Helligtrekongersdagen: Velsignelse av hjemmene

GUDS VELSIGNELSE: Her ber Dom Lukas om Guds velsignelse over våre hjem. På bordet ligger sedlene som alle tar med hjem og henger over døren sin, som en daglig bønn og påminnelse. På sedlene står årstallet og forkortelsen C + M + B. De tre bokstavene står for: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 6.1.2013

Etter en gammel katolsk tradisjon velsigner man hjemmene i menigheten på festen for Herrens Åpenbaring, også kjent som Helligtrekongersdagen.

Egentlig skal prestene gå fra hjem til hjem og tegne med kritt over inngangsdøren til alle i menigheten, men det er på ingen måte gjennomførbart i St. Paul menighet med sine over 13 000 medlemmer som ikke en gang bor samlet rundt kirken. I stedet trykker St. Paul menighet opp noen nydelige sedler der det står med gullskrift årstallet og forkortelsen CMB: "20 C+M+B+ 13"

Må Kristus velsigne ditt hjem

C + M + B betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.
C + M + B står også for navnene på de hellige tre konger som tilba Jesus: Caspar, Melchior og Balthasar.

I dag har de tre vise menn endelig nådd frem til barnet, til Maria og Josef – og her, sammen med hele den hellige familie, ber vi ved årets begynnelse om Guds velsignelse over våre hjem: At livet der kan leves i nærhet, omsorg og innbyrdes kjærlighet i det året som vi nå har begynt.

Slik som kongene overbrakte Jesusbarnet sine gaver, ber vi om at også vi må gi av oss selv til Gud, til våre nærmeste og til alle medmennesker.

Jeg synes liturgien som brukes er så fin at jeg gjerne vil dele den med dere i dag.

Velsignelse av hjemmene

Presten går frem til bordet der merkelappene ligger. Han legger røkelseskorn på et lite kull på et fat. En ministrant følger med vievannet. Presten sier med utstrakte hender:

Gud, vår himmelske Far!
For å vigsle våre hjem til deg, setter vi opp disse sedlene over våre dører. Velsign + dem, og gjør våre hjem til boliger for din kjærlighet.
Ledsag alle som går inn og ut av disse dørene med din velsignelse.
Vær med alle som er uten tak over hodet.
Hold din beskyttende hånd over våre hjem i hele dette nye året, og gi at vi når den tid kommer finner en evig bolig beredt for oss hos deg i himmelen.

Han stenker vievann over merkelappene med ordene:

Før oss til Kristus, + i Faderens, Sønnens og den hellige Ånds navn. Amen.

Vendt mot menigheten lyser han velsignelsen:

Den Gud som har skapt dere med lengsel i hjertet, han som har åpenbart seg som kjærlighet, og han som opplyser deres hjerter, Far, Sønn og Helligånd, velsigne + og bevare dere alltid. Amen.

MÅ KRISTUS VELSIGNE DEG SOM GÅR INN OG UT AV DENNE DØREN

Gud, vår himmelske Far!
For å vigsle våre hjem til deg, setter vi opp disse sedlene over våre dører. Velsign + dem, og gjør våre hjem til boliger for din kjærlighet.
Ledsag alle som går inn og ut av disse dørene med din velsignelse.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ HER PÅ BLOGGEN:

• Primstaven: Helligtrekongersdagen

Primstaven: Helligtrekongersdagen

TILBEDELSE: Festen for Herrens Åpenbaring har blitt feiret i Kirken helt siden det 2. århundret. De tre vismennene var de første ikke-jødene som tilba Jesus.
"Wise men sought Jesus. Wise men still do."

I middelalderen var det vanlig å fremføre kirkespill enten i kirken eller foran kirken på Helligtrekongersdagen. I høymessen i St. Paul kirke i dag fikk vi besøk av de hellige tre konger som bar fram gaver til Jesus i krybben.

De hellige tre konger i St. Paul fremførte ikke et helt kirkespill, men de sang, ofret sine gaver til Guds sønn i krybben og greide kunststykket å gjøre stunden både høytidelig og barnevennlig, både hellig og hyggelig - godt gjort!

Gammel fest

DE HELLIGE TRE KONGER:
Hellig stund i St. Paul kirke
 da vi fikk de tre vise menn
på besøk i dag, 6. januar.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kjært barn har mange navn, og det gjelder definitivt denne høytidsdagen som går under både navnet Trettendedagen (det er 13. dag jul), Epifani, festen for Herrens Åpenbaring og Helligetrekongersdagen. På latin heter festen Epifania Domini (Herrens Åpenbaring).

