Ettertanke | Stedfortrederen i Auschwitz

St. Maximilian Kolbe (1894-1941)

På denne dagen for 82 år siden, klokken 12.30 den 14. august 1941, gikk presten Maximilian Kolbe i døden i stedet for en familiefar i konsentrasjonsleiren Auschwitz.

To uker tidligere var en fange forsvunnet. Som represalie ble ti tilfeldige fanger plukket ut til å sulte i hjel i den underjordiske mørkecellen. En av dem, Franciszek Gajowniczek, skrek ut i desperasjon: «Min hustru og mine barn, jeg skal aldri se dem igjen!» Maximilian Kolbe gikk da fram og tilbød seg å ta hans plass. «Hvem er du?» spurte leirkommandanten. «Jeg er en gammel katolsk prest», svarte 47-åringen. Dette var eneste gang i Auschwitz' historie at noen frivillig gikk i døden i en annens sted.

De neste dagene forvandlet Kolbe sultebrakkens mørke helvete til å bli en liten helligdom med bønn og sang, omsorg og tillit. Etter hvert ble de tørstende mennene så svake at bønnene ble til hvisking. De fleste lå avkreftet på gulvet, men fransiskanermunken sto eller knelte midt i rommet.

Etter 14 dager var bare Kolbe ved bevissthet. Han ba en bønn og rakte selv frem armen til dødssprøyten. Maximilian ble helligkåret i 1982 på Petersplassen i Roma. Franciszek Gajowniczek, mannen som ble reddet, var til stede.

Kirkelærer Frans av Sales (1567-1622) skrev: "Det er ikke mer forskjell mellom det skrevne Evangelium og en helgens liv, enn det er mellom skrevet musikk og sunget musikk".

Maximilian Kolbe levde evangeliet, og han levde dagens bibeltekst: 

”Sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle. La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle. Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom.” (1 Tess 5,14 f.f.)

Tidligere publisert i Vårt Land 14. august 2008, samt her på bloggen 14. august 2012, 2017 og 2020. Utvidet i 2021 og løftet opp på nytt i 2023.

Les mer:

Les biografien til Maximilian Kolbe her på katolsk.no

Denne boken anbefaler jeg varmt.

I tillegg anbefaler jeg varmt denne boken, Maximilian Kolbe - martyren fra Auschwitz,  av Ingrid Ydén-Sandgren. En ytterst interessant bok om en en av vår tids største helgener. 188 sider, det vil si ikke for lang. Du får kjøpt den her i St Olav bokhandel (både på nett og i den fysiske bokhandelen i Akersveien i Oslo).

Boken er godt skrevet, lettlest og koster bare 95 kr 😊

Og her er fem kjente sitater av den hellige Maximilian Kolbe:

"Vær en katolsk kristen:
Når du kneler foran et alter,
gjør det på en slik måte
at det er mulig for andre å se
at du vet hvem du kneler for."
St. Maximilian Kolbe

"Let us remember that love lives through sacrifice
and is nourished by giving.
Without sacrifice, there is no love.
I wish for you and for myself the best appreciation of sacrifice
which is the unconditional willingness to sacrifice."
(Letter of St. Maximilian to Fr. Konstanty)

"La oss huske at kjærligheten lever gjennom offer
og får næring av å gi.
Uten offer er det ikke kjærlighet
Jeg ønsker for deg og for meg selv den beste verdsettelsen av offer,
som er den ubetingede viljen til å ofre."
(Brev fra St. Maximilian Kolbe til fr. Konstanty)

"The most deadly poison of our time
is indifference."
"Vår tids dødeligste gift
er likegyldigheten."
St. Maximilian Kolbe

Den hellige Maximilian Kolbe hadde en særlig kjærlighet til Jomfru Maria, og tillit til hennes forbønn og hjelp. Han sa:

"Never be afraid of loving the Blessed Virgin too much.
You can never love her more than Jesus did."

"Ikke vær redd for å elske den salige Jomfruen for mye.
Du klarer aldri å elske henne mer enn Jesus gjorde."
St. Maximilian Kolbe

"Never forget to love."
"Glem aldri å elske."
St. Maximilian Kolbe

Under den tyske okkupasjonen av Polen skjulte St. Maximilian Kolbe (1894-1941) og hans fransikanerbrødre 3500 flyktninger i klosteret sitt. Da det ble oppdaget, ble de alle deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der fransiskanerpresten reddet familiefaren Franciszek Gajowniczek fra døden ved å gi sitt eget liv.

Jesus sier: "Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 
Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.
Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 
Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!" (Joh 15,9 ff.) 

