Google Analytics

14 oktober 2013

Samvittighetsaksjonen fortsetter

INTERVJU: Avisen Vårt Land laget en sak der de har har intervjuet Susanne Kaluza og meg om aksjonene vi har satt i gang for å henholdsvis innskrenke og forsvare legers reservasjonsrett i alvorlige samvittighetsspørsmål.
Faksimile: www.vl.no, 12.10.2013

 

Aksjonen for samvittighetsfriheten engasjerer, og har fått oppmerksomhet både i avisene Dagen og Vårt Land, på Side2.no og av organisasjonen Menneskeverd.


Les mer om samvittighetsaksjonen her - og bli med! Det tar bare ett minutt å sende en epost!

De siste dagene har avisen Dagen og avisen Vårt Land intervjuet Susanne Kaluza og meg om de to epostaksjonene vi har satt i gang. Dagen skrev om oss i fredagsavisen (samt i nettavisen), mens Vårt Land fulgte opp med en helside i lørdagsavisen og stort oppslag i nettavisen. Bra timing! Begge disse avisene har en del helgeabonnenter som ikke hadde fått med seg sakene på andre dager i uken.

Helside i fredagen Dagen

Du kan lese saken i Dagen her: "Starter samvittighetsaksjon" Den mest absurde setningen derfra er denne:  "Kaluza mener derimot at kampen hennes ikke har med samvittighetsfrihet å gjøre" Seriøst? Å ta fra leger samvittighetsfriheten "har ikke noe med samvittighetsfriheten å gjøre"? 

NÅ begynner jeg å bli oppriktig sjokkert. Det blir som å si at barnepass ikke har noe med barn å gjøre, at henvisning til røntgen ikke har det ringeste med røntgen å gjøre (ja, eller som å si at henvisning til abort ikke har det ringeste med abort å gjøre...).


INTERVJU: Avisen Dagen har intervjuet meg om aksjonene som Susanne Kaluza og jeg har satt i gang for å henholdsvis innskrenke og forsvare legers reservasjonsrett i alvorlig samvittighetsspørsmål.
Faksimile: Dagen.no, 11.10.2013

Jeg er imidlertid veldig glad for at Susanne Kaluza i Dagen-intervjuet uttaler seg på en helt annen måte om reservasjonslegene nå enn hun gjorde i starten. Veien er lang fra hennes første blogginnlegg om reservasjonslegene og til sitatet hennes i Dagen. 
  • Sitat fra blogginnlegget hennes: "Men jeg har store problemer med at fastleger - takket være Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti - nå skal få muligheten til å markere overfor kvinner i en sårbar situasjon at de synes deres høyst personlige, medisinske valg er moralsk forkastelig" 
  • Sitat 2 fra blogginnlegget: "“legene skal fremover også få markere sin personlige avsky"
  • Sitat Dagen-intervjuet: "Jeg har full tiltro til at henvisningsnektende leger er gode, empatiske mennesker, som bare har et vanskelig syn på abort."  
  • Så du forvandlingen? Flott! Takk, Susanne Kaluza! Problemet med reservasjonsretten er altså ikke lenger at reservasjonslegene er ufølsomme, respektløse og møter abortsøkende kvinner på en avskyelig, moraliserende, nedsettende og lite empatisk måte. Problemet er simpelthen at de i det hele tatt mener at abort er galt - at de altså har "et vanskelig syn på abort".  

Denne saken var den desidert mest leste saken i Dagen, og har fått 173 anbefalinger på Facebook så langt (bare inne på Dagen.no).

Helside i lørdagens Vårt Land  

Lørdag 12. oktober fulgte avisen Vårt Land opp med en helside der de har intervjuet Kaluza, meg og KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Den saken kan du lese i nettavisen deres her: "Bloggestrid om abort-reservasjon". (Jeg er ikke så glad i tittelen. For det første er det uverdig å redusere to viktige aksjoner til en "bloggestrid", for det andre handler legers samvittighetsfrihet om mye mer enn abort. Legers reservasjonsrett dreier seg om alle alvorlige samvittighetssaker som har med liv og død å gjøre; å skape liv og å avslutte liv. I horisonten ligger eutanasispørsmålet og brenner...)

 – Jeg blir kvalm, sint og provosert, sier Kaluza om reservasjonsadgangen i dette intervjuet.

Jeg selv blir sitert slik:

– Når Susanne Kaluza starter en kampanje hvor hun prøver å innskrenke legers samvittighetsfrihet, da må vi som mener noe annet reagere. Vi kan ikke hvile nå, sier Høen.

Saken var en av de mest leste sakene i Vårt Lands nettavis.

Stort oppslag på Side2

En av Norges største internettportaler, Side2.no, hadde et stort oppslag der de lenket direkte til blogginnlegget om samvittighetsaksjonen. Slik så det ut:



Faksimile: Side2.no, 10.10.2013

Helt supert. Side2 skapte uventet trafikk til innlegget om samvittighetsaksjonen - både av folk som har blitt med på aksjonen og meningsmotstandere som la igjen kommentarer (vi er nå oppe i 75 kommentarer i debattråden). Det er alltid kjekkere med debatt når to sider deltar, ellers blir diskusjonen fryktelig tam. Gode og saklige innspill fra meningsmotstandere gav dessuten mulighet til å utdype hva andre og jeg egentlig mener. Alt sammen bra!

Organisasjonen Menneskeverd har blitt med

Samvittighetsaksjonen startet ut som et initiativ fra en enkeltperson. Ganske enkelt. Ingen organisasjon står bak, ikke noe politisk parti, ikke noe kirke- eller trossamfunn. Bare meg - mammaen, skribenten, bloggeren, kateketen, frilansjournalisten og samfunnsdebattanten Ragnhild Aadland Høen.

Det er imidlertid mange som støtter samvittighetsaksjonen. Biskop Halvor Nordhaug i Den norske kirke har skrevet til stortingspolitikerne, og den katolske biskop Bernt Eidsvig engasjerer seg nok når han kommer tilbake fra Roma om en ukes tid, tipper jeg ;)

Dagen etter at aksjonen var i gang hengte organisasjonen Menneskeverd seg på, og laget sak både på hjemmesiden og på Facebook-siden sin der de oppfordrer alle til å bli med på samvittighetsaksjonen. Slik ser det ut på hjemmesiden deres nå:

 
Faksimile: www.menneskeverd.no, 10.10.2013


Nå går jeg og tripper mens jeg venter på å finne tid til å skrive et lengre innlegg som kan publiseres i større medier. Jeg har bare noen andre oppdrag jeg må gjøre ferdig først... Prøver å smøre meg med tålmodighet, men det er ikke lett. Plis, alle skriveføre mennesker av god vilje der ute: Skriv innlegg og engasjer dere i debattene der ute!


