Preken om hellighet under luthersk seljumannamesse på Selja

Den norske kirkes seljumannamessefeiring i St. Albanus-klosteret på Selja, søndag 4. juli 2021.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den nye prosten i Nordfjord, Stian Heggedal, holdt en flott preken under seljumannamessen, som han har latt meg sitere fra. 

Heggedal kommer rett fra feltpreststilling i Forsvaret, der han blant annet gjorde tjeneste i Irak og Jordan.

Stian Heggedal startet prekenen med å fortelle om et tv-program fra "en liten landsby i det tidligere Jugoslavia", der Jomfru Maria viste seg for en gruppe lokale tenåringer. "Programmet handlet om hva disse ungdommene gjør i dag, flere år etter åpenbaringene, men det viste også et svært mørkt bakteppe for disse synene av Jomfru Maria… En dyp og bitter konflikt mellom de ortodokse og de katolske herjet på sitt aller verste i området, og klimakset var under andre verdenskrig, når det blusset opp til ekstreme voldshandlinger mellom de troende. I nærheten av denne byen der Jomfru Maria skal ha åpenbart seg, ble et stort antall serbere, kvinner og barn, kastet til sin død utfor et stup, og flere andre steder ble mennesker levende begravet… med velsignelse av de lokale fransiskanerne. Med andre ord: Jomfru Maria har blitt sett på et sted der Kirken og Guds folk har på en forferdelig måte forrådt Kristus." 

Jeg har jo hørt om Maria-åpenbaringene i Medjugorie før, men at dette var bakteppet, visste jeg ikke. Sterkt å høre! Men det er typisk for Guds nåde: Den kommer dit den trengs mest, ikke der den er mest fortjent.

Videre snakket Stian Heggedal om hvordan "de virkelige miraklene, det som faktisk ikke er av denne verden, er det helt ufattelige møte mellom torturist og den torturerte. Det tilgivende møtet mellom fangevokteren i Auscwitz og hans offer… Det stedet der attentatmannen og den dødes familie møtes med forsoning, DET er et hellig sted! Et sted der Gud virker."

Deretter snakket prosten om den hellige Sunniva, som ikke er hellig fordi hun er så annerledes fra oss. "Hun er hellig fordi hun faktisk er akkurat som oss. Like full av mangler og feil. Men hun valgte å la Kristus skinne gjennom nettopp denne rare og merkelige kompleksiteten som utgjør et menneske. Hun er ingen helgen fordi hun aldri hadde en syndig tanke eller fordi hun fornektet alt som var menneskelig i henne, hun er en helgen på grunn av det stikk motsatte. Hun var et fullt ut menneske som våget å la Kristus skinne gjennom sin feilbarighet en stakket stund. Og se hva som skjedde…"

"Dette bør minne oss alle på en litt glemt del om de kristne helgener: vi skal alle en gang bli helgener. Det kristne håpet, og dette er et håp som ofte går i glemmeboken, er ikke at vi skal rømme denne verdens jammerdal og søke tilflukt i himmelen… men det er noe mye mer radikalt. Det kristne håpet er en ny himmel. Og en ny jord. Som skal forenes i all evighet. Der samtlige av oss vil være helgener, fordi vi alle lar Kristus skinne gjennom oss, lik Sta Sunniva. Vi vil ikke lenger være idoler for hverandre, men levende ikoner."

"Men dette virker alt litt fjernt i fra vår virkelighet i dag. Er ikke dette bare en teologs fantastiske fortelling om noe som skal skje så langt inn i fremtiden at det på ingen måte føles reelt for meg i dag? Tvert i mot. Det er nå det begynner. Ja, det har allerede begynt! Vi samles her for å minnes en jente for lenge siden som lot Kristus skinne igjennom seg tiltross for at det kostet henne livet… Vi, du, jeg, oss til sammen… er kalt til å la Kristus skinne gjennom oss, tiltross vår komplekse og sammensatte personlighet, og forsøke å skape nettopp det møte mellom oss som gjør at Gud kommer til syne. For det er vår oppgave… Det er vår gudegitte oppgave… å ikke bare gjøre kirker og åpenbaringssteder til et hellig sted: men hele verden til et hellig sted.

Amen"

På kirkevei. Pilegrimsstien fra Bø ut til klosteret.

Sus av myrull og hav.
Fantastisk når landskapet åpner seg mot havet.

Fri! 
Klosteret er rett rundt svingen, og Maria løper i forveien.

Prost Stian Heggedal preker.

Luthersk prest Mecky Wohlenberg ledet forbønnen.

Maria klatret i ruinene.

Jeg var med og sang i prosjektkoret. Mye flott musikk, blant annet Alma trinita beata, som vi sang både under inngangs- og utgangsprosesjonen.

Oppe i hulen etter messen. Arkeolog Alf Tore Hommedal fortalte om kildens utspring, som egentlig springer ut av fjellet her oppe i hulen.

Inne i den hellige hulen former vanndråpene vakre perler. "Martyrenes tårer" kaller barna dem.
Jeg brukte dem som hellig vann, til å tegne korsets tegn, og be for Norges omvendelse.

Sankta Sunniva-t-skjorten må på på en dag som denne. Den er utgitt av Bjørgvin bispedømme, og på den står det: "Sankta Sunniva - vernehelgen for bergensarar og vestlendingar." Og det er helt sant. I tillegg er hun vernehelgen for hele Norge, "patrona Norvegiae", kalles hun i Kirkens bønner.

