Google Analytics

06 mai 2019

Den stille uke og påsken i bilder

PÅSKEGLEDE: Den stille uke og påsken feiret jeg i både St. Olav domkirke og i St. Dominikus kloster. Dette bildet er fra St. Olav 1. påskedag. Etter fastetidens nøkternhet i både blomster, kunst og musikk, flommer det over av påskeglede for alle sanser i påskehøytiden.
(Alle foto og videoer: Ragnhild H. Aadland Høen)


Jeg elsker å feire påske på katolsk vis. Dessverre hadde jeg ikke kapasitet til å poste her på bloggen i den stille uke, men her kommer en skikkelig oppsamlingspost med bilder og videoglimt fra både den stille uke og påskeuken.


Jeg starter med palmesøndag, og tar deg med gjennom alle dagene i den stille uke og i påskeoktaven, helt til 8. påskedag.

Litt ordforklaring: Den stille uke starter palmesøndag, mens påskeuken starter påskedag. Påskeoktaven varer i de åtte dagene fra og med påskedag til og med søndagen etter. Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinse.

Sånn. Nå er du klar for en røys med spesielle, hellige dager.

PALMESØNDAG

PALMESØNDAG: Vi var med på den siste av i alt 14 palmesøndagsmesser i St. Olav menighet palmesøndag 2019. Den ble feiret klokken 19.30 i St. Joseph kirke. St Joseph ligger rett på den andre siden av gata fra St Olav domkirke, inne på skolens område. Du klarer ikke å feire 14 messer på én dag uten å ta i bruk to kirker.

Jomfru Maria og alle andre statuer er tildekket i fastetiden.
Ved inngangen til alle kirker finner du vievannskar med hellig vann. I St Joseph kirke møtes du av den hellige Josef som holder Jesus trygt på armen. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde. Les mer om vievannet her i denne ettertanken.


PALMESØNDAG er første dag i den stille uke. Uken kalles også den hellige uke. Her er Sunniva og jeg på vei hjem fra palmesøndagsfeiringen. Kirkeveien vår går gjennom Slottsparken.

MANDAG I DEN STILLE UKE


MANDAG: Mandag i den stille uke oppstod den katastrofale brannen i Notre-Dame. Det var en brann som gikk dypt inn på meg. Det første døgnet gikk det knapt en time av min våkne tid uten at jeg fikk tårer i øynene. Jeg er i full gang med å lage en omfattende bloggpost om Notre-Dame-brannen, med undertittelen "Quo vadis, Europa?" (jeg er bare ikke ferdig ennå, fordi det er så mye jeg vil ha inn).

Det er et mirakel at brannen fikk hele verden til å snakke om Kristi tornekrone i denne helligste av alle uker.

(Foto: Keep the Faith)

TIRSDAG I DEN STILLE UKE


 TIRSDAG: Tirsdag i den stille uke er det alltid oljevigselsmesse i domkirkene, der prester fra alle menigheter i hele bispedømmet deltar. Mektig!



 I oljevigselsmessen vigsler biskopene over hele verden de hellige oljene for salving av syke og katekumener samt den hellige krisma (som brukes ved dåp, ferming/konfirmasjon og ved ordinasjonen) - kort oppsummert ALL olje som brukes i hele bispedømmet i et helt år. 

Oljevigselsmessen er svært populær. Det er alltid fullstappet langt ut i våpenhuset.

Over den indre inngangsdøren står det i gullskrift "Her er Guds hus og himmelens port", et sitat fra Jakobs drøm i 1. Mosebok 28,17.

Vakre St. Olav domkirke.
Hjemme. Her hører jeg hjemme.

"Føler du deg mer hjemme i Den katolske kirke?" spør mange protestanter meg. Da pleier jeg å svare "Nei. Jeg føler meg ikke mer hjemme. Jeg kom hjem."