Bli med i samvittighetsaksjonen!

Har du ikke rukket å sende epost til stortingspolitikerne ennå? Gjør det NÅ, det tar bare ett minutt! Klikk her og scroll ned til "Åpent brev til stortingspolitikere". Der finner du alt du behøver: Brevet og epostlisten. Du trenger bare sende én epost. Klipp, lim og send - det går fort! Gjør det nå - og få med deg vennene dine også!

09 oktober 2013

Skriv brev: Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten


PAKKELØSNING: Kvitt deg med de brysomme hudormene og den enda mer brysomme samvittighetsfriheten - på Susanne Kaluzas blogg. Bloggeren står for tiden bak en epostaksjon som angriper norske fastlegers reservasjonsrett.
Tittelen "Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?" er for øvrig misvisende. For det første besvarer ikke Kaluza spørsmålet. For det andre er spørsmålet galt stilt, for legenes reservasjonsrett handler ikke om å nekte hjelp til barnløse - den handler om å få reservere seg mot å henvise til assistert befruktning.
Faksimile fra www.susannekaluza.com/?p=7293

Samvittighetsfriheten er et termometer for hvor totalitært et samfunn er. Nå har bloggeren Susanne Kaluza engasjert seg for å innskrenke den i Norge. Blir du med og tar opp kampen? Skriv til stortingspolitikerne du også, det er lett!


(Har du bare ett minutt? Scroll rett ned til "Åpent brev til stortingspolitikere" med én gang. Der finner du alt du behøver: Brevet og epostlisten. Du trenger bare sende én epost. Klipp, lim og send - det går fort!)

LES OGSÅ: SAMVITTIGHETSAKSJONEN FORTSETTER

Oppdatering 14. okt.: Det er ikke for sent å bli med på aksjonen ennå. Send brev, og be vennene dine om å gjøre det samme!

Begynnelsen

Det hele begynte med at KrF inngikk en avtale med regjeringspartiene som vil sikre norske fastleger fortsatt reservasjonsmulighet i de sakene der det finnes alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død (i praksis; abort, assistert befruktning og abortfremkallende prevensjon).

Bloggeren Susanne Kaluza publiserte da blogginnlegget "Hvorfor skal leger få nekte å hjelpe barnløse?" der hun forteller at hun selv er i prosess med å få assistert befruktning. Hun forstår ikke hvorfor leger skal få lov til å reservere seg mot å henvise til assistert befruktning eller abort, det er jo bare "å skrive en lapp".

"Å skrive en lapp"

Jeg har forklart Susanne Kaluza at legene som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort ser ikke bare én pasient når de møter en abortsøkende pasient. De ser to pasienter, og de ønsker ikke å stå ansvarlig for at livet til den minste pasienten avsluttes.  

Å skrive ut en henvisning til abort er ikke bare “å skrive en lapp”. Definitivt ikke. En lege som mener at ufødte mennesker har rett til å leve, vil oppleve det å måtte skrive ut en henvisning til abort som akkurat like umulig som det ville være for Susanne Kaluza å skrive under på en dødsdom for et helt uskyldig menneske - et menneske som ikke har begått noen annen forbrytelse enn å bli til. Slik skrev jeg til Kaluza.

Hvordan gikk det? Du kan jo lese svaret hennes selv.
 

"De kalde reservasjonslegene"

I innlegget sitt argumenterer Susanne Kaluza som om det er selve abortrettighetene som er truet. Det er de ikke. Allmennleger som reserverer seg mot å henvise til abort har alltid hatt innbyrdes avtaler med andre leger som hjelper kvinnene til å få den aborten de vil ha. I tillegg gjorde Helsedirektoratet i januar uttrykkelig oppmerksom på at kvinner kan begjære abort direkte til sykehus eller nemnd uten først å ha vært innom annen lege.

Det mest støtende med Kaluzas innlegg er at hun tegner et fullstendig fortegnet bilde av reservasjonslegene og deres samvittighet: Disse legene er kalde, ufølsomme, fordømmende og de ønsker å trykke sårbare kvinner så langt ned de bare kan…

Vel, i motsetning til Susanne Kaluza kjenner jeg faktisk flere av disse legene, og jeg kan berolige alle som ikke har møtt dem: Reservasjonslegene er blant de aller fineste og mest empatiske, omsorgsfulle, følsomme og respektfulle legene vi har her til lands.

Susanne Kaluzas e-postkampanje

På søndag fulgte Kaluza opp med å sette i gang en epostaksjon der alle oppfordres til å sende eposter til stortingsrepresentantene for å protestere mot reservasjonsretten. Hun oppgir en liste over alle stortingsrepresentanter som ikke allerede er avklarte motstandere av reservasjonsretten. Håpet hennes er at stortingsrepresentantene i Høyre og Fremskrittspartiet skal bryte avtalen av samvittighetsgrunner (hvilken ironi!) og "få mot til å stemme etter egen moralsk overbevisning".

Jeg foreslår at vi alle skriver til disse stortingsrepresentantene som nå står midt i stormen. Gi dem støtte til å si et stort JA til samvittighetsfriheten! Skriv til dem! Helt nederst i dette blogginnlegget finner du epostlisten og et forslag til brev.


Motstand mot Kaluza

Jeg er ikke den eneste som har latt meg provosere av Susanne Kaluzas kampanje mot samvittighetsfriheten. På bloggen hennes finner du mange gode svar til henne - fra mange ulike personer.

Legen Morten Horn er aktiv i Human-Etisk Forbund og tilhenger av dagens abortlov, men han gir likevel Susanne Kaluza seriøs motstand i kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar etter kommentar - og til sist en grundig kommentar om assistert befruktning etterfulgt av denne velplasserte replikken. Jeg er seriøst imponert over Morten Horns innsats. Han kan virkelig ikke ha gjort noe annet den dagen ;) Les kommentarene hans og fryd deg! (I den grad man kan fryde seg når temaet er så alvorlig som dette, så klart.)

Dersom du vil ha enda flere nyanserte og reflekterte tanker fra en lege som selv ikke har reservert seg, kan jeg anbefale innlegget fra en annen blogger som også har publisert sitt eget motsvar til Susanne Kaluza i dette blogginnlegget på “Livet i Casa Didriksen. Les også dette blogginnlegget med et respektfullt forsvar av reservasjonsretten, skrevet av Hilde Granlund, en fastlege som ikke har reservert seg.

Kristin Clemet argumenterer godt for å opprettholde reservasjonsmuligheten her.
Jeg vil også varmt anbefale deg å gå inn på bloggen Samvittighetsfrihet som drives av Foreningen for helsepersonells reservasjonsrett. Her finner du mye viktig og nyttig informasjon.

Større enn Norge

Erna Solberg har selv bekreftet overfor Susanne Kaluza at partienes avtale om reservasjonsretten står fast. Det skal innebære at reservasjonssaken er bindende politikk for Høyres, FrPs og KrFs stortingsrepresentanter.

En masteroppgave i jus ved Universitetet i Bergen fastslår dessuten at det er i strid med menneskerettskonvensjonen å kreve at fastleger skal henvise til abort. Oppgaven fikk toppkarakter, og du kan lese den i sin helhet ved å klikke her.

Reservasjonssaken er større enn Norge og norsk stortingspolitikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

PROPAGANDAEN: Susanne Kaluza oppfordrer alle til å spre
dette bildet mest mulig. Slagordet er "Min kropp - Mitt valg".
Hvis det bare var så enkelt... Problemet er at abortsaken
ikke kan reduseres til en ren kvinnesak. Abort er et stort
og alvorlig etisk spørsmål som omhandler liv og død.

Mer enn kvinnesak

Hvorfor er Europarådet så krystallklare i reservasjonssaken for helsepersonell? Fordi abortsaken ikke kan reduseres til en ren kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – Mitt valg” forsøker på. 

Abortspørsmålet er et stort, etisk spørsmål. Det er en alvorlig samvittighetsak som handler om liv og død. DERFOR må alle Norges leger få ha samvittighetsfrihet i dette spørsmålet.

Samvittighetsfriheten og demokratiet

Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. I fjor dekket jeg en internasjonal legekonferanse i Roma for avisen Vårt Land. Et av de mest interessante foredragene ble holdt av professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava. Han kunne ikke få fremhevet nok samvittighetsfrihetens betydning for demokratiet. Professoren beskrev de mørke strukturene fra Slovakias totalitære kommuniststyre og hvordan disse dessverre ikke har forsvunnet etter kommunismens fall. Tvert imot har de fortsatt, og har til dels blitt forsterket av -ismene i vår postmoderne tid.

- For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som bestå for at demokratiet skal bestå, sa professor Glasa.


Jozef Glasa fremhevet videre at kampen for legenes reservasjonsrett ikke er en kamp som man utkjemper én gang for alle.

- Denne kampen må vi stå i sammen – i alle land i Europa, til tidenes ende. Det er her fronten i dag står i kampen mellom «livets kultur» og «dødens kultur». Samvittighetsfriheten er et av de viktigste spørsmålene i vår tid, avsluttet professoren.

DERFOR engasjerer jeg meg i dette spørsmålet. Derfor engasjerer jeg meg nok til at jeg nå har sendt et åpent brev til de stortingspolitikerne som har blitt utsatt for Susanne Kaluzas frontalangrep på samvittighetsfriheten.

Her er mitt forslag til et åpent brev du kan sende til stortingspolitikerne:

Åpent brev til stortingspolitikere

Emne:  Et frimodig forsvar for samvittighetsfriheten

Hei

Jeg sender denne e-posten til deg fordi bloggeren Susanne Kaluza har utvalgt deg i sin epostkampanje der hun vil ha Stortinget med på å innskrenke norske legers samvittighetsfrihet.

Jeg er en av de mange som er glad for at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått en avtale om at "Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening".

Jeg er også takknemlig for det faktum at reservasjonssaken er større enn norsk politikk. Resolusjon 1763 fra Europarådet omhandler reservasjonsrett av samvittighetsgrunner innen medisinsk omsorg. Den slår fast: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til en abort».

Hvorfor er Europarådet så klare i reservasjonssaken for helsepersonell? Det skyldes at abortsaken ikke kan reduseres til en ren kvinnesak slik Kaluza-kampanjens slagord “Min kropp – mitt valg” forsøker på. Erna Solberg har helt rett i at abortspørsmålet er "et stort etisk spørsmål" som "dreier seg om liv og død".

Det var nettopp derfor landsstyremøtet i Den norske legeforening konkluderte med at "Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling". DERFOR må alle Norges leger få ha samvittighetsfrihet. Avtalen mellom H, FrP og KrF sikrer at vi vil få smidige, gode løsninger som gjør at norske kvinner beholder sin rett til å få henvisning til abort, assistert befruktning og abortfremkallende prevensjon.

Samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er. Professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier:

"For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som MÅ bestå for at demokratiet skal bestå."


Samvittighetsfriheten er et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Derfor engasjerer jeg meg i dette spørsmålet, og derfor vil jeg få uttrykke min støtte til reservasjonsrettavtalen som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har inngått, og min støtte til alle øvrige stortingsrepresentanter som vil sørge for at samvittighetsfriheten ikke innskrenkes i Norge.

Med dette vil jeg få gi deg min uforbeholdne støtte til å si et stort JA til at leger fortsatt skal få beholde sin reservasjonsmulighet ved alvorlige saker knyttet til liv og død.

Fordi samvittighetsfriheten bestå for at demokratiet skal bestå.

I hele denne stortingsperioden håper jeg du vil stå frem som en modig beskytter av samvittighetsfriheten.
 
Med vennlig hilsen
ditt navn
+ adressen din


Send en epost!

For å sitere Susanne Kaluza: "Hvis du enig, så er det supert om du kopierer brevet og sender det på epost til de som bestemmer! Det er bare å klippe og lime rett inn i epostleseren."


Og bare så det er presisert: Du kan selvsagt også bruke egne ord i eposten som du sender til disse adressene:

kjell.ropstad@stortinget.no; svein.harberg@stortinget.no; ingebjorg.godskesen@stortinget.no; Jan-tore.sanner@stortinget.no; sylvi.graham@stortinget.no; Tone.Troen@stortinget.no; bente-stein.mathisen@stortinget.no; Henrik.Asheim@stortinget.no; Nils-Aage.Jegstad@stortinget.no; mette.tonder@stortinget.no; kari-kjonaas.kjos@stortinget.no; Hans-Andreas.Limi@stortinget.no; ib.thomsen@stortinget.no; per.lundteigen@stortinget.no; trond.helleland@stortinget.no; anders.werp@stortinget.no; Kristin-Ormen.Johnsen@stortinget.no; jorund.rytman@stortinget.no; morten.wold@stortinget.no; frank.bakke-jensen@stortinget.no; jan-henrik.fredriksen@stortinget.no; kjersti.toppe@stortinget.no; knut-arild.hareide@stortinget.no; erna.solberg@stortinget.no; oyvind.halleraker@stortinget.no; Peter-Christian.Frolich@stortinget.no; Torill.Eidsheim@stortinget.no; Sigurd.Hille@stortinget.no; Ove-Bernt.Trellevik@stortinget.no; gjermund.hageseter@stortinget.no; helge-andre.njastad@stortinget.no; jenny.klinge@stortinget.no; rigmor.andersen-eide@stortinget.no; Helge.Orten@stortinget.no; elisabeth-robekk.norve@stortinget.no; harald.nesvik@stortinget.no; oskar.grimstad@stortinget.no; kenneth.svendsen@stortinget.no; margunn.ebbesen@stortinget.no; Odd.Henriksen@stortinget.no; marit.arnstad@stortinget.no; elin-rodum.agdestein@stortinget.no; olemic.thommessen@stortinget.no; morten-orsal.johansen@stortinget.no; Rasmus.Hansson@stortinget.no; hans-olav.syversen@stortinget.no; ine-marie.eriksen-soreide@stortinget.no; nikolai.astrup@stortinget.no; michael.tetzschner@stortinget.no; kristin.vinje@stortinget.no; mudassar.kapur@stortinget.no; stefan.heggelund@stortinget.no; siv.jensen@stortinget.no; christian.tybring-gjedde@stortinget.no; ulf.leirstein@stortinget.no; Bengt-Morten.Wenstob@stortinget.no; ingjerd.schou@stortinget.no; geir.pollestad@stortinget.no; Olaug.Bollestad@stortinget.no; Geir-S.Toskedal@stortinget.no; bent.hoie@stortinget.no; siri.meling@stortinget.no; arve.kambe@stortinget.no; tina.bru@stortinget.no; bente.thorsen@stortinget.no; Roy.Steffensen@stortinget.no; bjorn.lodemel@stortinget.no; heidi.greni@stortinget.no; linda.helleland@stortinget.no; Frank.Jenssen@stortinget.no; per.sandberg@stortinget.no; Sivert-Haugen.Bjornstad@stortinget.no; geir-jorgen.bekkevold@stortinget.no; torbjorn-roe.isaksen@stortinget.no; bard.hoksrud@stortinget.no; elisabeth.aspaker@stortinget.no; kent.gudmundsen@stortinget.no; oyvind.korsberg@stortinget.no; Hans-Fredrik.Grovan@stortinget.no; Ingunn.Foss@stortinget.no; Norunn-Tveiten.Benestad@stortinget.no; ase.michaelsen@stortinget.no; Anders.Tyvand@stortinget.no; svein.flatten@stortinget.no; Karstein-Eidem.Lovaas@stortinget.no; anders.anundsen@stortinget.no; morten.stordalen@stortinget.no; line.hjemdal@stortinget.no

D
et er nok å sende én epost der du limer inn hele adresselisten i adressefeltet. 

Klipp og lim og klikk på send! DU kan gjøre en forskjell, så enkelt som bare det! 



OMSORG FOR DET UFØDTE LIV: De norske allmennlegenes fagpolitiske forening, NFA, har i sin "Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Allmennmedisin" formulert det ufødte liv sin plass i allmennmedisinen:
"Allmennlegen møter hele spekteret av lidelser fra banale hverdagsplager til livstruende tilstander i akutte situasjoner alene på vakt. Oppgavene til allmennlegen favner alle livsfaser fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten."

Kjære stortingspolitikere: La allmennlegene få gjøre oppgaven sin! Reservasjonslegene gjør ikke noe annet enn å prøve å verne om den parten de oppfatter som svakest; det ufødte barnet. Det er et svært godt utgangspunkt for enhver moralsk god handling.

04 oktober 2013

Pave Frans' preken om St. Frans av Assisi


KRUSIFIKSET I SAN DAMIANO: "Where did Francis’s journey to Christ begin? It began with the gaze of the crucified Jesus. With letting Jesus look at us at the very moment that he gives his life for us and draws us to himself. Francis experienced this in a special way in the Church of San Damiano, as he prayed before the cross" (Pave Frans i dagens preken)

 

I dag er det festdagen for en av Kirkens aller største helgener: Den hellige Frans av Assisi. Pave Frans samlet tusener til messe i Assisi i dag. Prekenen kan du lese her.


Selve biografien til den hellige Frans av Assisi (1182-1226) kan du lese mange steder, for eksempel her på katolsk.no.

Fransiskansk fred vs. panteistisk harmoni

I dag hadde jeg bare lyst til å dele med deg Pave Frans' preken som han holdt i Assisi i dag, på festen for Frans av Assisi. Det er ikke alle som føler de har tid til å lese en hel preken, men sørg for at du iallfall får med deg dette sitatet fra prekenen:
"Franciscan peace is not something saccharine. Hardly! That is not the real Saint Francis! Nor is it a kind of pantheistic harmony with forces of the cosmos…That is not Franciscan either; it is a notion some people have invented! The peace of Saint Francis is the peace of Christ, and it is found by those who “take up” their “yoke," namely, Christ’s commandment: Love one another as I have loved you (John 13:34; 15:12.) This yoke cannot be borne with arrogance, presumption or pride, but only with meekness and humbleness of heart."
(Liten ordforklaring: "Saccharine" heter sakkarin på norsk og er et kunstig søtningsstoff av samme type som aspartam, sukralose, acesulfam etc)

Selve prekenen

Og nå; hele prekenen, hentet fra Vatikanets hjemmeside.
(Uthevinger i kursiv er fra originalmanuset. Uthevinger i fet skrift er mine egne.) 

“I give you thanks, Father, Lord of heaven and earth, for you have hidden these things from the wise and understanding, and revealed them to babes” (Mt 11:25).

Peace and all good to each and every one of you! With this Franciscan greeting I thank you for being here, in this Square so full of history and faith, to pray together.

Today, I too have come, like countless other pilgrims, to give thanks to the Father for all that he wished to reveal to one of the “little ones” mentioned in today’s Gospel: Francis, the son of a wealthy merchant of Assisi. His encounter with Jesus led him to strip himself of an easy and carefree life in order to espouse “Lady Poverty” and to live as a true son of our heavenly Father. This decision of Saint Francis was a radical way of imitating Christ: he clothed himself anew, putting on Christ, who, though he was rich, became poor in order to make us rich by his poverty (cf. 2 Cor 8:9). In all of Francis’ life, love for the poor and the imitation of Christ in his poverty were inseparably united, like the two sides of the same coin.

What does Saint Francis’s witness tell us today? What does he have to say to us, not merely with words – that is easy enough – but by his life? 


1. The first thing he tells us is this: that being a Christian means having a living relationship with the person of Jesus; it means putting on Christ, being conformed to him.