Til avslutning sang vi salmen "Deg å få skode". Her kan du høre de to siste versene:

Ettertanke | Marias rene hjerte

MARIAS RENE HJERTE: Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, avbildes Marias rene hjerte med roser og sverd. Da Marias sønn ble korsfestet, gikk Simeons profeti i oppfyllelse: "ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd." (Luk 2,35).Festen for Marias rene hjerte flytter seg hvert år. Den feires dagen etter festen for Jesu hellige hjerte, det vil si på lørdagen som kommer 20 dager etter pinsesøndag.

I dag feirer Den katolske kirke minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte.

”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”, sier Jesus (Matt 5,8). I Bibelselskapets tekst for i dag leser vi om den dagen Abraham fikk se Den treenige Gud.  

”Siden viste Herren seg for Abraham [...] Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham.” (1. Mos 18,1-2) Gud forteller at Abrahams kone Sara skal få en sønn, og hun reagerer med vantro. ”Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren?»”

Sara er ikke den eneste i Bibelen som får beskjed fra Gud om at hun skal få et barn som det menneskelig sett er umulig å få. Også den gamle, barnløse Sakarja reagerer med vantro når han får vite at han skal bli far til Johannes (Luk 1,5ff).

Et halvt år senere drar engelen Gabriel til en jomfru, der en annen reaksjon venter ham.”Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!»” (Luk 1,27-28)

Maria får vite at hun, jomfruen, skal føde et hellig barn som skal kalles Guds Sønn. Og det underlige skjer: Lille Maria skjønner at Gud er stor nok. Hun tar imot ordene om at ”ingen ting er umulig for Gud”, og hun svarer: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,37-38)

Og slik kom Gud til verden – gjennom Maria. Gud kunne bli menneske i henne fordi hun var helt hans, helt ren, helt åpen for ham. 

Den samme tillitsfulle, fullstendige overgivelsen til Gud, er vi alle kalt til å ha. Den kjærligheten som sier "Jeg er helt din".

”Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren”. Takk Gud for det!

VI BER

Evige Gud. Gi oss et hjerte som Marias, som ikke søker vår egen vilje, men bare din vilje. Amen. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land på minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte i 2011, da 1 Mos 18,1–15 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan

MUSIKKTIPS
Lytt til Odd Nordstoga synge "Maria, hun er en jomfru ren" her på Spotify

MARIAS HJERTE: Sverdene symboliserer
Marias syv sorger.
1. Simeons profeti
2. Flukten til Egypt
3. Tapet av Jesus (12) i tempelet
4. Maria møter Jesus på hans vei til Golgata
5. Korsfestelsen
6. Jesu kropp tas ned fra korset
7. Jesus legges i graven

Maria var en møy så ren

Den vakre middelaldervisen "Maria var en møy så ren", kan du høre Skien kirkes ungdomskantori fremføre her.

Dersom videovinduet ikke åpner seg, kan du høre den gamle Maria-visen på YouTube her: https://www.youtube.com/watch?v=nQvqUZ2bIe4

Her er notene og teksten hvis du vil synge selv:   

(Foto: Den katolske internettressursen www.liturgi.info)

1. Maria var en møy så ren. Kyrie eleision.
Maria trådte på torn og sten der hun vandret trett imot Betlehem. Jesus og Maria.

 2. Hva var Marias smerte og trang? Kyrie eleison.
Hva fylte smerten med himmelsk sang? Det var verdens frelser hun bar i fang, Jesus og Maria.

 3. En engel til Maria kom. Kyrie eleison.
Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom. Jesus og Maria.

 4. Da tornen ble en lilje blid. Kyrie eleison.
Og Marias vandring en himmelsti med Jesusbarnet til frelse rik. Jesus og Maria.

Vil du lese mer om Maria? 

Historien om denne minnedagen og om andakten for Marias hjerte kan du lese om på katolsk.no.

Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:

• Manus til foredrag om Maria, holdt i Gamle Øyestad kirke - her er det meste av det jeg har skrevet om Maria samlet i én lang tekst.
• Videoopptak av mitt foredrag om Maria, holdt i Katolsk grovbrød-forumet i St. Olav menighet i Oslo. Rimelig likt foredraget i Gamle Øyestad kirke, bare at her er hele foredaget i muntlig form, slik at du kan lytte til det.
• Høyt elskede Maria – Mater Dei: "Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde. Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus."
• Ettertanke: Å føde Gud: "Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss." 
• Ettertanke: Marias forstørrelsesglass: "At Maria kalles Guds mor er en av de kraftigste Kristus-bekjennelsene vi har. Barnet hun fødte er GUD."
• Ettertanke: Den første natten: "Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn."
• Primstaven: Vakre Maria Immaculata: "Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall." 
• Ettertanke: Marias himmelfart - og din: "Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod."
• Ettertanke: Ave Maria "Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden. Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne."
• Det katolske synet på Åpenbaringen: Et debattinnlegg om Marias opptakelse i Himmelen 
• Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad: Et intervju om blant annet mitt forhold til Maria
• Tro mot troen: Et intervju i Dagen om min konversjon og (blant mange andre ting) mitt forhold til Maria.

