Tips: To katolske DVD-serier, to uunnværlige apper og en Facebook-gruppe

En av de mest fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

Jeg har kort og godt én ting å si: KJØP DEN! Her får du tak i den på nettet. Du får selvsagt også kjøpt den i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 i Oslo (lenke til kart).

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Serien har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith. "
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6: "The Mystical Union of Christ and the Church".

Ny DVD-serie fra biskop Barron

Har du allerede Catholicism-DVD-serien og er sulten på mer? Da har du flaks! Word on Fire og biskop Barron har nemlig utgitt en fortsettelse: The Pivotal Players ("De sentrale spillerne"). Du kan bestille den som DVD-serie her på den europeiske nettsiden til Word on Fire. Du kan også betale for å streame den :) Her kan du kjøpe streamingtilgang.

Dette handler de seks episodene om:

1) St. Francis of Assisi - 61 minutter
2) St. Thomas Aquinas - 60 minutter
3) St. Catherine of Siena - 58 minutter
4) Bl. John Henry Newman - 62 minutter
5) G.K. Chesterton - 58 minutter
6) Michelangelo - 80 minutter

Du får også kjøpt årskalender med sitater + en bok med sitater, dikt og bønner og ikke minst en studieguide og mye mer til The Pivotal Players-serien her.

Ta en kikk på forhåndsreklamen for The Pivotal Players her:

To uunnværlige apper

To av de beste appene i verden kan du laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her.

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen.

En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha messens faste tekster oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Søk på "Katolsk" i AppStore/Google Play, så får du appen opp som første treff.

Katekismen er den andre katolske appen, og den inneholder både komplett utgave av Den katolske kirkes katekisme, utgitt i 1992 (på norsk 1994) og pave Benedikts Kompendium av katekismen. Innholdet i disse to skattene av noen skrifter er ordnet systematisk med temaoverskrifter og søkefunksjoner. 

Katekismen-appen har i tillegg en funksjon der du ved hjelp av daglig lesning i appen kommer gjennom hele katekismen i løpet av ett år. Bare klikk på "Dagens tekst" i menyen i appen, så kan du enkelt sette din egen startdato.

Du kommer til å bli overrasket over hvor spennende det er å lese i katekismen. Mitt eget møte med katekismen var et eneste sammenhengende opplevelse av at "Men det er jo akkurat dette jeg tror", "Så vakkert! Så sant!" "Ja! Akkurat sånn er det!" eller "Dette har jeg aldri hørt om før (for eksempel hva dødsriket er), men det er jo så logisk". Helt herlig. Anbefales!

Den katolske katekismen er et fantastisk oppslagsverk å ha tilgang til hvor som helst, når som helst! 

Ny Facebook-gruppe

Tidligere i år ble det startet en Facebook-gruppe ved navn "Katolsk næring til tro og liv". Gruppen har raskt vokst seg til over 1000 medlemmer, og du er hjertelig velkommen til å bli medlem!

Målet med gruppen er å gi deg kristen, katolsk næring til tro og liv. Vi vil gjøre det litt lettere å tro, litt vanskeligere å tvile. Dette er en gruppe der vi bygger hverandre opp i troen og får påfyll av Evangeliet. (Det er ikke en kranglegruppe, bare så det er presisert.)

www.facebook.com/groups/katolsk

Du trenger ikke å være medlem i Den katolske kirke for å være medlem i "Katolsk næring til tro og liv". Det er nok å være positivt nysgjerrig på den katolske, kristne tro 🙂

Gruppen har seks administratorer: Tre katolske prester og tre katolske legfolk.

Vi er:

• Pater Hallvard Thomas Hole Prest og fransiskanermunk i St. Frans menighet i Larvik. Teologisk rådgiver i Pastoralavdelingen i Oslo Katolske Bispedømme (OKB). Medlem i presterådet i OKB. 

• Pater Haavar Simon Nilsen Prest og munk i St Dominikus kloster i Oslo. Studentprest i Oslo. 

• Pastor Josef Ottersen Prest i St. Svithun menighet i Stavanger. 

• Ragnhild H. Aadland Høen Katolsk blogger, foredragsholder, andaktsskribent og samfunnsdebattant. Tidligere kateket i St. Paul menighet. Til daglig kommunikasjonsrådgiver. 

