Google Analytics

24 november 2019

Samle på lyset | Sommerminner

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. 


Kveldslyset i den 150 år gamle prestehagen i Høvåg; det lyset som danset seg mykt gjennom bladene i det store trehuset 🌿🌳

Lyset i Sunnivas øyne da hun møtte den hvite påfuglen 🦚

Lyset fra vest som traff de mektige fjellene der landskapet stuper i havet ved ville Stadt. 

Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja, og hun oppdaget noe vakkert over alt.

Sommerlyset den dagen det var katolsk seljumannamesse med strålende sol og noen hvite pynteskyer.

Lyset over Selja ved midnatt den julinatten vi hadde sett den nyfødte fetteren for første gang.

Lyset i øynene til de jeg møtte. Familie. Slekt. Gamle venner. Nye venner. Bekjente. Ukjente.

Jeg samler på lys. Det er det som skal bære meg gjennom hele den mørke vinteren som ligger foran.

I år glemte jeg bikinien hjemme, men det gjorde ikke noe. Det ble ikke varmt nok til å bruke den likevel. 

Det går helt fint. Jeg trenger ikke varme og svette. Jeg trenger bare lys.

Så ha takk, gode sommer. 
Takk, gode Gud.
Takk for lyset.
Jeg skal ta godt vare på det.


"Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja, og hun oppdaget noe vakkert over alt."
Maria på vei ut til klosteret.
"Lyset over Selja ved midnatt den julinatten vi hadde sett den nyfødte fetteren for første gang."
"Lyset i Sunnivas øyne da hun møtte den hvite påfuglen 🦚"
"Kveldslyset i den 150 år gamle prestehagen i Høvåg; det lyset som danset seg mykt gjennom bladene i det store trehuset 🌿🌳"
Øyeblikk av fryd og fred. Roadtrip til Sørlandet med fem barn (mens mannen min var i Oslo og jobbet en uke til). Her er det blitt morgen andre dag, med lek i prestehagen hos gode venner i Høvåg.


'
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Lyset i øynene til de fineste fine. (Her i Kristiansand Dyrepark, to hele dager til endes.)
Mmm, de søte ekornapene var noe av det gøyeste i Dyreparken i Kristiansand syntes både Sunniva og jeg. Prisen for sommerens sjarmør gikk til han her.
Foto: Sunniva Aadland Høen

- Mamma, vi var så heldige som traff den ekte tante Sofie, og den ekte Politimester Bastian! konkluderte Johannes, 7 år, i en magisk verden der det meste er mulig. Flere glimt fra denne delen av sommeren ligger i denne bloggposten.
Å spise dessert i dette trehuset føltes som å være på besøk i Tolkiens Lothlorien. Flere bilder fra det fantastiske trehuset finner du i denne bloggposten.

Maria i Dronning Maud-parken på vei hjem fra feiring av 5-års-dåpsdagen sin i St Olav domkirke.
Å få ta hurtigbåten hele den vakre kystveien fra Bergen til Selje - mmm, magisk!
Alltid stas med mye vind på dekket på hurtigbåten fra Bergen til Selje.
Etter at jeg hadde vært med i prosjektkoret under den lutherske seljumannamessen 7. juli, hadde jeg to timer helt, helt alene i klosteret ved havet. Fantastisk! ❤️
Sommerens åndelige høydepunkt er alltid den katolske seljumannamessen på Selja. Den starter med prosesjon/pilegrimsvandring over øya.
Olav fikk være hjelpemann og en slags mini-ministrant under bønnevandringen over den hellige øya.
Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år! Ingrid bærer det norske flagget.
"Jeg samler på lys. Sommerlyset den dagen det var katolsk seljumannamesse med strålende sol og noen hvite pynteskyer."
Katolsk seljumannamesse på Selja. The real thing. Få med p. Ole Martin Stamnestrøs inspirerende preken og flere glimt fra seljumannamessen på Selja, 8. juli 2019: "Vi er kommet hit for å gå Herrens veier".
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset inn den 900 år gamle klosterdøren på Selja. Lyden av kirkeklokken som langsomt blir dratt i gang av små barnehender.
Sunniva skyter med pil og bue på Selja.
Litt tid på stranda i Ervik. Nok tid til å bli klissvåt.
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset fra havet som traff det mektige fjellandskapet ved Stadt.
Vifte litt med beina. Ha fri. Være fri.
Dra på fjelltur med nye, fine venner. Se ut mot havet, lenge, lenge.
På vei ned igjen til Ervik. Overjordisk skjønnhet.