Where did Francis’s journey to Christ begin? It began with the gaze of the crucified Jesus. With letting Jesus look at us at the very moment that he gives his life for us and draws us to himself. Francis experienced this in a special way in the Church of San Damiano, as he prayed before the cross which I too will have an opportunity to venerate. On that cross, Jesus is depicted not as dead, but alive! Blood is flowing from his wounded hands, feet and side, but that blood speaks of life. Jesus’ eyes are not closed but open, wide open: he looks at us in a way that touches our hearts. The cross does not speak to us about defeat and failure; paradoxically, it speaks to us about a death which is life, a death which gives life, for it speaks to us of love, the love of God incarnate, a love which does not die, but triumphs over evil and death. When we let the crucified Jesus gaze upon us, we are re-created, we become “a new creation”. Everything else starts with this: the experience of transforming grace, the experience of being loved for no merits of our own, in spite of our being sinners. That is why Saint Francis could say with Saint Paul: “Far be it for me to glory except in the cross of our Lord Jesus Christ” (Gal 6:14).

We turn to you, Francis, and we ask you: Teach us to remain before the cross, to let the crucified Christ gaze upon us, to let ourselves be forgiven, and recreated by his love. 

2. In today’s Gospel we heard these words: “Come to me, all who labour and are heavy laden, and I will give you rest. Take my yoke upon you and learn from me, for I am gentle and lowly in heart” (Mt 11:28-29).

This is the second witness that Francis gives us: that everyone who follows Christ receives true peace, the peace that Christ alone can give, a peace which the world cannot give. Many people, when they think of Saint Francis, think of peace; very few people however go deeper. What is the peace which Francis received, experienced and lived, and which he passes on to us? It is the peace of Christ, which is born of the greatest love of all, the love of the cross. It is the peace which the Risen Jesus gave to his disciples when he stood in their midst (cf. Jn 20:19-20).

Franciscan peace is not something saccharine. Hardly! That is not the real Saint Francis! Nor is it a kind of pantheistic harmony with forces of the cosmos… That is not Franciscan either! It is not Franciscan, but a notion that some people have invented! The peace of Saint Francis is the peace of Christ, and it is found by those who “take up” their “yoke”, namely, Christ’s commandment: Love one another as I have loved you (cf. Jn 13:34; 15:12). This yoke cannot be borne with arrogance, presumption or pride, but only with meekness and humbleness of heart.

We turn to you, Francis, and we ask you: Teach us to be “instruments of peace”, of that peace which has its source in God, the peace which Jesus has brought us. 

3. Francis began the Canticle of the Creatures with these words: “Praised may you be, Most High, All-powerful God, good Lord… by all your creatures (FF, 1820). Love for all creation, for its harmony.

Saint Francis of Assisi bears witness to the need to respect all that God has created and as he created it, without manipulating and destroying creation; rather to help it grow, to become more beautiful and more like what God created it to be. And above all, Saint Francis witnesses to respect for everyone, he testifies that each of us is called to protect our neighbour, that the human person is at the centre of creation, at the place where God – our creator – willed that we should be. Not at the mercy of the idols we have created! 

Harmony and peace! Francis was a man of harmony and peace. From this City of Peace, I repeat with all the strength and the meekness of love: Let us respect creation, let us not be instruments of destruction! Let us respect each human being. May there be an end to armed conflicts which cover the earth with blood; may the clash of arms be silenced; and everywhere may hatred yield to love, injury to pardon, and discord to unity. Let us listen to the cry of all those who are weeping, who are suffering and who are dying because of violence, terrorism or war, in the Holy Land, so dear to Saint Francis, in Syria, throughout the Middle East and everywhere in the world. 

We turn to you, Francis, and we ask you: Obtain for us God’s gift of harmony, peace and respect for creation!

Finally, I cannot forget the fact that today Italy celebrates Saint Francis as her patron saint. I greet all the Italian people, represented by the Head of Government, who is present among us. The traditional offering of oil for the votive lamp, which this year is given by the Region of Umbria, is an expression of this. Let us pray for Italy, that everyone will always work for the common good, and look more to what unites us, rather than what divides us.

I make my own the prayer of Saint Francis for Assisi, for Italy and for the world: “I pray to you, Lord Jesus Christ, Father of mercies: Do not look upon our ingratitude, but always keep in mind the surpassing goodness which you have shown to this City. Grant that it may always be the home of men and women who know you in truth and who glorify your most holy and glorious name, now and for all ages. Amen.” (The Mirror of Perfection, 124: FF, 1824).

03 oktober 2013

Erna Solberg: - Abort er et spørsmål om liv og død

LIV OG DØD: Abortspørsmålet "dreier seg om liv og død", sa Erna Solberg i går. Se hele innslaget på Aftenposten.no.
Faksimile: Aftenposten.no

Det er ikke ofte du hører en politiker si at abortspørsmålet ikke kan reduseres til et kvinnespørsmål. Det er heller ikke ofte en kommende statsminister presiserer at abort "dreier seg om liv og død"


Derfor: Få med deg hva Erna Solberg sa til pressen i går da hun uttalte seg om legers rett til reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

Irettesetter journalisten

Under her har jeg skrevet ned journalistens spørsmål og Erna Solbergs svar, ord for ord. Uthevinger i kursiv er de ordene som Solberg selv la trykk på mens hun snakket. Uthevinger i fet skrift er mine egne.

Jeg vil varmt anbefale deg å samtidig høre og se Solbergs svar. Da kan du selv se reaksjonen hennes, og får med deg hvordan hun litt morskt og indignert nærmest irettesetter journalisten som stilte spørsmålet.

Klikk her for å se hele innslaget på Aftenpostens webtv - det tar bare ett og halvt minutt å se alt.

Ord for ord

NTBs journalist spør: "Den avtalen dere gjorde med Kristelig Folkeparti om å reservere seg mot abort er det mange som reagerer på, også i ditt eget parti, Solberg. Hvordan... kan du si noe som kan berolige dem, at dette ikke vil være et tilbakeskritt i kvinnesaken?"

Erna Solberg svarer: "Jeg må si at å redusere abortspørsmålet, eller spørsmålet om leger kan få lov å reservere seg og gi beskjed videre, til et kvinnespørsmål, det synes jeg blir litt lite faktisk i den store sammenhengen. Dette er et stort, etisk, moralsk spørsmål som hvert enkelt menneske, både mann og kvinne som er gjennom den situasjonen, faktisk tenker dyptpløyende på.
Noe av det som jeg har reagert på i debatten rundt disse temaene, er at det gjøres om til den type spørsmål. Det dreier seg om liv og død, det dreier seg om store etiske spørsmål, og det dreier seg om moralske spørsmål for de legene. Vi har laget et kompromiss hvor faktisk det er Legeforeningens etiske veiledning som vil være veldig viktig i forhold til hvordan den modellen skal løses for reservasjonsrett. For vi er samtidig opptatt av at de kvinnene, eller de familiene, som trenger hjelp, fordi de vil søke om abort, skal alltid ha en mulighet til å gjøre det, og det skal vi finne praktiske, gode løsninger på. Men jeg synes det blir litt spesielt å gjøre dette om til et spørsmål om kvinner, eller bare likestilling. Dette er et ganske stort, etisk, moralsk spørsmål."

Revolusjonerende ord

Det åpenbare faktumet at abort er et spørsmål om liv og død har blitt undertrykt i det politisk korrekte Norge i flere tiår. Når nå en mainstream Høyre-politiker - til og med partilederen, til og med vår kommende statsminister! - har guts nok til å konfrontere Norge med sannheten om at abort "et stort etisk spørsmål" som "dreier seg om liv og død", da er det ingenting mindre enn revolusjonerende. Det er håp for Norge, hurra!


LES OGSÅ ANDRE SAKER OM ABORT HER PÅ BLOGGEN:

26 september 2013

Arnfinn Haram | Diktsamling og dokumentarfilm

Foto: Jonas Meek Strømman/Korsets Seier

NRK viser snart en dokumentar om fr. Arnfinn Haram OP. Filmen har forhåndsvisning under lanseringen av Harams diktsamling i kveld.


Den 30 minutter lange dokumentaren er laget av den svensk-polske regissøren Pawel Janicki, som sammen med sitt team fulgte fr. Arnfinn fra 2011 og frem til hans død i juni 2012.

Filmen ”Broder Arnfinn” blir sendt tre ganger på NRK, på disse tidspunktene:
  • Onsdag 16. oktober kl. 19.45 på NRK2
  • Mandag 21. oktober kl. 15.40 NRK2
  • Søndag 3. november kl. 18.00 NRK1
Programmet blir også lagt ut i NRKs programspiller fra første sendetidspunkt på TV, det vil si onsdag 16. oktober, kl. 19.45. Her kan du se hele programmet på nrk.no.

Førpremiere

I kveld, torsdag 26. september, blir det førpremiere på filmen under lanseringen av Harams diktsamling "Babylonsk harpe" i St. Dominikus kloster i Oslo, kl. 19.30. Alle er hjertelig velkommen til boklanseringen og filmvisningen.

Filmen skal være første del i en serie med tittelen Omvendelse, inspirert av Guds spørsmål til mennesket: «Hvor er du?» (1 Mos 3,9). Nå vises altså første del på NRK i en tilpasset TV-versjon, mens en lengre festivalversjon ventes å komme senere - teamet sitter på over 40 timer med råmateriale med fr. Arnfinn.

Diktsamling post mortem

Forberedelsene til Arnfinn Harams diktsamling var godt i gang da fr. Arnfinn Haram brått døde i 2012, og redaktørene Eskil Skjeldal og Ronny Spaans har avsluttet arbeidet.

Her er et av diktene fra diktsamlingen:

VESPER
Å kveld
som gøymer alt
i di djupblå kappe
gøym meg også er du snill!
kvifor skal åsane
trea og markane
få krype under dyna di
og ikkje denne vesle kroppen
av angst
og lengsler?
også eg vil gå i eitt med himlen
slik som du
gli inn i ei blå æve av fred

Jeg har ikke fått lest diktsamlingen ennå, men gleder meg storlig til det. Forventningene mine ble ikke akkurat lavere etter å ha lest Alf Kjetil Walgermos anmeldelse i Vårt Land: «Babylonsk harpe er ei nydeleg og kjenslevar diktsamling, ein tidlaus pust inn i den norske samtidslyrikken … Med Babylonsk harpe har bokhausten fått si store overrasking og sin vesle sensasjon.»


LES MER

  • Alle diktene som fr. Arnfinn Haram selv publiserte på bloggen sin finner du her. 
  • Her kan du lese tre av fr. Arnfinn Harams dikt som jeg har delt tidligere her på bloggen:

24 september 2013

Den hellige dronning Ragnhild av Tälje

FRA KIRKEBOKEN: 28. mars 1915 ble min mormor Ragnhild Helena døpt i Odda kirke.

Det er tradisjon at katolske kristne har iallfall ett kristent navn. Lenge trodde jeg at Ragnhild ikke inngikk i den kategorien. Det var før jeg oppdaget Sta. Ragnhild av Tälje (1075-1117) som har minnedag i dag.


Sta. Ragnhild, "Den kronede pilegrimen",
overlevde reformasjonen.
Dette kalkmaleriet fra 1400-tallet
er fra Enångers kirke i Gävl, Sverige.
Dronning Ragnhild av Tälje levde den gang kristendommen ble rotfestet i Södermanland og Östergötland, og hun var en pioner for kristendommen i Sverige i sin tid.

I billedkunsten fremstilles hun som kronet pilegrim. På en tid da få kvinner la ut på lange reiser, dro Ragnhild som pilegrim til både Roma og Jerusalem.

Vakker pilegrimslegende

Legenden forteller at hun på pilegrimsreisen til Roma og Det hellige Land ble overfalt av røvere som tok alt pilegrimene hadde og etterlot dem uten en tråd på kroppen. Dette var selvsagt høyst upassende for en kvinne i Ragnhilds stilling, og hun anropte Jomfru Maria om bistand. Da sendte Vår Herre et par engler med «en himmelsk klädnad av underbar vävnad» som skjulte hennes nakenhet.

Som takk for denne mirakuløse redningen lot Ragnhild ved hjemkomsten bygge en kirke på sin gård ved Tälje. Den skal ifølge tradisjonen ha ligget på det stedet hvor Sta. Ragnhilds kirke nå ligger.

Overlevde reformasjonen

Ragnhilds mausoleum ble ødelagt av erkebiskop Abraham Angermannus, som på 1590-tallet vandaliserte så mange helligdommer han bare klarte. Minnet hennes i Södertälje overlevde likevel reformasjonen, og hun var en levende skikkelse i folkeminnet ennå på 1600-tallet. Fortsatt finnes det 1400-tallsmalerier av henne i Enångers, Börje og Viksta kirker.

Gravskriftet

Det mest utførlige og interessante dokumentet om Ragnhild er innskriften på hennes epitafium (gravskrift) i Tälje kirke. Epitafiet er skrevet på latin. Her er noen utdrag i svensk oversettelse:

"Ragnhild, svearnas härskarinna, ett blomster utan törne, en drottning för ett rike går hon ut på pilgrimsfärd till Rom och Jerusalem [...]
Ragnhild, den härliga, heliga, ärbara, fromma och givmilda kvinnan, den himmelske konungens vän
För att skåda heliga platser begiver hon sig ut på vandring, dock ej såsom Dina. Sveriges frejdade drottning drager ut på pilgrimsfärd till Rom och Jerusalem. Seklerna må förundras över en sådan i rang kunglig andlig kvinna.
Hon som brinnande för Frälsaren och av kärlek till hans kors färdas över haven efter Helenas exempel, glad över mödan."

Den Helena som omtales i epitafiet, er keiser Konstantins mor, som bygget flere kirker i Det Hellige Land (blant annet Fødselskirken og Gravkirken) og som ifølge legenden gjenfant Kristi kors under et besøk i Jerusalem.

Guds styrelse?

Jeg visste ikke om den hellige Ragnhild den gang jeg konverterte til Den katolske kirke, derfor tok jeg et kristent navn under fermingen - nærmere bestemt Helena etter den samme store Helena som omtales i Ragnhilds epitafium (for ikke å glemme etter min salige mormor som var døpt Ragnhild Helena). Derfor synes jeg det er ekstra morsomt at den samme Helena dukker opp nettopp her hos min nyoppdagede pilegrimsdronning Ragnhild.

Uansett: Det er både inspirerende og betryggende å ha navn etter både den hellige Ragnhild fra Sveriges kristningshistorie og den store kirkebyggeren Helena.

Pussig

Sta. Ragnhilds minnedag er den 24. september. Sta. Helenas minnedag er den 18. august. Selv er jeg født midt i mellom; den 5. september (18 dager etter Helenas dag og 19 dager før Ragnhilds dag). Det oppdaget jeg først i 2012. Livet som katolikk inneholder gøye overraskelser rundt hver sving ;)

Sancta Ragnhild, ora pro nobis. Sancta Helena, ora pro nobis.

Anmeldelse av SEGL - katolsk årsskrift

DENNE BOKEN MÅ DU HA: "SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn" ble for første gang utgitt på St. Olav forlag i  2012. Her ser du en faksimile av Mette Nygårds artikkel om Edith Stein og hennes Korsvitenskap.


2013-utgaven av det katolske årsskriftet SEGL er under oppseiling. Da er det på tide å endelig få publisert en anmeldelse av historiens aller første SEGL, som ble utgitt i fjor.


FORSIDEN: "SEGL – Katolsk
årsskrift for religion og samfunn"
Jeg har selv skrevet en av artiklene i SEGL - om abort - og er nok rimelig inhabil i min anbefaling av SEGL (som jeg oppriktig mener at du MÅ skaffe deg).

Denne bokanmeldelsen av SEGL er skrevet av Eirik Steenhoff. Den har tidligere stått på trykk i St. Olav kirkeblad og publiseres her på bloggen med tillatelse. Takk, Eirik!


Kristen trosbekjennelse i en åndelig ørken


SEGL – Katolsk årsskrift for religion og samfunn er en meget god artikkelsamling, og du må for all del kjøpe den. Sånn, da var det sagt.


Av Eirik Steenhoff

Hva skal jeg ellers si? Bak SEGL står kremen av flinke katolske skribenter og fagfolk, ja, kremen av flinke skribenter og fagfolk overhodet, og resultatet er selvsagt en samling gode tekster. Om jeg som ringe legmann skal gi noe lignende en konstruktiv tilbakemelding til et slikt bokprosjekt, kan det derfor bare være som mitt skarve forsøk på å gjøre et godt produkt enda bedre. (Dette med tanke på neste gang, det vil si: SEGL anno 2013.) Følgelig må all nedenstående kritikk – noe pirk, et par viktige spørsmål – leses i lys av dette: mitt positive utgangspunkt.

Årsskriftets tema er Det annet Vatikankonsil, som feiret 50 år i fjor. Seksjonen om konsilet er et høydepunkt for undertegnede. Artiklene her er betimelige og informative. Vi er heller ikke bortskjemte på såpass nyanserte artikler om konsilet som disse.

P. Erik Varden argumenterer for at klosterlivet har en grunnleggende kirkelig dimensjon, med henvisning til konsilets dogmatiske konstitusjon Lumen Gentium. Helene Lund må berømmes for en meget ryddig og klartenkt innføring i samme dokument. Eskil Skjeldals intervju med Lars Roar Langslet og biskop Bernt Eidsvig er overraskende livlig. Intervjuet med George Lindbeck, en luthersk observatør under konsilet, inneholder mange skarpe observasjoner.

ABORT: "Den store kampen
om mennesket" heter min
artikkel i SEGL. Du finner den
på side 171-177.
«Litteratur»-seksjonen har bare to innslag, selv om jeg fant minst én annen artikkel (om Chesterton) som direkte berørte temaet. Begge innslag er imidlertid høyst lesverdige. «Samfunn og politikk» inneholder en av p. Arnfinn Harams mer effektive polemiske tekster (om «folkekirken»), samt litt velrettet abortkritikk.

Under den noe avskrekkende rubrikken «Kunst og kultur» skjuler det seg nok en skare ypperlige tekster. Henning Laugerud presenterer en befriende ikke-psykologiserende forståelse av hl. Katarina av Sienas mystiske erfaringer, men forsøker heller å forstå dem på middelaldertenkningens (og implisitt: troens) egne premisser. (Takk.) Eirik Sukkes artikkel om maleren Georges Rouault er, for å si det på dansk, smaddergo’.

SEGL er godt redigert, i den forstand at artiklene har en klar tematisk inndeling og er delt inn i en logisk rekkefølge. Gösta Hallonstens gode og meget viktige artikkel om pave Benedikts åpenbaringsteologi følges av en av pavens tekster der begrepet «tradisjon» drøftes, hvilket illustrerer godt Hallonstens tese. Boken inneholder imidlertid en del enkle skrivefeil – anmelderen har problemer med å finne én side uten noe slurv. Det være seg manglende tegnsetting (Dette er en setning Dette er en annen Dette blir vanskelig å lese), grammatiske feil («de» er ikke det samme som «dem») eller inkonsekvent riksmål (enkelte skribenter bruker «etter» og «efter» om hverandre).

KONSILET: Årsskriftets tema i 2012 er Det annet Vatikankonsil,
som nylig feiret 50 år.
Boken er pen, men ikke for pen. Dette er en bok som skal leses, og ikke en såkalt «coffee table book» eller en pyntegjenstand. Likevel burde boken vært innbundet på en annen måte. Papiret/pappen som nå holder den sammen, blir lett oppripet og stygg.

Avslutningsvis kan jeg ikke dy meg for å komme med en aldri så liten utfordring. Redaktørene presenterer utgivelsen som «Et tidsskrift for katolsk humanisme,» og skriver innledningsvis: «Det er god grunn til å børste støv av begrepet kristen humanisme i dag.» Jeg er ikke nødvendigvis enig.

«Humanisme»-begrepet er i vår kontekst annektert av én bestemt kirkefiendtlig og sekulariseringsivrig organisasjon. Men begrepet «kristen/katolsk humanisme» er ikke fritt for bagasje, det heller. Biskop Bernt Eidsvig nevner Petrarca og Erasmus, men disse var representative for renessansen snarere enn for Kirken. Så blir selvsagt spørsmålet om vi har et utelukkende positivt (og moderne) syn på renessansen, eller om vi med Jacques Maritain (for øvrig en gjennomgangsfigur i SEGL) vedgår at det var den første åndelige krise av betydning i det kristne Vesten.

Jeg stiller meg spørsmålet om begrepsbruken er helt nødvendig, eller om dette er – for å låne et begrep fra sr. Else-Britt Nilsens artikkel (hvor hun forklarer hva økumenikk ikke er) – «lettvint humanisme». Humanismebegrepet blir efter min mening fort en sekkebetegnelse for alt vi liker av menneskelig kløkt og spennende idéhistorie – og ja: «Kunst og kultur».

Poenget er: Hvorfor kristen-humanist? Kan vi ikke bare være kristne punktum, uten å måtte smykke oss med alle mulige ekstratitler? Er vi så lite trygge på eget ståsted?

Min kjepphest er herved luftet.

Det skal for øvrig sies at SEGL ikke akkurat preges av manglende selvtillit. Årsskriftet fremstår som et veldig ambisiøst, men vellykket bokprosjekt, og jeg ser frem til neste utgave.

Eirik Steenhoffs bokanmeldelse har tidligere stått på trykk i St. Olav kirkeblad og publiseres her på bloggen med tillatelse

Du kan lese mer om SEGL på forlagets hjemmeside.

Boken kan kjøpes hos St. Olav bokhandel, på tlf 232 19 555 eller på epost: bokhandel@katolsk.no. Den nye nettbutikken deres åpner i september.

Faksimile fra SEGL 2012

20 september 2013

Ettertanke: Avsky det onde

OPPRIKTIG KJÆRLIGHET: "{My life isn’t all about me} Love must be sincere. Hate what is evil; cling to what is good. Be devoted to one another in love. Honor one another above yourselves."  Romerbrevet 12,9-10
Foto: Beautiful Gospel

Har du hørt noen prekener om å avsky det onde i det siste? Jeg har inntrykk av at hele konseptet med synd og ondskap er gått ut på dato mange steder. 


Vi vil helst kun snakke om kjærligheten og det fine. Synden og det heslige gjemmer vi bort. I den siste statskirkemenigheten jeg tilhørte gikk de til og med så langt som til å erstatte syndsbekjennelsen med en «verdibekjennelse», for å ikke støte noen.

Vi lever i en kultur som til en stor grad har erstattet begrepene «rett og galt, godt og ondt» med «lurt og ikke så lurt». Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden.

Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den.

Alle mennesker bærer arvesyndens grunnskade i sitt hjerte
og alle kan falle for det onde og den onde. Noe av det farligste med vårt samfunn i dag er kanskje at vi later som om djevelen ikke finnes – og at de av oss som vet at han finnes er så hovmodige og/eller lettlurte at vi ikke tenker på djevelen som en reell trussel for oss. Det gjør oss alle langt mer utsatt for den ondes angrep.

Det jeg prøver på i dag er altså noe så gammeldags og bibelsk
som å advare mot djevelens makt, fordi jeg tror det er et budskap som trengs i vår tid. Hvis ikke du og jeg tar vår tilflukt til Gud og ber om hans beskyttelse fra det onde, kan vi selv bli den som utøver ondskap – før vi vet ordet av det. Derfor trenger vi å be som Jesus lærte oss: Fri oss fra det onde. Hver dag. «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.» (Rom 12,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. august 2013 da Rom 12,9-15 var dagens bibeltekst 

15 september 2013

Å bli den du egentlig er

DET FALSKE EGOET: "Like a plaster cast, the false ego has to be cut away, pulled off"
(Sitat erkebiskop Fulton Sheen,
1895-1979)
Foto: Troy Wandzel/Flickr Creative Commons

 

Erkebiskop Fultun Sheen kunne få sagt det. Her er et godt sitat om ekte frihet og hva som må til for at du skal bli den du egentlig er.


“If true freedom is to be found within ourselves, 
the ego must yield itself to the birth of our true personality. 
But the seeming self is so familiar a companion to some persons 
that it cannot be easily dropped. 
Like a plaster cast, the false ego has to be cut away, 
pulled off, 
and this is a process that involves detachment, 
pain, and some indignity.” 

Venerable Archbishop Fulton Sheen (Lift Up Your Heart)

12 september 2013

Enestående sjanse: Dobbeltforedrag om klosterliv

 

Katolsk Studentlag inviterer til spennende dobbeltforedrag om klosterliv i kveld, torsdag 12. september i Mariagården i Oslo.


Det er munken p. Erik Varden og nonnen sr. Hanne-Maria Berentzen, OCSO, som vil holde foredrag over temaet Klosterliv: Hvem, hva, hvor - og hvorfor i allverden?

CELEBERT BESØK: P. Erik Varden vil celebrere
messen i St. Olav domkirke og holde foredrag
i Mariagården.
Hva er egentlig et kloster, og hvorfor kaller Gud noen mennesker til klosterliv? Foredragsholderne vil fortelle fra et dels historisk, dels personlig perspektiv. Etter foredragene blir det anledning til spørsmål.

Foredragene begynner kl. 19.00 i Mariagården, Akersveien 16. Kvelden avsluttes med kompletorium senest kl. 21.30.

Start gjerne kvelden med messe i St. Olav domkirke kl. 18.00 - den feires av p. Erik Varden.

Litt om foredragsholderne

NORSK NONNE: Sr. Hanne-Maria
Berentzen er nonne ved
Tautra Mariakloster
i Nord-Trøndelag.
P. Erik Varden, f. 1974, er superior ved cistercienserklosteret Mt. St. Bernard Abbey, Leicester, England.

Sr. Hanne-Maria Berentzen, f. 1950, er cisterciensernonne ved Tautra Mariakloster i Nord-Trøndelag.

Også ikke-studenter er hjertelig velkommen til foredragskvelden.

Gå ikke glipp av denne helt sjeldne muligheten til å møte to av våre norske klosterfolk og høre dem snakke om det monastiske liv!