Ettertanke | Den hellige skriftefaren i Ars

St. Jean-Marie Vianneys tro ble formet under den franske revolusjonens terror og forfølgelser. Han ble en sogneprest som med klippetro fikk vekket hundretusener til et nærmere gudsforhold.

Slutt med all hardhet og hissighet. Si bare det som er godt. La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Dagens bibeltekst fungerer effektivt som skriftespeil. 

Et skriftespeil hjelper hukommelsen til å ransake samvittigheten før du tar imot skriftemålets sakrament. Skriftespeilene tar utgangspunkt i de ti bud, slik at du systematisk kan identifisere syndene dine – i tanker og ord, gjerninger og forsømmelser.

Hvorfor i all verden vil noen gjøre noe så ubehagelig som dette? Fordi sannheten er det eneste som kan sette deg fri. Synden ødelegger og binder deg enten du erkjenner den eller ikke. Hvis du har fått betennelse i et brannsår, er det en dårlig idé å skjule pusset og late som du er frisk. Den eneste måten å bli fri(sk) på, er å få renset sårene. Det blir du faktisk ikke nedtrykt av. Du blir helbredet. Skriftemålet gir fryd og fred og en frisk start.

I dag, 4. august, feirer vi minnedagen til en av Kirkens aller største helgener gjennom tidene; den hellige Jean-Marie Vianney (1786-1859). Han er helgenen som ofret seg fullt og helt for sine skriftebarn, med 12 til 18 timer i skriftestolen hver dag. Livet til denne fascinerende presten er ganske enkelt utrolig. Dette er sognepresten som med klippetro fikk vekket hundretusener til et nærmere gudsforhold.

St. Jean-Maries tro ble formet under den franske revolusjonens terror og forfølgelser – i et trofast hjem som ble et tilfluktssted for prester som var på flukt. Sju år gammel ble han preget av synet av hemmelige messer som ble feiret i ly av nattemørket ute i skogen eller i forlatte låver. Han kjente seg tidlig kallet til å bli prest.

I 1818 ble Jean-Marie sendt som sogneprest til Ars, en forsømt landsby med 230 innbyggere, hvor alkoholmisbruk, søndagsarbeid, utukt og religiøs likegyldighet hadde utryddet alt kirkelig liv. Fra nå av ble han kjent som Curé d'Ars, «sognepresten i Ars». Jean-Marie forble i Ars i over førti år, og tjente Guds folk av hele sitt hjerte. Han levde stort sett av kalde poteter og melk, og sov bare tre-fire timer hver natt, ofte avbrutt av uvanlige fenomener; stadige angrep av djevelen, mange regelrett fysiske, og utallige av dem bevitnet av andre mennesker.

Curé d'Ars ble viden kjent for sine profetiske evner og sin helt ualminnelige innsikt i sjelene og hjertets hemmeligheter. Det var som om sjelene ble gjennomsiktige for øynene hans. Curé d'Ars ble også kjent som undergjører, og den isolerte landsbyen ble et valfartssted. Blant de titusener som hvert år kom til ham, var prester og biskoper, munker og nonner, aristokrater, intellektuelle, arbeidere og bønder.

Natt til den 4. august 1859 døde Jean-Marie Vianney (73). Da kisten ble åpnet ti år senere, var legemet hans mirakuløst like friskt. I dag hviler relikviene i et glasskrin i Ars. Det tok ikke lang tid før paven kunne fastslå at sognepresten i Ars var en helgen, «skytshelgen for alle sogneprester i hele verden».

Her er tre kjente sitater av Curé d'Ars, St. Jean-Marie Vianney: 

• «Hvis vi eide en ekte, gjennomtrengende tro slik som helgenene, ville vi se Vår Herre slik de gjorde.» 
• «Ikke prøv å behage alle. Prøv å behage Gud, englene og de hellige – de er ditt publikum.» 
• «Herren er mer utålmodig etter å tilgi våre synder enn en kvinne er etter å bære babyen sin ut av et brennende hus.» 

Så løp ut av brannen – og bli fri!

Første gang publisert her på bloggen 04.09.23, og i avisen Vårt Land 03.08.2023 da Ef 4,29-32 var dagens bibeltekst.

Heftet "Den hellige Jean-Marie Vianney - sognepresten av Ars" får du kjøpt for bare 30 kroner hos St. Olav forlag. Anbefales!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vil du lese mer om Curé d'Ars, St. Jean-Marie Vianney? 

• Helgenbiografien på katolsk.no er fin. Den biografien ligger også inne som "Dagens helgen" i appen Katolsk.
• Jeg kan også varmt anbefale heftet "Den hellige Jean-Marie Vianney - sognepresten av Ars" til bare 30 kroner som du får kjøpt hos St. Olav forlag.

Vil du lese mer om skriftemålet? 