LES OGSÅ:

Ettertanke | Jesu hellige hjerte

Maria ble døpt på festen for Jomfru Marias rene hjerte i 2014. Det var fadder Kathrine som bar Maria til dåpen.

Maria ble døpt på klosteret Marias Minde i Bergen.

MARIA, MARIA: Her bæres Maria av søster Mary i Vår Frue kirke i klosteret Marias Minde, på festen for Jomfru Marias rene hjerte. Perfekt ❤️

Vi feirer dåpen hennes på denne festdagen hvert år, selv om selve datoen flytter seg.

Ettertanke | La det skje med meg

DEN ANDRE EVA: Gjennom Evas NEI kom synden og døden inn i verden.
Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.
I bakgrunnen ser du Eva og Adam jages ut av Paradis av Guds engel, og porten til Paradis lukkes etter dem.

I forgrunnen: Guds engel kommer til Maria, den andre Eva. Paradisets port åpnes på nytt. Maria blir den Himmelporten, Porta Cæli, som Gud kommer til verden gjennom.

Maleri av Fra Angelico (1430). Klikk på bildet for å se det i større format.

I dag feirer vi at Gud kom til oss. Ifølge kristenretten i Frostatingsloven skulle Maria budskapsdag feires som helligdag den 25. mars. Dette var en av de viktigste helligdagene i katolsk tid i Norge, og fortsatt er den det for katolske og ortodokse kristne over hele verden.

Dagen er kjent som «Marimesse om våren» og «Vårfrumesse» fra primstaven, som «Maria budskapsdag» i Den norske kirke og som festen «Herrens bebudelse», «Kristi unnfangelse» og «Kristi inkarnasjon» i Den katolske kirke.

På 100-tallet forteller kirkefaderen Tertullian at Kristus døde den 25. mars, det vil si på dagen som ble regnet som vårjevndøgn og dagen for verdens skapelse. Litt senere forteller kirkefaderen Augustin at både Kristi unnfangelse og hans død skjedde denne dagen, den 25. mars. Når verden skapes på nytt, skjer det på denne hellige dagen der både den andre Adam (Jesus) og den andre Eva (Maria) sier sitt store JA til Guds vilje.

Gud valgte tenåringen Maria til å bli den som bar hans frelsesplan inn i verden. «Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken.» (Sal 113,7) Gjennom Evas NEI kom synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.

De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt fiat, sitt «La det skje». «La det skje med meg som du har sagt». (Luk 1,38) Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I høymessen denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler ned i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i den nikenske trosbekjennelsen: «Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske.»

I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger daglig, året rundt. I middelalderen falt nordmenn på kne på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd.

Fortsatt kimer Angelus-klokkene tre ganger om dagen fra de katolske kirkene i Norge. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming. I det første slaget sier engelen: «Vil du?» I det andre slaget svarer Jomfru Maria ja. I det tredje slaget blir Kristus unnfanget. Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:

«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,

så vi som ved engelens budskap har erkjent

at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,

ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.

Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. mars 2021 da Sal 113,5–9 var dagens bibeltekst.

Etterord om maleriet av Fra Angelico

Fra Angelico malte dette alterbildet for Chiesa del Gesu ("Jesus-kirken") i Cortona i Italia rundt 1430. Du kan se nærbilder og lese mer om maleriet her i artikkelen The Divine light in Beato Angelico's announciation of Cortona.

Her er et utdrag: "Currently held at the local Museo diocesano, the painting shows Mary sitting under a portico in a walled garden (a symbol of her chastity taken directly from the Vulgate Bible, in which she is given the title ‘hortus conclusus’, “enclosed garden”). She listens and replies to the Archangel, overthrowing with her assent the disobedience of Adam and Eve (their expulsion from the Garden of Eden is evoked in the upper left corner of the panel).

The dialog between the two is written in gold, as if the words flowed from their mouths, like in modern cartoon bubbles."

Les også:

• Bli med på Angelus-bønnen
• Uimotståelige vakre Ave Maria av Franz Biebl
• Ettertanke | Marias forstørrelsesglass
  
• Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke

Hvor gammel var Maria da Jesus ble født?

Jomfru Maria og Jesus på Louvre i Paris.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Det er spekulativt å hevde at Maria var en jente på 12-14 år da Jesus ble unnfanget. Det er usannsynlig at hun var så ung. [...] Det mest sannsynlige er at hun var mellom 16 og 19 år gammel" skriver teologiprofessor Erik Waaler ved NLA i en kronikk i avisen Vårt Land.

Jeg ryddet i kontorpapirene i helga, og fant en avis jeg hadde tatt vare på siden 21. desember 2020. Der kom jeg over en interessant kronikk som jeg ville tipse dere om. Du kan lese hele kronikken "Hvor gammel var Maria?" her på Verdidebatt.no. Her på bloggen skal jeg bare komme med noen utdrag.

Når kunne de få barn?

Erik Waaler starter med å ta utgangspunkt i jentenes første menstruasjon. "Leger både før og etter det første århundre var skjønt enige om at menstruasjon vanligvis inntraff ved 14 års alder. [...] Dette stemmer godt med undersøkelser gjort i Europa på 1800-tallet (14-16 år). Det er vel kjent at menstruasjonstidspunkt i moderne tid har blitt lavere, antagelig på grunn av bedre levekår."

Hva var vanlig giftealder i Roma?

"Kan vi så vite noe om hva som var vanlig ekteskapsalder på Jesu tid? De beste kildene vi har er gravinnskrifter og folketellinger. En studie av gravminner fra Roma der avdødes alder og lengden på ekteskap er oppgitt gir en middelverdi for kvinners første ekteskap på ca. 16 år (n=171). En tilsvarende undersøkelse for en lengre periode og med større tallgrunnlag gir ca. 15 år for ikke kristne (n=145) og ca. 17 år for kristne (n=180)."

Hva var giftealder i Egypt?

"En annen viktig kilde til giftealder er folketellingsdokumenter fra Egypt. Disse viser at middelverdien for andelen gifte passerer 50 prosent når kvinnene er et sted mellom 17 og 18 år gamle (n=300). Om lag 28 prosent er gift ved 15 års alder, og 2/3 ved 20 års alderen. Kulturelt sett er dette kanskje det nærmeste vi kommer situasjonen i Galilea og Judea."

De fleste var mellom 15 og 20 år

"Vi kan sammenfatte dette slik: Bare et lite mindretall jenter i Romerriket ble giftet bort før de var 14 år. De fleste var mellom 15 og 20 år. Minst 2/3 var gift ved 20 års alder. Basert på disse dataene er det ikke mulig å si hvor gammel Maria var da hun unnfanget Jesus. Hun kan ha vært i nedre - eller øvre del av skalaen. Det mest sannsynlige er at hun var mellom 16 og 19 år gammel. Dette stemmer godt med at hun i møte med engelen taler så direkte om at hun selv måtte ha vært sammen med en mann for å få barn (Luk 1:34). Det er derfor spekulativt å hevde at Maria, da Jesus ble unnfanget, var en jente på 12-14 år. Det er usannsynlig at hun var så ung."

Les hele kronikken her på Verdidebatt.no

Hvis du synes det var litt lite informasjon om det avbildede relieffet fra 1400-tallet øverst her, så har du rett i det. Her er teksten som henger under relieffet på Louvre.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 8. september 2017

Les mer:

• Primstaven | Vakre Maria Immaculata
• Høyt elskede Maria - Mater Dei - et nydelig dikt om Maria av p. Arnfinn Haram
• Foredrag | Mariakveld i gamle Øyestad kirke - for deg som vil fordype deg
• Foredraget Maria Møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager. Et foredrag holdt under Katolsk grovbrød i Oslo. Dette er rimelig likt som Øyestad-utgaven. Den største forskjellen er at her finner du ikke manuset, men du finner videoopptak av hele foredraget. Øyestad-versjonen passer for deg som liker best å lese, mens Oslo-versjonen er perfekt for deg som liker bedre å lytte (og se).

Ettertanke | Jesu mor var der

Når du nærmer deg Maria peker hun alltid på Jesus og drar deg mot ham.

Bildet: Maleriet "L'innocence" av William Bouguereau.

Jeg har alltid tenkt at i fortellingen om Jesu første under, så er storyen at Jesus og disiplene var i et bryllup i byen Kana, og for øvrig var Maria også der. Men apostelen Johannes – han som tok Maria hjem til seg etter korsfestelsen – han skriver faktisk det motsatte. «Jesu mor var der.» starter han. Og så legger han til «Også Jesus og disiplene hans var innbudt.» (Joh 2,2)

Den første personen som sier noe, er Jesus. Neida, det er ikke det. Den første som sier noe i Jesu første under, er Maria. «De har ikke mer vin.» sier hun, helt etter Maria-oppskriften: Når vi trenger hjelp fra Jesus, legger Jesu mor fram vårt behov for sønnen sin. Enkelt og greit. Det er nok. Det er denne oppskriften vi følger når vi sier til Maria: «Be for oss syndere, nå og i vår dødstime.»

Joda, jeg ber selvsagt til Jesus direkte, men jeg ønsker også at Maria skal legge fram for Jesus behovene mine i de to eneste øyeblikkene som betyr noe: Nå. Og i min dødstime. Det er utrolig trygt og godt å vite at selv om jeg ikke skulle være i stand til å be i min dødstime, så vil Maria be for meg.

Men tilbake til Kana igjen. Generelt kan vi slå fast at Marias ord er gull. Det vil si: Ordene hennes er sjeldne, men verdifulle. Den neste replikken er en av hennes viktigste. Hun sier: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» (Joh 2,5) Og det sier Maria fortsatt til alle som følger sønnen hennes. Når du nærmer deg Maria peker hun alltid på Jesus og drar deg mot ham. Hver gang du nærmer deg Jesu mor, vil du oppleve det underet at Jesus vokser og blir større i livet ditt.

Joda, jeg er fullt klar over at denne historien handler om Jesus og hans første under. Og det siste Maria vil, er å trekke oppmerksomhet til seg selv. Pave Benedikt XVI sier det slik: «Marias storhet består i det faktum at hun ønsker å opphøye Gud, ikke seg selv» (jf. Luk 1,46f).

Men akkurat i dag var det denne lille setningen fra Johannes som stod og skimret: «Jesu mor var der.» Det er hun fortsatt, tror katolske og ortodokse kristne. Hun er der, hun bærer fortsatt våre behov fram for sønnen sin, og hun peker alltid på Jesus og sier til oss: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Det er også min anbefaling hvis du vil se Jesus gjøre tegn og under i ditt liv. Gjør som Maria sier. Det vil si: Gjør som Jesus sier. Da kan store ting fortsatt skje. I ditt liv og i din by(gd). 

