Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke

St. Olav domkirke i Oslo, mandag i den stille uke 2021.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg er så takknemlig for at det er åpen kirke hele den stille uke i St Olav domkirke! Og for at vi kan se direktesendinger fra messene hver eneste dag!

Tidligere har jeg skrevet om hvor ille det er at vi ikke får komme til messe, og om hvordan det å være kristen uten kristent fellesskap og uten nattverd er sulteforing. Jeg har ikke tenkt til å gjenta det her, du kan lese mer om det her hvis du kjenner på det samme.

Gå i kirken nå når du kan

La oss heller fokusere på det som kunne vært verre: Vi kunne faktisk hatt fullstendig stengte kirker nå, slik vi hadde i januar. Kirkene har gått fra å være negativt særbehandlet (den gang restauranter og butikker fikk holde åpent, mens kirker måtte være helt stengte) til å nå faktisk være positivt særbehandlet (vi får ha dørene åpne, selv om butikker og restauranter må holde stengt).

Er det noe koronatiden har lært meg, så er det å ikke ta noe av dette for gitt. Gå i kirken nå når du kan, for senere kan det plutselig bli stengt igjen. Kom og vær i tilbedelse. Gå korsveien. Tenn lys og be for de du vil be for.  Kom og bare vær sammen med Jesus, i stillhet.

Åpningstider i den stille uke

Vi har to kirker i St. Olav domkirkemenighet i Oslo: selve domkirken, St. Olav, og den lille St. Joseph kirke, som er skolekapellet til St. Sunniva skole. De er åpne for besøk til følgende tider i den stille uke:

Mandag - onsdag 29.03.21 – 31.03.21
St. Olav domkirke: 0800-1000 og 1200-1800

Skjærtorsdag 01.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200
St. Joseph kirke: 0800-1000

Langfredag 02.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200
St. Joseph kirke: 0800-1000 og 2030-2200

Påskeaften 03.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1200
St. Joseph kirke: 0800-1700

Påskedag 04.04.21
St. Joseph kirke: 0800-1200

Når St. Olav domkirke er lukket, skyldes det at det feires messer der inne på mange, ulike språk. Du kan se alle messene på YouTube-kanalen og Facebook-siden til menigheten. 

Her finner du det digitale sendeprogrammet for den stille uke og påskehøytiden.

Her kan du tenne lys og be. (Statuene og bildene er skjult i pasjonstiden, derav det lilla kledet.)

Det er fortsatt noen få askebokser og en del palmegrener igjen. Kom og få! Det kan jo være fint å bruke asken nå på langfredag.

​

Ave Crux, spes unica. Hill deg kors, vårt eneste håp. 
Det er der lyset kommer fra.

Jeg tok ikke noe før og etterbilde, men dette er etter-bildet. Jeg ankom kirken andpusten, stresset og med hodepine. Etter en time i kirken var jeg oppladet igjen. Ta turen du også!

Grunnen til at jeg ankom kirken andpusten, var at jeg måtte sykle i maks hastighet for å rekke St. Olav bokhandel før de tok påskeferie. Jeg rakk det heldigvis akkurat. Takket være klikk og hent fikk jeg dermed med meg St. Olav forlags to nyutgivelser av Sigrid Undsets konversjonsromaner Gymnadenia og Den brennende busk, begge med historiske bilder fra romanens samtid. Jeg har liksom en drøm om at jeg skal få lest i dem i ferien...

Utsnitt fra Gymnadenia. Sigrid Undset som 16-åring i 1898.
Du kan kjøpe bøkene fra St. Olav bokhandel, eller du kan bestille dem gjennom din lokale bokhandel.

I tillegg til bøkene, fikk jeg sikret meg påskelys hos St. Olav bokhandel. Du kan kjøpe det i nettbokhandelen eller gjennom klikk og hent.

Påskelyset til å ta med hjem, er en liten versjon av det store Kristus-lyset som innvies påskenatt i kirken. Her et bilde fra 1. påskedag 2019.

Vakkert syn på kjøkkenbenken. Gleder meg til å tenne på dette under liturgien som streames påskenatt!
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om katolsk påske her på bloggen:

• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Opplev palmesøndagstemningen | En ettertanke, filmklipp og musikktips

Kanskje lignet det på stemningen i Oslo 7. juni 1945, den dagen Kong Haakon vendte tilbake til et fritt Norge etter krigen: Endelig kommer han! Kongen kommer! Vi er fri!
Klikk på bildet for å se det i større format.