Uansett hva du kaller den, så har dagen blitt feiret helt siden det 2. århundret. Evangelieteksten denne dagen er teksten om da de vise menn endelig fant Jesusbarnet og tilba ham.

Caspar, Melchior og Balthasar

I legendene regnes de vise mennene for å være tre hellige konger. Kongene Caspar, Melchior og Balthasar ble sett på som representanter for Europa, Asia og Afrika - de tre kjente verdensdelene i middelalderen. Les mer om de hellige tre konger her på katolsk.no

I evangelieforklaringen for barna i dag ("søndagsskolen", altså) snakket vi om hvilke gaver det var vismennene gav Jesus. Det var jo ganske rart at de ikke gav ham en smokk eller babyklær eller en fin bok eller noe annet man pleier å gi til babyer? I stedet gav de ham gull, røkelse og myrra.

• Gull var kongenes gave og symbolet på makt og kongeverdighet.
• Røkelse var symbolet for det guddommelige og for tilbedelse.
• Myrra var en svært kostbar salve som ble brukt til å balsamere døde. Denne gaven varslet om Jesu offerdød og vår frelse.

Primstaven

Helligtrekongersdagen markeres på primstaven med tre kors, tre kroner eller tre menn. Primstavmerket kan også være en klokke som kan ringe jula ut.

Epifani var helligdag i Norge helt frem til helligdagsreduksjonen i 1770.

Etter en gammel katolsk skikk velsigner man sine hjem på Helligtrekongersdagen - en tradisjon vi holder fast ved den dag i dag. Les mer om det her.

LES MER PÅ BLOGGEN:

• Helligtrekongersdagen: Velsignelse av hjemmene

Forvandlingen og den røde lampen

DEN RØDE LAMPEN: Den røde lampen i katolske kirker vitner om at sakramentet er til stede i tabernakelet - det vil si; at Jesus selv er virkelig til stede der. På bildet brenner flammen i St. Paul kirke i Bergen. "Jesus er her, tilbe ham", sier flammen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Paul kirke i Bergen

Både katolske og lutherske kristne tror på realpresensen, det vil si; at Jesus er virkelig til stede i nattverdens vin og brød.

Tradisjonell luthersk lære sier at brødet du tar imot virkelig er Jesu legeme, og at vinen du tar imot virkelig er Jesu blod. Dette kalles realpresenslæren. Jesus er "really present", virkelig til stede. I følge luthersk lære mottar du imidlertid bare Jesus dersom du tror.

Subjektiv versus objektiv realitet

Katolsk lære går lenger. Den sier at vinens og brødets forvandling er en objektiv og varig realitet. Denne varige forvandlingen (transsubstansiasjonen) er helt uavhengig av troen til den som tar imot sakramentet, og forvandlingen vedblir, også etter at messen er over og alle andre enn Jesus har gått fra kirken.

Selv om en katolsk kristen er full av bare tvil tar han eller hun like fullt imot Jesus under nattverden (eller kommunionen/eukaristien, som vi oftere kaller den). Når vi bukker dypt eller kneler for brødet, er det Jesus selv vi ærer - han som gir seg selv helt til oss ved å være fullt og helt og objektivt til stede i vinen og brødet.

Tabernakelet

De innviede brødene som blir igjen etter nattverden oppbevares i kirkens tabernakel. Når du går inn i katolske kirker, vil du se en rød lampe som brenner helt fremme ved alteret. Flammen bekjenner at sakramentet (altså Jesus selv) er til stede i tabernakelet. Den røde lampen sier at "uansett hva du måtte tro: Jesus er her like fullt, som en objektiv realitet". Tabernakelet er kirkerommets hjerte.

TABERNAKELET: Helt fremme i St. Paul kirke, bak alteret og under ikonet, finner du Jesus i tabernakelet.Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I 1998 besøkte jeg for første gang katolske kirker rundt omkring i Europa. Jeg hadde ikke lært noen ting om tabernakelet, men jeg bet meg merke i en ting: At i alle katolske kirker jeg var i, var det en spesiell bønnestemning, det var så merkelig lett å be der, rommet var liksom fullt av... Gud. Jeg ble veldig overrasket over dette, for på dette tidspunktet trodde jeg at "katolikker generelt er avgudsdyrkere, bare de frommeste av dem er reelt kristne". (Jeg var en godt oppdradd lutheraner, må vite.)