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. januar 2021 da Johannes 2,1–11var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen. 

Jomfru Maria fra katolsk tid i Norge, i dag på Universitetsmuseet i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Mary's greatness consists in the fact that she wants to magnify God, not herself." Pave Benedikt XVI
Foto: Ignatius Press

Maria er Kirkens mor

Det er sannsynligvis noen protestantiske lesere som fikk litt piggene ut av denne ettertanken. Men her er tingen: Katolske og ortodokse kristne er bare helt vanlige kristne som tror slik kristne har trodd over alt og til alle tider. Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer, helt til noen fant på noe annet på 1500-tallet.

Maria er Kirkens mor. Det har Kirken alltid tenkt. Jeg vet få som sier det så godt som bror Arnfinn Haram ved St. Dominikus kloster:


MATER DEI

Mater Dei
kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!

og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:

mor!

Litt latinforklaring:
Mater Dei – Guds Mor (en sterk Kristus-bekjennelse – sønnen hennes er faktisk GUD)
Benedicta tu – velsignet være du (Elisabeths hilsen til Jomfru Maria)
Ecce mater tua – dette er din mor (sagt av Jesus til disippelen Johannes ved korset, og han blir Marias sønn)

Les også: 

Foredrag | Mariakveld i gamle Øyestad kirke

Advent, juletid og nyttår | Lyset skinner i mørket

En bloggpost med glimt fra advent, jul og nyttår 2020.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Endelig! Etter 54 dager med dunkelt novembervær i Oslo kom julehøytiden med julelys. «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh. 1,5) 

Jeg laget en lignende bloggpost som dette i fjor, med glimt fra advent, jul og nyttår i et normalår. Denne posten ligner likevel ikke særlig på den. Alt er jo annerledes!

Det året alt var annerledes

I adventstiden pleier vi alltid å dra til juleverkstedet hos dominikanersøstrerene på Katarinahjemmet, til julemarkedet på Norsk Folkemuseum, på adventshøymessene i St. Olav domkirke, på julelystenningen i velforeningen, på mangfoldige juleavslutninger og advents- og julekonserter på skolen og i kirker og konserthus. Det blir heller ingen jul uten at vi går på kino og ser en julefilm, eller uten at vi går skøyter på Spikersuppa og på Frogner stadion. I år ble alt dette avlyst på grunn av korona. Det eneste vi stod igjen med av juletradisjoner utenfor huset, var "Jul i Vinterland" og det aller beste av alt: Vi klarte å få plass på en julemesse i kirken 2. juledag. Halleluja!

Bli med på en liten julevandring gjennom advent, jul og nyttår i annerledesåret 2020. Noen musikktips skal du også få :)

Kveldsmesse i St. Olav domkirke i Oslo 9. november. Jeg fikk være til stede på den absolutt siste åpne messen i St. Olav domkirke før alt ble stengt ned igjen. Sterkt og vemodig å være til stede, og ikke ane når neste gang blir. Men jeg skjønte iallfall at den kommende adventstiden ikke kom til å bli noe som lignet på normal. Først i forbindelse med jul tillot Byrådet (små) messefeiringer igjen.

"Jul i Vinterland" sett fra Løvebakken (Stortinget) 21. november. Stor var lettelsen da jeg oppdaget at det var iallfall én juletradisjon vi kunne gjennomføre i år.

Selv om det var trist at alt av adventsaktiviteter utenfor hjemmet var avlyst i år, var det samtidig praktisk. Da gikk det nemlig litt lettere å flytte den andre helga i advent. De neste adventsukene gikk med til å pakke ut og komme i stand i en ny og større leilighet i den samme bygården der vi har bodd i siden 2015. Nå bor vi plutselig på toppen, med 270 grader utsikt over Oslo. Mormor (bildet) og Besten kom og hjalp til med både utpakking, innflytting og julekakelaging.

Maria ligger på kjøkkengulvet og studerer adventskalenderen med motiv fra Betlehem.

Spotify minnet meg på hvilken sang som "helped you get through it all" i koronaåret: Fader Vår av fr. Haavar Simon Nilsen (lenke til Spotify). 

Spotify kunne dessuten fortelle meg at jeg var i topp 0,5 % av Ola Gjeilos lyttere i år. Kanskje ikke et sjokk at du finner ham solid representert på spillelisten min Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer som er offentlig tilgjengelig her på Spotify.

Det var det året. Julegaveshopping koronastyle med Johannes 15. desember.

På vei hjem fra siste arbeidsdag før jul på MF 21. desember. I det jeg kjørte forbi fine Fagerborg kirke sang Cantus det siste verset av Det lyser i stille grender. Og selv om Oslo ikke akkurat er ei grend, så lyste det fint både inne fra kirken og fra månen (detn hvite prikken). Og det ble i grunnen det nærmeste jeg kom en julekonsert i år.

21. desember. Jupiter og Saturn stod helt på linje, og appen Star Walk 2 fortalte meg akkurat hvor på himmelen vi skulle kunne se det sjeldne fenomenet med det blotte øyet fra takterrassen vår.

... men akk, ingen Jupiter eller Saturn dukket opp over horisonten. Men vi nøt utsikten likevel.

Lille julaften. Endelig sol! Halleluja!

Julaften. Fantastisk å se sola igjen etter så uendelig mange dager med tåke, regn og tungt skydekke.  Det er liksom dealen med å bo i Oslo: Jeg skal slippe Bergensvær. Oslo har ikke holdt sin del av avtalen i november og desember i år. Men: Endelig fikk vi se utsikten vår her fra Observatorie Terrasse på Skillebekk. Rett forut: Oslofjorden med Lindøya og Gressholmen. Til venstre: Hovedøya. Til høyre: Nesoddferga passerer Nakholmen. 

I retning sør-øst ser vi taket av det gamle stjerneobservatoriet, toppen av trærne utenfor Nasjonalbiblioteket, Akershus festning, Rådhuset og Ekeberg.

Julekrybben fikk en utvidelse fra Australia i år. Johannes' koalabjørn (laget i leire på skolen) stod allerede i vinduskarmen og skled naturlig inn i julekrybben. Tradisjonelt kommer de tre vise menn fra alle verdens kontinenter, som på den tiden var Afrika, Asia og Europa. Da passer det jo med et innslag fra Australia også.

Solnedgang over Bygdøy julekvelden.

SÅ glade og spente er vi når det er rett før julegavene skal åpnes. Juletreet ble pyntet kvelden før av Maria, 6 år. Hun fikk hjelp til å sette på pynten på de øverste grenene + alle lysene, resten har hun stått for helt selv. Ja, også ble hun løftet opp for å kunne sette på den lysende stjernen der høyt i toppen, så klart.

Bare et lite før- og etter-situasjonsbilde. Dette bildet er tatt i stua like etter innflyttingen, 8. desember. Bildet under er tatt 1. juledag.

1. juledag. Dagen for å bygge Lego og leke med julegavene du har fått. Det er bare SÅ deilig å få så mye lys rett inn i stua. Måtte det bare bli bedre vær framover. Jeg synes november og desember har vært en eneste, evigvarende natt, bare med en pause med sol 23.-25. desember.

Amaryllis. DA er det jul.

Jeg er veldig glad i denne vakre statuen av Jesus og Maria, laget av Pellegrino-familien i Lucca i Italia. Jeg har kjøpt den gjennom the Catholic Company.

Utsikt fra pianokrakken. Heldigvis hadde vi et julelys på lager fra julemarkedet på Norsk Folkemuseum i fjor.

Lysestaken er laget av keramiker Ellen Kjærgaard ved Folkemuseets Pottemakeri. Det må en solid lysestake til for å holde et femarmet lys stabilt.

Fra den L-formede takterrassen har vi utsikt i 270 grader Oslo rundt, fra Holmenkollen til Bygdøy (her representert ved Holmenkollen skihopp oppe der til høyre).

Her har jeg satt sammen fem bilder for å gi et inntrykk av utsikten i de 180 gradene sett i retning sør fra terrassen, fra Stjerneobservatoriet i øst til Bygdøy i vest. (Klikk på bildet for å se det i større format.)

Juhu, tid for å besøke "Jul i Vinterland"!

Ponniekspressen skuffer aldri.

Oppe i pariserhjulet "Julestjernen".

Glaserte epler! Vi var veldig spente på om det kom til å være mulig å få kjøpt glaserte epler i år når hele markedsdelen av julemarkedet var stengt. Heldigvis var det mulig! 

Julebrunsj 2. juledag, med Mormors hjemmelagde lammerull, laget av det lekreste lammekjøtt som er tilberedt og røkt på tradisjonelt Hardanger-vis av Besten. Jeg nøt maten sammen med juleheftet Juleroser og den beste artikkelen der i år: Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst "Kransen som symbol".

2. juledag: Snø! Det kom snø, og den lå akkurat lenge nok til at vi rakk å lage engler i snøen og bygge en førsteklasses snømann i kram snø før det begynte å regne igjen.

Snømann in the making.

Det laaange skjerfet jeg strikket i 1996 kom endelig til nytte igjen.

Julens åndelige høydepunkt: Kveldsmessen i St. Olav domkirke 2. juledag. Tradisjonelt er det slik at det nye kirkedøgnet begynner når solen går ned. (Det er derfor vi feirer juledagen allerede om julekvelden i Norge.) Dermed var det søndagens liturgi med feiringen av festdagen for den hellige familie som ble feiret under denne lørdagsmessen. Vanligvis feires minnedagen for den hellige apostelen og evangelisten Johannes den 27. desember, men søndager overstyrer minnedager, og søndag i juleoktaven feirer Kirken alltid den hellige familie: Jesus, Maria og Josef. Så derfor.

Vår nye kapellan p. Franlyn Fernando holdt prekenen, der han blant annet sa:
"Jesus er vår sol som skinner sitt håpets lys over oss. Derfor kan vi si, «Det folket som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle frem.»"

Byrådet tillot bare at det kunne være 20 personer i messen, pluss fem medvirkende. Vi fikk tak i fire billetter. I tillegg fikk Olav og Johannes være ministranter (de to borterste på bildet her), dermed fikk nesten hele familien være med på messen :)

Slik avsluttet p. Franklyn sin julepreken:

"I følge dagens evangelium sa engelen til gjeterne, «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del. I dag er deres frelser født.»