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset.
Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja.


Mamma og Maria i solnedgangen i kirkeveggen til Sta. Sunniva-kirken, på terrassen rett utenfor den hellige hulen ❤️ Klikk her for å komme til bloggposten "Bilder fra St. Benedikts minnedag på Selja", med mange flere bilder fra klosteret denne fine kvelden.

Sankta Sunniva står midt i Selje og skuer mot de to grønne øyene sine i vest: Selja og Eire (Irland).

Besøk, besøk! Det er sommerens høydepunkt.
Hav. Høy himmel. Ah! Det er alltid spennende å dra på oppdagelsesferd rundt hele Selja.

Førstemann til klosteret!
Klosteret sett fra sør.

Kloster- og helgenanlegget på Selja er et eventyr å utforske.
Det ble sommeren jeg ikke gikk med bare tær. Men pytt. Støvler som speiler himmelen er også fint. Jeg trenger ikke varme og svette. Jeg trenger bare lys.

Tredje besøk. Besøk av slekt du aldri har møtt før, er alltid spennende. Her tenner vi lys med tremenninger innerst i Sunniva-hula på Selja.

Altersteinen innerst i Sunniva-hulen, der vi tente lysene.


Følge en sommervenn til båten sin når hun skal dra hjem igjen fra Selja ❤️

Gode kusine Gunhild med mann og tre døtre på besøk. Kjekt!
Falt pladask for denne benken laget av myk drivved, polert av havet selv. Sankta Sunniva rekte jo i land på Selja, så da må selvsagt en benk av rekved være midt i blinken på Selja. Det ser ut som en kirkebenk til et lite kapell, ikke sant? Mangler bare et lite kapell ❤️
Lille kirkebenken vår venter på skyss ut til Selja, der lyset bor.
Vind! Masse vind som nesten dytter deg over ende!
Sommerferien er over. Varmen kom den dagen vi dro fra Selja.
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset i øynene til han her.
Det er alltid stas å legge turen innom Audhild Vikens vevstove i Skei i Jølster.

29. juli. Olsok. Stor fest i St. Olav domkirke. Prosesjon med relikvaret som inneholder Hellig Olavs leggbein.

Inni her er Norges største skatt: St. Olavs leggbein. Vitenskapelige karbondateringer (C14-undersøkelse) av beinet gav en dødsdato mellom 940 og 1040, med størst sannsynlighet mellom 985 og 1040. (Olav den helliges dødsdato er datert til år 1030).

Undersøkelsen viste også at mannen var mellom 25 og 35 år gammel da han døde, som også stemmer overens med sagaenes opplysninger. Ifølge Snorre var Olav 35 år da han ble drept på Stiklestad.
Benet bærer preg av å ikke ha vært begravet i jord, men har vært gjennom en naturlig mumifiseringsprosess ved at kroppen har ligget i luft, og ikke i jord. Benanalysene viser at mannen har hatt et innlandskosthold i oppveksten.

Leggbenet vitner dessuten om en mann som har vært i strid. Mannen har fått et «svært hardt slag av en butt gjenstand mot den venstre leggen» ett eller to år før sin død, og en pilskade i nedre del av kneet.

En mann død rundt 1030, som omkom i den rette alderen, som bar preg av å ha vært i krig (pileskuddet), oppvokst i innlandet, hvis ben senere havnet i en kostbar relikviebeholder. Selv den mest skeptiske kan komme hit og undre seg.

Kom til St Olav domkirke og møt St Olav!



Og så var det hverdag igjen. Hjemme igjen etter første dagen i barnehagen.

Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019.


Jeg samler på lys. Det er det som skal bære meg gjennom hele den mørke vinteren som ligger foran.

Så ha takk, gode sommer.
Takk for lyset.
Jeg skal ta godt vare på det.

PS: Etter at ferien var over, fikk jeg to ekstra, velsignede dager på Selja i august da verdens største katolske tv-stasjon, EWTN, ville bli med til Selja for å lage et tv-program om den hellige øya. Forhåpentligvis får jeg laget ferdig den bloggposten om ikke så altfor lenge...
© Foto: Colm Flynn/EWTN
(Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Les også:

19 november 2019

Takk og takk

På KrFs partikontor.

Tre styremøter på en uke - i Menneskeverd, Tankesmien Skaperkraft og Oslo KrF fylkesstyre - det er jo rent til å bli lykkelig av. Så mange flotte, inspirerende folk som vil så mye bra! Norges fremtid ser lovende ut ❤️ Takk, takk og takk for at jeg får være med på dette 🙏🏻

18 november 2019

Timelapse med Mari Samuelsen i Gyldenløves gate

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne bloggposten har jeg jobbet med i fire årstider. Det begynte 13. oktober 2017 da jeg gikk forbi en hage jeg ikke kunne gå forbi. Samtidig hørte jeg på Mari Samuelsens "Timelapse". Det var så overjordisk vakkert at jeg ikke klarer å gjenskape øyeblikket for deg, men jeg skal prøve.


Fire uker tidligere hadde jeg sett fiolinisten Mari Samuelsens video "Timelapse", og jeg hadde lagt flere av sporene fra det nye albumet hennes "Nordic Noir" inn på en av Spotify-listene mine. Akkurat disse var det gikk jeg og hørte på da jeg gikk hjem fra jobb den dagen.

Så, la oss først sette lydsporet.
Her er mine fire utvalgte Mari Samuelsen-spor - med lenker til Spotify:

Hvis du ikke har Spotify, kan du høre "Timelapse" i denne YouTube-videoen:




Har du satt på musikken? Fint, da er du klar for fortsettelsen.

Her er det jeg så - et glimt inn i en hemmelighetsfull hage.

Slik begynte det, på vei hjem fra jobb fredag 13. oktober 2017 klokken 17.02. 🍁🍂

Samme dag, litt lengre borte i Gyldenløves gate, i nr 40, kom jeg over disse røde, små skjønnhetene.

Senere, 3. november, på vei til jobb om morgenen, så jeg denne gaten av gull rett over gaten for hagenAkkurat dette bildet har jeg faktisk delt tidligere her på bloggen.

Men tilbake til hagen «min». Plutselig var det vinter der. 

Denne blå vinterstemningen fortryllet meg onsdag 22. november 2017 klokken 16.15.

Mandag 26. februar 2018 klokken 16.34 ligger snøen fortsatt, men lyset har begynt å komme tilbake. Det går mot vår. 🌿🌱🍃

Fredag 13. april 2018 klokken 16.01. Våren har begynt. Bittelitt.

Ti dager senere: 23. april 2018 klokken 16.01. Litt grønnere gress. Hagebenken har kommet på plass. Ser du den engelen som står borte ved trappen? Snart kommer den til å bevege seg nærmere deg. 

Fredag 4. mai klokken 16.08. Engelen har klatret opp på bordet. 

Fredag 11. mai klokken 17.07. SE den kontrasten. Det har bare gått en uke siden forrige bilde!

En sommerferie senere, onsdag 8. august 2018 klokken 16.20. 

Og her slutter egentlig timelapsen fra året, men ah, det er litt fristende å også ta med dette bonusbildet fra neste vår, 21. mai 2019. Vips var engelen tilbake.

21. mai 2019. Vips var engelen tilbake. 

Så for å oppsummere:
1. bilde: Sommer i august.
2. bilde: Høst i oktober.
3. bilde: Vinter i november.
4. bilde: Vår i mai.

Tusen takk for meg, Gyldenløves gate! Jeg nøt å ha deg som jobbvei. 


Nå når jeg i stedet jobber i Norges Korforbund i Karl Johans gate, sykler jeg stikk motsatt vei til jobb. Men jeg tror nok det skal bli noen fine glimt fra den retningen også. Det er et nydelig nabolag vi bor i.


«Det astronomiske observatorium» fra 1833 er årsaken til at gata vi bor i heter Observatorie Terrasse. Alltid fint å gå hjem her. Ekstra fint når Nasjonalbibliotekets japanske kirsebærtrær blomstrer 🌸🌺 

Som David sier det i Salmenes bok 8,2: 
"Herre, vår herre,
hvor herlig ditt navn er over hele jorden,
du som har bredt ut din prakt over himmelen!"


