Tre kvinners valg om å ta imot et annerledes barn

DE STERKE MØDRENE: Den viktigste av alle menneskerettigheter - retten til liv - er ikke en selvfølge for alle i vårt samfunn. Helsevesenet i Norge presser på for å avslutte livet til barn med syndromet trisomi 18, både før og etter at barna er født. Stå sammen med disse mødrene i deres viktige kamp for de aller minste og svakeste blant oss! I Norge skal alle ha rett til å leve!
F.v. Åsta Årøen, Anna Solberg og Siri Fuglem Berg. Alle tre kjemper de for kvinners rett til å bære frem et annerledes barn.
Foto: Arrangørene

 

Tirsdag 18. juni klokken 18.00 vil jeg oppfordre deg til å lytte til tre modige mødre som motstod et voldsomt abortpress fra helsevesenet da statens fosterscreening avslørte at barna deres var syke. 

Det er tre av Norges klokeste og modigste mødre som i samarbeid med tankesmien Skaperkraft arrangerer dette seminaret på Bryggens Museum i Bergen. Siri Fuglem Berg, Åsta Årøen og Anna Solberg kjemper for kvinners rett til å bære frem et annerledes barn. Kom og lytt til dem!

OLE SOLBERG: Helsevesenet ville at
Ole Solberg skulle dø både før og etter at
han ble født - men moren Anna Solberg
kjempet for livet hans. Ole lever i dag,
og han lever godt. Tirsdag 18. juni
kan du lytte til Anna Solbergs fortelling.

Er det rom for å velge å holde fast i livet til annerledesbarn?

Slik presenteres seminaret på Skaperkrafts hjemmeside:

“Tre mødre, tre historier, om tre spesielle svangerskap, om tre kvinners rett til respekt og ikke minst krav på omsorg. Men de tre svangerskapene er også fortellinger om kamp, ensomhet, trakassering og fordømmelse. Er det rom for å velge å holde fast i livet til annerledesbarn i vårt samfunn?”

Seminaret er gratis, og du trenger ikke å melde deg på. Hvis dette er et tema du er interessert i, er det altså bare å komme!

Her er programmet:

18.00: "Tre kvinners valg om å ta imot et annerledes barn" ved Åsta Årøen, Siri Fuglem Berge og Anna Solberg
19.15: Pause
19.30 : ”Tolkninger av kvinners valg om å ta selektiv abort eller å fullføre svangerskapet” ved forsker Sølvi Marie Risøy
19.50 ”Lokalsamfunnet og annerledes-familien” ved forfatter Norunn Amundsen, om å vokse opp i en familie med Downsbarn på 50-60 tallet
20.10 ”Når svangerskapet ikke går som det skal” ved nestleder i Norsk Gynekologisk Forening, Jone Trovik
20.30 Debatt – ledet av BT-journalist Maria Dyrhol Sandvik

Kom og lytt til de tre kvinnene - og støtt dem i deres vanskelige og viktige kamp for de aller minste og svakeste blant oss!

Bryggens Museum ligger helt ytterst på Bryggen, mellom Mariakirken og SAS-hotellet.

LES MER:

• Få med deg Åsta Årøens nydelige tekst "Også et kort liv er verdifullt" i Tidsskrift for Den norske legeforening. Her er et utdrag derfra:

"Jeg ønsker å kjempe for barn som Veslemøy. Det trengs en offentlig debatt med tydelige stemmer som sier at de svakeste er verdifulle og at intet menneske er en byrde. Et samfunns styrke avhenger av hvor godt det klarer å ta vare på dem som ikke er kostnadseffektive ved første øyekast." http://tidsskriftet.no/article/2989618

• Anna Solberg måtte kjempe for sønnens liv både før og etter at lille Ole ble født. Helsevesenet ville at sønnen skulle dø fortest mulig, men moren stod i mot. Ole lever i dag, og han lever godt. Jeg har skrevet om Ole og Anna Solberg på bloggen tidligere: Her og her.

• Siri Fuglem Berg har nylig utgitt boken "Evy Kristine - retten til et annerledesbarn". Les også kronikken hennes "Det dødelige språket". Et sitat derfra:
  

  "Når det gjelder syndromene trisomi 13 og trisomi 18 – de vanligste trisomier etter Down syndrom (trisomi 21) – dømmes barna på forhånd til undergang. Den dødelige språkbruken i forbindelse med fosterdiagnostikk fratar kvinnen muligheten til å gjøre et valg basert på egne verdier – det blir legenes holdninger til et liv med mentale funksjonshemninger som råder og villeder. De fleste veiledere har ikke truffet slike barn, men nøler ikke med å svartmale tilstanden. Men disse barna er slett ikke “uforenlige med liv”, mange lever en stund, noen i mange år. De er slett ikke “grønnsaker” eller “uten sjelsliv”, de gir god kontakt, kommuniserer godt, elsker musikk og kan lære å gå med gåstol."