I dag vet jeg at det jeg erfarte i de katolske kirkene var at Jesus var virkelig og objektivt til stede i tabernakelet. Det jeg erfarte med mine åndelige sanser, var at transsubstansiasjonslæren er sann (selv om jeg ikke hadde hørt om den).

Sigrid Undset og den røde flammen

Til slutt: En liten betraktning fra Sigrid Undsets hovedperson, Paul Selmer, i konversjonsromanen Gymnadenia, der han befinner seg i St. Olav domkirke i Oslo:

Det var så snodig også, at her lå han på kne i Sankt Olavs kirke og skulde til å be til Gud -.
Han forsøkte å huske på, hvorfor det nettopp var her han var havnet, tittet op og festet blikket på den lille flakkende, røde luen fremme i mørket. Og med ett gikk det op for han, så det kjentes som han ble rystet alt igjennem – hvis det var sant, det som den lille røde lampen hang der for å bekjenne – ja da, ja da!
Hvis det var sannheten om Jesus – som han hadde hørt så meget snakk om, menneskelig vidtsvevende, menneskelig skråsikkert, så han var blitt lutlei bare navnet – hvis det var sannheten, at her var Han virkelig tilstede på en hemmelighetsfull måte, bundet i noget materielt, et sakrament – og etsteds i undergrunnen av sitt vesen visste Paul plutselig hva et sakrament var, enda han ikke forstod noget.

ST. PAUL KIRKE: Det gamle høyalteret i St. Paul kirke fotografert i juletiden 1960.
Den katolske kirkes katekisme sier: "Tabernaklet skal plasseres "i kirkene på et meget verdig og meget ærefullt sted". Det eukaristiske tabernakel skal, ved sin skjønnhet, plassering og sikring, muliggjøre tilbedelse av Herren som virkelig er til stede i alterets hellige sakrament."
(§1183 i Katekismen)

LES MER OM NATTVERDEN/EUKARISTIEN:

• Ettertanke | Nattverdsmirakelet i Lanciano: "Helt inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som endrer karakter eller som rett og slett har blitt fullstendig forvandlet. Jesus sa selv: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh 6,53). Det innviede brødet er med andre ord ikke et livløst objekt. Kristus er virkelig og levende til stede i det. Under nattverdsmirakler blir dette største av alle undere bare mer synlig." Les mer her.

Foredrag: Derfor ble jeg katolikk

FOREDRAG: «Derfor ble jeg katolikk» var temaet for undervisningstimene jeg hadde ved Danielsen videregående skole i dag.
Bildet: Skjermdump fra PowerPoint-presentasjonen jeg holdt

Jeg hadde aldri ventet at jeg skulle bli invitert til en luthersk friskole for å snakke om temaet «Derfor ble jeg katolikk», men det ble jeg altså. Var på Danielsen videregående skole i dag og møtte lydhøre ungdommer og lange spørsmålskøer. Veldig kjekt!

Kanskje klasse 3D og 3E ved Danielsen videregående skole i Bergen er to usedvanlig gode klasser, men timene med dem røk iallfall av gårde. I den første undervisningstimen hadde jeg et foredrag i auditoriet der de holdt konsentrasjonen og var lydhøre i 45 minutter. (Imponerende!)

Stilte spørsmål i 80 minutter

I andre time viste jeg dem en liten film om Den katolske kirke som jeg har anbefalt her på bloggen tidligere, «To minutter om Den katolske kirke». Resten av skoletimen hadde jeg satt av til å svare på alt de måtte ha å spørre om - og det var mye! Veldig åpen atmosfære, lette folk å snakke med. Takk til religionslærerne Halldis Pollen og Svein Morland som holdt rede på køen på talerlisten, jeg hadde så definitivt ikke greid det selv.

En halvtime på overtid

Da klokken var blitt 14 og vi egentlig skulle slutte, var det fortsatt åtte elever som hadde hendene i været. Så hva gjør man da? Jo, da fortsetter man. I en hel halvtime til. Med enda flere hender i været.

Vi var innom alle slags spørsmål. Om Maria, helgenenes forbønn, spiritisme, paven, læreembetet, kvinnelige prester/ledere, skriftemålet, anger, er det forskjell på synder, dødssynd, Guds tilgivelse, Guds hellighet og vår, hvem kan se Gud, kan man se Gud uten å gå gjennom en renselse først, skjærsilden, avlat, syndens evige og timelige straff, barnedåpen, nådegaver, karismatikk, var Jesus enebarn, det katolske synet på Kirken og på andre kristne trossamfunn - og mange flere ting.