ONSDAG I DEN STILLE UKE


ONSDAG: Denne kvelden deltok jeg i kveldsmessen og kveldsbønnen i St. Dominikus kloster på Majorstua.

ROMANSKE BUER: Vakker klosterkirke. Jeg kan ikke for det, men selv etter elleve år som katolsk kristen blir jeg fortsatt rørt av å se nonner og munker i bønn. Ikke rørt i betydningen at jeg gråter, men i betydningen at jeg blir berørt av Den Hellige Ånd. Det er så sterkt å se! Til og med klærne deres vitner om Gud, om hvordan de har viet hele seg og hele livet sitt til Gud. Elsker det! Her kan du lese liturgitidene til den delen av klosterliturgien i St Dominikus som er åpen for alle å delta i.

STERK KLOSTERHISTORIE: Denne plaketten henger bak i kirken. Der står det:  "Hvis ikke hvetekornet falder i jorden og dør blir det alene, men hvis det dør bærer det megen frukt. Johannes 12,24.
Pinse 1221. Pinse 1921. 

Til erindring om pater Reginald Helaine 27. mai 1924
som førte predikebrødrene tilbake til Norge syv århundreder efter deres første ankomst og fire århundreder efter landflyktigheten.
Jeg vil føre dem tilbake til dette land og jeg vil opbygge dem og ikke nedbryte og jeg vil plante dem og ikke oprykke. Jeremias 24,6"

Jeg satt på bakerste rad under kveldsbønnen vesper. De siste åtte minuttene tok jeg fram mobilen og filmet med den. Her kan du bli med til St. Dominikus og lytte til kveldsbønnen 👇🏻



Velkommen til klosterbønn

Fikk du lyst til å bli med en annen kveld? Vanlige uker er det messe klokken 18.30, etterfulgt av kveldsbønnen vespermandag til og med fredag. Lørdag starter messen klokken 18.00, etterfulgt av vesper.

Mandag-fredag kan du også delta i morgenbønnen laudes klokken 7.20. Lørdag og søndag er det laudes klokken 8.30. Alle er velkommen til klosterkirken!


SKJÆRTORSDAG


SKJÆRTORSDAG: Skjærtorsdag var Maria og jeg i St. Dominikus kloster igjen, til feiringen av den hellige skjærtorsdagsmessen. Skjærtorsdag er første dag i det hellige triduum. Liturgien disse tre hellige dagene - skjærtorsdag, langfredag og påskevigilien - er en eneste lang liturgi. Dominikanermunk p. Haavar Simon Nilsen forklarer mer om skjærtorsdag og liturgien i en helt ny video her på YouTube.

GETSEMANE: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, overføres hostiene (de innviede og forvandlede nattverdsbrødene) fra tabernakelet til en Gestemane hage i kirken. Dette gjøres i alle katolske kirker i hele verden denne dagen.

NAKENT ALTER: Alteret kles helt nakent og gjøres klart til langfredagsliturgien. Offerbordet trer synlig fram. 

TILBEDELSE: De troende blir igjen i kirken og tilber Jesus i sakramentet.

GETSEMANE: Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt. 

VÅKENATT: Våkenatt i Getsemane hage. «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38) 


HJEMVEI: På veien hjem gikk vi innom lekeplassen på Vestkanttorvet.

LANGFREDAG


LANGFREDAG: Mens den lange og omfattende, to timer lange Langfredagsliturgien ble feiret i kirken (les mer om den på bloggen her), gikk barna korsveien sammen med Jesus. Her er første stasjon: Jesus er hos Pilatus og dømmes til døden.

KORSVEIEN: Andre stasjon, Jesus mottar korset.

12. STASJON: Jesus dør på korset.

BARNAS KORSVEI: Veronicas svetteduk er fra 6. stasjon. Terningene er fra 10. stasjon: Jesus blir avkledt, og alle soldatene triller terning om hvem som skal få klærne hans. Skålen med vann er fra 8. stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner. (Alle barna fikk ta dråper med vann på kinnet sitt, for å symbolisere kvinnenes tårer.)