I dag feirer vi vår frelser Jesu Kristi fødsel.

Derfor,

"Syng en ny sang for Herren,

syng for Herren, all jorden.

Syng for Herren, pris hans navn.

Forkynn hans frelse fra dag til dag.

Forkynn for hedninger hans ære,

hans under for alle folk.

Himmelen glede seg, jorden juble,

havet bruse i all sin fylde;

marken juble og alt den bærer.

Hvert tre i skogen rope av fryd,

for Herrens åsyn, for han kommer.

Han kommer for å dømme jorden.

Han skal dømme folkene med sannhet og rettferd.

Amen."

(Sal 98 (97), 1. 2-6)

Etter messen. Noen av oss sammen med den hellige familie. 
"Klårt di krubba skina kan, 
ljoset nytt i natti rann, 
naud og natt til ende er, 
trui alltid ljoset ser."
Foto: Sunniva Aadland Høen

 "For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder.

Han har fått navnet

Underfull rådgiver, Veldig Gud,

Evig far, Fredsfyrste."
(Jes 9,6)

Julekrybben i St. Olav bygges med stadig nye tablåer. Det er alltid spennende å komme hit og leve seg inn i julefortellingen.

"Gloria in excelsis Deo" sang englene for hyrdene på Betlehemsmarken. Når vi synger "Ære være Gud i det høyeste" i messen, er det englenes lovsang vi er med i.

Englene er med i hele den katolske messefeiringen, som aktive deltakere, helt fra syndsbekjennelsen av: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle: be for meg til Herren, vår Gud».
I Gloria er selve ordene hentet fra englenes lovsang ved Jesu fødsel: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Luk 2,13-14).

På slutten av prefasjonen nevnes englene igjen: 

"Derfor synger vi med engler og erkeengler,

med troner og herredømmer

og med hele den himmelske hærskare

din herlighets pris
idet vi alle dager istemmer:"

Deretter følger Sanctus, som er serafenes sang: «De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet'» (Jes 6,3). 

I Første eukaristiske bønn (Den romerske kanon) ber presten etter forvandlingen: «Vi bønnfaller deg, allmektige Gud: La din hellige engel bære dette offer frem til ditt alter i himmelen for din guddommelige majestet». (Åp 8,3-4)

Olavsrelikvien er i monteren til høyre her. I bakgrunnen: Statuen av Hellig Olav. Å være med i Kirken er å være en del av en stor slektshistorie - Guds folks historie. Maria har nettopp oppdaget at hun i tillegg er i blodsslekt med Hellig Olav (hun er det 34. slektsleddet etter St. Olav gjennom min slekt). Det synes hun er kjempestas, og hun sørger for å huske å spørre Hellig Olav om forbønn hver kveld.

Det er alltid så fint når hele kirken forvandles til en juleskog med tindrende lys.

3. juledagskveld. Regn på vindusruten. Men vi tenner lys og ser tradisjonen tro Home Alone. Vi bytter annethvert år mellom å se Home Alone og Home Alone in New York. Har du lagt merke til at de er en katolsk familie med fem barn? Det har vi :)

Om det ikke lyser i stille grender, så lyser det iallfall fint fra Tjuvholmen og Aker brygge rett forut.

Denne Maria med barnet-lysestaken kjøpte jeg opprinnelig som julepynt på en vanlig butikk. Både Maria og det lille Jesus-barnet var imidlertid så nydelige at det tok ikke mange årene før lysestaken ble oppgradert til helårsbruk, allerede mens jeg fortsatt var lutheraner.

Folkefrelsar til oss kom

I fjor delte jeg "Mitt hjerte alltid vanker" som "årets julegave" til deg her på bloggen. Tidligere har jeg delt "O Magnum Mysterium" og min egen julenattfortelling. I år skal du få Folkefrelsar til oss kom. Det er en av de eldste hymnene Kirken har, og stammer helt fra 300-tallet. Egentlig er det en adventssalme, men akkurat i år synes jeg den jammen passer i jula også. Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne evigvarende skumringen og natten. Hele jorden roper etter det, slik denne salmen gjør.

Tekst: Veni, redemptor gentium, Ambrosius av Milano 300-t 
Oversettelse: Bernt Støylen 1905
Melodi: Einsiedeln ca 1120 / Erfurt 1524 

Foto: Liturgi.info

1
Folkefrelsar, til oss kom, / fødd av møy i armodsdom! / Heile verdi undrast på / kvi du soleis koma må.

2
Herrens under her me ser, / ved Guds Ande dette skjer. / Livsens ord frå himmerik / vert i kjøt og blod oss lik.

3
Utan synd han boren er / som all synd for verdi ber. / Han er både Gud og mann, / alle folk han frelsa kan.

4
Frå Gud Fader kom han her, / heim til Gud hans vegar ber, / ned han fór til helheims land, / uppfór til Guds høgre hand.

5
Du som er Gud Fader lik, / ver i vanmakt sigerrik! / Med din guddomsvelde kom, / styrk oss i vår armodsdom!

6
Klårt di krubba skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

7
Lov og takk, du Herre kjær, / som til verdi komen er! / Fader god og Ande blid, / lov og takk til evig tid!

Mine to favorittinnspillinger på Spotify

Her er mine to favorittinnspillinger på Spotify:

• Folkefrelsar til oss kom med Kvindelige Studenters Sangforening. KSS er Universitetet i Oslos offisielle kvinnekor. De er et av Norges beste kvinnekor, og holder høy internasjonal standard (de vinner stadig internasjonale konkurranser). Spesielt når de synger 4. vers - da får jeg tårer i øynene. Og den overjordiske diskanten på 6. verset - ah! Kraftfullt og deilig 7. vers også. Fantastisk fin innspilling.
  