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, våren 2019

Hvis det bare ikke var for at Gabels Hus ligger kun 400 meter hjemmefra, skulle jeg gjerne ha bodd der en gang. Men det er veldig fint å gå forbi, iallfall. Spesielt om høsten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, høsten 2019


🍁🍂🌰 Når kastanjene bader i Bygdøy Allé 🎶🎵 Du aner ikke hvor koselig lyden av regn er når du bare hører den sjelden nok. Alle bergenserne i huset her synes det er en skikkelig hjemmekoselig lyd. Vi frydet oss over det ekte bergensværet den 27. september. Ikke bare litt drypping, men skikkelig regn!

«Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé
fins det ikke et mer bedårende sted.
La Paris kalles vårdronningen blant byer og berømmes for strålende avenyer.
Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé kan mangt et under skje.»

¨
Eller som jeg sang det den dagen:
«Når kastanjene bader i Bygdø Allé fins det ikke et mer bedårende sted.»
Her kan du lytte til sangen på Spotify.

Men dette er ikke Bygdøy Allé, altså. Dette er faktisk Observatorie Terrasse sett i froskeperspektiv.

Foto: Ragnhild Aadland Høen, 27.9.2019

Men det aller beste med hjemveien, det er å få hente Maria i barnehagen. Denne dagen laget hun lønnenese på vei hjem. Bortsett fra at i Marias verden er ikke dette en lønnenese. Det er et magisk enhjørninghorn, må vite. Livet blir mer magisk med et enhjørninghorn. Eller med en Maria, rett og slett 


Jesaja 40
Gledesbud til Jerusalem 
40Trøst,
          trøst mitt folk,
          sier deres Gud.
          
          
    25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
          
   
 26 Løft blikket mot det høye og se:
          Hvem har skapt alt dette?
          Han som teller stjerners hær,
          fører dem ut
          og kaller dem alle ved navn.
          Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
          at ikke én skal mangle.
          
   
 27 Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
          
   
 28 Vet du ikke, har du ikke hørt?
          Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.

          
   
 29 Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
   
 30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
   
 31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,

          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.


Og på samme måte som jeg startet med noen musikktips, skal jeg avslutte med noen: Lytt til Psalm 91 - On Eagles' Wings med Shane & Shane. Du finner den også i den ene av spillelistene jeg har gjort offentlig tilgjengelig.

Jeg vet ikke, men det er noe med at disse årstidene som bare skifter oftere og oftere, fortere og fortere. De minner meg på den allmektige Skaperen, han som alltid er den samme. Han som alltid er til å stole på, og som aldri forandres. Den evige, trofaste Gud. Han tror jeg på. Han som er der både vinter, vår, sommer og høst.

🎵 "Winter, Spring, Summer or Fall, all you have to do is call, 
and I'll be there, yes, I'll be there, you've got a friend." 
(Carole King, lenke til Spotify)

Les også:

Ettertanke | Det store og det lille mennesket: Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet». Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Les mer her i denne andakten om Salme 8 i Bibelen.

17 november 2019

Ettertanke | Det som betyr noe

"Know, o beautiful soul, that you are the image of God.
Know that you are the glory of God." St Ambrosius
Foto: Steubenville Conferences

Jeg er glad i klar tale. Kanskje er det derfor jeg liker Paulus så godt. Han er befriende tydelig på hva som faktisk betyr noe her i livet. 


Hør bare:

«For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet (Gal 5,6)

«For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» (Gal 6,15)

«For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.» (1. Kor 7,19)

Da regner jeg med at du har fått grundig med deg at omskjærelsen ikke har noe med frelsen å gjøre for den som er kristen.

Jeg vet ikke om det slo deg, men på samme måte som det første leddet i disse setningene er likt, så er den andre halvdelen av setningene egentlig bare tre alternative måter å si det samme på.

«Det som betyr noe» er altså:
  1. Å ha en tro som er virksom i kjærlighet.
  2. Å være en ny skapning.
  3. Å holde Guds bud.
De tre punktene er nøye vevet sammen.

Bibelen sier tydelig at frelsen er en gave som tas imot i tro (Romerbrevet og Galaterbrevet).

Men den sier også at en intellektuell overbevisning uten gjerninger ikke kan frelse deg, fordi en tro uten gjerninger er død (Jakobs brev). 

En reell, levende tro på Jesus vil fornye hjertet ditt og lede deg inn i en reell prosess kalt helliggjørelsen.

Dessverre kommer du selv ikke til å oppleve at det går bedre og bedre dag for dag. For: Jo mer helliggjort du faktisk blir, jo mindre hellig føler du deg. Jo nærmere du kommer den hellige Gud, jo større ser du at kontrasten er, og jo skarpere oppdager du at skyggen din er.

Så hva er det som gjelder, da? En av de beste måtene å oppsummere det hele på ble gitt i 1999 da felleserklæringen om rettferdiggjørelsen ble signert av Den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund. Den lyder slik, og skal få siste ord i dag:

«Sammen bekjenner vi: Ene og alene av nåde og ved troen på Kristi frelsesverk og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige Ånd som fornyer hjertene, kaller og setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. august 2019 da Gal 5,1-6 var dagens bibeltekst



TRØST: «Jo mer helliggjort du faktisk blir, jo mindre hellig føler du deg. Jo nærmere du kommer den hellige Gud, jo større ser du at kontrasten er, og jo skarpere oppdager du at skyggen din er.»

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, etter adventsskriftemål hos gode p. Arne Marco Kirsebom i Mariakirken i Stabæk, 20. desember 2016.


Les mer:

16 november 2019

Ettertanke | Misjon er ikke valgfritt

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Nå nettopp, i hele oktober måned, var det ekstraordinær misjonsmåned i Den katolske kirke over hele verden. 


Mottoet som pave Frans gav måneden, var «Døpt og sendt: Kristi kirke på oppdrag i verden». Lite visste jeg om hvordan andres forbønner skulle komme til å blåse inn i mitt liv, en høstkveld i oktober. Jeg hadde ikke selv noen tanker om å være misjonær i Stavanger denne kvelden, men det hadde tydeligvis Den Hellige Ånd. 

Før jeg vet ordet av det, har jeg satt meg foran i taxien (!) og håndhilst på sjåføren (!) og sagt «Hei, jeg er Ragnhild» (!). I det vi svinger inn i Misjonsveien, lurer den Midtøsten-ishe taxisjåføren på hva jeg har gjort på Misjonshøyskolen.

«Jeg har holdt et foredrag om Jomfru Maria. Du vet, moren til Jesus.» «Er du kristen?» spør han. «100 prosent», ler jeg. «Kan du fortelle meg om kristendommen?» spør han. «Hva er din egen bakgrunn?» spør jeg tilbake. Jo, han ville nå liksom bare høre mer om kristendommen.

Så jeg forteller i vei: Om hvordan Gud – Skaperen av alt synlig og usynlig – kom til oss og ble et menneske som oss, for å redde oss fra døden og alt ondt. Om Jesus og Guds nåde. Om Himmelen og hva som skjer når vi dør. Om legemets oppstandelse. Om hvor meningsfullt livet blir når din lille historie veves inn i den store historien. Om hvorfor jeg tror den katolske, kristne troen er sann. Alt mulig. Han spør og jeg svarer.

Etter at vi er framme og jeg har betalt, forteller han at han er muslim. Deretter snakker vi i ti minutter til. En fullstendig surrealistisk og fin opplevelse.

Før jeg går vil han ha en bokanbefaling. Jeg anbefaler å lese evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes; Guds levende ord som taler direkte til oss i dag. «Les om Jesus, og be mens du leser. Fokusér på Jesus. Det er der hele forskjellen er.» 

I tillegg tipser jeg ham om å lese på katolsk.no og gå på troskurs i den katolske menigheten; en menighet som består av folk fra alle samfunnslag og ca. alle folkeslag. «Der vil du bli tatt godt imot.»

Misjon er ikke valgfritt. Alle som er døpt, er sendt. «La oss da, oppildnet av Den Hellige Ånd, vise Gud vår beredvillighet og tillit, og oppmuntre hverandre til å være gode trosvitner» skriver de nordiske, katolske biskopene i sitt misjonshyrdebrev.

Hvem vet? Kanskje denne lille historien en dag vil gi deg mot til å snakke med noen om troen din? Kanskje du vil be for han som jeg møtte? Og kanskje, kanskje du selv møter på taxisjåføren «min» en dag? Da håper jeg du fortsetter der jeg slapp.

Som sokneprest p. Pål Bratbak sier det: «Vi vet ikke når og hvordan Gud griper inn i menneskers liv, men vi vet at Han gjør det, og at han bruker oss for å berede grunnen.»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. november 2019 da Apg 16,25-34 var dagens bibeltekst

Pave Frans om misjon: «Jeg er alltid en misjon; du er alltid en misjon; enhver døpt mann og enhver døpt kvinne er en misjon. Den som elsker, setter seg i bevegelse, blir drevet ut av seg selv, blir tiltrukket og tiltrekker, gir seg selv til den andre og knytter livgivende relasjoner. Når det gjelder Guds kjærlighet, er ingen unyttig eller ubetydelig. Hver av oss er en misjon i verden fordi hver av oss er en frukt av Guds kjærlighet.»
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Les også her på bloggen:


Ettertanke | Det finnes bare én Gud 

"Det finnes bare én Gud. Han er Sannheten. Den som oppriktig søker sannheten søker derfor i praksis Gud – fordi Gud er Sannheten. Alt som er godt og hellig i verdens store religioner, skyldes på en hemmelighetsfull måte Guds gjerning gjennom Hans Ord, Jesus Kristus – det «som opplyser hvert menneske som kommer til denne verden» (Joh. 1,9)."

Ettertanke | Sankt Ignatius og religionene 

"Sankt Justin fremhevet hvordan Guds Sønn – det evige Ordet som opplyser hvert menneske – sprer sannhetskorn også utenfor Kirkens synlige grenser ved sin Hellige Ånd. Det finnes tilknytningspunkter til den kristne tro i alle menneskers liv. Små frø som bare venter på å bli vannet."'


Ettertanke | Søk sannheten hele livet 

"Filosofen, eks-ateisten og helgenen Edith Stein skriver: «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke»."

- Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse nå 

"Therefore, I encourage you to live your faith visibly and with pride. If you do not hide you faith away people will come to you and ask questions. Be open to these questions, and do not be afraid or embarrassed to talk about your faith. This country is in desperate need of our common testimony." (Fra biskop Bernt Eidsvigs preken)

Ettertanke | Kom hjem, Europa

En ettertanke om hvordan et av verdens mest berømte manus – nærmere bestemt «lignelsen om den bortkomne sønnen» – for tiden blir dramatisert over hele Europa.

Ettertanke | Be for byen din 

«La oss elske hverandre og se hva det er du har ment med at vi bor der vi bor. Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær, la ditt ord nå ut til hele vår jord!» (Sitat Sigurd Lunde)

(Flere lesetips under bildet.)

"Baptized and sent. The Church of Christ on mission in the world. Extraordinary missionary month October 2019."










Les også disse to inspirerende artiklene på katolsk.no

Misjonsmåneden: – Misjon er ikke kun for spesielt interesserte 

Les pater Pål Bratbaks glitrende og inspirerende misjonspreken i den ekstraordinære misjonsmåneden oktober 2019. Et sitat derfra: "Vi vet ikke når og hvordan Gud griper tak i et menneske, vi vet bare at det er det Gud lengter etter å kunne gjøre, og han vil bruke oss for å la det kunne skje. Igjen, i det Paulus skriver til oss i dag, så skjønner vi at misjon ikke bare kan være en oppgave for de få: Det er en oppgave som påhviler oss alle, for vi er døpt og sendt."

De nordiske biskopers hyrdebrev: – Misjonen er troens hjerte 

Les hyrdebrevet fra de katolske biskoepene i Norden. Her er et utdrag derfra: "I sitt brev av 22. oktober 2017, der han utroper den ekstraordinære misjonsmåneden, skriver pave Frans: Å følge dette budet (misjonsbefalingen) er ikke valgfritt for Kirken, men derimot dens «uunngåelige oppdrag», slik Det andre vatikankonsil minner om at Kirken «i sitt vesen er misjonerende». Videre siterer han sin forgjenger, den hellige pave Paul VI: Evangelisering er Kirkens nådegjerning og egentlige kall, dens dypeste identitet. Den er her for å evangelisere. (...) Ikke bare prester og misjonærer i klassisk forstand, men enhver som er døpt og fermet, har et medansvar for Kirkens misjon. (...) La oss da, oppildnet av Den hellige Ånd, vise Gud vår beredvillighet og tillit, og oppmuntre hverandre til å være gode trosvitner. (...) Jesus sender Kirken, og dermed hver enkelt av oss, ut i verden for å forkynne evangeliet, det glade budskap."