Jeg aner ikke hvor mange spørsmål de stilte i løpet av de 85 minuttene denne andre sesjonen varte, men jeg kan skrive under på at elevene var både ivrige, interesserte og reflekterte. En kjempespennende gjeng å møte. Tusen takk for meg!

Ettertanke | For første gang

DEN GODE HYRDE: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.»
Her har Ingrid (4 ½ år) laget kjortelen til Jesus med det fineste stoffet hun fant. Jesus har som vanlig langt hår. Legg merke til den store, flotte staven. Den måtte lages i et solid materiale, mente Ingrid, siden Jesus bruker staven til å forsvare sauene. Ingrid forklarer: «Vi går tur. Vi plukker blomster! Sauen er meg. Jesus har satt en blomst på sauen sitt hode.»
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det er risikofylt å se på de samme tingene for mange ganger. Resultatet kalles husblindhet. Den husblinde ser hverken hva som er feil i huset sitt eller hvilke unike kvaliteter huset hans har.

Det er lett å bli husblind uansett hvor du bor. Det er farlig å bli det i kirken og i troen. Selv er jeg oppvokst i en kristen familie i et kristent land. I en alder av 25 år hadde jeg opparbeidet rimelig mye husblindhet. Jeg måtte reise helt til Asia for å bli kvitt den.

Du aner ikke hvor fantastisk evangeliet er før du har fortalt det til noen som aldri – ALDRI – har hørt det før. Å få sitte der med dem og lese høyt: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16) Å få lese det som om det var for første gang, fordi det var for første gang. Lyset i øynene deres. O lykke!

Men hvordan ser man lignelsen «Den gode hyrde» i Joh 10,11-18 uten husblindhet? Jeg kalte sammen løsningen: To- og fireåringen. «Jeg har lyst til å fortelle dere en historie som Jesus fortalte,» begynte jeg. «Vet dere hva en gjeter er?» Neeei. Men de visste hva en sau er, så vi tok det derfra.

Da fireåringen oppdaget at gjeteren var Jesus og at sauen var henne ble hun fylt av FRYD. I en hel time ville hun bare høre om Jesus. Hun ville høre om Han som kjenner hver eneste sau. Han som kaller henne ved navn. Han som elsker sauene så høyt at han gir livet sitt for dem. Han som passer på sauene slik at de er trygge – og hvis en sau tuller seg bort, går han og leter og leter helt til han finner den. «Ingrid, Ingrid,» roper han høyt, og Ingrid kjenner igjen stemmen til Han som hun er så glad i. O lykke! «Den som har ører å høre med, hør!» (Luk 8,8)

LA OSS BE

Gode hyrde. Gode Jesus. La meg se deg som om jeg aldri før har sett deg. La meg høre deg som jeg aldri før har hørt deg. Hjelp meg å følge etter deg. I dag. Alle dager. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. april 2012

Ettertanke: Dette underfulle lys

LYSET: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.» (Jes 9,2)
Foto: Mydaas/Flickr Creative Commons

Det er nyttårsnatt, natten der vi skyter opp lys i mørket. Da passer det å dele denne ferske ettertanken om lyset i julenattsmessen.

Ordet «lys» gjennomtrenger hele liturgien i den katolske julemidnattsmessen. Det starter med kirkebønnen som bes over hele verden denne natten:

«Evige Gud, du har latt denne hellige natt fylles av glansen fra det sanne lys. Vi ber deg, at vi som på jorden har fått oppleve dette underfulle lys, engang må få glede oss hos deg i Himmelen.»

Deretter kommer første lesning, fra Jes 9: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.»

Annen lesning er fra Tit 2: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker». (I den greske originalen uttrykker «er blitt åpenbart» det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet «får se et stort lys».)

Så kommer Evangeliet, som forteller at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og «lyste om dem». I midnattsmessen 2005 forklarte Pave Benedikt XVI: «Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden.». Og han fortsatte:

«Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.»

Denne kjærlighetens vei er det også Paulus beskriver: «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.» (Ef 5,8-9) Og Johannes følger opp: «For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.» (1. Joh 2,8)

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.

