Google Analytics

30 juni 2013

Preken: Hva skiller katolikker fra protestanter?


PETERS ETTERFØLGER: "Vi tilhører en levende Kirke, den Kirke Jesus selv grunnla på Peter som Han kalte klippen. [...] Vi katolikker har Peter. Peter bor i Roma, og for noen måneder siden byttet han navn fra Benedikt til Frans. [...] I vår tid er det mange som vil fortelle oss hvem Jesus er. Men vi vet at når vi lytter til Peter, så er vi på trygg grunn." (Sitater fra p. Ole Martin Stamnestrøs preken)

 

Hva er det egentlig som skiller katolske kristne fra andre kristne? Hva er det som gjør oss annerledes? Les svaret som p. Ole Martin Stamnestrø gav i sin preken i dag.


Preken av p. Ole Martin Stamnestrø i Vår Frue kirke, Ålesund
Søndag 30 p.a., År C, 30.06.2013
Bibeltekstene: 1 Kong 19,16b.19-21; Gal 5,1.13-18; Luk 9,51-62


I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
P. Ole Martin Stamnestrø

Hva skiller katolikker fra protestanter? Dette er et spørsmål jeg ofte får når skoleklasser kommer hit på besøk for å lære om Den katolske kirke. Et godt spørsmål, som det ikke er så enkelt å besvare kort og konsist. Som det moderne og politisk korrekte menneske jeg er, begynner jeg gjerne med å si at det er mer som samler enn skiller. Jeg nevner troen på Den treenige Gud. Gud som ble menneske i Jesus Kristus og som døde på korset for våre synders skyld.

Dette er viktig å få sagt, men dermed har jeg ikke besvart ungdommenes spørsmål. De har en fornemmelse av at det er noe viktig som skiller katolikker fra andre kristne. Og de har rett. Men hvor skal man begynne? Med Maria og helgenene? Nei, mange protestanter ærer Maria og helgenene. Med realpresensen og messeofferet? Nei, lutheranere tror at Jesus virkelig er tilstede i brødet og vinen, og mange anglikanere har et katolsk syn på messeofferet. Med sakramentene? Nei, også de ortodokse har gyldige sakramenter.

Så hva er det som skiller katolikker fra andre kristne? Spørsmålet kan besvares kort og presist med ett ord: Peter. Vi katolikker har Peter. Igår feiret vi høytiden for Peter og Paulus. Vi feiret to av Jesu beste venner. Vi feiret deres vidnesbyrd om Jesus. Og vi feiret deres martyrdød, som de måtte lide for sin tro på Jesus. Vi feiret Kirkens utbredelse som fulgte som en konsekvens av deres vidnesbyrd, liv og død. Men vi feiret ikke en historisk begivenhet som fant sted for 2000 år siden. Vi feiret nåtiden. For vi har fortsatt Peter. Peter bor i Roma, og for noen måneder siden byttet han navn fra Benedikt til Frans. Paven er Peters efterfølger og fortsetter like til denne dag den jobben Jesus selv betrodde Peter. Vi katolikker er kristne som er i kommunion med Paven i Rom, i kommunion med Peters efterfølger, Kristi stedfortreder på jord. Det er det som skiller oss fra andre kristne.

VED ALTERET: P. Ole Martin Stamnestrø under sin
primissmesse 30.9.2012
Foto: Mats Tande

Men hvorfor er dette viktig? Hvorfor er det viktig å være i kommunion med Peters efterfølger? Jo, fordi Peter vet hvem Jesus er. Det hørte vi i forrige søndags Evangelium. «Hvem sier dere at jeg er?», spør Jesus. Peter svarer: «Du er Messias, du er Kristus.» Peter vet hvem Jesus er også når han fornekter ham. Fordi han vet hvem Jesus er, gråt han bittert da han fornektet ham. Og det er sannelig mange paver i historiens løp som ved syndig livsførsel, eller ved å tie om Jesus, har fornektet ham. Men de har alltid visst hvem Jesus var, og aldri talt usant om Ham. Når Paven taler om Jesus, vet vi at det er Den Hellige Ånd som beveger ham.

Vi som er katolikker tilhører ikke en gammel, døende religion full av støvete tradisjoner. Vi tilhører en levende Kirke, den Kirke Jesus selv grunnla på Peter som Han kalte klippen. Vi tilhører en Kirke som er evig ung, fordi den er inspirert av Den Hellige Ånd i hver generasjon. Det vi kaller Tradisjonen med stor «T» er ikke noe gammeldags, det er ultramoderne. Det er Den levende Gud, Den Hellige Ånd som er med oss og fortsetter å tale om Jesus – gjennom Pavens munn som er Peters efterfølger, og gjennom biskopene som er apostlenes efterfølgere. Og Guds vidnesbyrd er troverdig fordi det er konsekvent. Tradisjonen sier oss ikke noe nytt, men forklarer på en ny måte det Jesus lærte Peter og apostlene, og som vi leser om i Bibelen.

I vår tid er det mange som vil fortelle oss hvem Jesus er. Men vi vet at når vi lytter til Peter, så er vi på trygg grunn. Gud være takk som har kalt oss til medlemmer i sin levende Kirke. Amen.


I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Publisert på Sta. Sunniva-bloggen etter avtale med p. Ole Martin Stamnestrø. Det er for øvrig p. Stamnestrø som skal være celebrerende prest på Seljumannamessen på Selja 8. juli 2013. Bli med!

LES OGSÅ:

12 kommentarer:

  1. Er det berre dette som skiller ?

    .., men ein Pave er no også Pave av si tid, sjølv om han kanskje "heng" nokre tiår etter. Som frikyrkja "heng" nokre tiår etter statskyrkja...

    Eg veit dette er litt "slurvete" sagt, men det er no eit tankekors. Peter av i dag er ikkje den Peter som Jesus stod nær.

    Mvh Marie

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan stole på vitnesbyrdet til "Peter av i dag". Før jeg ble katolikk forsøkte jeg å finne røttene tilbake til Kirkens første tid på egen hånd. Jeg skjønte at det var derfor så mange protestantiske kirkesamfunn – og ikke minst de kristne uten kirketilhørighet – driver og svaier nå for tiden når motvinden tar tak. Fordi røttene, tradisjonen, den apostoliske overleveringen mangler.

      Men det er slitsomt å skulle lage sine egne borehull helt ned til kirkefedrene, selv ved god hjelp av Peter Halldorf. Det er et alt for stort prosjekt for en enkeltperson, spesielt en legperson. Det føles litt som når du er liten og sitter der med en liten spade i sandkassa og vet at du skal helt ned til KINA. Det er ganske vanskelig, Peter Halldorf eller ikke.

      Nå når jeg er innpodet i Den katolske kirke kjenner jeg på hvor deilig det er å få hjelp av Romas Peter. Det er rett og slett fantastisk å være direkte koblet inn på en kirke som henter næring fra dype røtter som strekker seg gjennom århundrene og like ned i dypet til Kirkens kilder, til apostlenes lære, til Jesus. Halleluja!

      Slett
    2. Takk for svar på mine tankesparng.

      Eg også tenkjer at som kristne hentar vi "næring fra dype røtter som strekker seg gjennom århundrene og like ned i dypet til Kirkens kilder, til apostlenes lære, til Jesus. Halleluja!"

      Ha ein god dag.

      Slett
    3. Jesus ba innstendig om at vi må være ett. Han gjentar det igjen og igjen og igjen. Les den yppersteprestelige bønnen i Joh 17: www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Joh+17

      Her ber Jesus for deg og for meg: "Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg." (Joh 17, 20-21)

      Han ber om at vi skal være ett "for at verden skal tro".

      Peter innehar enhetens embete. Han har fått ansvaret for å beskytte flokken, fø den og holde den samlet. Det er umulig å være ett uten å være i enhet med Peter. Bare se rundt deg: Finnes det noen andre kristne som klarer å holde sammen? Nei, ikke en gang de ortodokse kristne klarer det. Vi kristne klarer bare å være ett (slik Jesus ba oss om) dersom vi er i enhet med Peter.

      Dessuten: Når du hører Pave Johannes Paul II/Pave Benedikt XVI/Pave Frans forkynne - hører du ikke stemmen til den gode hyrden da? Stemmen til Jesus? Det gjør jeg. Pavens stemme "henger ikke noen tiår etter samfunnsutviklingen". Den kommer til meg fra utenfor tiden. Peter sørger for at Den katolske kirke klarer å være ETT på tvers av alt annet som vanligvis skiller oss mennesker: Nasjonale grenser, århundrer, sosial bakgrunn, kulturelle preferanser, alder etc.

      P. Ole Martin Stamnestrø holdt denne prekenen for katolske kristne (som vet hva Kirken er), ikke for protestanter. Han kunne kanskje presisert litt tydeligere i prekenen sin at når han sier "Vi tilhører en levende Kirke, den Kirke Jesus selv grunnla på Peter som Han kalte klippen" - da er det selve Den katolske kirke han snakker om.

      Den katolske kirke lærer at den faktisk ER den kirken som Jesus grunnla på Peter. Når ordet "kirken" står i Bibelen, er det Den katolske kirke det snakkes om. Den katolske kirke er den historiske kirken. Frem til Det store skismaet var ingen i tvil om hva kirken var. Kirken er ikke bare et usynlig begrep, men én konkret kirke som alle godt visste hva var før de store skismaene (skillet mellom Østkirken og Vestkirken på 1000–tallet og reformasjonen på 1500–tallet).

      Katolske kristne har altså et fullstendig "uprotestantisk" syn på hva Kirken er. Mens protestanter nødvendigvis må si at "kirken den er en usynlig ting", så sier Den katolske kirke at Kirken er BÅDE synlig og usynlig. Kirken må være synlig ett fordi Jesus ba oss om synlig enhet for at verden skal tro - han ba ikke bare om usynlig enhet mellom kristne (selv om denne usynlige enheten mellom alle kristne selvsagt også er en viktig åndelig realitet!)

      Hvis man tolker Bibelen alene, uavhengig av kirkens overlevering, vil det føre til splittelse. Det finnes over 30.000 protestantiske kirkesamfunn, og flere vil det bli. Den teologiske oppløsningen på protestantisk side er et forferdelig syn. Reformasjonens langsiktige virkning har blitt mer oppløsende enn reformatorene noen gang kunne forestille seg.

      Jesus ba om at de som tror på ham skal være ett, «for at verden skal tro». I debatter med ateister møter jeg innvendinger om at det finnes så uendelig mange varianter av kristen tro. Det gir oss som kristne et alvorlig troverdighetsproblem! Splittelsen ødelegger Kirkens ansikt.

      Jesus ba oss om å være ETT. Derfor trenger du Peter. Derfor må du skynde deg hjem til Moderkirken, til Den katolske kirke. FOR AT VERDEN SKAL TRO.

      Slett
    4. Eg les og lærer, tenkjer og trur. Mi vandring.

      Takk for omtanke.

      Slett
    5. Takk for vennlige ord, Marie. Glad for å ha deg her.

      Beste hilsen
      Ragnhild

      Slett
    6. Er serien om bønn og kontemplasjon slutt?

      Slett
    7. Ikke slutt, bare på retrett og sommerferie. Men kanskje det kommer inspirasjon til noe i løpet av ferien som må skrives ned?
      Jeg har nettopp vært på retrett i klosteret i Tromsø. Kom hjem i dag. Så må alt synke litt. Det finnes så mange STORE skatter i denne skattekisten.

      Har du lest noe av Edith Stein? Biografien om henne av biskop Anders Arborelius (Forlaget Karmeliterna 1983) er virkelig å anbefale. Det er både en biografi og oversettelse av en del kortere tekster som hun har skrevet. Alt er på svensk. (se: http://karmel.se/edith.htm) Hun har en del tanker om det å være kvinne i kirken, som opptar meg for tiden. Hva er kvinnens spesielle kall og plass i det karmelittiske perspektivet?

      ....Men det viktigste er at vi er trofaste i bønnen i våre liv. At vi ikke forsømmer de gode gjerningene, og aksepterer vår litenhet. (Vi må aldri glemme at vi skal være fotvaskende mennesker. Det og Eukaristien hører sammen!)(Les Johannes 13)

      Ha en velsignet sommer og HVILE alle dere her på bloggen.

      hilsen anne

      Slett
    8. Anne Samuelsens serie om bønn og kontemplasjon er tilbake på kvelden 22. juli. Gled deg! Ellers: I morgen tidlig kommer det en ny ettertanke her på bloggen - om veien til Det gode livet :)

      Slett
  2. Holder på med boken om Edith Stein, og jeg liker den kjempegodt! Herlig med boktips!!
    EM

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre!!
      anne

      Slett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.