I denne bloggposten prøver jeg å bringe deg så tett innpå palmesøndagen som jeg bare kan. Først får du en ettertanke om palmesøndagen. 

Deretter kommer noen ekstremt gledesfylte filmklipp fra 7. juni 1945 som gir deg et unikt inntrykk av hvordan det kan ha vært i Jerusalem på denne dagen i år 33. 

Til slutt får du noen musikkopplevelser som løfter sjelen din opp dit den hører hjemme: i Himmelen.

Ettertanke | Kongen og eselet

Allerede før han er født, blir Jesus båret av et esel. Veien går til Betlehem, Kong Davids stad. Byen er full av folk, men ingen møter ham når han kommer fram. Ingen har plass til ham heller. Han blir født blant dyrene. Deretter bærer et esel ham på flukt til Egypt, bort fra den sikre død i Betlehem.

I dag bærer et annet esel ham til Jerusalem. Til den sikre død. Et jublende folkehav står klar til å ta imot Davids sønn. Over en million mennesker er i Jerusalem denne påsken, og ryktene har spredt seg fort om hvordan Jesus har vekket Lasarus opp fra de døde. Folkemassene hyller sin nye konge. Hosianna!

Kanskje lignet det på stemningen i Oslo 7. juni 1945, den dagen Kong Haakon vendte tilbake til et fritt Norge etter krigen: Endelig kommer han! Kongen kommer! Fred! Vi er frie! Alle stormet ut på gatene og veivet med de flaggene de kunne finne.

I Jerusalem i år 33 har de ikke flagg, men de har palmegrener som svaier som flagg. «Men kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett. Her møter vi frelsens mysterium, og vi møter Kristi mysterium, sann Gud og sant menneske» skriver dominikanermunken Haavar Simon Nilsen.

Kristus er det greske ordet for Messias, det vil si Guds salvede frelserkonge som israelsfolket har ventet på i generasjoner. Jesus oppfylte over 300 bibelske profetier om Messias. Én av dem er at han ikke kommer som en typisk konge på en staselig, høy hest, sammen med væpnede soldater. Hesten er et dyr som symboliserer makt og krig. Jesus Kristus kommer i stedet (som profetert) på en liten eselfole, og «hæren» hans består av jublende mennesker med palmegrener.

Han er ingen krigerkonge som kommer for å befri jødene fra romerne. Han er fredskongen som kommer inn i vår alles historie for å befri alle mennesker fra noe langt farligere: De kreftene som ødelegger oss – syndens og dødens makt. Med sin død overvinner han døden.

Én gang i livet har jeg vært så heldig å få feire påske i Jerusalem, og to ganger i Roma. I koronapåsken i det Herrens år 2021 kan jeg ikke en gang forlate Oslo. Derfor gjør jeg meg klar for å ta imot Jesus i Oslo, Jerusalem og Roma på én gang. I tankene vil jeg reise tilbake til Oljeberget, Getsemane, Golgata og den tomme graven. Jeg vil reise til Roma og på nytt høre lyden av den jublende, majestetiske, praktfulle og kraftfulle sangen fra koret og oss alle i den fullsatte kirken: «Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!» «Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!»

Vi tror på Jesus Kristus. Den seirende kongen. Må han komme deg i møte denne hellige uken. Og må han gi deg fred.

«Vær ikke redd, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.» (Joh 12,15, jf. Sak 9,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 27. mars 2021 da Joh 12,12–19 var dagens bibeltekst. Oppdatert palmesøndag, 28. mars 2021.

Lyttetips på Spotify

• Her kan du lytte til Christus Vincit, Christus Regnat i "kor og menighet"-versjon i den melodien jeg kjenner den fra Roma. (Det høres litt sånn ut også; ikke perfekt, men autentisk.)
  
  
• Her kan du lytte til Christus Vincit, Christus Regnat i en annen, men like vakker melodi - i Gerre Hancocks arrangement - med trompeter og fanfare og alt mulig som gir deg gåsehudvakre glimt av Guds skjønnhet. (Dette er perfeksjon.)