Klikk her for å få opp alle bloggposter som er tagget med Skriftemålet.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Ascension (@catholicfaithformation)

Ettertanke | Jeg så henne i hagen

DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt.
Freske: "Noli Me Tangere" av Giotto

I dag, 22. juli, er det Magdalimesse, den hellige Maria Magdalenas festdag, som er merket av på primstaven. I den anledning løfter jeg opp igjen en ettertanke jeg har skrevet om henne tidligere.
___________________________________________

Det var i Jerusalem jeg så henne. Vi var i «Gordons Golgata»: En frodig hage med gamle, høye trær. Her ligger det en jødisk, eldgammel, tom rullesteinsgrav av den typen Jesus ble lagt i.

Det var en stille, tidlig morgen, før de mange turistene var kommet. Vi hadde feiret gudstjeneste. Sunget. Bedt. DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt. Så høyt at hun skyndte seg til graven mens det ennå var mørkt. Maria fra byen Magdala ved Galilea-sjøen.

Hun hadde fulgt Jesus der han gikk. Rundt omkring i landsbyene og byene. Hele veien til Jerusalem. Helt til Golgata. Og nå var hun altså her, i hagen. Hun klarte ikke å vente lenger.

«Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven.» (Joh 20,1) Ifølge Johannes-evangeliet kommer hun alene, og oppdager at steinen foran graven er rullet bort. Hun løper for å hente Peter og Johannes. Sammen løper de tilbake til graven. Peter og Johannes går inn og ser at graven er tom. Om Johannes står det at «Han så og trodde» (Joh 20,8). Deretter går disiplene hjem.

Maria derimot, blir stående utenfor graven. Gråtende bøyer hun seg inn i graven og ser to hvitkledde engler sitte der Jesus hadde lagt. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør de. Hun svarer: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snur hun seg og ser Jesus stå der, men hun skjønner ikke at det er ham.

Jesus stiller det samme spørsmålet: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Maria Magdalena tror at hun snakker med gartneren, og forklarer hvor forvirret hun er: Noen har tatt Jesus. Er det kanskje han, gartneren, som har gjort det?

Jesus forklarer ingenting. Han sier ikke bebreidende: «Skjønner du ikke at det er jeg som snakker med deg?» Han sier: «Maria». Bare det ene ordet. Navnet hennes. Og hun svarer «Rabbuni». Det betyr Mester.

Ifølge den latinske Vulgata-oversettelsen sier Jesus så til henne: «Noli me tangere». «Rør meg ikke». Fordi tidspunktet er galt; «for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» (Joh 20,17)

Men sa han det? Ifølge kirkefaderen Augustin og flere av dagens katolske bibeloversettelser sier Jesus: «Ikke hold meg fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» Det stemmer bedre med at Matteus forteller at Maria Magdalena «gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham» (Matt 28,9).

Uansett: Maria fra Magdala er det første vitnet. Hun er den som får gå til disiplene og si: «Jeg har sett Herren!» En tidlig, stille morgen. Den dagen verden var blitt ny. I en frodig hage - som en avspeiling av Edens hage. Nær korsets tre. Livets tre.

Å salige stund uten like! «Jeg levende så ham i hagen, og aldri så skjønn jeg ham så.» 

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 28. februar 2020 da Luk 8,1-3 var dagens bibeltekst

Slik ser den tomme graven i gravhagen ut. Gordons Golgata er ikke det ekte Golgata der Jesus døde, men det er et sted der det er lett å forestille seg hvordan Jesu grav så ut den gang graven lå i en hage - før det ble bygget en stor kirke over den.
Foto: upyernoz/Flickr Creative Commons

Engelens ord står på døren: Han er ikke her. Han er oppstått.
"Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matt 28,6)
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

The Garden Tomb er eid og drevet av en engelsk stiftelse. Det merkes. Hagen holder definitivt et britisk hagenivå. Nydelig!
Foto: Chris Smith/Flickr Creative Commons

The Garden Tomb er et sted det er lett å leve seg 2000 år tilbake i tid, til da det virkelig skjedde, helt på ekte, så reelt at det flerret verdens historie i to.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

Dette er Gravkirken i Jerusalem. HER var det det skjedde.
Kirken er bygget over Golgata, der Jesus hang på korset, og over den tomme graven.
Det var keiserinne Helena, som er min fermingshelgen, og som jeg har tatt navnet etter, som sørget for at Gravkirken ble bygd på 300-tallet.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

Israel kalles ofte for Det femte evangelium, fordi i likhet med de fire bibelske evangeliene lar Det hellige land deg få møte Jesus på en helt spesiell måte.