• Dag Øivind Østereng Katolsk teolog, forkynner, foredragsholder og samfunnsdebattant. Til daglig lærer. Tidligere prest i Den norske kirke. 

• Mathias Bruno Ledum Seminarist (prestestudent) i Oslo Katolske Bispedømme. Aktiv i Norges Unge Katolikker (NUK). Tidligere katekesekoordinator og barne- og ungdomsmedarbeider i St. Olav domkirkemenighet i Oslo

Hjertelig velkommen til å bli med i gruppen!

Mmm, elsker denne boka. Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel.

Veien hjem til Den katolske kirke 

Til slutt: Er du nysgjerrig på hvordan man går inn i Den katolske kirke? 

Eller har du bare lyst på tips om flere nyttige, gode, katolske ressurser? Da skal du ta en kikk på denne posten her på bloggen: Veien hjem til Den katolske kirke. 

Bokomtale | Vakker Selja-veiviser

Bokomslag: © 2008 Selja Forlag

"Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" (sitat fra omslaget). Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.

Forfatteren og forlagsredaktøren Torkjell Djupedal er bergtatt av Selja, og det merkes. Ikke slik at hjertet reduserer fagligheten, tvert imot. Det får Djupedal til å gå i dybden i stoffet som formidles.

Veiviseren forteller historien og legendene om Selja, Sankta Sunniva, klosteret og helgenanlegget. Du får lese om pilegrimsfarten og blir tatt med på vandring i ruinanlegget – alt sammen rikt illustrert med vakre foto, illustrerende tegninger og klargjørende kart. Anbefales på det varmeste.

Veiviseren er på 36 sider og er lett å komme gjennom på en kveld. Du kan blant annet bestille den direkte fra Selja Forlag her.

Første gang publisert her på bloggen 18. august 2012. Lenkene oppdatert 10. juni 2019.

Be for Selja - Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge

"Selja - den sæle øya | Der Kirken i Norge ble født"
Foto: Kurt Urholt

Kristi Himmelfartsdag var jeg invitert til å holde foredrag om Selja på en økumenisk dagsretrett i Toten frikirke og Kristi Himmelfartskapellet på Eina.

Legenden

I del 1 av foredraget mitt fortalte jeg legenden om Sankta Sunniva - stort sett slik jeg fortalte den på Selja ved åpningen av Kystpilegrimsleden (lenke til manus).

Hva er hellige steder?

I del 2 av foredraget snakket jeg om hva hellige steder er, og hva de gjør med oss, og jeg viste 70 bilder fra Selja. Her tok jeg utgangspunkt i et innlegg jeg holdt på Den norske kirkes pilegrimskonferanse på Selja. Det kan du lese her.

Benediktinerklosteret på Selja

I del 3 snakket jeg om benediktinerklosteret på Selja - i både fortid og framtid. Jeg fortalte historien om hvordan vi endte opp med å selge leiligheten i Bergen for å kjøpe klosterjord på Selja, og jeg snakket om hvorfor vi alle, uansett kirketilhørighet, må gjøre alt vi kan for at benediktinerne skal vende tilbake til oss og grunnlegge et nytt kloster på Selja.

Sankta Sunniva er hele Norges skytshelgen. Hun og følget hennes, seljumennene, led martyrdøden på Norges ytterste vestkyst. Selja ble dermed stedet der Kirken i Norge ble født. "Martyrenes blod er Kirkens såkorn", sier kirkefaderen Tertullian, og ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram.

Benediktinerklosteret på Selja var et av Norges første klostre, og det var i drift som et aktivt bønnested og misjonsstasjon i fire århundrer, helt til reformasjonen da klosterdrift ble forbudt.

Jeg tror oppriktig at både Vestlandet, Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja - "den heilage øya" - har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Bønnestedet på Selja MÅ gjenreises. Vi MÅ få benediktinerne tilbake til oss. Derfor avsluttet jeg foredraget mitt med benediktinernes motto: Ora et labora! Be og arbeid!

Be for Norges omvendelse hver dag! Be om at benediktinerne skal vende tilbake til oss - be hver dag!

Videoopptak

Jeg har ikke opptak av foredraget jeg holdt Kristi Himmelfartsdag, men her kan du se foredraget "En kristen - en pilegrim. Hva gjør hellige steder med oss?" som jeg holdt i Katolsk Grovbrød i vinter - et pilegrimsforedrag med ekstra vekt på Selja.