Palmesøndag 2021. Ikke mulig å gå i kirken, men kirkens feiring kom til oss. Vi feiret med vafler og de velsignede grenene vi fikk i St. Olav domkirke. Det er jo ikke lov med besøk nå, men når man er sju i familien må det stekes en hel haug likevel :)

Her på YouTube kan du se opptaket av direktesendingen fra høymessen i St Olav domkirke i Oslo i dag.
På katolsk.no sin YouTube-kanal kan du se flotte direkteoverføringer fra den katolske feiringen både skjærtorsdag, langfredag, påskenatt og påskedag.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Den største og skjønneste dag i det frie Norges historie.
Et takknemlig folk ga sin trofaste konge en mottagelse i triumf 7. juni 1945".
(Faksimile av Aftenpostens forside 8. juni 1945.)

Opplev palmesøndagsstemningen

KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Har du lyst på et lite glimt av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33? Da kan jeg varmt anbefale å ta en kikk på Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945(under her). Det er så mye fryd der at det er til å få gledestårer i øynene av.

Den 7. juni 1945 returnerte Kong Haakon til Norge etter fem år i eksil.
Foto: Skjermdump fra Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945

Hvis du vil høre lyden av mange hundre tusen mennesker som jubler over freden og over at kongen kommer, så skal du lytte til Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945 (publisert i Kongehusets YouTube-kanal).
Foto: Skjermdump fra Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945

Her kan du se Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945:

Her kan du se fortsettelsen, nærmere bestemt Filmavisen-innslaget fra folketoget etter kongens hjemkomst. Som Filmavisens kommentator fomulerer det: "Det mest overveldende innslaget i feiringen av kongens hjemkomst, var det folketoget som om ettermiddagen brakte kongen sin hyldest - i en manifestasjon så samstemmig og spontan som det norske folk aldri tidligere har vært forenet i."

Jesus Kristus - den seirende kongen

Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!

Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!

Vil du oppleve noe oppbyggelig, noe som gir deg tro, håp, styrke og kraft? Lytt til denne jublende seierssangen, sunget av kristne over hele verden. Opplev den i alt fra en messe i Madrid med to millioner deltakere, til det lokale ungdomskoret i den lille kirken og den storslåtte sangen i den fullsatte katedralen i Chartres. 

Som en av kommentarene på YouTube kaller sangen: "the national anthem of the kingdom of HEAVEN".

Først: Her kan du lytte til Christus vincit under den gigantiske avslutningsmessen til Verdensungdomsdagene i Madrid:

To millioner unge fra 193 nasjoner deltok på Verdensungdomsdagene i Madrid. 14 000 prester og 800 biskoper konselebrerte under avslutningsmessen med Pave Benedikt XVI - på et område på størrelse med 48 fotballbaner.

Her kan du høre et helt vanlig kor og en helt vanlig katolsk menighet synge Christus vincit (rørende det også!):

Og til sist: Bli med i fryden når Christus vincit synges i den store katedralen i Chartres:

Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!

Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!

Les også: 

• Liturgiens tidsmaskin: "Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.
  
  Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der." Les fortsettelsen her.

Ettertanke | Liturgiens tidsmaskin

"Se, din konge kommer!" Palmesøndagsprosesjon i St. Paul menighet i Bergen.
Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin.
Foto: St. Paul menighet

Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Og nå på søndag synger Kirken kraftfullt og mektig over hele verden: Hosianna!

Palmesøndagens rop er så viktig at det dukker opp i hver eneste messe i Den katolske kirke. 365 dager i året lyder det under sanctus i nattverdsliturgien: «Hosianna i det høye! Velsignet være han som kommer i Herrens navn».

Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.

Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der.

Den hellige uke er den fineste og mektigste uken i året. Feiringen i kirken tar helt av. Bare i min menighet er det normalt 18 (atten!) palmesøndagsmesser. I løpet av den stille uke feires det over 100 messer i St. Olav menighet. Påske handler om å være sammen som Jesu legeme og feire det han har gjort for oss.

I år blir det ikke sånn. Men menigheten gjør så godt den kan for å hjelpe oss. Fra i går av kan hvem som helst stikke innom St. Olav katolske domkirke i Oslo og hente palmegrener der. De velsignede grenene tar du så fram under direkteoverføringen fra palmesøndagens høymesse med biskopen. Etterpå settes grenene bak krusifiksene i hjemmet. Neste år leveres grenene tilbake til kirken. Det er nemlig palmegrenene fra året før som brennes og blir til askekors på pannene våre på askeonsdag neste år. Alt henger sammen. Alt har en mening.

Askeonsdag i år var det ikke mulig å gå til messe i Oslo. Så hva gjorde kirken da? De lagde mange hundre, små porsjonsbokser med aske som folk kunne komme og hente og ta med seg hjem. Fantastisk.

Vi trenger den hellige liturgien. Vi trenger kirkeåret. Vi trenger gjentakelsene for å bli holdt fast i det helt grunnleggende i troen. Og hver gang dette årshjulet spinner rundt én gang til, kommer jeg dypere inn i troens mysterier. Nei, det er ikke tomme ritualer. Det er en hellig lek, Guds pedagogikk. Det blir som å be Fader vår. Selv om jeg har bedt Herrens bønn uendelig mange ganger, fylles den stadig med nytt innhold. Den blir ikke tom. Liturgien drar meg hele tiden ut av tiden og inn i den hellige tiden, inn i det hellige rommet, nærmere Gud.

«Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg.» (Sak 9,9) Han gjør det. Helt på ekte. Han er i rommet sammen med deg akkurat nå.

Må Gud gi deg en velsignet, hellig uke!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26. mars 2021 da Sak 9,9–10 var dagens bibeltekst.

Sånn avslører du en liten katolikk på palmesøndag: På tur i byen med en grønn palmesøndagskvist. Etter palmesøndagsmessen tar vi med grenene hjem og fester dem bak krusifiksene.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, palmesøndag 2018

Bak i St Olav domkirke, ved sideinngangen, ligger det nå velsignede grener som du kan hente og ta med hjem - til bruk palmesøndag, men også for å ha bak krusifikset hjemme resten av året.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i dag, 26. mars 2021

Inngangen til St. Olav domkirke i dag. Klar for palmesøndagsfeiringen i overmorgen. Se, din konge kommer til deg!

Kirken begynner å fylles med palmer. 

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors, bilder og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. pasjonssøndag (forrige søndag) inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen påskeaften.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om katolsk påske her på bloggen:

• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | Relasjonell tvil

Dette grusomste vi har gjort, ble til det vakreste Gud har gjort. 

Bildet viser maleriet "Cristo crucificado", "Kristus korsfestet", som Diego Velázquez malte i 1632. Maleriet er 249 × 170 cm stort, og viser Jesus i naturtro størrelse. Du kan se det på Museo del Prado.
Foto: Wikimedia Commons

Mange av de jeg møter sliter ikke så mye med intellektuell tvil. De sliter mer med det jeg vil kalle «relasjonell tvil».

De etterlyser ikke gudsbevis, men de skulle gjerne hatt noen flere kjærlighetsbevis. For hvem er Gud egentlig? Vil han meg vel? Hvorfor skjer da dette og dette i livet mitt? Kan jeg egentlig stole på Gud?

Tro er tillit. Relasjonell tvil er mistillit.

I 1. Mosebok leser vi om Josef som blir solgt av brødrene sine til slavehandlere som tar ham til Egypt. Det er i slike situasjoner, når alt faller fra hverandre, at vi trenger å holde fast ved dette: This is the one thing, the one thing that I know: At all Guds gjerning er god. 

Synden og det onde kommer ikke fra Gud. Aldri. 

Noe som er mot Guds vilje kan ikke være Guds vilje.

Det onde kommer fra den onde og fra mennesker som velger å bruke sin frie vilje feil.

Hold fast ved dette: Gud er god, trofast og allmektig. Han har makt til å vende alt ondt til noe godt. Paulus skriver: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.» (Rom 8,28) Alt. Som i ALT. Også det grusomste.

Gud gjorde Josef til Faraos høyre hånd. Slik sørget han for at hele Israelsfolket ble reddet fra sultedøden mange år senere. Og her finner vi en av de viktigste nøklene jeg vet om i Bibelen, når Josef møter igjen brødrene sine, og han sier: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.» (1. Mos 50,20)

Hvordan kan jeg si at Gud har makt til å vende alt ondt til noe godt? 

Punkt 1: Fordi han er allmektig. 

Og punkt 2: Fordi han allerede har gjort det. Det verste som noen gang kunne skje har allerede skjedd: Gud ble menneske og vandret rundt her blant oss, i kjøtt og blod, med våre gener. Bare fordi han elsket oss. Og vi, vi drepte ham. Og han, han lot oss få gjøre det. Deretter snudde han alt opp ned.

Dette grusomste vi har gjort, ble til det vakreste Gud har gjort. 

Gjennom påskens hellige triduum – de tre hellige dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – blir hele menneskehetens historie forvandlet. Alt som har gått galt rettes opp igjen.

I Edens hage var det synden, egoismen og ulydigheten som vant, og livets tre ble til dødens tre. Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i vår mørke hage. Og der, i Getsemane hage, seirer kjærligheten, selvoppofrelsen og lydigheten til Guds gode vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre. 

Gud dør for at menneskene skal få liv. Gjennom døden overvinner Gud døden, og menneskene får evig liv. Større forvandling fra noe grusomt til noe godt finnes ikke. Og større kjærlighetsbevis finnes ikke.

«Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg Herrens miskunn.» (Sal 107,43) Det er den beste kuren som finnes mot relasjonell tvil.

Første gang publisert i avisen vårt Land 22. mars 2021 da Salmene 107,35–43 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Ettertanke | Det usynlige er evig

FRA EN ANNEN TID: "Du lever i en synlig og usynlig verden. Du selv er både synlig og usynlig. Hvis du stirrer deg blind på den synlige, forgjengelige delen, går du glipp av den usynlige, evige delen."
Foto: Anyjazz65/Flickr Creative Commons

God påske! Synes du det høres rart ut i mai? Men det er helt rett. Det sekulariserte samfunnet vårt innbiller seg riktignok at påsken er over. Det de ikke vet, er at vi fortsatt befinner oss i den 50 dager lange påsketiden.

Selv om julen ikke varer helt til påske, er det faktisk sant at påsken varer helt til pinse. 50 dager til ende feirer vi, i jubel og glede, som en eneste lang festdag. Påsken er høydepunktet i kirkeåret, den er høytiden over alle høytider, festenes fest (solemnitas solemnitatum).

I denne hellige tiden har vi et spesielt fokus på påskemysteriet, på oppstandelsen og det evige liv. Er du redd for døden, så kom deg i kirken på denne tiden av året. Dagens bibeltekst handler om hvordan Gud skal reise oss opp fra de døde (2. Kor 4,14) og Paulus minner oss på at allerede nå er det slik at ”selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag” (v. 16).

Du lever i en synlig og usynlig verden. Du selv er både synlig og usynlig. Hvis du stirrer deg blind på den synlige, forgjengelige delen, går du glipp av den usynlige, evige delen. 

Paulus skriver: ”Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.” (v. 18).

Det viktigste i verden har alltid vært usynlig: Kjærlighet. Gud. Selve livet. Betyr det at kjærlighet ikke finnes? At Gud ikke finnes? At livet er en illusjon? Nei. Det usynlige er dypt virkelig. En dag skal vi se det og skjønne det fullt og helt.  

”Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” (1. Kor 13,12) Gud være lovet. Halleluja!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. mai 2011 da  2 Kor 4,14–18 var dagens bibeltekst. Publisert på bloggen i mai 2014. Oppdatert 12. mai 2020.

TO LUKER I HIMMELEN:
"Det største mysterium er ikke mer
enn det at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser.
To luker i himmelen går opp.

Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til."
André Bjerke

Foto: Min far, Hermund Aadland, tok dette bildet av meg i 1976

Ettertanke | Syndefallet i revers

Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.

Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:

«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)

Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!

Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst. Den funker på langfredag 2020 også. Alt som trengs er å oppdatere de siste ordene til: Ah, det kan ikke få blitt en normal påske fort nok!

Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ:

• Den stille uke og påsken i bilder - 2019

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
  
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | Korsets gåte

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»

Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.

Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham. 

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner":

«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 
så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 

Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land og her på bloggen 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog

For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 

Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing. 

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."

364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2019

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:

• Den stille uke og påsken i bilder - 2019
• Langfredag | Å ære korset - her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
• Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt

Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo. 
«Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.

Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum – de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

«Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!»



Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!

Den stunda i Getsemane

Den stunda i Getsemane

Eg aldri gløyma kan,

Då du låg skjelvande på kne,

Min Gud og Frelsarmann.

Kor:

Getsemane, Getsemane,

Der du, min Frelsar god,

For meg låg skjelvande på kne

Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom

Og stridde sårt for oss,

Du tok vår synd, vår død og dom,

Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,

Av kjærleik der du bad,

Av kjærleik skjelvande du stod,

Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,

Min Frelsar, eg deg bed:

Å, minn meg om din kross og grav

Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

LES OGSÅ:

• Den stille uke og påsken i bilder - 2019

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
  
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook, YouTube og katolsk.no. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.

Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen