apostlene ga ham. Dessuten var han en av Jesu 70 disipler, i følge flere kilder.
Da den nyomvendte Paulus kom tilbake til Jerusalem «forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. Barnabas tok ham da med seg til apostlene.» (Apg 9,26-27) Og gjennom Barnabas’ anbefaling ble verdens viktigste misjonsapostel akseptert og tatt inn i apostelfellesskapet.
Barnabas huskes best for sitt tette samarbeid med Paulus. Det var Barnabas som ble sendt til den voksende kristne menigheten i Antiokia, og han fikk Paulus til å hjelpe seg. De to ble der i ett år. Senere møtte de Barnabas' slektning evangelisten Markus, som sluttet seg til dem og ble med dem til Kypros på deres første misjonsreise.
Det er mye mer å fortelle om Barnabas. Mye, mye mer enn det er plass til her. Jeg har jo ikke en gang kommet inn på apostelkonsilet i Jerusalem i 51, konflikten med Paulus eller Barnabas’ andre misjonsreise, som førte til at han anses for å være grunnleggeren av Kirken på Kypros.
Jeg kan bare anbefale å lese Apostlenes gjerninger én gang til, og prøve å legge merke til hver gang Barnabas og alle de andre «B-kjendisene» i boken nevnes. Let etter dem som er litt utenfor spotlighten. Der er det mange spennende personer å bli kjent med. I Guds rike finnes det ikke noe B-lag. Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 11.juni 2016 da Apg 16,6-10 var dagens bibeltekst