LA OSS BE 

«O Oriens: Å, solrenning, du glans av det evige lys, rettferds sol. Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!» (5. O-Antifon)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2012

LES MER

• Pave Benedikts preken fra årets julemidnattsmesse kan du lese på engelsk her.
• Du kan lese alle pavens prekener på engelsk på Vatikanets hjemmeside (klikk på Homilies)

Ettertanke: I lille Betlehem

"YDMYKHETENS DØR": «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.» (Mi 5,1)
Døren inn til Fødselskirken er bare 1,5 meter høy. Vil du inn til Jesu fødested må du bøye deg. Foto: Almasudi/Flickr Creative Commons

Et av de aller viktigste stedene i hele verden ligger 3874 kilometer i luftlinje fra hjemmet mitt. I går tok Google Earth meg med på en virtuell flytur dit – til stedet der Jesus ble født.

I denne lille byen, åtte kilometer sør for Jerusalem, sørget keiserinne Helena for at en av de aller eldste kirkene i hele verden ble bygd. Høyalteret i Fødselskirken ligger fortsatt over grotten der Jesus ble født.

I år 1996 etter Kristi fødsel var jeg der, på stedet der menneskehetens historie – ja, selve tiden – ble flerret i to på en så historisk måte at vi fortsatt regner tiden vår i før og etter at det skjedde.

Hjemme hos min mormor hang alltid et bilde som ble tatt av meg der, i det jeg bøyer meg ned for å gå gjennom Fødselskirkens dør. Det høye inngangspartiet ble nemlig i stor grad murt igjen for at ingen fiender skulle kunne innta Guds hus fra hesteryggen. Bare en lav åpning er tilbake: «Ydmykhetens dør».

Under julemidnattsmessen i fjor, sa Pave Benedikt XVI:  

«Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest […] Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet.»

Guds ydmykhet ble synlig i lille Betlehem (Mi 5,1). Der bøyde han seg ned mer enn det noen gang vil være mulig for deg å gjøre. Så bøy deg i dag og gå inn til han som elsker deg. Han venter.

BØNN

«Akk kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.» (H.A. Brorson)

Kommentar: Abortkampen er ikke over

DØDSDØMTE OLE: Mens lille Ole Solberg var i magen ble moren hans utsatt for et massivt abortpress. Ole har nemlig en kromosomfeil, Trisomi 18. Skulle det skje noe livstruende med Ole Solberg i dag, har han ikke krav på gjenopplivning slik andre norske barn har. Det står spesifisert i journalen hans (Dagen, 05.11.2012). "For å si det rett ut: Ole har fortsatt ikke rett til å leve. Norge vil ganske enkelt at Ole skal dø."

Faksimile: Forsiden av Dagen 5.11.2012
Du kan lese reportasjen om Ole her på Dagen.no

I dag er det minnedagen for de uskyldige barn som ble drept i Betlehem. Her kan du lese min kommentar om noen uskyldige barn som systematisk blir drept i Norge i dag.

Den kristne dagsavisen Dagen har bedt meg om å bli fast skribent i fredagsspalten deres Frispark. Dette er mitt første frispark. Artikkelen stod på trykk i Dagen 21. desember 2012.
 

Tre faksimiler fra Dagen 5.11.2012
Side 12,13 og 14

«Har lille Ole livets rett?» stod det over bildet av en liten, sovende Ole Solberg på forsiden av Dagen mandag 5. november. Det forferdelige svaret var: Nei, faktisk ikke. Ikke i Norge i dag. Barn som Ole – barn med kromosomfeilen Trisomi 18 – skal dø før de blir født. Alternativt skal de dø under fødselen eller like etter fødselen. Syndromet deres regnes nemlig for å være «uforenlig med liv».

Siri Fuglem Bergs lille jente overlevde abortpresset (Dagen, 23.10.2012). På Verdidebatt.no skriver Fuglem Berg: «Abortpresset var enormt fra flere hold. I uke 27 fikk jeg på ny tilbud om abort, med forsikring om at det aldri ville være for sent i tilfeller som vårt syndrom.»

De få Trisomi-18-mødrene som klarer å stå imot abortpresset, erfarer at barna deres ikke får motta hjelp til å overleve. Skulle det skje noe livstruende med lille Ole Solberg i dag, har han ikke krav på gjenopplivning slik andre norske barn har. Det står spesifisert i journalen hans (Dagen, 05.11.2012). For å si det rett ut: Ole har fortsatt ikke rett til å leve. Norge vil ganske enkelt at Ole skal dø.

De fleste norske barna med kromosomfeilen Trisomi 18 får vi aldri møtt. Samfunnets aktive fosterdiagnostikk og legenes abortpress sørger for at vi tar livet av dem. Takk til Dagen som viste oss ansiktene til lille Ole og lille Evy Kristine. Takket være Oles og Evy Kristines løvemødre forsvant ikke disse to barna umerkelig i Norges stille Holocaust.

Uken etter Trisomi 18-sakene i Dagen var jeg i Roma sammen med katolske leger fra hele Europa. De var samlet til en stor og viktig legekongress: «Bioetikk og det kristne Europa». Den norske delegasjonen bestod av både katolske og lutherske leger. På agendaen stod mange av de tyngste etiske sakene som Europas leger står overfor i dag. Ett av foredragene som gjorde aller størst inntrykk på meg, var professor Neda Aberles foredrag «Prenatal eutanasi», eller for å si det på vanlig norsk: «Barmhjertighetsdrap før fødselen».

Dr. Med. Neda Aberle kvidde seg ikke for å trekke parallellen fra Europas fosterdrap til måten antikkens spartanere kvittet seg med sine uønskede barn på. «Vi også tar livet av uønskede barn, bare på mer subtile måter, godt hjulpet av språklig ingeniørkunst,» sa hun.

Språkkunsten innebærer blant annet at drap på fostre omdøpes til «prenatal eutanasi» og «terapeutisk abort». Men som Aberle påpekte: «Det finnes ingen aborter som er terapeutiske, for ingen aborter kurerer verken noe eller noen. Selve termen «abort på medisinsk indikasjon» er selvmotsigende, for en medisinsk indikasjon skal innebære at liv og helse fremmes. Den skal aldri oppgis som grunn for mord. En sykdomsdiagnose skal tjene som indikasjon for terapi, ikke for likvidering.» Så direkte og rett frem formulerte hun seg, og fikk stor applaus for det.

Dr. Med. Neda Aberle
Foto: Ragnhild Aadland Høen

I lunsjen etterpå satt jeg ved siden av Aberle og fikk en prat med henne. Jeg fortalte henne om Norges systematiske diskriminering av Trisomi 18-barn: Hvordan vi ved hjelp av ultralydundersøkelser og abortpress sørger for at nesten alle Trisomi 18-barn som ikke dør av seg selv, blir drept ved provosert abort. Jeg fortalte hvordan de få barna som overlever abortpresset ikke får noen medisinsk hjelp verken under fødselen eller etter fødselen.

Aberle er selv sjef for barneavdelingen på sykehuset hun arbeider ved. Hun satt og måpte da jeg fortalte at norske Trisomi 18-barn blir nektet alminnelig overvåkning under fødselen, for de skal bare dø. De får ikke keisersnitt hvis de trenger det, for de skal bare dø. Selv etter at de har overlevd fødselen blir de nektet medisinsk hjelp, for de skal bare dø. De nektes sondenæring og intravenøs næring og sultes og tørstes til døde. De blir ganske enkelt lagt på sin mors bryst for å dø. Det er et faktum at trisomibarna levde lenger på 60-tallet enn de gjør i dag.

Vil du vite hvordan Norges Trisomi 18-prosedyrer høres ut, sett fra Kroatia? «Det er jo akkurat som i Hitler-Tyskland», responderte professoren i pediatri. Jeg kunne ikke annet enn å gi henne rett i det.

Kampen om abort er en del av den store kampen om mennesket. Å diskutere abort er ikke bare «ett blant flere småinteressante politiske minefelt – folk er nå uenige om så mangt». Det er ikke det samme som å diskutere rovdyrpolitikk, skattesatser eller bompengeavgifter. Når vi dykker ned i abortens område begynner det å bryte på dypt, dypt vann. Den som kaster seg ut i abortkampen kaster seg ut i en åndskamp av dimensjoner. Enten vi innser det eller ikke lever vi midt i en interessant kamp i denne verden: Kampen mellom livet og døden, mellom det gode og det onde.

Menneskets verdi og verdighet – det er det abortkampen egentlig står om. Som pave Johannes Paul II formulerte det i sin encyklika Evangelium Vitae:

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom «dødens kultur» og «livets kultur». Vi befinner oss ikke bare stilt «overfor», men «midt i» denne konflikten: Vi er alle involvert i den med et uomgjengelig ansvar for ubetinget å velge livets side.»

Alle skrivekyndige mennesker av god vilje har et spesielt ansvar i kampen som ligger foran oss. Abortkampen er ikke over. Den har bare så vidt begynt.


Av Ragnhild H. Aadland Høen, kateket i St. Paul kirke i Bergen

Frispark i Dagen 21. desember 2012.
Faksimile: Dagen, 21.12.2012

LES MER:

• Les mer om barn med Trisomi 18 på hjemmesiden www.trisomi18.com 
• Siri Fuglem Bergs datter med Trisomi 18, Evy Kristine, har en egen minneside
• På denne fotobloggen kan du se bilder av Evy Kristine som ble tatt av en profesjonell babyfotograf. 

 

SISTE NYTT, OPPDATERING 15. JANUAR 2013:

• Ti måneder etter fødselen har lille Ole Solberg endelig blitt innvilget retten til å leve. Les mer her.

Ettertanke: Musikk det lyser av

HAN KOMMER: "Han kommer til deg som et lite barn denne julen. Ikke vær redd for ham. Bare ta imot ham. Åpn opp neste gang du hører det banker – neste gang du hører musikken som det lyser av."

Bildet: Maleri av den østerrikske kunstneren Marianne Stokes (1855-1927)

En av de største norske dikterne gjennom tidene heter Elias Blix (1836-1902). Teologen og kirkestatsråden Blix skrev for eksempel Gud signe vårt dyre fedreland, Med Jesus vil eg fara og No livnar det i lundar.

Dagens bibeltekst handler om «Den hellige vei», og Blix har laget en nydelig salme om den også:

«Jesus, du er den himmelveg som til Gud Fader oss leier. Frelsa det er å finna deg, liv og uvisnande heider. Du er all skapnings ljos og liv, verdi då enn i mørker sviv, vinglande vilt mellom graver.»

Vi lever i en kultur som «vingler vilt mellom graver» mens vi benekter og unnflyr dødens eksistens så intenst vi bare kan. Elias Blix hjelper oss til å se døden i hvitøyet og dermed se livet i rett perspektiv: Himmelperspektivet, et perspektiv som nesten er blitt borte i vårt dennesidige her-og-nå-mørke.

Vi våkner imidlertid opp av den mørke dvalen én gang i året; i advents- og juletiden. De som vil unnfly lyset fra evangeliet må fly veldig hardt i vintermørket. På denne tiden av året lyser det nemlig av musikken vår. Over alt i de norske juletradisjonene dukker lyset opp, det lyset som Jesaja profeterte om: «Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.» (Jes 9,2)

Det er Jesus selv som er julens lys, han som sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Joh 14,6)

Er du redd for døden? Vil du leve livet? For alltid? Så følg himmelveien. Følg han som er himmelveien.

Han kommer til deg som et lite barn denne julen. Ikke vær redd for ham. Bare ta imot ham. Åpn opp neste gang du hører det banker – neste gang du hører musikken som det lyser av.

LA OSS BE

Jesus, eg høyra vil til deim som etter deg du kan nemna! Lat meg ved deg til himmelheim dagleg få styra og stemna! Utan din arm i miss eg gjeng, før du meg høgt på ørneveng, til eg i himmelen hamnar! (Elias Blix)

 
Første gang publisert i Vårt Land 18. desember 2012

Julemysteriet: 9. dag av julenovenen

I SKJUL: "Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." (Joh 1,9-12)
Foto: ChurchAds.Net

 

Gjør deg helt klar til julehøytiden ved å be og meditere i dag. Her er Pave Benedikts niende betraktning over julemysteriet.

Novenen til Jesusbarnet som du har kunnet følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Uavhengige betraktninger

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med i dag selv om du ikke har startet før nå! Novenen bes til og med i dag, 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den niende og siste betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 9. dag

Av Pave Benedikt XVI onsdagsaudiens i Paul VIs aula, 6. januar 2012

”Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn” (Gal 4,4-5)

Glede er det tema som begynner Evangeliet og det er det tema som avslutter det. (…) Hvor kommer denne gleden fra? Jeg vil si at den er født av hjertets undring over å se hvor nær Gud er oss, hvordan Gud tenker om oss, hvordan Gud handler i historien; det er en glede som kommer fra å betrakte dette ydmyke Barnets ansikt, fordi vi vet at det er Guds ansikt nærværende for menneskeheten for alltid – for oss og med oss.

Julen er glede fordi vi ser – og endelig er vi sikre ­– at Gud er menneskets gode, hans liv og hans sannhet; og Gud bøyer seg ned til mennesket, for at han skal kunne løfte mennesket opp til seg. (…)

Julen er festen hvor Gud blir så nær mennesket at han tar del i selve den handling å bli født, for å vise mennesket dets dypeste verdighet: Det å være et Guds barn.

Og slik er menneskets drøm, slik den begynte i Paradisets hage – vi vil være som Gud – realisert på en uventet måte – ikke gjennom menneskets storhet, som ikke kan gjøre seg selv lik Gud, men gjennom Guds ydmykhet som kommer ned, og i sin ydmykhet trer inn i oss og løfter oss opp til hans værens sanne storhet.

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du blir med på Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 
• Julemysteriet: 1. dag av julenovenen (her finner du den første julebetraktningen av Pave Benedikt XVI) 
  Julemysteriet: 2. dag av julenovenen (pavens andre julebetraktning)
  Julemysteriet: 3. dag av julenovenen (etc)
  Julemysteriet: 4. dag av julenovenen
  Julemysteriet: 5. dag av julenovenen
  Julemysteriet: 6. dag av julenovenen  
  Julemysteriet: 7. dag av julenovenen 
  Julemysteriet: 8. dag av julenovenen

Julemysteriet: 8. dag av julenovenen

GAVEFEST: "Julen er blitt en gavefest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum! Blant de mange gaver vi kjøper og mottar, la oss ikke glemme den sanne gaven: Å gi hverandre noe av oss selv, å gi hverandre noe av vår tid, å åpne vår tid for Gud. Slik forsvinner angst, glede er født, og festen er skapt." (Pave Benedikt XVI)
Foto: Believe in the Magic of Christmas

Intensiver din juleforberedelse ved å bli med på å be og meditere nå i de siste dagene før jul. Her er Pave Benedikts åttende betraktning over julemysteriet.

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Uavhengige betraktninger

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke har startet før nå! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den åttende betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 8. dag

Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2006

”Et barn er oss født, en Sønn er oss gitt” (Jes 9,5).

I deres greske oversettelser, fant kirkefedrene et vers fra profeten Jesaja som også Paulus siterer: ”Gud gjorde sitt ord kort, han forkortet det” (Jes 10,23)

Kirkefedrene interpreterte dette på to måter.

Sønnen selv er Ordet, Logos, det evige Ordet ble lite – lite nok til å få plass i en krybbe. Han ble et barn, slik at vi kunne fatte Ordet. Slik lærer Gud oss å elske de små. Slik lærer han oss å elske de svake. (…)

[Den andre mening er at ] Jesus ”forkortet” Ordet – han viste oss nok en gang dets dypere enkelhet og enhet. Alt som Loven og Profetene lærer er oppsummert – sier han – i budet: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Du skal elske din neste som deg selv” (Matt 22,37-40).

Dette er alt – denne ene kjærlighetsakt som omfavner Gud og menneskeheten rommer hele troen. Men nå oppstår andre spørsmål:

Hvordan kan vi elske Gud av all vår forstand, når vårt intellekt knapt kan nå ham?

Hvordan skal vi elske ham av hele vårt hjerte og sjel, når vårt hjerte bare kan få et glimt av ham på lang avstand, når det er så mange motsetninger i verden som vil skjule hans ansikt for oss?

Det er her de to måtene Ordet er ”forkortet på” blir ett. Han er ikke lenger fjern. Han er ikke lenger ukjent. Han er ikke lenger utenfor vårt hjertes rekkevidde. Han er blitt et barn for oss, og ved det har han fjernet enhver tvil. Han er blitt vår neste, og gjenoppretter slik synet på mennesket, som det ofte faller oss så vanskelig å elske. For oss er Gud blitt en gave. (…)

Julen er blitt en gavefest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum!

Blant de mange gaver vi kjøper og mottar, la oss ikke glemme den sanne gaven: Å gi hverandre noe av oss selv, å gi hverandre noe av vår tid, å åpne vår tid for Gud. Slik forsvinner angst, glede er født, og festen er skapt.

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du blir med på Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 
• Julemysteriet: 1. dag av julenovenen (her finner du den første julebetraktningen av Pave Benedikt XVI) 
  Julemysteriet: 2. dag av julenovenen (pavens andre julebetraktning)
  Julemysteriet: 3. dag av julenovenen (etc)
  Julemysteriet: 4. dag av julenovenen
  Julemysteriet: 5. dag av julenovenen
  Julemysteriet: 6. dag av julenovenen  
  Julemysteriet: 7. dag av julenovenen 
  
  
  

  

  "The greatest Christmas gift ever given wasn't placed under the tree, He was placed on the Tree and his name is Jesus." "Den beste julegaven som noen gang har blitt gitt, ble ikke plassert under treet men på Treet, og hans navn er Jesus."