Under her følger bilder fra Kristi Himmelfartsdag 2019

KAPELLET: Det er baptistpastor Bjørn Olav Hansen som er initiativtaker både til gudstjenestene og tidebønnene i Kristi Himmelfartskapellet på Eina, og til dagsretretten som "Kristi Himmelfartskapellets venner" arrangerer hvert år på nettopp Kristi Himmelfartsdag. Neste år kommer Peter Halldorf.
Foto: Kurt Urholt (du kan klikke på alle bildene for å se dem i større versjon)

HELLIGHET: Før meg fortalte Bibelselskapets Anne Kristin Aasmundtveit legender om St. Patrick, St. Bridget og St. Columba, mens mannen hennes Sven Aasmundtveit fra Frikirken holdt et foredrag om hellighet. Veldig inspirerende!
Foto: Kurt Urholt

SELJA: Jeg var sistemann ut. Opprinnelig var det satt av 45 minutter til foredraget mitt, men tiden min ble utvidet til en hel time. Deretter ble det ytterligere 20 bonusminutter med kommentarer, spørsmål og svar i plenum om Selja og klosteretableringen. Det var stor interesse for å høre om Seljas historie og visjonen om å få reist et nytt bønnested for Norge på Selja. En velsignet halvannen time!
Foto: May Sissel Hansen

FORBØNN: Retrettleder Bjørn Olav Hansen organiserte en spontan forbønn for at vi skal få et nytt kloster på Selja, og for meg og min familie.
Foto: Kurt Urholt

OMSLUTTET: Omsluttet av forbønn. Fra venstre: Pinsevenn Ørjan Aarmo og baptistpastor Bjørn Olav Hansen. Bak meg: katolikk Finn Rune Stabell og baptist Marianne Stabell. Til høyre for meg: Anne Kristin Aasmundtveit fra Frikirken og Rannveig Aasmundtveit fra Frikirken og Ungdom i Oppdrag (YWAM). Det var så sterkt! Selja har både kraft og posisjon til å forene alle kristne, på tvers av alt som vanligvis skiller oss.Foto: Kurt Urholt

FULLT: Etter foredragene var det tid for gudstjeneste i Kristi Himmelfartskapellet. Det var smekkfullt.
Foto: Kurt Urholt

HELLIG STUND: Tekstlesning i Kristi Himmelfartskapellet. Kapellet er bygget som en tro kopi av det ortodokse St Georg-kapellet som den hellige Trifon fikk bygget i Neiden i Finnmark i 1565.
Foto: Kurt Urholt

STABELLS LAFT: Det er katolikk og tømrer Finn Rune Stabell (i fokus) som har bygget Kristi Himmelfartskapellet. Han er ekspert på den eldgamle lafteteknikken.
Foto: Kurt Urholt

Over alteret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter gudstjenesten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter gudstjenesten fant en søye og to lammeunger veien til kapellet.
Foto: Kurt Urholt

Avskjedsstunden. Fra venstre: Meg, retrettleder Bjørn Olav Hansen og foredragsholderne Sven og Anne Kristin Aasmundtveit.
Foto: Kurt Urholt

Kristi Himmelfartskapellet er nærmeste nabo til denne friske bekken.
Foto: Marianne Stabell 

Hvitveis, svarttrost, kveldssol og Guds fred.
FOR en velsignet dag.

"Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør Hans Ånd.
Av Guds nåde, til Guds ære,
evig glade skal vi være
i vår Herres Jesu navn!" 

(N.F.S. Grundtvig i 1856)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Be for Selja!
Hver dag!

Ettertanke | Båret av Kirkens tro

Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro.
7. november 1976 ble jeg båret inn i Kirken av min mormor Ragnhild Helena Eitrheim.
Foto: Hermund Aadland

Hele livet har jeg blitt båret av Kirkens tro. Det startet med at jeg ble båret inn i Kirken. Deretter har Kirken båret meg. Og slik fortsetter det, helt til jeg bæres ut av dette livet og inn i det evige liv.

Den katolske forfatteren Lars Roar Langslet (1935-2013) sier det slik i den siste setningen i hans siste bok: «Og jeg tror at når timen slår, skal Kirkens tro bære også meg over terskelen.»

Er det ikke vakkert? Men det aller vakreste er at det er sant. Kirken bærer meg. Det erfarer jeg hver dag. Det er ikke jeg selv som bærer meg. Det er Kirken. Det er Kirkens tro.

Å være kristen er ikke et enkeltmannsforetak. Kristen tro er nemlig ikke noe du kan finne opp selv. Apostlenes tro – den overleverte, kristne, apostoliske tro – kan du bare ta imot.

Å være kristen er å være døpt og adoptert inn i en stor familie. Inn i Guds folk. Vi tror sammen. Og når vi ikke klarer å tro selv, så er det nok å ville høre til. Kom til Kirken og bare hør til! Som vi sier det sammen i hver eneste katolske messe: «Se ikke på våre synder, men på din Kirkes tro». Det er min tro. Det er vår tro.

La du merke til den ene leddsetningen som skurret i dagens bibeltekst? «men noen tvilte». Er det ikke utrolig fint at den er med? Her har disiplene fulgt Jesus tett i tre år. Det endte på verste måte: De stakk av og Jesus døde. Men så endte det ikke der likevel. Nå ser de Jesus stå der levende foran dem på fjellet. «Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.» (Matt 28,17) Noen tvilte. De hørte til likevel. 

Helt til jeg er hjemme hos Gud bæres jeg av Kristus, gjennom hans legeme; Kirken. Jeg bæres av Kirkens tro og av Kirkens bønner i himmelen og på jorden. Jeg lever ikke livet mitt alene. Jeg reiser ikke alene. Jeg er omgitt av de helliges samfunn. 

Når jeg en dag skal dø, kan det hende at jeg ikke er i stand til å be selv. Men det finnes andre som kan be for meg. Hver dag sier vi i Den katolske kirke med engelen Gabriels ord: «Hill deg, Maria, full av nåde» (Luk 1,18). Og vi fortsetter: «Be for oss syndere, nå og i vår dødstime.» Da løfter vi opp også din dødstime.

Hvis jeg ikke klarer å be selv når min dødstime kommer, kan jeg stole på at min mor Kirken – og Kirkens mor, Maria – ber for meg og bærer meg. Nåden bærer meg. Helt hjem.

Før jeg dør, rekker jeg kanskje å få viaticum, «vandringsbrødet». Den siste nattverden har en egen, sterk og vakker liturgi som du kan lese i Den katolske bønneboken.

Viaticum fører mitt livs pilegrimsvandring til veis ende. Vandringsbrødet er nisten som min mor Kirken gir med meg på veien over fra døden og inn i det evige liv.

Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro. «Og jeg tror at når timen slår, skal Kirkens tro bære også meg over terskelen.» Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 31. mai 2019, da Matt 28,16-20 var dagens bibeltekst.

Les også:

Ettertanke | Engler og profeter - En smakebit derfra: "Høyt elskede! Du kan gjerne føle deg alene, men du er aldri alene. Du er omsluttet av Kirken. Vi tror på den Gud som er skaperen av alt synlig og usynlig. Du står i bønnefellesskap med profetene og patriarkene, apostlene og martyrene. Du deltar i liturgien sammen med englene og himlenes krefter. Du har til og med en egen verneengel som har fått i oppgave å alltid følge deg, hele veien hjem til Gud. Også er det alle oss vanlige medkristne, da. Vi er også her. Du er aldri alene på stien hjem."

Ettertanke | Gjett hvor glad jeg er i deg - En andakt om å bli båret hjem når det er kveld.

Jeg oppdaget tidlig de største gledene i livet: Å lese bøker og å spise sjokolade. Jeg har ikke sett den boken siden jeg var et lite barn, men føler meg rimelig sikker på at den handler om Jesus som stiller stormen.

Den der skuffen var tung å dra ut, men hva gjør man ikke for å få fri tilgang til sjokolade?
Kommer det til å være sjokolade i himmelen? Jeg har troen på det.

Ettertanke | Nattverdsmirakelet i Lanciano

Hostien i Lanciano som ble forvandlet til en tynn, tynn skive av et menneskehjerte rundt år 750.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Store mirakler har fulgt Guds folk helt fra Abraham av, gjennom tjue århundrer med kirkehistorie og fram til i dag. I Den katolske kirke er det blant annet mange kjente nattverdsmirakler. 

Helt inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som endrer karakter eller som rett og slett har blitt fullstendig forvandlet.

Jesus sa selv: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh 6,53). Det innviede brødet er med andre ord ikke et livløst objekt. Kristus er virkelig og levende til stede i det. Under nattverdsmirakler blir dette største av alle undere bare mer synlig.

Vinen ble til blod.
Kan sees i Lanciano i dag.
Foto: miracoloeucaristico.eu

Omkring år 750 opplevde en menighet i Lanciano i Italia at et stort nattverdsbrød ble forvandlet til et tynt, tynt kjøttstykke. Vinen ble til blod og koagulerte i fem klumper. En WHO-kommisjon undersøkte og identifiserte kjøttstykket i 1976: Det er en tynn, tynn skive av et menneskehjerte. Hjertet og blodet har samme blodtype som likkledet i Torino: AB. (NB: Blodtyper ble først oppdaget i 1901.)

Hvorfor skjedde mirakelet i Lanciano? Fordi presten trodde så sterkt, kanskje? Absolutt ikke. Han var plaget av tvil. Da han tvilte som aller sterkest, skjedde underet: Det allerhelligste mysterium ble synlig foran øynene hans. 

Over 1200 år senere kan du fortsatt se mirakelet i byen der det skjedde, se www.miracoloeucaristico.eu.

Les gjerne også den nøkterne boken «Mirakler – Møder mellem Himmel og Jord» av dr. theol. N. C. Hvidt. Der forteller en prest i Lanciano om hvordan Jesus på en spesiell måte møter tvilende mennesker foran det forvandlede sakramentet den dag i dag. Bønnene deres trenger inn i Jesu hjerte – helt inn – og troen vekkes til live. «Det er det største underet i Lanciano,» sier presten. Takk, Jesus!

Bønn

Takk, Jesus, for at du er hos oss. 
Takk for at du er virkelig til stede i nattverdens sakrament. 
Takk for at du har lovet at «den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid». 
Gi oss mer tro, og gi oss å elske deg stadig mer. 
Amen.


Første gang publisert i Vårt Land 21. mars 2012

17. mai med Sankta Sunniva i Oslo og på Selja

KJÆRLIGHET: Ja, vi elsker dette landet - og vi eeelsker sukkerspinn!

Den vakreste dagen i året i Norge er uten tvil 17. mai - dagen da vi kjenner på kjærligheten til landet vårt. Dagen da vi er takknemlige for freden og friheten. Dagen da Gud dukker opp over alt i sangene våre.

"Gud signe vårt dyre fedreland!" 
"Gud sign vår Konge god!"
"Norske mann i hus og hytte takk din store Gud, landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut"
"Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja"
"Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!"

Takk og lov at nordmenn er så glad i tradisjoner, slik at vi fortsetter med å gi denne rike sangskatten videre! Må det fortsette og fortsette!

NASJONALDAGEN: Olav, Johannes og Maria i Slottsparken. Det var flott flaggvær som gav god fart i både flagg og forklær.

SANKTA SUNNIVA: Johannes og Maria beundrer de flinke sangerne i St. Sunniva skolekor.

KATOLSK SKOLEKOR: Innslaget med St Sunniva skolekor avsluttet NRKs direktesending fra barnetoget i Oslo.

 MAJESTETISK: St. Sunniva skolekor sang tre vers av «Vi ere en nasjon vi med».

FEDRELANDET: "Et fedreland vi frydes ved, og vi, vi ere mange". Ingrid (innringet) syntes det var stas å være med.

NORGES FREMTID: For en fin gjeng!

Her er lenke DIREKTE til «Vi ere en nasjon vi med» med St Sunniva skolekor - sangen som avsluttet NRKs direktesending fra barnetoget: https://tv.nrk.no/serie/gratulerer-med-dagen/2019/MUHU15000619/#t=0t51m35s

HELLIGE JOSEF: Etter barnetoget bar det videre til feiringen med mat, leker og underholdning i skolegården til St Sunniva skole. Alle hadde pyntet seg i anledning dagen, også den hellige Josef.

NASJONALT: En liten hvil i trappa til Nasjonalmuseet på vei hjem ❤️

SELJA 17. MAI: Den hellige øya Selja, sett fra nord, fra Stadtlandet, den 17. mai 2019. Til venstre (altså på østsiden av øya) sees det grønne kulturlandskapet der du ser Tunold-gården (som skal bli klostergrunn - Deo volente). Til høyre ligger de gamle klosterruinene, ut mot havet i vest.
Foto: Bård Inge Fløde, publisert med tillatelse

Selja og Norges kristningshistorie

Sta. Sunniva-bloggen ble sjøsatt fra den hellige øya Selja den 8. juli 2012 - det vil si på Seljumannamesse, minnedagen for Norges første helgener; den hellige Sunniva og hennes venner.

Sankta Sunniva er hele Norges skytshelgen. Hun led martyrdøden på Norges ytterste vestkyst, og Selja ble dermed stedet der Kirken i Norge ble født.

Jeg tror oppriktig at både Vestlandet, Sankta Sunniva og Selja - "den heilage øya" - har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. 

Derfor går alltid tankene mine og bønnene mine til Selja på Norges høytidsdag - 17. mai - dagen da Gud er over alt. Og derfor ble jeg så glad for å se bildene av Selja som Bård Inge Fløde tok fra fjellet Høgeggja den 17. mai i år.

Jeg er helt sikker på at Selja vil hjelpe mange å finne veien hjem: Hjem igjen til Gud, hjem igjen til Kirken. "Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt, finna dei gamle stigar att!" (St. Thomas Aquinas)

Vi må bare få benediktinermunkene tilbake til oss, slik at del 2 av Seljas eventyrlige historie kan ta til. Det ber vi om at må skje. Hver eneste dag ber vi om det: Kjære Gud, gi oss et nytt kloster på Selja!

No er det i Norig atter Dag

Med Vaarsol og Song i Skogen. 

Um Sædet enn gror paa ymist Lag, 

Det brydder daa etter Plogen. 

So signe daa Gud det gode Saad, 

Til Groren ein Gong er mogen! 

Siste vers av "Gud signe vårt dyre fedreland", av Elias Blix, 1891

No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,

den heile skapning stundar no fram til sumars tid.

Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song!

Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår,

alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår.

Elias Blix, 1875

Husk å be for oppstarten av venneforeningen for nye Selja kloster!

Og be alle dager for Norges omvendelse.

Sancta Sunniva, ora pro nobis!

Sancte Olave, ora pro nobis!

Sancte Benedicte, ora pro nobis!

SELJA 17. MAI: Det er lettere å se klosterruinene på dette fotografiet, som er tatt fra samme fjell som det forrige bildet.
Foto: Bård Inge Fløde

Fagert er landet du oss gav

Fagert er landet du oss gav

Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
soleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter,
Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter.
Herre, vår Gud, vårt Nores Gud, varda vårt land frå fjell til flu,
lær oss å gå dine vegar.

Signa då Gud vårt folk og land, signa vårt strev og vår møda,
signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøda.
Gud, utan deg den vesle urt, veiknar og visnar, bleiknar burt.

Ver du oss ljoset og livet.

Anders Hovden, 1907

Hva hadde 17. mai vært uten musikken? "I songen vi møtest, frå bygd og frå by!" Her er et glimt fra Korskirken i Bergen, der Norges Korforbund Hordalands prosjektkor arrangerte konsert sammen med koret Korfuh og den offisielle 17. mai-komiteen i Bergen 👇🏻

Høytid for de små en alen lange

Med flagg, is, 17. mai-sløyfe og kjole (og barnehagevest) på Akershus festning 16. mai.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

FOR en fantastisk tradisjon! Du føler ikke at du går i et «liksom»-17. mai-tog når du er fem år og får gå i barnehagenes nasjonaldagstog 16. mai på Akershus Festning - med selveste Forsvarets stabsmusikkorps! 

Det her er tog som skaper ekte høytid 😍 Vakkert, vakkert! Og etterpå får alle is ❤️🍦🎶🎺❤️

Lytt til Forsvarets stabsmusikkorps spille "Gud signe vårt dyre fedreland" og kom i den riktige 16. mai-stemningen her 👇🏻

Her kan du høre Forsvarets stabsmusikkkorps' vakre innspilling av «Gud signe vårt dyre fedreland» på Spotify. Høytid på den gode, ekte måten. Den som går langt ned i hjerterota på deg. 

Aller først går politihestene. Stor stas!