Les andre andakter fra Israel her på bloggen:

• NRK-andakt | I ørkenen med Gud - bli med David ut i Juda-ørkenen
• Ettertanke | Bli med til Saligprisningsberget - og lytt til stemmen når Jesus holder Bergprekenen
• Ettertanke | Ikke noe er større - Shema Israel Adonai Eloheinu Adonai echad» «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» (5. Mos 6,4-5)

Vår Frue av Karmel | Besøk karmelittnonnene i Tromsø

Vår Frue av Karmel med Jesusbarnet og skapularet.

I dag, 16. juli, feirer vi festen for Jomfru Maria av Karmelberget, som er patronatsfesten i karmelittordenen. I Norge er vi så heldige at vi har et karmelittkloster. Besøk dem!

Her kan du lese mer om festdagen "Vår Frue av Karmel" på katolsk.no. Dagen i dag kalles også skapularfesten. Selv ble jeg tatt opp i Karmels skapularfellesskap den 10.10.2010, i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. 

Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Jeg har båret det brune skapularet natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel.

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang å tilhøre Den katolske kirke for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. 

Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Her kan du lese mer om skapularet på karmel.katolsk.no.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales.

Mitt favorittkloster i Norge: Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Verdens nordligste karmelittkloster.
Foto: Totus Tuus

Besøk karmelittene i Tromsø

Jeg kan også varmt anbefale deg å reise til Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer i klosteret. Hjemmesiden til karmelittene i Tromsø finner du her.

Karmelittene i Tromsø er en helt nydelig, kontemplativ orden, og de har et eget gjestehus med retrettmulighet. Hvis du vil, får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet.

Du kan besøke dem akkurat når det passer for deg. Du behøver ikke være med på en organisert retreat, og du trenger ikke være hverken katolikk eller kvinne for å besøke klosteret. En protestantisk eller ikke-troende mann er like velkommen som en katolsk kvinne hos karmelittnonnene :)

I stedet for en langhelg i Paris: Ta deg en langhelg i Nordens Paris. Ta deg fri fra jobben en fredag. Reis opp til Tromsø en torsdag etter jobb og bli der til søndagen. Det kommer til å gjøre underverker for sjelen din og for ditt forhold til Gud. Jeg lover. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året.

Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Har du lyst til å besøke nonnene i noen dager? Skriv til dem her: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no eller ring dem på tlf. 77 69 10 80.

👉🏻    Hver kveld synger karmelittnonnene i Totus Tuus den vakre sangen Maria Regina Mundi. Det var der jeg lærte den. Her kan du høre meg synge den i Sunniva-hulen på Selja.

Flos Carmeli

Og nå: Dagens gregorianske hymne. Flos Carmeli ("Karmels blomst") er en mariansk hymne som har vært sunget i århundrer i liturgien på denne dagen. Teksten kan kanskje få protestanter til å løfte litt på øyenbrynet, men lytt til hymnen og se hva den i praksis gjør med deg. Trekker den deg ikke nærmere Gud? Nærmere Jesus? Det gjør den med meg. Kjærligheten min til Maria reduserer ikke kjærligheten min til Jesus. Tvert imot. Maria trekker meg alltid nærmere Jesus. Alltid.

Klikk på videovinduet for å lytte til den vakre Flos Carmeli, eller klikk på denne lenken:

http://www.youtube.com/watch?v=bTBNt1ortDA

FLOS CARMELI - KARMELS BLOMST

FLOS Carmeli, vitis florigera, splendor caeli, virgo puerpera singularis.	FLOWER of Carmel, Tall vine blossom laden; Splendor of heaven, Childbearing yet maiden. None equals thee.
Mater mitis sed viri nescia Carmelitis esto propitia stella maris.	Mother so tender, Who no man didst know, On Carmel's children Thy favors bestow. Star of the Sea.
Radix Iesse germinans flosculum nos ad esse tecum in saeculum patiaris.	Strong stem of Jesse, Who bore one bright flower, Be ever near us And guard us each hour, who serve thee here.
Inter spinas quae crescis lilium serva puras mentes fragilium tutelaris.	Purest of lilies, That flowers among thorns, Bring help to the true heart That in weakness turns and trusts in thee.
Armatura fortis pugnantium furunt bella tende praesidium scapularis.	Strongest of armor, We trust in thy might: Under thy mantle, Hard press'd in the fight, we call to thee.
Per incerta prudens consilium per adversa iuge solatium largiaris.	Our way uncertain, Surrounded by foes, Unfailing counsel You give to those who turn to thee.
Mater dulcis Carmeli domina, plebem tuam reple laetitia qua bearis.	O gentle Mother Who in Carmel reigns, Share with your servants That gladness you gained and now enjoy.
Paradisi clavis et ianua, fac nos duci quo, Mater, gloria coronaris.	Hail, Gate of Heaven, With glory now crowned, Bring us to safety Where thy Son is found, true joy to see.

Et nærmere sted?

Er det for langt for deg å dra til Tromsø? Det finnes heldigvis klostre flere steder i Norge også. Her kan du lese mer om alle mulighetene som finnes: Besøk et kloster.


Første gang publisert her på bloggen 16. juli 2013. Oppdatert 17. juli 2018 og 17. juli 2021.

Les også:

• Besøk et kloster
  
• Madonna del Rosario og rosenkransen
• Ettertanke | Marias forstørrelsesglass
• Salve Regina og Maria Regina Mundi på Selja
• Ave Maris Stella over Selja
• Høyt elskede Maria | Mater Dei
• Why I wear the brown scapular (ekstern lenke)

Katolsk seljumannamesse, 6.-8. juli 2024

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I år blir det katolsk feiring av seljumannamesse tre dager til endes! Du finner informasjon om hva som skjer og hvordan du blir med på hjemmesiden til foreningen Venner av Selja kloster.

«Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sier kirkefaderen Tertullian. Selja omtales derfor ofte som «stedet der Kirken i Norge ble født», for her fikk Norge sine første martyrer: Sankta Sunniva og seljumennene. Slik ble denne vakre, lille øya i havgapet til Norges første pilegrimsmål.

Selve seljumannamessedagen er 8. juli, men i år kan du bli med på katolsk feiring også 6. og 7. juli.

Les hele programmet her på hjemmesiden til foreningen Venner av Selja kloster, der jeg er styreleder.

Velkommen til feiring på Selja!

Ettertanke | St. Beda den ærverdige

Vet du hvem som var den første som skrev at tidsregningen vår burde starte med Kristi fødsel? Og hvem som var den første historikeren som brukte betegnelsen A.D., Anno Domini, «Herrens år»?

Det var Sankt Beda den ærverdige – en from benediktinermunk og lærd historiker som levde i England i 673-735 A.D. Navnet hans betyr «beder» og kommer fra det gammelengelske ordet bedan (= å be). I dag er det Bedas minnedag. 25. mai er nemlig Bedas himmelske fødselsdag (= hans dødsdag).

Beda er en av bare 36 menn og kvinner gjennom hele kirkehistorien som har fått hederstittelen kirkelærer, «Doctor Communis Ecclesiae». Verkene hans teller hele 45 bind, hvorav 25 bind er bibelkommentarer.

Det er imidlertid som historiker han har blitt verdenskjent. Han kalles «Den engelske historiens far» på grunn av et unikt fembindsverk der han forteller den dramatiske historien om kristendommen i England frem til sine egne dager. Bedas kirkehistorie er en klassiker den dag i dag.

Beda ble benediktinermunk og senere prest, med både en lærdom og en fromhet som var eksepsjonell. Han skrev verker om alt fra naturvitenskap, historie og grammatikk til poesi, hymner og prekener.

Bedas navn ble snart kjent langt utenfor Englands grenser. En så begavet lærer trakk tallrike elever, også ungdommer fra Europas høyeste kretser. Hele sitt liv vitnet Beda om Kristus, han som er «et lys for folkeslagene» (Jes 42,6).

Beda døde som han levde. Mens han lå på dødsleiet, ga han undervisning til studentene sine hver dag. Resten av tiden sang han salmene, og oversatte Johannes-evangeliet og en helgenbiografi til gammelengelsk.

Den hellige Beda (62) døde sittende på gulvet i klostercellen sin, omgitt av de munkene han hadde levd blant, mens han sang sin favorittbønn, doksologien: «Gloria Patri et Filio et Spiritui Sancto» – «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd».

Da nyheten om Bedas død nådde de angelsaksiske misjonærene på kontinentet, skrev den hellige Bonifatius at «Kirkens lys, opplyst av Den Hellige Ånd, er sloknet».

Det vakre skrinet med Bedas jordiske rester ble ødelagt i 1541 under reformasjonen, men på veggen over graven henger det nå et sitat fra en av Bedas bønner. I dag vil jeg be den bønnen:

«Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.»

«Kristus er morgenstjernen som,

når denne verdens natt er over,

gir sine hellige løftet om livets lys,

og åpner den evige dagen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. mai 2018 da Jes 42,1-9 var dagens bibeltekst

Lese mer om den hellige Beda? Få med deg helgenbiografien om Beda på katolsk.no!

Beda den ærverdige oversetter den siste delen av Johannes-evangeliet til gammelengelsk.
Maleriet "The Venerable Bede Translates John" av James Doyle Penrose (1862-1932). 
Foto: Wikimedia Commons (et utsnitt av bildet er brukt øverst i denne bloggposten)

Bønnen på veggen ved St. Bedes grav i katedralen i Durham, England:

Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam

Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day.

Foto: Lawrence OP/Flickr Creative Commons
(jeg har tatt et utsnitt av bildet og har lagt på et filter)

"I was no longer the centre of my life
and therefore I could see God in everything."
St. Bede the venerable

"Jeg var ikke lenger sentrumet i livet mitt
og derfor kunne jeg se Gud i alt."
Den hellige Beda den ærverdige

Foto: Tracyl Christianson, www.portraitsofsaints.com

Du liker kanskje også:

• Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")
• Keltisk bønn | St. Patricks brynje
• En bønn av St. Columba av Iona
• Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?

NÆR HIMMELEN: Kristi Himmelfartsdag er det gammel tradisjon å finne et høyt punkt, gjerne en fjelltopp, for å minnes Kristi himmelfart fra Oljeberget i Jerusalem. Her har Maria (3) klatret høyt, høyt opp i klatrestativet utenfor St. Olav domkirke, på St. Sunniva skoles lekeplass. "Mamma, nå er jeg høyt oppe i himmelen!" konkluderte hun begeistret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Kristi Himmelfartsdag 2017

Du vet sikkert hvordan du skal feire jul og påske, men hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfart? Boken "De gyldne dagene" gir deg de gode tipsene.

Det finnes en skattkiste av muligheter til å feire kirkeåret hjemme hvis du bare oppdager dem. En kilde som hjelper meg til det, er boken De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen, utgitt på St. Olav Forlag i 2013.

FORSIDE: "De gyldne dagene -
Kirkeåret og katolske festdager
med barn"

Både ambisiøse og enkle ideer

Jeg elsker denne boken fordi den inneholder både de flotte, ambisiøse ideene og tradisjonene som du blir frydefullt inspirert av (men som det ofte krever en del tid å få til) OG de fine, enkle ideene som du kan gjennomføre selv uten noen form for forberedelse, og selv om du er så trøtt og sliten at du egentlig ikke orker noen ting (et ikke ukjent fenomen i en barnefamilie).

Ta for eksempel Kristi himmelfartsdag. Hvis du er så i forkant at du slår opp i boken noen dager før Kristi himmelfartsdag kan du for eksempel handle inn det du trenger for å lage kylling- og pastasalat (det er tradisjon å spise fugl denne dagen), og på selve Himmelsprettdagen tar du familien med på tur til en fjelltopp eller på piknik til en liten haug i nærheten, og etterpå lager du hvite marengsskyer med barna.

(Fortsetter under bildet.)

Det aller, aller viktigste du kan gjøre for å feire Kristi Himmelfartsdag og pinse er å dra til kirken og delta i menighetens messefeiring. Her: Johannes (5) i konsentrert bønn etter høymessen Kristi Himmelfartsdag 2017.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Når du ikke orker

Hvis du derimot ikke har slått opp i boken på forhånd og du våkner opp trøtt og sliten på selve dagen og finner ut at "hm, nå må jeg se i boken om jeg kan få noen ideer til hva vi kan gjøre i dag" og du ikke har handlet inn det du trenger, og du ikke en gang orker å dra på tur, så kan du likevel ta barna ut til nærmeste gressplen, eller legge et teppe i bakgården eller på verandaen og se opp på himmelen og finne fine bomullsskyer og snakke om Jesus - og kanskje blåse noen såpebobler. See? Uansett hvilken form du er i, har denne boken noe som passer for deg.

Som forfatteren skriver: 

"Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."

Jeg vil gå så langt som å si at denne boken er et must i enhver katolsk families bokhylle. En perfekt dåpsgave eller gave fra en fadder til dåpsbarnet på andre dager, for eksempel til jul, bursdag, dåpsdagen.

Én ting er helt sikkert: Enten du er protestant, ortodoks eller katolsk kristen vil du finne mye nyttig du kan hente ut av denne boken. Ting som gjør dagene gyldne.

Noen smakebiter

Jeg var så frimodig at jeg skrev til forfatteren og spurte om jeg kan få publisere teksten og bildene til 1. pinsedag og til Kristi Himmelfart, og det fikk jeg lov til. Tusen takk!

Kanskje du leser denne artikkelen pinseaften/pinsedag etter at det er for sent å dra på butikken. Men da det kan jo være at du har noen jordbær i huset? Eller paprika? Det er alt som skal til for å lage noen spiselige Hellig-Ånd-ildtunger.

Vær så god, her er Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst og bilder til 1. pinsedag og Kristi Himmelfartsdag. Enjoy!

PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Pinsedag

Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter og tenn i dem din kjærlighets ild.

I dag har Kirken fødselsdag!

I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt!

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus.

Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika.

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus.

I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.

Kirkebønn:

Barmhjertige, nådige Gud, ved denne pinsefest helliggjør du din Kirke blant alle verdens folkeslag. Utøs Den Hellige Ånds gaver over all jorden, og la Åndens kraft som virket da Evangeliet først ble forkynt, i dag fylle dine troendes hjerter. Ved vår Herre …

PIKNIKDAGEN: "Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

Torsdag etter 6. søndag i påsketiden:

Kristi himmelfartsdag

Dra ut og gjør alle folkeslag til disipler, sier Herren.

Selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.

Kristi himmelfartsdag, den dagen Jesus foran øynene på disiplene ble hentet opp til himmelen, kommer førti dager etter påske, og er en offentlig fridag i Norge. Vi har også messeplikt i dag.

Denne dagen har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Vi behøver slett ikke dra så langt, en liten bakketopp eller haug er flott. Hvis vi ikke har et lite fjell eller en knaus i nærheten, kan vi legge oss på et teppe i bakgården eller på verandaen og titte opp på himmelen.

Vi pakker en deilig nistekurv. I dag er det tradisjon å spise fugl, ettersom Jesus for opp til himmelen. Derfor lager vi for eksempel pasta- og kyllingsalat. Hvitt er den liturgiske fargen i dag, og til dessert tar vi derfor med små luftige marengskaker – som også ser ut som hvite skyer.

I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer.

Kirkebønn: 

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre … 

VAKKERT: " I dag passer det også godt med såpebobler. De er så vakre der de svever opp mot himmelen. Se etter hvor mange, hvor store og små dere klarer å lage – og når såpeboblene er brukt opp, kan vi se på skyene der de svever høyt over oss, og speide etter morsomme figurer."
Foto fra boken: Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (C), publisert med tillatelse

"De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn" av forfatter Emma Ulrikke Weiglin Eriksen.

Bla i boken

På St. Olav Forlags hjemmeside kan du selv bla i De gyldne dagene.

Her kan du bla i 28 av sidene i boken. Hvis du vil kjøpe boken, kan du bestille den i din lokale bokhandel, eller du kan kjøpe boken hos St. Olav Bokhandel i Oslo - enten i den fysiske St. Olav bokhandel i Akersveien 14 (rett bak St. Olav Domkirke), eller i nettbutikken deres.

Beijing duck, Peking-and, er et verdig festmåltid til Kristi Himmelfartsdag. På denne dagen er det er det tradisjon å spise fugl, fordi Jesus fór opp til himmelen. Vi spiste imidlertid Peking-and til pinsefesten, og syntes det passet bra da også, i og med at duen er et av symbolene for Den Hellige Ånd - og anden er en nær nok slektning til at den får gjøre jobben 😁

Utrolig enkelt festmåltid: Kjøp ferdig marinert og stekt and. Skjær opp andekjøttet i passelig store biter og stek det. Skjær opp vårløk. Kjøp hoisin-saus og løvtynne, kinesiske lefser/pannekaker. Vips, et pinsefestmåltid som hele familien liker. (OK, som seks av sju liker, og som den sjuende kan utstå, for å være helt presis.) Det er forresten godt å ha med agurk også. Den skjæres i tynne staver. Rull sammen og nyt!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, pinsen 2023

Første gang publisert her på bloggen i 2014. Oppdatert med flere bilder i 2017 og 2023, og nye lenker i 2019, 2021 og 2022. Løftet opp til topps igjen på bloggen 29. mai 2023.

Les også:

Himmelfartssalme av Edin Løvås

Himmelfartssalme av Edin Løvås

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For noen år siden oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».

Edin Løvås (1920-2014) regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. Han var en høyt elsket forkynner og forfatter, og levde et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon. Edin ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke, slik jeg skriver om i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås".

"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var  han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.

Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.

Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.

På himmelfartsdagen

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut 

av rommet og utenfor tiden, 

så vennene samlet på fjellryggens nut, 

kunne se det og følge Ham siden. 

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp 

langt bortenfor skyer og kloder, 

for Han som steg ned, Han steg seirende opp 

for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, 

og oppfyller likevel altet. 

Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd 

som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, 

hver natt er vår Herre til stede. 

Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, 

for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. 

Stig opp, la oss fryde oss sammen! 

Vi ser den usynlige og vi er Hans. 

Halleluja for Frelseren! Amen!

Edin Løvås


(Saken fortsetter under bildet)

Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kjære Edin

Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014! 

Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus. 

Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg! 

Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!

Allehelgensdag

Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen. 

En mer passende dag kan jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer alle Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og der passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.

Første gang publisert her på bloggen i mai 2019. Oppdatert i 2024 fra at ingressen startet med "i fjor oppdaget jeg" til "for noen år siden oppdaget jeg".

I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).

LES MER OM EDIN LØVÅS HER PÅ BLOGGEN:

• Nesten Jesus | Et portrettintervju med Edin Løvås
• Ny bok | Veien videre - Arven etter Edin Løvås
• Edin, Ignatius og Jesusmeditasjonen
• Ettertanke | Edin, Matteus og du
• Ettertanke | Julenatt med Edin og Jesus

LES MER OM EDIN LØVÅS ANDRE STEDER:

• En forutsetning for kontakt med Jesus - et flott, siste intervju som Edin Løvås gjorde med Dagen da han var 88 år gammel
• Peter Halldorfs minneord på dagen.no - anbefales!
• Avisen Dagens lederartikkel/minneord om Edin Løvås på dagen.no
• Her kan du lese hele Knut Grønviks biografi om Edin Løvås, "Snekkersønnen", digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv
• Mange av bøkene som Edin Løvås utgav kan du lese digitalt på Nasjonalbibliotekets nettside nb.no, andre kan du bare lese digitalt i Nasjonalbibliotekets lokaler på Solli plass, rett bakenfor Slottet i Oslo

Ettertanke | Når bølgene slår over ripa

 Jeg har sluttet å håpe på stillere vær. «Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.» (Gustav Lindborg).
Foto: Henri Bergius/Flickr Creative Commons

Når vi bruker ordet «fred» på norsk, mener vi gjerne «ikke krig» eller «indre ro». Bibelens ord for fred derimot, shalom, inneholder mye mer enn det. Shalom kan oversettes med fred, helhet, sunnhet, velvære, ro, trygghet.

Guds shalom er annerledes enn menneskers fred. Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14,27) 

Shalom kommer fra tillit til Gud (Jes 23,6). Det er en type fred som er uavhengig av de ytre omstendighetene.

Den gang Herren gav beskjed om at israelsfolket skulle velsignes med den aronittiske velsignelsen, var de på vei inn i en krig. Likevel skulle Aron be: «Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4. Mos 6,26) Selv midt i kampen skulle folket få en indre fred som sprang ut av Herrens nærvær. Gud trengte ikke å vente til alt var over. Han gav shalom som en gave midt i striden. Det gjør han fortsatt.

«Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.» (Gustav Lindborg). Jeg har sluttet å håpe på stillere vær. Det er bare de som er framme i himmelen som er den seirende kirken. Vi som lever her på jorden er den stridende kirken. Vi må stå i mange kamper hvis vi vil være trofaste mot det som er sant, rett, godt og etter Guds hjerte. Men han krever ikke suksess av oss. Han krever bare et villig og trofast hjerte. Og Jesus vil gi deg sin fred – midt i alt – midt i stormen, også når bølgene slår over ripa og det ser ut som båten går ned. Også da er han med. Han er vår fred.

Hva vil jeg velge i dag? Vil jeg se meg blind på konfliktene og stresset rundt meg, eller vil jeg ta imot Guds shalom? Det er mulig å ha dyp fred i hjertet, selv mens vi står i alt det kaoset som livet består av. «For han er vår fred» (Ef 2,14). «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,7)

Jeg ber om at du skal få gå inn i denne dagen i Guds fred, i tillit til Han som har all makt i himmelen og på jorden. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)

Ikke la djevelen knekke deg. Stå ham imot, fast i troen (1. Pet. 5,9). Ikke la noen eller noe få ta fra deg din fred, din styrke og din glede i Herren. 

Start dagen slik som både Martin Luther, Den katolske kirke og Den ortodokse kirke anbefaler: Tegn deg med korsets tegn. Innvi deg selv og dagen din til fredens Gud. Du tilhører den korsfestede og oppstandne Herren Jesus Kristus. Minn deg selv på det over hele kroppen. Det er i hans kraft at du skal gå ut og møte denne dagen.

Ta på deg Guds fulle rustning ved å tegne deg med korsets tegn, gjerne helt fra pannen til tærne, og fra skulder til skulder. «I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Herre, du er min tilflukt. Du er min fred.» Gå så ut i denne dagen, velsignet.

Herren velsigne deg! Herren bevare deg! Herren la sitt ansikt LYSE over deg så du ser det. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg sin kraft, sin nåde og sin FRED som overgår all forstand.

Blås i stormen, for du er hans. Du er hans høyt elskede. Det er det eneste som betyr noe. Alt annet er details.

Pax vobiscum! Gå i fred og tjen Herren med glede!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. april 2023 da Hebr 13,20-21 var dagens bibeltekst