EVANGELIEFORKLARING DEL 2: Det skjer ekstremt mye i denne menigheten. Underveis under korsveien kom en stor, filippinsk sanggruppe som hadde booket rommet vi var i. De skulle øve til sin messe. Hva gjør man da? Da fullfører man korsveien. Deretter flytter man resten av evangelieforklaringen ut, så klart.

HALV STANG: Det er langfredag. Kirken sørger på ekte.

KOLLEKTEN: Johannes og Maria fikk bære fram kirkeofferet. Høytid.

Å ÆRE KORSET: Dette krusifikset tas kun fram denne ene dagen i året. Da kommer alle fram for å ære det, én og én. Les mer her om denne høytidelige, sterke, "himmelske pedagogikken".

PÅSKEAFTEN  - "DEN STORE OG HELLIGE SABBATEN"


Les en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Her er starten på prekenen: ^
"Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn." Fortsettelsen leser du her på bloggen.

PÅSKEDAG


PÅSKEDAG er den viktigste dagen i kirkeåret, og dermed i året. Dette var en pontifikal messe, det vil si en messe som feires av biskopen.

En dobbel Händel

Høymessen i St. Olav domkirke 1. påskedag ble avsluttet med en dobbel Händel: Først "Deg være ære" som G. F. Händel skrev melodien til, deretter Halleluja-koret fra Händels Messias. Jeg tok fram mobilen og filmet litt. Her kan du bli med til påskefryden i St. Olav 👇🏻





PÅSKELYSET: Det store Kristus-lyset innvies påskenatt. Alle dåpslys som gis til dåpsbarna (eller til voksne som døpes) gjennom hele året, blir tent fra dette lyset.

PÅSKEVANN: Det er alltid noen voksne som blir døpt påskenatt. Før dåpen senkes påskelyset tre ganger ned i dåpsvannet. Med påskelyset velsigner man dåpsvannet for dem som skal bli døpt det neste året. Oppstandelsens lys gir kraft til dåpen. I praksis supplerer man ved å velsigne mer vann gjennom året. Alle som vil kan ta med seg vievann (innviet, hellig vann) til bruk i sine vievannskar hjemme. Her er min flaske med hellig vann som ble velsignet påskenatt.

PÅSKEGLEDE: I katolske hjem er det fastetid helt til påskenatt. Det vil si at fargene hos oss er lilla i hele den stille uke. Første påskedag er det tid for å få tak i påskebuketten :)

2. PÅSKEDAG


2. PÅSKEDAG: Det har blitt fast påsketradisjon at hele familien drar til Norsk Folkemuseum i påskeferien. I år var vi der sammen med en koselig familie som nettopp har flyttet til Oslo. Johannes til venstre, Ingrid til høyre. I midten: En ny venn.

PÅSKEMYSTERIUM: Hvis noen skulle være i tvil: - Neste post er den vei!
Folkemuseet lager en natursti gjennom museet, der barna får et kart og ulike spor som gjør dem i stand til å løse en historisk krimgåte. Alltid gøy og spennende!

MARSIPANFIGURER: Navnet Sunniva betyr "solgaven". Her har Sunniva laget marsipanfigurer i påskeverkstedet på Folkemuseet.

Ingrids lille, sjarmerende påskegris.

Etter marsipanverkstedet var det tid for å male påskeegg.

3. PÅSKEDAG


3. PÅSKEDAG: Maria og jeg koser oss med årets første utendørs is. (Ja, det er VG-leseren utenfor VG-huset i Akersgata.)

ÅPEN KIRKE: 3. påskedag. Alltid fint å tenne lys og be litt. St. Olav kirke er åpen, slik den er hver eneste dag hele året. Ta turen innom hvis du er i nærheten!

For en hjemvei! Nydelige påskeliljer i nydelig påskevær i Slottsparken.


FØR OG ETTER: Det første bildet av magnoliatreet er tatt påskeaften. Det andre er tatt 3. påskedag. Det er liksom mulig å tro på oppstandelsen når man har sett et tre gå fra å se helt dødt ut, til å være fullt av de vidunderligste magnoliablomster.




3. påskedag er vi ikke en gang halvveis i påskeuken. Selvsagt er det fortsatt rett tid for å kose seg med å male påskeegg hjemme. Husker du at du hadde problemer med å holde egget du skulle male da du var liten? Det er jo våt maling over alt, liksom? Piperensere løser problemet på magisk vis. Et egg med håndtak! Perfekt!

4. PÅSKEDAG




4. PÅSKEDAG: Bare stoppe opp sånn på vei hjem og la seg fortrylle av de japanske kirsebærtrærne ved Nasjonalbiblioteket. Det er så fint. Dessuten var det Marias 5-årsdag denne dagen, hipp hurra! 🌸🌺

8. PÅSKEDAG - DEN GUDDOMMELIGE BARMHJERTIGHETS SØNDAG




Den guddommelige barmhjertighets søndag

Den åttende dagen i påsketiden heter Den guddommelige barmhjertighets søndag. Denne dagen gikk det en helt spesiell film på kinoer over hele Norge. Den handlet om den hellige søster Faustina og Den guddommelige barmhjertighet, og jeg var så heldig å få se den på Odeon. Sterk film! «The Church is only beautiful when she is merciful,» er en av setningene som sitter igjen hos meg.

En annen, viktig ting som filmen talte til meg om, er viktigheten av å være trofast mot det Jesus viser deg. Selv om du ikke ser det skje i din levetid, kan store ting likevel skje, etterpå, bare du stoler på Ham. 

Alt ble slik Jesus hadde vist søster Faustina - det ble blant annet startet en ny orden, og Kirken fikk en universell, årlig fest for den guddommelige barmhjertighet - men det skjedde ikke før etter hennes død.




Dette er det originale maleriet av Jesus, slik søster Faustina så ham i en visjon 22. februar 1931. Jeg liker det. Det er malt av Kazimirowski etter svært nøye instrukser av den hellige Faustina. Hvis du googler, finner du mange andre, mer søtladne varianter av bildet.

De søtladne, fordreide, knallfargede, nye versjonene av bildet med en feminin Jesus (og med et helt merkelig skjegg - hvor kom det fra?) har vært et hinder for meg til å bli glad i dette bildet. Derfor kjente jeg meg igjen i søster Faustina under filmen, når hun står der fortvilet med maleren (under en av hans første versjoner av maleriet) og sier "Hva er det du har gjort med ham? Det er ikke sånn han ser ut!" 

Før jeg så filmen, visste jeg ikke at det var så stor forskjell mellom originalen og de bildene som henger i både St. Olav i Oslo og St. Paul i Bergen. Hvorfor kunne vi ikke bare fått replika av originalen? Akk ja. 

I filmen sier søster Faustina blant annet at Jesus så nedover, og hun korrigerer posituren. Resultatet er en myndig og mandig figur som ser mot oss med mildhet – ganske forskjellig fra de mange bildene man ser rundt omkring.

Oppsummert

Har du hengt med helt ned hit? Imponerende. Det ble en uvanlig lang bloggpost det her. Men så er det også to av årets viktigste og mest intense uker jeg har oppsummert. Sånt gjør man ikke i en fei. Håper det ble til velsignelse for deg! 

Og du? Hvis du ikke tok deg tid til å lytte til videoen med "Deg være ære" og Händels halleluja-kor, så scroll oppover igjen og få den med deg. Det er nemlig ikke for sent å nyte påskemusikken. Påsketiden varer helt til 1. pinsedag!

Jeg ønsker deg en fortsatt velsignet påsketid!


Magnolia.
Trenger du flere gudsbevis, egentlig?
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen



Les også:

28 april 2019

Ettertanke | Det vanskeligste jeg vet

GÅTEFULLT: Dikteren Stein Mehren har skrevet dette vakre kjærlighetsdiktet:

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd


Foto: Blue Yonder/Flickr Creative Commons

 

Jeg er redd dette blir min dårligste ettertanke noen sinne. Temaet i dagens bibeltekst er nemlig det aller vanskeligste jeg vet. 


«Elsk hverandre» (Joh 15,17).  
 «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» (Joh 15,12).

Elske. Akkurat det som vi er så inderlig dårlige til. Akkurat det som jeg ikke får til – hver eneste dag. Jeg kommer ikke på en eneste festlig eller sterk historie. Jeg finner ikke et eneste sitat som passerer dvaskhetskontrollen. Jeg har ingenting å komme med. Jeg har tryglet Jesus om hjelp, om nåde, men det er bare stille. Helt stille. Litt klinging i en bjelle. Babyen gråter. I bakgrunnen er det noen barn som krangler og jeg hører lyden av meg selv som ber dem om å slutte, jeg skal skrive en andakt (om det å elske), kan de ikke bare være snille med hverandre? VÆR SÅ SNILL!? (Drønnende malm.)

En annen stemme begynner å synge i meg. Forsiktig. «Mine barn, elsk hverandre». Det er Helene Bøksle som synger «Hymne», komponert av Nils Larsen i 1915. Jeg lytter nøye.
«Fader vor, kom oss i møde.
Hjelp os du som gav din søn, der led for oss og døde.
I vort hjem mørket os knuger.
Lad oss skimte stjernen over Bethlehem.
Herre, hør! Hold dine hænder over dem som kjemper, som lider og dør.
Giv oss fred! Hør vor bøn! Lad det være alle vore tårers løn.»
«Mine børn, elsk hverandre.
Se, jeg gav min Søn at i hans fodspor I skal vandre.
Lyd mit ord, elsk hverandre!
Tilgiv alt, så blir der dag og fred på jord.»
Endelig bryter Jesus stillheten. «Bare bli i meg. Bli i min kjærlighet. Ikke gjør det så vanskelig, Ragnhild. Kom, nå går vi.»

Jeg tegner meg med korsets tegn og går. Forventningsfull.

BØNN
Jesus. Takk for at troen vår holder i møte med livet der ute – ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi du holder. Og du holder alle dager, helt inn i himmelen. I all evighet: Takk. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. april 2012, da Joh 15,9-17 var dagens bibeltekst:
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! (Joh 15,9-17)

TIPS: Lytt til Helene Bøksle synge "Hymne" her på Spotify.

LES OGSÅ EN ANNEN ETTERTANKE I SAMME FAMILIE:


KÄRLEKEN: I kunstneren Carl Larssons hjem:
«Älsken Hvarandra, Barn, Ty Kärleken är Allt»
.
«Elsk hverandre, barn, for kjærligheten er alt».
Hører du gjenklangen av Johannes?

  • Ettertanke: Ty Kärleken är Allt: "Kirkefaderen Hieronymus forteller at da evangelisten Johannes var blitt for gammel til å kunne preke, pleide han ganske enkelt å si til folket som hadde samlet seg: «Mine barn, elsk hverandre.» Da de spurte hvorfor han alltid sa det samme, svarte han: «Det er Herrens befaling, og hvis dere adlyder den, er det i seg selv nok»." Les fortsettelsen her.

19 april 2019

Ettertanke | Om jeg så skal dø for deg


Jeg tror ikke jeg hadde vært kristen i dag hvis det ikke var for det største sviket: Hvis ikke disiplene hadde sviktet Jesus den dagen det gjaldt som mest.


Kvelden før hadde de vært modige, slik man ofte er om kvelden
når man har spist godt og er sammen med gode venner. «Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.» (Matt 26,35) Men så kom natten. Og frykten. Og dagen. Den store, forferdelige dagen.

Bare én av apostlene ble med Jesus helt til korset:
Johannes, «disippelen som Jesus hadde kjær». De andre elleve forsvant. På den måten fikk disiplene bevist hvor inderlig feige de egentlig var. Men på den måten fikk de også bevist at oppstandelsen må være en helt ekte, på ordentlig, virkelig hendelse – en realitet som er så historisk at den har snudd opp ned på hele verdens historie.

For hva skjedde i årene etter oppstandelsen? Da gikk samtlige av disiplene i martyrdøden for Jesus, inkludert Mattias (den nye disippelen som erstattet Judas, Apg 1,26). Det vil si: Alle ble martyrer bortsett fra én – disippelen Johannes – han som hadde bevist at han var villig til å dø for Jesus allerede på Golgata.

Etter langfredagens svik kan ingen beskylde disiplene for å ha en blind tro. De var bare villige til å gå i døden for noe de selv hadde sett.

Derfor tror jeg at kristendommen er sann. Fordi disiplene gjemte seg langfredag. Og fordi de deretter frivillig gikk i døden. Den forandringen kan bare komme av én eneste ting: At de i mellomtiden virkelig hadde møtt den levende, oppstandne Jesus.

Jeg tror på Jesus fordi apostlenes vitnesbyrd ble testet på den ytterste måten – fordi de gav livet sitt for å vitne om Sannheten; at Jesu oppstandelse er en historisk realitet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. april 2014, da Matt 26,30-35 var dagens bibeltekst


Les også:

Ettertanke | Han er gal. løgner eller Gud: Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi. 

15 april 2019

Palmesøndag | Hosanna Filio David

PALMESØNDAG:  "Hosanna, filio David, benedictus qui venit in nomine Domini", synger Kirken gjennom århundrene. Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Foto: Skjermbilde fra YouTube


Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig.


Og i dag synger Kirken, kraftfullt og mektig over hele verden: "Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!" 


Liturgiens tidsmaskin

Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, hører jubelropene, ser ut over folkehavet, er der. 

Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner på YouTube: Hosanna Filio David.




Les også:

  • Palmesøndag: Den ensomme kongen "Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett," skriver pater Haavar Simon Nilsen.

  • Palmesøndag: Kongen kommer "KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945."
  • Påskeintervju: Fra ferie til feiring Dette intervjuet med meg om overgangen til katolsk påskefeiring stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Du kan lese det her på bloggen.

11 april 2019

Vakker bønn | Attende Domine et miserere

ATTENDE DOMINE: "Hør oss, Herre, og vis miskunn, for vi har syndet mot deg."
Foto: Skjermdump fra YouTube

 

Det er hellig fastetid! En av de vakreste fastehymnene jeg vet er "Attende Domine et miserere", en sunget gregoriansk bønn fra 1600-tallets Frankrike.


Det er vanlig at koret synger versene mens hele menigheten synger omkvedet på denne sterke og nydelige gregorianske hymnen. Vi synger på latin, men kan følge med på den norske oversettelsen i salmeboken. Klikk på bildet under og lytt til "Attende Domine" på YouTube:



Den latinske teksten står i videobildet. Her er den norske oversettelsen som du kan lese mens du lytter hvis du vil:

Attende Domine 


Omkved:
Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.


1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.


2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett våre synders skampletter.


3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.


4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.


5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.


Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike 

Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

LES OGSÅ:

02 april 2019

Intervju med Edvard Hoem | Et levende håp

Faksimile: Dagens Perspektiv/PLOT

Jeg har kommet over et fantastisk intervju med forfatteren Edvard Hoem. Virkelig verdt å lese.


Her er to smakebiter fra intervjuet "Et levende håp", skrevet av Alf van der Hagen:
"– Jo, jeg håper på det evige liv. Men det begynner i så fall her, og det foregår nå. Og jeg håper og tror i mine beste stunder at det fortsetter. Men her har jeg ikke lenger sikker grunn under føttene."
"- Vi kan best forstå den himmelske kjærligheten gjennom den jordiske. For vi har ikke noen ekstra sans som kan trenge seg inn i de himmelske marker.
- Unntatt musikken?
- Ja, unntatt musikken, kanskje. Når jeg lytter til de aller største, Bach, Messiaen, aner jeg at det finnes dimensjoner i tilværelsen som ikke kan bli erkjent og forstått ved vitenskapens metoder. Der ligger også håpet om det evige liv. At ikke vitenskapen kan gripe det, betyr ikke at det ikke finnes."
Anbefales!

20 mars 2019

Herren velsigne deg og bevare deg

I SINGSÅS KIRKE: Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012

Den beste måten å avslutte dagen på - og den beste måten å gå inn i en ny dag på - er med Herrens velsignelse.


Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:

"Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)

Tips

Skal du skrive et dåpskort eller et konfirmasjonskort? Husk å ta med Herrens velsignelse, enten i kortform (den første linjen) eller i fullstendig form!

Tips 2

Og nå tips 2: Den engelske komponisten John Rutter har laget et utrolig vakkert korarrangement til denne velsignelsen. Under her kan du lytte til det, på YouTube og Spotify.

Ta imot Herrens velsignelse. Spesielt når det er morgen. Og spesielt når det er kveld.


 

The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you


The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace


Amen 

 

Tips 3 

Fikk du lyst til å lytte til denne musikken flere ganger? Den innspillingen jeg er aller mest glad i, er The Cambridge Singers og City of London Sinfonias innspilling av John Rutters The Lord Bless You and Keep You (lenke til Spotify).

Du finner den samme innspillingen også her på CD-en Be Thou My Vision - Sacred Music by John Rutter. I tillegg til Herrens velsignelse inneholder dette albumet mye av John Rutters aller mest populære kirkemusikk. (Og John Rutter er for sikkerhets skyld en av Englands mest populære nålevende komponister av kirkemusikk.)

Hvis du liker Rutters "The Lord Bless You and Keep You" kommer du også til å like den øvrige musikken på albumet. Anbefales!


Utenfor skolekapellet til St Sunniva skole i Oslo står Jesus og velsigner alle som går forbi. Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Flere velsignelser og bønner:


Første gang publisert 17.9.2013. Oppdatert 17.9.2017.

19 mars 2019

Å våkne av lykke

Mens Ove Wikström lå på hjerteintensiven fant han trøst i litteratur og musikk. 
- Jeg er opptatt av skjønnheten, av estetikkens teologi. En musikalsk opplevelse kan være så sterk at du begynner å gråte. Det er et minne om det tapte paradis, en forsmak på evighetens eufori. Det er derfor Dostojevski sier at skjønnheten skal frelse verden.

Avissitat fra et Min tro-intervju i Vårt Land som har hengt på kjøleskapet siden 23.10.2010, i både Bergen, Drammen og Oslo. Til høyre: En magnet der Pave Frans åpner den hellige døren i Peterskirken i anledning jubelåret i 2015-2016.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En aprildag i fjor våknet jeg av intens lykke. Det må da være et navn for den typen drøm? 


Hvis du våkner av en intens redsel kalles det mareritt. Hva kalles det hvis du våkner av intens lykke? Jeg vet ikke. Dermed gjorde jeg selvsagt det alle gjør når de lurer på noe i vårt tredje årtusen: Jeg googlet.

"Våknet av lykke"

Ved å google "våkne av lykke", "våknet av lykke" fikk jeg en del treff på det å våkne lykkelig, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg mener ikke at "jeg våknet og følte meg fornøyd og glad".

Jeg mener når det du drømmer gir deg en så intens lykkeopplevelse at du vekkes på samme måte som når fryktopplevelsen er så intens at hjernen din vekker deg, fordi oppvåkning er den eneste "restart"-knappen hjernen har hvis drømmer tar av og hjernen innser at "dette er for mye, det her går ikke an, det går ikke an å holde ut dette".

Det jeg snakker om er altså en opplevelse akkurat som når et mareritt blir for intenst, men foranledningen er lykke-lig i stedet for frykte-lig. Hjertet tvinger deg til å endre bevissthetstilstand fordi det holder på å sprenges av lykke i stedet for å sprenges av frykt. Det må da være et fenomen som er beskrevet i litteraturen et eller annet sted?

Å synge

Iallfall: Jeg har bare opplevd det tre ganger før i mitt liv. Dette var den fjerde. Det var en rar drøm som jeg ikke skal fortelle i detalj her (det er få ting som er så uinteressant som andre folks absurde drømmer utlagt i detalj), men sluttgreia var iallfall at jeg våknet av glede over at jeg skulle få begynne å synge i et fantastisk kor.

Jeg hadde ikke en gang rukket å synge med dem før jeg våknet. Det var bare det å være der med dem og få vite at nå skulle jeg få bli med og synge på turneen deres. Det var nok. Det høres garantert sprøtt ut for den som ikke synes at det å synge sammen med fantastiske stemmer er den største lykken på jord, men for meg er det altså sånn.

Så hva gjorde jeg da? Først prøvde jeg å sove igjen, men det gav jeg opp etter en halvtime. Veldig irriterende for et B-menneske som meg som synes at det å være våken lenge om natta og sove lenge på morgenen er kjempestas. Jeg hadde gledet meg hele uka til å sove ut og hente inn igjen ukens stadig økende søvnunderskudd, også våkner jeg etter bare 6 timer? Skikkelig tullete. Vel, så da stod jeg like godt opp og koplet meg på musikken. NRK-andakten "I ørkenen med Gud" er dermed nå oppdatert med musikktips jeg hadde glemt å legge inn da jeg la saken til planlagt publisering i går.

Velsignelsen

Og her kommer et musikktips til: "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter (lenke til Spotify). Jeg mistenker nemlig at det er den opplevelsen fra det virkelige liv som foranlediget dagens drøm. Etter å ha sunget i kirkekor i ti år i Haugesund var jeg én av tre personer fra kristendomslinja på Bibelskolen i Oslo som kvalifiserte til å bli med i musikklinjekoret i "Staffeldsgate". Lucky me!

Å gå fra å synge i kor der man må terpe på stemmene, til å synge i et kor der dirigenten deler koret opp i åtte stemmer (1. og 2. tenor, 1. og 2. bass, 1. og 2. alt og 1. og 2. sopran), flekker opp en helt ny note på skjermen på veggen, også bare noteleser alle en sang du aldri har hørt før, og plutselig står du der midt i lyden av den sangen og det høres fantastisk ut fra første sekund - DET er faktisk lykken på jord. Å, jeg bare vet at jeg aldri kommer til å oppleve det igjen, det var derfor jeg våknet av lykke av den der "Virkelig? Kunne det bli virkelig likevel?"-fryden i dag.

Men iallfall: Den første sangen som jeg husker alle i musikklinjekoret sang på denne måten, var "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter, og den tenkte jeg at jeg kunne dele med dere i dag. Fordi den beste måten å gå inn i en ny dag på er med Herrens velsignelse.

Den fineste velsignelsen

Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:
"Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!"

(4. Mos 6,24-26)
"The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you
The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace"
Amen. Herren velsigne deg og bevare deg i dag! 

"If things created are so full of loveliness, how resplendent with beauty must be the One who made them!" St. Antonius av Padua
Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land

Første gang publisert her på bloggen 28. april 2018 - den dagen jeg våknet av lykke

LES OGSÅ: