Google Analytics

31 mars 2021

Tenebrae | Tallis' If Ye Love Me, Allegris Miserere, Bruckners Os justi og Chesnokovs Tebe Poem

Fra innspillingen av "If Ye Love Me" av Tallis.
Foto: Skjermdump fra YouTube

Tenebrae er en av verdens fremste vokalgrupper. Deres kjerneverdier er "Passion and precision", og det lever de definitivt opp til. I denne bloggposten finner du fire av innspillingene deres som jeg ønsker å dele med deg. Hvis du vil ha litt mer himmel i livet - lytt til disse fire sangene.


I tillegg til  YouTube-lenker til alle de fire sangene, har jeg også lagt inn lenker til Spotify. Sangene kommer i rekkefølge fra eldst til yngst. Under hver video finner du sangteksten med oversettelse.

If Ye Love Me av Tallis (1540)


If Ye Love Me er en nydelig, firstemt motett av britiske Thomas Tallis fra 1540. Teksten er fra Johannes-evangeliet (Joh 14,15), der Jesus gir oss løftet om Den Hellige Ånd, Trøsteren.


Et av Den Hellige Ånds navn på gresk, Parakletos, kan oversettes med både Trøsteren og Talsmannen (advokaten). I den britiske oversettelsen brukes Comforter, Trøsteren. I norske bibeloversettelser har man konsekvent valgt Talsmannen (iallfall fra 1861 til i dag). Parakletos kan som sagt bety begge deler, så du kan med god samvittighet tenke/bruke det navnet på norsk som treffer deg mest.


 
Her er bibelteksten med de ordene som synges i Tallis' motett:

If ye love me,
keep my commandments. 
And I will pray the Father,
and he shall give you another Comforter,
that he may abide with you for ever;
Even the Spirit of truth. 

Jeg synes det er fint å lese disse bibelversene i den sammenhengen de står:
"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 
Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 
Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg." Jesus i Joh 14,15-21

Her kan du lese bloggposten Ettertanke | Det gode livet, som handler om nettopp temaet "å holde Guds bud". Et utdrag derfra: "Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom»."

Jeg har ikke klart å finne noen innspilling der Tenebrae synger If Ye Love Me på Spotify. Her kan du lytte til The Cambridge Choir, dirigert av John Rutter, synge If Ye Love Me på Spotify.

  

Fra innspillingen av "Miserere" av Allegri.
Foto: Skjermdump fra YouTube


Miserere av Allegri (1638)

Miserere er det første ordet i den latinske oversettelsen av salme 51 i Salmenes bok og dermed navnet på hele salmen. I Allegris nistemmige Miserere synges hele salmen fra første til siste vers, derfor tar det normalt 12 til 14 minutter å lytte til Miserere. Det er et vel anvendt kvarter av ditt liv.


Gregorio Allegri (1582-1652) var en italiensk komponist i barokken. I 1638 skrev han Miserere som regnes blant musikkhistoriens vakreste verk.
"Han er mest berømt for sitt nistemmige verk Miserere, som i påskeuken ble sunget i Det sixtinske kapell. Dette stykket skulle ikke kopieres, og kun fremføres under disse messene. I tillegg til sitt virke som komponist, var Allegri var også en aktiv sanger ved en rekke kor i Roma.

En rekke komponister trakk inspirasjon fra Allegri, deriblant Wolfgang Amadeus Mozart. En historie forteller at den da 14 år gamle Mozart i påsken 1770 urettmessig transkriberte Miserere etter å ha hørt verket bare én gang."  (Gregorio Allegri i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2021 fra https://snl.no/Gregorio_Allegri)

Andre kilder forteller at Mozart hørte Miserere om onsdagen, og at han deretter bare gjorde noen mindre endringer i transkriberingen sin da han hørte stykket om igjen fredagen.

Jeg mistenker forresten at Store norske leksikon har skrevet feil tidsangivelse. Miserere er en helt klar botssalme. Det er noe man ville synge i den stille uke, i den hellige uke, som vi er i nå, ikke i den jublende påskeuken, som er neste uke. (Påskeuken starter 1. påskedag.) 

Jeg googlet nå, og fant ut at jeg hadde rett. Allegris Miserere ble fast fremført i Vatikanet under matutin-tidebønnen onsdag og fredag i den stille uke - det vil si i dag, onsdag i den stille uke, da Judas svek Jesus, og på langfredag. Disse to dagene er så dramatiske og så voldsomme at de faktisk klinger igjen gjennom hele året. Tradisjonelt har katolikker fastet fra kjøtt hver onsdag og hver fredag gjennom århundrer - på grunn av menneskehetens svik mot Jesus på onsdagen og Jesu korsdød fredagen.

Uansett: Miserere er helt nydelig å høre på hele året! Og her lever Tenebrae virkelig opp til kjerneverdiene sine: Masse pasjon. Og fullkommen presisjon.

Her kan du lytte til Tenebrae synge Allegris Miserere helt perfekt på Spotify.



Salme 51
En salme av David, da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.
Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,

Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!

Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me. 
Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!
(* det er ved denne a-en at sopranen synger en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter)

Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.

Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.
Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 

Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi *
Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,
du lærer meg visdom i det skjulte.
                *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.

Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.
La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble.

Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!

Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.*
Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
                    *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!

Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!

Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg.

Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.
Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd.

Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.
Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg.

Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om.

Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.
Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.

Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.
Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!

Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.


Fra innspillingen av "Os Justi" av Bruckner.
Foto: Skjermdump fra YouTube


Os justi av Bruckner (1879)


Teksten til Os justi er hentet fra en salme av David, nærmere bestemt Salme 37,30-31. 


Anton Bruckner (1824-1896) er mest kjent for sine symfonier, og regnes som en av de største symfonikerne i 1800-tallets siste halvdel. Han var samtidig en betydningsfull kirkemusiker som ble organist ved katedralen i Linz og hoffet i Wien. Bruckner tilhørte den Cecilianske bevegelse innen kormusikk, som forsøkte å ta vare og gjenopprette den gregorianske sangen og renessansepolyfonien i den østerrikske kirkemusikken. 

Teksten til Os justi er på latin, fra Salme 37,30-31. Den norske oversettelsen er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse. Bruckners korverk regnes generelt for å være krevende å synge. Du må rett og slett være flink og trenet for å få det til. Dette er ikke noe ethvert amatørkor får til.

Før du bestemmer deg for om du liker denne sangen eller ikke, må du iallfall ha lyttet helt til du kommer til 45 sekunder ut i videoen (41 sekunder på Spotify) når sopranen synger meditaaaaaabitur. Ah! Da forstår du hvorfor Os justi er med her blant mine anbefalinger.






Os justi meditabitur sapientiam,
I den rettferdiges munn er visdom,

Et lingua ejus loquetur judicium
hans tunge taler rett.

Lex Dei ejus in corde ipsius
Guds lov er i hans hjerte.

Et non supplantabuntur gressus ejus
Hans fot skal aldri vakle.



Fra innspillingen av "Tebe poem" av Chesnokov.

Foto: Skjermdump fra YouTube



Tebe poem av Chesnokov


Til slutt skal du få den vakre lovprisningen Tebe poem, tonesatt av den russiske komponisten Pavel Chesnokov (1877-1944). 


Bass-stemmen starter ut i en helt fantastisk mørk H (!), med en kraftfull bass som vokser rett opp av jorden. Fantastisk er egentlig et for svakt ord. "Overjordisk" eller "guddommelig vakker" er kanskje nærmere virkeligheten. Sublimt. 

Teksten er fra den ortodokse St. Johannes Chrysostomos-liturgien. Språket er kirkeslavisk, det vil si det liturgiske språket i den russisk-ortodokse kirke. Tebé poém oversettes ofte med "We sing to you", men noen oversetter det med "We hymn Thee".

Her finner du Tenebraes innspilling av Tebe Poem på Spotify. (Ikke la deg lure av at tittelen på sporet er "We Hymn Thee" - de synger ikke på engelsk.)



Tebé poém
We sing to you

Tebé blagoslovím
We praise you

Tebé blagodarím
We thank you

Góspodi
O Lord.

i mólim Ti sya, Bózhe nash
i mólim Ti sya, Bózhe nash
i mólim Ti sya, Bózhe nash
We pray to you, our God x 3

Bózhe nash
Our God

mólim Ti sya, Bózhe nash
mólim Ti sya, Bózhe nash
mólim Ti sya, Bózhe nash
We pray to you, our God x 3


Tebe Poem er fantastisk å lytte til hele døgnet, men spesielt om kvelden. Den er så inderlig til å få fred i sjelen av at den kan anbefales å lytte til som en kveldsbønn/vuggesang for voksne. God natt fra meg til deg! Må Gud velsigne deg og natten din.

To musikktips til slutt:

Lagt inn av kl. 2 kommentarer:
Etiketter: , , , , , , ,

28 mars 2021

Opplev palmesøndagstemningen | En ettertanke, filmklipp og musikktips

Kanskje lignet det på stemningen i Oslo 7. juni 1945, den dagen Kong Haakon vendte tilbake til et fritt Norge etter krigen: Endelig kommer han! Kongen kommer! Vi er fri!
Klikk på bildet for å se det i større format.

I denne bloggposten prøver jeg å bringe deg så tett innpå palmesøndagen som jeg bare kan. Først får du en ettertanke om palmesøndagen. 

Deretter kommer noen ekstremt gledesfylte filmklipp fra 7. juni 1945 som gir deg et unikt inntrykk av hvordan det kan ha vært i Jerusalem på denne dagen i år 33. 

Til slutt får du noen musikkopplevelser som løfter sjelen din opp dit den hører hjemme: i Himmelen.


Ettertanke | Kongen og eselet

Allerede før han er født, blir Jesus båret av et esel. Veien går til Betlehem, Kong Davids stad. Byen er full av folk, men ingen møter ham når han kommer fram. Ingen har plass til ham heller. Han blir født blant dyrene. Deretter bærer et esel ham på flukt til Egypt, bort fra den sikre død i Betlehem.


I dag bærer et annet esel ham til Jerusalem. Til den sikre død. Et jublende folkehav står klar til å ta imot Davids sønn. Over en million mennesker er i Jerusalem denne påsken, og ryktene har spredt seg fort om hvordan Jesus har vekket Lasarus opp fra de døde. Folkemassene hyller sin nye konge. Hosianna!

Kanskje lignet det på stemningen i Oslo 7. juni 1945, den dagen Kong Haakon vendte tilbake til et fritt Norge etter krigen: Endelig kommer han! Kongen kommer! Fred! Vi er frie! Alle stormet ut på gatene og veivet med de flaggene de kunne finne.

I Jerusalem i år 33 har de ikke flagg, men de har palmegrener som svaier som flagg. «Men kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett. Her møter vi frelsens mysterium, og vi møter Kristi mysterium, sann Gud og sant menneske» skriver dominikanermunken Haavar Simon Nilsen.

Kristus er det greske ordet for Messias, det vil si Guds salvede frelserkonge som israelsfolket har ventet på i generasjoner. Jesus oppfylte over 300 bibelske profetier om Messias. Én av dem er at han ikke kommer som en typisk konge på en staselig, høy hest, sammen med væpnede soldater. Hesten er et dyr som symboliserer makt og krig. Jesus Kristus kommer i stedet (som profetert) på en liten eselfole, og «hæren» hans består av jublende mennesker med palmegrener.

Han er ingen krigerkonge som kommer for å befri jødene fra romerne. Han er fredskongen som kommer inn i vår alles historie for å befri alle mennesker fra noe langt farligere: De kreftene som ødelegger oss – syndens og dødens makt. Med sin død overvinner han døden.

Én gang i livet har jeg vært så heldig å få feire påske i Jerusalem, og to ganger i Roma. I koronapåsken i det Herrens år 2021 kan jeg ikke en gang forlate Oslo. Derfor gjør jeg meg klar for å ta imot Jesus i Oslo, Jerusalem og Roma på én gang. I tankene vil jeg reise tilbake til Oljeberget, Getsemane, Golgata og den tomme graven. Jeg vil reise til Roma og på nytt høre lyden av den jublende, majestetiske, praktfulle og kraftfulle sangen fra koret og oss alle i den fullsatte kirken: «Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!» «Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!»

Vi tror på Jesus Kristus. Den seirende kongen. Må han komme deg i møte denne hellige uken. Og må han gi deg fred.

«Vær ikke redd, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.» (Joh 12,15, jf. Sak 9,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 27. mars 2021 da Joh 12,12–19 var dagens bibeltekst. Oppdatert palmesøndag, 28. mars 2021.

Lyttetips på Spotify


Palmesøndag 2021. Ikke mulig å gå i kirken, men kirkens feiring kom til oss. Vi feiret med vafler og de velsignede grenene vi fikk i St. Olav domkirke. Det er jo ikke lov med besøk nå, men når man er sju i familien må det stekes en hel haug likevel :)

Her på YouTube kan du se opptaket av direktesendingen fra høymessen i St Olav domkirke i Oslo i dag.
På katolsk.no sin YouTube-kanal kan du se flotte direkteoverføringer fra den katolske feiringen både skjærtorsdag, langfredag, påskenatt og påskedag.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


"Den største og skjønneste dag i det frie Norges historie.
Et takknemlig folk ga sin trofaste konge en mottagelse i triumf 7. juni 1945".
(Faksimile av Aftenpostens forside 8. juni 1945.)


Opplev palmesøndagsstemningen


KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Har du lyst på et lite glimt av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33? Da kan jeg varmt anbefale å ta en kikk på Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945(under her). Det er så mye fryd der at det er til å få gledestårer i øynene av.


Den 7. juni 1945 returnerte Kong Haakon til Norge etter fem år i eksil.
Foto: Skjermdump fra Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945

Hvis du vil høre lyden av mange hundre tusen mennesker som jubler over freden og over at kongen kommer, så skal du lytte til Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945 (publisert i Kongehusets YouTube-kanal).
Foto: Skjermdump fra Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945


Her kan du se fortsettelsen, nærmere bestemt Filmavisen-innslaget fra folketoget etter kongens hjemkomst. Som Filmavisens kommentator fomulerer det: "Det mest overveldende innslaget i feiringen av kongens hjemkomst, var det folketoget som om ettermiddagen brakte kongen sin hyldest - i en manifestasjon så samstemmig og spontan som det norske folk aldri tidligere har vært forenet i."


Jesus Kristus - den seirende kongen

Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!

Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!

Vil du oppleve noe oppbyggelig, noe som gir deg tro, håp, styrke og kraft? Lytt til denne jublende seierssangen, sunget av kristne over hele verden. Opplev den i alt fra en messe i Madrid med to millioner deltakere, til det lokale ungdomskoret i den lille kirken og den storslåtte sangen i den fullsatte katedralen i Chartres. 

Som en av kommentarene på YouTube kaller sangen: "the national anthem of the kingdom of HEAVEN".

Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!

Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!


Les også: 

  • Liturgiens tidsmaskin: "Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.

    Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der." Les fortsettelsen her.
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , , , ,

26 mars 2021

Ettertanke | Liturgiens tidsmaskin

"Se, din konge kommer!" Palmesøndagsprosesjon i St. Paul menighet i Bergen.
Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin.
Foto: St. Paul menighet

Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Og nå på søndag synger Kirken kraftfullt og mektig over hele verden: Hosianna!


Palmesøndagens rop er så viktig at det dukker opp i hver eneste messe i Den katolske kirke. 365 dager i året lyder det under sanctus i nattverdsliturgien: «Hosianna i det høye! Velsignet være han som kommer i Herrens navn».

Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.

Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der.

Den hellige uke er den fineste og mektigste uken i året. Feiringen i kirken tar helt av. Bare i min menighet er det normalt 18 (atten!) palmesøndagsmesser. I løpet av den stille uke feires det over 100 messer i St. Olav menighet. Påske handler om å være sammen som Jesu legeme og feire det han har gjort for oss.

I år blir det ikke sånn. Men menigheten gjør så godt den kan for å hjelpe oss. Fra i går av kan hvem som helst stikke innom St. Olav katolske domkirke i Oslo og hente palmegrener der. De velsignede grenene tar du så fram under direkteoverføringen fra palmesøndagens høymesse med biskopen. Etterpå settes grenene bak krusifiksene i hjemmet. Neste år leveres grenene tilbake til kirken. Det er nemlig palmegrenene fra året før som brennes og blir til askekors på pannene våre på askeonsdag neste år. Alt henger sammen. Alt har en mening.

Askeonsdag i år var det ikke mulig å gå til messe i Oslo. Så hva gjorde kirken da? De lagde mange hundre, små porsjonsbokser med aske som folk kunne komme og hente og ta med seg hjem. Fantastisk.

Vi trenger den hellige liturgien. Vi trenger kirkeåret. Vi trenger gjentakelsene for å bli holdt fast i det helt grunnleggende i troen. Og hver gang dette årshjulet spinner rundt én gang til, kommer jeg dypere inn i troens mysterier. Nei, det er ikke tomme ritualer. Det er en hellig lek, Guds pedagogikk. Det blir som å be Fader vår. Selv om jeg har bedt Herrens bønn uendelig mange ganger, fylles den stadig med nytt innhold. Den blir ikke tom. Liturgien drar meg hele tiden ut av tiden og inn i den hellige tiden, inn i det hellige rommet, nærmere Gud.

«Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg.» (Sak 9,9) Han gjør det. Helt på ekte. Han er i rommet sammen med deg akkurat nå.

Må Gud gi deg en velsignet, hellig uke!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26. mars 2021 da Sak 9,9–10 var dagens bibeltekst.


Sånn avslører du en liten katolikk på palmesøndag: På tur i byen med en grønn palmesøndagskvist. Etter palmesøndagsmessen tar vi med grenene hjem og fester dem bak krusifiksene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, palmesøndag 2018


Bak i St Olav domkirke, ved sideinngangen, ligger det nå velsignede grener som du kan hente og ta med hjem - til bruk palmesøndag, men også for å ha bak krusifikset hjemme resten av året.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i dag, 26. mars 2021

Inngangen til St. Olav domkirke i dag. Klar for palmesøndagsfeiringen i overmorgen. Se, din konge kommer til deg!


Kirken begynner å fylles med palmer. 


Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors, bilder og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. pasjonssøndag (forrige søndag) inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen påskeaften.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Les mer om katolsk påske her på bloggen:

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,

25 mars 2021

Ettertanke | La det skje med meg

DEN ANDRE EVA: Gjennom Evas NEI kom synden og døden inn i verden.
Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.
I bakgrunnen ser du Eva og Adam jages ut av Paradis av Guds engel, og porten til Paradis lukkes etter dem.
I forgrunnen: Guds engel kommer til Maria, den andre Eva. Paradisets port åpnes på nytt. Maria blir den Himmelporten, Porta Cæli, som Gud kommer til verden gjennom.

Maleri av Fra Angelico (1430). Klikk på bildet for å se det i større format.


I dag feirer vi at Gud kom til oss. Ifølge kristenretten i Frostatingsloven skulle Maria budskapsdag feires som helligdag den 25. mars. Dette var en av de viktigste helligdagene i katolsk tid i Norge, og fortsatt er den det for katolske og ortodokse kristne over hele verden.


Dagen er kjent som «Marimesse om våren» og «Vårfrumesse» fra primstaven, som «Maria budskapsdag» i Den norske kirke og som festen «Herrens bebudelse», «Kristi unnfangelse» og «Kristi inkarnasjon» i Den katolske kirke.

På 100-tallet forteller kirkefaderen Tertullian at Kristus døde den 25. mars, det vil si på dagen som ble regnet som vårjevndøgn og dagen for verdens skapelse. Litt senere forteller kirkefaderen Augustin at både Kristi unnfangelse og hans død skjedde denne dagen, den 25. mars. Når verden skapes på nytt, skjer det på denne hellige dagen der både den andre Adam (Jesus) og den andre Eva (Maria) sier sitt store JA til Guds vilje.

Gud valgte tenåringen Maria til å bli den som bar hans frelsesplan inn i verden. «Han reiser de ringe opp av støvet og løfter de fattige fra asken.» (Sal 113,7) Gjennom Evas NEI kom synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.

De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt fiat, sitt «La det skje». «La det skje med meg som du har sagt». (Luk 1,38) Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I høymessen denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler ned i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i den nikenske trosbekjennelsen: «Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske.»

I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger daglig, året rundt. I middelalderen falt nordmenn på kne på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd.

Fortsatt kimer Angelus-klokkene tre ganger om dagen fra de katolske kirkene i Norge. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming. I det første slaget sier engelen: «Vil du?» I det andre slaget svarer Jomfru Maria ja. I det tredje slaget blir Kristus unnfanget. Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:
«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. mars 2021 da Sal 113,5–9 var dagens bibeltekst.




Etterord om maleriet av Fra Angelico

Fra Angelico malte dette alterbildet for Chiesa del Gesu ("Jesus-kirken") i Cortona i Italia rundt 1430. Du kan se nærbilder og lese mer om maleriet her i artikkelen The Divine light in Beato Angelico's announciation of Cortona.

Her er et utdrag: "Currently held at the local Museo diocesano, the painting shows Mary sitting under a portico in a walled garden (a symbol of her chastity taken directly from the Vulgate Bible, in which she is given the title ‘hortus conclusus’, “enclosed garden”). She listens and replies to the Archangel, overthrowing with her assent the disobedience of Adam and Eve (their expulsion from the Garden of Eden is evoked in the upper left corner of the panel).

The dialog between the two is written in gold, as if the words flowed from their mouths, like in modern cartoon bubbles."
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , , ,

24 mars 2021

Ettertanke | Leve og dø med ham

VENNSKAPSIKONET: Jesus og abbed Mena. Et tidlig ikon fra Egypt på 700-tallet. St. Mena levde tre århundrer etter Kristi Himmelfart (ca 285-309 e.Kr), men likevel avbildes han sammen med Jesus - som holder rundt skulderen hans slik gode venner gjør. Ikonet er i dag på Louvre i Paris, og du kan lese mer om det her på museets nettside.

Noe av det fineste med å lese Bibelen på egen hånd, er at du plutselig oppdager ting du aldri har sett før. Helt ut av det blå står det noen flunkende nye ord der og blinker imot deg, for eksempel: «Han døde for oss for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.» (1. Tess 5,10)


Jeg husker godt første gang jeg slumpet over det verset som tenåring. Jeg var vant med en luthersk forkynnelse som først og fremst snakket om at Jesus døde for oss for å betale gjelden vi ikke kunne betale selv, han døde for oss for at vi ikke skulle gå fortapt, han døde for oss fordi vi ikke kunne frelse oss selv. Og alt det er jo helt riktig og sant. Men jeg kan ikke ha «sletting av gjeld» som mitt livsprosjekt og mål. Det blir for lite, for juridisk, tørt og livløst.

Først og fremst døde Jesus for oss, for at vi skal leve sammen med ham. Jeg ble så glad! Det der er noe å bli begeistret for. Det der er fullt av liv, det der er stort nok til at jeg kan leve og dø for det.

En annen fascinerende ting med å dra på oppdagelsesjakt i Bibelen, er at du snubler over bibelvers som tar opp tråden der det andre verset slapp. I dette tilfellet 2. Kor 5,15: «Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.» Et liv som kretser rundt seg selv, blir altfor lite i lengden. Det blir for innkrøket, for kjedelig, tomt, dødt og livløst – for lite av et liv. Derimot: Å leve i Jesus, i hans kraftfulle kjærlighet, det er et livsprosjekt som det er verdt å bruke hele livet på.

Paulus tar opp igjen den samme røde tråden et tredje sted. I Rom 14,7-8 skriver han: «For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.» Der hører jeg til, i liv og død. Hos Jesus.

«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 8,35-39) Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 24. mars 2021 da 2. Korinter 5,11–17 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.


 "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." (Åp 3,20) 


Jeg vil følge Jesus

Jeg har fått med meg mye fint fra min lutherske oppvekst, blant annet barnesanger med tekster som inneholder virkelig kjernen av den kristne tro. I dag passer det å dele denne:

Ja, nå vet jeg hva jeg vil

Ja, nå vet jeg hva jeg vil.
Jeg vil følge Jesus.
La meg si det en gang til.
Jeg vil følge Jesus.
Ingen ting å lure på,
For jeg har bestemt meg nå.
Jeg vil følge Jesus,
Jeg vil følge Jesus

Det er godt å vite at
Når jeg følger Jesus,
Er jeg aldri helt forlatt,
Alltid trygg hos Jesus.
Han har sagt at Han er nær.
Han vil alltid være der
Når jeg følger Jesus,
Når jeg følger Jesus.

Jesus vil bevare meg
Helt til jeg er hjemme.
Han i Ordet viser vei,
Kan meg aldri glemme.
Han meg holder i sin hånd
Ved sitt ord og ved sin ånd,
Kan meg aldri glemme,
Kan meg aldri glemme.


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , ,

23 mars 2021

Ettertanke | Kristi blod roper

Presten synger: "Troens mysterium."
Alle synger: "Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer."

Presten: "Derfor minnes vi hans død og oppstandelse, og vi bringer deg, Herre, livets brød og frelsens kalk og takker for at du holdt oss verdige til å stå for ditt åsyn og tjene deg.

I ydmykhet bønnfaller vi deg, at vi som får del i Kristi legeme og blod,
må samles til ett av den Hellige Ånd.

Kom i hu, Herre, din kirke over hele jorden, så du kan gjøre den fullkommen i kjærlighet, i enhet med vår pave Frans og vår biskop Bernt og med hele ditt presteskap.

Kom også i hu våre brødre og søstre som sov inn i håpet om oppstandelsen,
og alle som har forlatt denne verden.
Ta dem inn i lyset fra ditt åsyn.

 Forbarm deg over oss alle, så vi får del i det evige liv
sammen med Guds mor, den salige jomfru Maria,
den salige Josef, hennes ekteviede,
de salige apostler og alle hellige som gjennom alle tider levet i ditt vennskap.

Gi du oss å prise og forherlige deg ved din Sønn, Jesus Kristus."

 Prestene synger:

"Ved ham og med ham og i ham
tilkommer deg, Gud, allmektige Fader,
i Den Hellige Ånds enhet
all ære og herlighet
fra evighet til evighet."

 Bildet er tatt under høymessen i St. Dominikus kloster i Oslo skjærtorsdag 2019.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Da jeg begynte å gå i den katolske messen, var det ett messeledd som grep meg spesielt. Det var under nattverdsliturgien, når hele menigheten synger sammen: «Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, inntil du kommer». Det er så vakkert og så sterkt!


Først senere gikk det opp for meg at dette messeleddet, i likhet med nesten hele den katolske liturgien, bare er en parafrase av en bibeltekst, i dette tilfellet 1. Kor 11,26: «For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.»

Gjennom det reelle nærværet av Jesu kropp og blod i nattverden (realpresensen), forkynner vi Jesu død. «Ikkje som eit blott og bart faktum, som ein dødsannonse, ein nekrolog, men at det er ein offerdød, ein sigerdød; for «med sin død overvann han døden»,» sa dominikanermunken Arnfinn Haram i sin preken skjærtorsdag i 2012.

«Her er hans blod som ropar sterkare enn Abels blod, eit rop som overdøyver Satan, anklagaren, og alt og alle som vil anklage oss! Vi forkynner det for alle menneske, for all verda: Her er han som elskar alle, grenselaust, inntil døden, han som ved å overgje seg, som ein slave, ja, som eit offer, inntok plassen ved Guds høgre hand og som har all makt i himmel og på jord! 

Her er han, og vi seier: «Se Guds Lam, se han som tar bort verdens synder: Salige er de som er kalt til Lammets bord!» Dette forkynner vi, dette proklamerer vi, dette held vi fram. I liturgien, og i all vår tale og i alt vårt liv, trass alle motseiingar og meingar, trass våre synder og våre svik: Herrens død forkynner vi, inntil han selv kommer!»

Under Festen for Kristi legeme og blod to måneder senere – på den dagen da fader Arnfinn plutselig og uventet døde etter messen – sa han i prekenen: «Når Kristus er nær i evkaristien, er det heile hans frelsesverk som er nærverande, realpresent. Vi feirar Kristi offer, det offeret som sonar alle synder og er sjølve grunnlaget for den nye pakta. Offeret som oppfyller alle ofra i den gamle pakta, som då Moses oppretta pakt mellom Gud og Israel; han «tok paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: ‘Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt'. Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: 'Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ord'». (2. Mos 24,3-8). Det er dette vi høyrer ekkoet av når Jesus seier: Dette er mitt blod, paktsblodet... Eller som vi også høyrde: Ikke med blod av bukker og okser, men med sitt eget blod har han kjøpt oss fri for alltid (Hebr 9).»

«Brør og systre! I eit samfunn der Gud er blitt mindre enn menneske, har vi vanskeleg for å forstå at det trengs noko offer, at vi kan vere skyldige, ja, skyldige til døden, at nokon skulle måtte gå i døden og ofre seg for oss. Å argumentere for det i dag, er som å så på asfalt.

Eg vil berre seie for min egen del: Ein dag – ein dag som kan vere når som helst, men som i alle fall rykkjer nærare for kvar dag som går – skal eg stå for min Skapar. Då treng eg å stole på «det blodet som ropar sterkare enn Abels blod»: Kristi blod, som ropar om kjærleik, nåde og oppgjer. Som seier: Det er fullført, det er plass for alle.» Amen. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23. mars 2021, da Efeserne 2,11–17 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Les også:


Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , , , , , ,

22 mars 2021

Ettertanke | Relasjonell tvil

Dette grusomste vi har gjort, ble til det vakreste Gud har gjort. 

Bildet viser maleriet "Cristo crucificado", "Kristus korsfestet", som Diego Velázquez malte i 1632. Maleriet er 249 × 170 cm stort, og viser Jesus i naturtro størrelse. Du kan se det på Museo del Prado.
Foto: Wikimedia Commons

Mange av de jeg møter sliter ikke så mye med intellektuell tvil. De sliter mer med det jeg vil kalle «relasjonell tvil».


De etterlyser ikke gudsbevis, men de skulle gjerne hatt noen flere kjærlighetsbevis. For hvem er Gud egentlig? Vil han meg vel? Hvorfor skjer da dette og dette i livet mitt? Kan jeg egentlig stole på Gud?
Tro er tillit. Relasjonell tvil er mistillit.

I 1. Mosebok leser vi om Josef som blir solgt av brødrene sine til slavehandlere som tar ham til Egypt. Det er i slike situasjoner, når alt faller fra hverandre, at vi trenger å holde fast ved dette: This is the one thing, the one thing that I know: At all Guds gjerning er god. 

Synden og det onde kommer ikke fra Gud. Aldri. 

Noe som er mot Guds vilje kan ikke være Guds vilje.

Det onde kommer fra den onde og fra mennesker som velger å bruke sin frie vilje feil.

Hold fast ved dette: Gud er god, trofast og allmektig. Han har makt til å vende alt ondt til noe godt. Paulus skriver: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.» (Rom 8,28) Alt. Som i ALT. Også det grusomste.

Gud gjorde Josef til Faraos høyre hånd. Slik sørget han for at hele Israelsfolket ble reddet fra sultedøden mange år senere. Og her finner vi en av de viktigste nøklene jeg vet om i Bibelen, når Josef møter igjen brødrene sine, og han sier: «Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.» (1. Mos 50,20)

Hvordan kan jeg si at Gud har makt til å vende alt ondt til noe godt? 
Punkt 1: Fordi han er allmektig. 
Og punkt 2: Fordi han allerede har gjort det. Det verste som noen gang kunne skje har allerede skjedd: Gud ble menneske og vandret rundt her blant oss, i kjøtt og blod, med våre gener. Bare fordi han elsket oss. Og vi, vi drepte ham. Og han, han lot oss få gjøre det. Deretter snudde han alt opp ned.

Dette grusomste vi har gjort, ble til det vakreste Gud har gjort. 

Gjennom påskens hellige triduum – de tre hellige dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – blir hele menneskehetens historie forvandlet. Alt som har gått galt rettes opp igjen.

I Edens hage var det synden, egoismen og ulydigheten som vant, og livets tre ble til dødens tre. Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i vår mørke hage. Og der, i Getsemane hage, seirer kjærligheten, selvoppofrelsen og lydigheten til Guds gode vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre. 

Gud dør for at menneskene skal få liv. Gjennom døden overvinner Gud døden, og menneskene får evig liv. Større forvandling fra noe grusomt til noe godt finnes ikke. Og større kjærlighetsbevis finnes ikke.

«Den som er vis, skal ta vare på dette og merke seg Herrens miskunn.» (Sal 107,43) Det er den beste kuren som finnes mot relasjonell tvil.

Første gang publisert i avisen vårt Land 22. mars 2021 da Salmene 107,35–43 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , ,

21 mars 2021

Menneskeverdet og mangfoldet

#rockesokk
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag er det verdensdagen for Downs syndrom, med andre ord er det dagen for å feire mangfoldet med #rockesokk. Vi er alle like unike! 


Det er enkelt å bli med på rockesokk. Alt du trenger er å ta på ulike sokker den 21. mars hvert år. På denne måten feirer du verdensdagen for Downs syndrom, og viser at vi er alle både veldig like og samtidig helt unike! 

Hvorfor feirer vi akkurat denne datoen, den 21/3?

Downs syndrom kommer av at du har 3 eksemplarer av kromosom nummer 21. Siden 2012 har 21.3. vært datoen for FNs offisielle feiring av Downs syndrom, World Down Syndrome Day; WDSD.

Og hvorfor akkurat sokker? 

Hvis du ser på kromosomene våre i et mikroskop, ser de til forveksling ut som en middels rotete sokkeskuffe - med de første kromosomene som henslengte, lange skistrømper, og de siste små som søte babysokker. De som har Downs syndrom har "en ekstra sokk" av kromosom nr. 21.

Det ukrenkelige menneskeverdet

Jeg vil ha et samfunn med plass til alle. Det ukrenkelige menneskeverdet er hele grunnen til at jeg er styremedlem i Menneskeverd og fylkesstyremedlem i Oslo KrF. Det finnes ingen annen politisk sak som er viktigere for meg enn kampen for menneskeverdet, både før og etter at folk har blitt født.

Menneskelivet starter ved unnfangelsen, og det gjør menneskeverdet også. Vår verdi som mennesker varierer ikke gjennom livet og det varierer heller ikke fra person til person. Vår ukrenkelige verdi er gitt oss av Gud, og ingen makt i verden har lov til å ta det fra oss.

Livsvernorganisasjonen Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper. Fordi: Alle mennesker er like mye verdt, helt uavhengig av diagnoser, egenskaper eller hva man kan prestere. 


Jeg kan anbefale å være medlem i Menneskeverd! I år fikk jeg en personlig videohilsen med invitasjon til å bli med på Rockesock. Jeg vet ikke hvordan har de fått det til å både se ut som og høres helt ut som at det er Staysman som sier Ragnhild i denne videoen som jeg fikk fra Menneskeverd i går, men moro var det iallfall. 

I dag er barn med sykdom og diagnoser særlig utsatt i mors mage. Både Menneskeverd og KrF ønsker å gi disse barna et styrket rettsvern. Vi må jobbe sammen for å få det til!



Er du på Facebook? Jeg kan anbefale å ta en kikk på kommentarfeltet til Menneskeverd i dag. Der har flere hundre delt sine bilder av fine rockesokkføtter. Til å bli glad av!

Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , ,

09 mars 2021

«Klosterliv og akademia er ikke så forskjellig»

Faksimile: Khrono

Mange ser på livet i et kloster og livet i akademia som to helt forskjellige verdener. Det gjør ikke dominikanersøster Katarina Pajchel som har doktorgrad i eksperimentell partikkelfysikk, og som har forsket ved CERN.


— Det ligger helt klart en spenning mellom de to tilværelsene, men for meg er denne spenningen fruktbar og givende, sier Katarina Pajchel til Khrono, en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning. 

Khrono fattet interesse for nonnen da det viste seg at hun er den forskeren ved Høgskolen i Oslo og Akershus (i dag: OsloMet) som står oppført med flest vitenskapelige publiseringer. (Intervjuet er fra 2017, men jeg oppdaget det først nå, derav forsinkelsen i videreformidlingen.)

Søken etter dybde

Intervjuet er så interessant at jeg vil anbefale at du leser hele. Nå skal det legges til at jeg selv er over snittet interessert i både fysikk og kristen tro. Jeg var den eneste jenta i 3. klasse på Skeisvang videregående skole som valgte full fordypning i matematikk, fysikk og kjemi (blant sju parallellklasser). Men jeg tror ikke du trenger være hverken fysikknerd eller teologinerd for å synes at dette er et spennende intervju å lese.

Når søster Katarina sier at et fellestrekk for klosterlivet og livet i akademia, er "søken etter dybde", så kjenner jeg meg igjen i det. Både troen og vitenskapen handler jo om en uforbeholden søken etter sannheten om tilværelsen.

Søster Katarina peker på at naturvitenskap og religion er to ulike måter å nærme seg tilværelsen på. Vitenskapen og troen stiller ulike spørsmål, og søker derfor forskjellige svar, påpeker hun.

— Til sammen utgjør de en helhet for meg; religion forteller meg hvorfor, mens naturvitenskapen forteller meg hvordan, sier hun.

- Fysikk kan åpne for noe større

I intervjuet forteller hun at hun alltid har vært nysgjerrig, og at hun alltid har lett etter svar på tilværelsen. 

— Jeg tror det finnes en allmenn menneskelig lengsel etter å forstå helheten av hvem vi er, og for meg handlet det om å finne sammenhengen mellom religion og naturvitenskap, sier hun til Khrono.

Det var i 2010 at bergenseren avla doktorgrad i eksperimentell partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at hun valgte denne retningen fordi hun ønsket å forstå elementære partikler. "Det er nøkkelen til å forstå hva alt faktisk er", som hun sier det.

—  Det er en veldig spennende kobling mellom å forstå det helt elementære og grunnleggende av hva alt består av, og forstå universet og universets utvikling, som The Big Bang. Fysikk kan åpne for noe større. Den filosofiske tilnærmingen synes jeg er like fascinerende som partikkelnivået. Det er en grunn til at fysikk og metafysikk henger så tett sammen, og den siste inviterer til helt andre refleksjoner, sier Pajchel til Khrono.

Les hele intervjuet i Khrono her (ingen betalingsmur).
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:
Etiketter: , , , ,
Abonner på: Innlegg (Atom)