Godt å ha en venn å holde i. Og når det er mai, er det smart å ha både kjole og bukse på ;) Vakre Norge!

NRK i morgen

I morgen, 17. mai, skal forresten Sunniva og Ingrid og hele St. Sunniva-koret synge "Vi ere en nasjon vi med" direktesendt, som avslutning av NRKs sending fra barnetoget i Oslo. Følg med, følg med!

Les også:

• Gud signe vårt dyre fedreland - 8. mai 2019
• Fagert er landet du oss gav - 17. mai 2014
• Den vakreste dagen - 17. mai 2013: "I dag er dagen da Gud dukker opp over alt. Gud signe vårt dyre fedreland! Fagert er landet Gud oss gav! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Gud sign vår Konge god!"

Takknemlighetsdag

KrF-fylkessekretær Billy Taranger og jeg.

Takknemlighet er den raskeste veien til gleden. I dag har jeg vært takknemlig for alle de fantastisk flotte folkene jeg har fått møte.

Først var jeg så heldig å få med meg det spennende seminaret "Kan vi feire nasjonen i nasjonalismens tid?" i regi av tankesmien Skaperkraft, som en start på "Jubileenes tiår". Det neste tiåret blir nemlig et tiår der jubileene kommer på rekke og rad, før det hele kulminerer med nasjonaljubileet i 2030 - tusen år etter slaget på Stiklestad i 1030.

På kvelden klarte jeg å få med meg styremøtene i både Menneskeverd og Oslo KrF fylkesstyre. Helt fantastisk. For en dag! SÅ mange fine, engasjerte, gode folk som finnes. Det ble jeg minnet på i dag, spesielt fordi vi takket av Oslo KrFs fylkessekretær Billy Taranger (71) på fylkesstyremøtet i kveld.

Kom, Hellige Ånd

Som avskjedshilsen til Billy sang jeg utdrag fra Holger Lissners vakre bysalme "Gå gjennom byens lange, rette gater". Det er en nydelig bønn om Guds velsignelse over byen - en salme som løfter blikket og minner oss på hvorfor vi egentlig driver med politikk i den fine byen vår som har så mange muligheter og så mange utfordringer 💛

Her er første verset:

Gå gjennom byens lange, rette gater,
du sommerlyse Hellig Ånd.
Stryk ømt henover slitte, grå fasader,
og rør de trette smilebånd,
så troen gror og håpet bor,
der dørene blir åpnet for de andre.

Profeten Jeremia skriver: "Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred." (Jer 29,7) DET er vårt oppdrag. Guds folks oppdrag i byen, er å fremme fred i den byen Gud har ført oss til.

Jeg har prøvd å finne en innspilling på Spotify for dere som ikke kan melodien (den er nemlig veldig fin!). Dessverre har jeg ikke klart å finne det. Men før natten setter inn skal dere få ordene i det siste verset:

Blås ny luft over byens torg og plasser
du vinterklare sannhets Ånd.
Treng inn i maktens grå kontorpalasser,
og tenn oss med Guds milde hånd,
så denne by med lys på ny
kan smykke seg i glede til Hans komme.

Tekst: Holger Lissner. Oversettelse: Eyvind Skeie. Melodi: Erik Sommer.
Salmen står som nr 520 i Norsk salmebok (2013, Eide forlag).
Tusen takk til Eyvind Skeie for den fine gjendiktningen!

Jeg gleder meg til fortsatt innsats i både Oslo KrF, Skaperkraft og Menneskeverd!

 

Leder i Oslo KrF Espen Andreas Hasle overrekker fiskestang til fylkessekretær Billy Taranger som takk for lang og tro tjeneste.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg er litt usikker på hvor godt "bygg inn"-funksjonen fra Facebook egentlig virker. Fungerer "se mer"-funksjonen for dere som ikke er på Facebook? 👇🏻

Hvis ikke "se mer"-funksjonen virker, funker iallfall skjermbilde alltid. Her er et skjermbilde av Facebook-posten som Oslo KrF publiserte i kveld:

Tenk det! Etter først å ha vært baptistpastor, generalsekretær i Baptistsamfunnet i Norge og rektor ved Holtekilen Folkehøgskole, avsluttet Billy Taranger (71) yrkeskarrieren sin med hele tolv år som fylkessekretær i KrF. For en fantastisk, inspirerende innsats! Takk Gud for Billy!