  
• Folkefrelsar, til oss kom med det amerikanske mannsensemblet Cantus. Denne innspillingen er av Cantus, et profesjonelt vokalensemble fra USA. Nærmere bestemt har de sitt utspring fra St. Olaf College i Minnesota - noe som nok er forklaringen på den imponerende gode norskuttalen. Arrangementet til deres versjon av Folkefrelsar er bare utrolig mektig, og fremføringen er inderlig og ekte. Vers 1 starter rolig og nesten unisont. Varsomt. I vers 2 føler du at du er i et middelalderkloster, mens vers 4 høres ut som det er sunget av vikinger. I vers 7 kunne de kjørt skikkelig på med all kraft slik KSS gjør. I stedet synger én person helt alene, helt nakent, med bare noen folketonekruller til å dekke seg med, og det er minst like virkningsfullt. Jeg kjenner at dette er min inderlige, dype bønn.

Nyttårsaften minnet meg om sommertid. Plutselig var det naboer på alle terrassene rundt oss, og alle ønsket hverandre et godt nytt år. Veldig koselig.

Utsikt mot sør, med Ekebergåsen mot horisonten til venstre. Det rosalilla utsiktstårnet til høyre heter Tjuvtitten, og er en heis på Tjuvholmen som gir deg strålende utsikt over indre Oslo by. Anbefales! Tjuvtitten er normalt åpen om sommeren.

2. januar. En stor velsignelse å få starte det nye året med å feire messe i St. Olav domkirke. Jeg føler meg eksepsjonelt heldig i hver eneste messe jeg får med meg nå, både fordi det er så få som får plass, og fordi ingen vet når det plutselig blir full nedstenging igjen. Ingenting er en selvfølge lenger.

Utenfor St. Olav domkirke etter kveldsmessen lørdag 2. januar.

3. januar. Sola kom tilbake! Halleluja! Jeg er veldig glad i å gi blomster et liv nummer 2. Når de begynner å bli slappe og det er hakket før de visner og dør: Kutt av blomsterhodet og la dem flyte i vannet. Da får de spensten tilbake og lever i mange dager til.

Nok en gang viste det seg at batteriene mine er solcellebatterier. Må 2021 bringe oss mye sol. Det kan ikke bli lengre dager fort nok. Godt å vite at vi iallfall er halvveis i denne vinternatta nå.

Utsikt mot øst 3. januar. Den der månen så knallstor ut, altså. Den lille trekanten som stikker opp til høyre for månen er taket til det gamle stjerneobservatoriet som er hele årsaken til at denne gata heter Observatorie Terrasse.

 

2020 - sulteforingens år

Aldri før har det vært et år der jeg har vært så sjeldent til messe at jeg kan huske og gjøre rede for hver eneste messe jeg har vært med på. Men det kan jeg i år, iallfall etter 12. mars. Den første messen jeg deltok på etter nedstengingen, var høymessen i St Olav domkirke på Kristi Himmelfartsdag 21. mai. 

Deretter var det seljumannamesse på Selja 8. juli, olsokmesse i St. Dominikus kloster 29. juli, Johannes’ første hellige kommunion i St. Josef kirke 5. september (på min bursdag = lett å huske), Sunnivas konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken 19. september,  Hellig Olavs omvendelse i St. Olav 16. oktober, kveldsmessen i St. Olav 9. november, julemessen i St Olav 2. juledag og kveldsmessen 2. januar. I tillegg sang jeg på MFs lutherske semesteråpningsmesse i Fagerborg kirke 12. august, pluss at jeg har fått med meg noen andakter i kapellet på MF, og selvsagt ganske mange livesendinger av katolske messer. Men likevel. That’s it. Det er jo til å grine av. Skikkelig sulteforing. Godt at jeg har mye å tære på fra tidligere år. Håper inderlig på bedre tider i 2021. 

Glimt av julefred

Jeg ønsker dere alle velsignede juledager med glimt av julefryd og julefred, midt i alt. Hvis du ikke har opplevd noen sånne glimt ennå, er det ikke for sent. Husk: Selve julehøytiden varer helt til 6. januar, og i følge god gammel tradisjon varer den kirkelige juletiden faktisk helt til kyndelsmesse 2. februar! Les mer om det her på bloggen.

Til slutt vil jeg ønske dere alle et godt, nytt år. Selv trenger jeg ikke en gang et godt år. Et helt normalt år ville holde i lange baner for meg nå. (Det er vel uansett ca så langt som jeg klarer å strekke håpet akkurat nå.) 

Ellers: Neste uke, den 11.-16. januar, er det jeg som har andaktene i Vårt Land, så ta gjerne det med i dine bønner. Jeg er helt avhengig av forbønn. Jeg ber også for dere. Jeg vet jo ikke hvem som ber for meg, så i bønnene mine takker jeg for og ber for "alle som ber for meg", så tar Vår Herre seg av resten. AMEN :)

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!