Fra NHO til Norges Korforbund

Første dag i ny jobb i Norges Korforbund.
Foto: Åsmund Mæhle

Livet mitt så langt har ofte vært en "steg for steg"-vandring der jeg ikke vet hvor veien går videre, og må vente i tillit, tålmodighet og nysgjerrighet på hva neste skritt er.

Så også denne gang. I august 2017 startet jeg som digital kommunikasjonsrådgiver i Næringlivets Hovedorganisasjon (NHO) i et vikariat som senere ble forlenget med prosjektmidler i ytterligere et år. Prosjekter tar imidlertid slutt, og etter en spennende og lærerik tid starter jeg nå i et engasjement som kommunikasjonsrådgiver i Norges Korforbund.

NHO bestilte "en digital revolusjon" da jeg begynte, og det fikk de. Noe av det aller gøyeste og mest inspirerende med å jobbe i NHO, var samarbeidet med Kristin Skogen Lund.

Kjekk dag på jobben. Et glimt fra Kommunikasjonsforeningens frokostmøte "Hvem styrer sjefenes konti i sosiale medier?" der jeg deltok i panelet.
Foto: Mats Lillesund, juni 2018

#teamsuperstjernene: Her er en annen grunn til at jeg hadde det gøy på jobb i NHO: Casper Lehland. Dyktige, engasjerte kollegaer med godt humør er oppskriften på et godt liv på jobb. Casper og jeg hadde hovedansvaret for NHOs og NHO-sjefens aktivitet i sosiale medier i prosjektperioden. I dag jobber Casper som kommunikasjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe. Her er vi på taket av Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken.

Nå gleder jeg meg til å være med på å gi korbevegelsen og korsangen en sterkere stemme i Norge! 

Stillingen i Korforbundet er nyopprettet, og jeg kommer til å jobbe bredt med både intern og ekstern kommunikasjon, i tillegg til å bidra i politiske prosesser. Jeg har ikke vært i Korforbundet i mange dagene, men kan allerede nå si at det er direkte magisk å administrere en Facebook-side som er kjemisk fri for nett-troll.

Skuespiller Marianne Meløy har helt rett: "Å synge i kor er det motsatte av å være et nett-troll." 🎵🎶 Trolling og korsang er to veldig forskjellige måter å bruke stemmen sin på.

Bildet fra første dag i ny jobb (øverst her) delte jeg på Facebook da jeg startet i jobben. Den alltid oppmerksomme Geir Toskedal i KrFs stortingsgruppe skrev: "Bildet kan tyde på en G7, da gleder vi oss til å følge kommende «utspill». Hjertelig til lykke!"
Det jeg spilte, var «Ja, vi elsker» fra min mors gamle noter. Det starter ganske riktig med G i både høyre og venstre hånd før det utarter med noen mektige oktavgrep i bassen. Hurra for Norge - og for Norges Korforbund!

Og ellers

Og ellers? Ellers er jeg fortsatt med i styret i Menneskeverd og i fylkesstyret i Oslo KrF. Dessuten er jeg med i styret og fagrådet i Skaperkraft. Jeg fortsetter selvsagt med bloggen, og med andaktene i Vårt Land. Jeg holder foredrag og taler der jeg blir invitert, og jeg skal ha morgenandaktene i NRK 8.-11. juli i sommer. Det her blir fint!

:/: Der du går skal din veg, åpnes for deg, steg for steg, steg for steg :/:

:/: Vi vil følge din veg, lær oss å gå, steg for steg, steg for steg :/:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den!" 

Den hellige Birgitta av Vadstena

Et bønneemne post scriptum: Venneforening for nye Selja kloster 

Før sommeren håper vi å få etablert en venneforening for nye Selja kloster. Det skal være en forening for alle som vil være med på å gjøre sitt for at benediktinermunkene vender tilbake til Selja.

Alle kan bidra slik de vil, og slik Gud kaller dem: Gjennom bønn, arbeid, økonomiske bidrag - hva det måtte være. Jeg håper du vil være med og be for denne etableringen - både etableringen av venneforeningen og for klosteretableringen. I vår familie ber vi for klosteretableringen hver kveld, sånn rundt klokka 20.30.

"Ora et labora!" Be og arbeid!