Sankt Hans, ekteskapet og de ufødte barna

FØR HAN BLE FØDT: I går feiret vi Sankt Hans' fødselsdag. I dag passer det å fordype seg enda mer i hans liv. Sankt Hans, den hellige Johannes, er ikke en mann du blir ferdig med på en dag. På dette bildet møter han Jesus for første gang i sitt liv, mens de begge er på fosterstadiet.

 

 Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)

Jo mer jeg mediterer over begynnelsen og slutten av Johannes Døperens liv, jo mer slår det meg hvor aktuell og rett-inn-i-vår-tid Johannes er.

For hva var Johannes Døperens første gjerning? Jo, allerede før han selv var født pekte han på det hellige, ufødte barnet i Marias liv. Dette er en av de vakreste bibeltekstene om fostre som jeg vet om - du kan lese den like nedenfor her.

Og hva var det Johannes Døperen døde for? Jo, for ekteskapet. Han gikk i klingen på de politiske makthaverne, kritiserte landsfyrsten Herodes og forsvarte ekteskapet. Prisen han måtte betale var døden.

Er ikke det en helgen for vår tid, så vet ikke jeg.

Sancte Ioannes Baptista, ora pro nobis.

Hellige Johannes Døperen, be for oss.

DE UFØDTE: Bibelen forteller at Johannes Døperen (t.h.) var fylt av Den Hellige Ånd allerede mens han var et foster. Her tilber Johannes sin Herre Jesus Kristus (t.v.) mens de begge er i mors liv (Luk 1,41-44). Johannes var seks måneder eldre enn Jesus, noe som innebærer at Jesus var yngre enn tolv uker da de to fostrene møttes første gang.

Foto: Utsnitt av samme bilde som ovenfor

Fosteret i Bibelen

 

”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg.” Jeremia 1,5

”Helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd.” Lukas 15,1 - engelens budskap om Johannes Døperen

 

”Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” Lukas 1,41-44  

”Herren har kalt meg fra mors liv. Mens jeg var i min mors indre har han nevnt mitt navn.” Jesaja 49,1

”Så sier Herren, din forløser, Han som formet deg fra mors liv” Jesaja 44,24

 

”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Salme 139,13-16

LES MER:

• Bloggartikkelen min om Johannes Døperen fra i går finner du her.
• Hvis du ikke leste biografien om Johannes Døperen på katolsk.no i går, så gjør det i dag! 
• Ettertanken "Det hellige fosteret" handler om da Johannes Døperen og Jesus møttes for første gang - en ettertanke om de ufødte barna og abort

Ettertanke | Den Hellige Ånds fiolin

FIOLINEN: «Å være Guds fiolin er noe helt annet enn å spille fiolin for Gud,» sier karmelittmunken Wilfrid Stinissen.
Foto: Maestro Liutaio a Cremona Valerio Ferron/Flickr Creative Commons

«Når er vi lykkeligst? Når vi gjør det vi er skapt for,» sa erkebiskop Fulton Sheen. 

Og hva er det vi er skapt for? Det varierer – men generelt er vi skapt for å være fioliner. (Jeg skal komme tilbake til det.)

9. juni var det minnedagen for den hellige Efraim Syreren (306-373 e.Kr.) som bærer tittelen kirkelærer. Gjennom hele Den katolske kirkes nesten 2000 år lange historie er det kun 35 personer som er æret med den tittelen. Hvordan oppnådde Efraim det? Vel, det var nok ikke han som oppnådde det, det var Den Hellige Ånd.

MINNEDAG: Den hellige
Efraim Syreren (306-373 e.Kr.)

St. Efraim skrev mengder av bibelkommentarer og prekener, og ryet hans bredte seg til den gresktalende verden allerede mens han levde. Kirkefaderen St. Gregor av Nyssa kalte ham for «et lys for hele den kristne verden». 

St. Efraim var uredd og gikk heftig ut mot de populære arianske vranglærerne. Biskoper søkte råd hos ham og store skarer av teologistudenter samlet seg om ham. Ikke minst var St. Efraim en stor poet og musiker, og vi har bevart flere hundre av hymnene hans (helt siden 300-tallet!). Den hellige Efraim er viden kjent under tilnavnet «Den Hellige Ånds harpe».

St. Efraim var et menneske som Gud fikk spille på. «Å være Guds fiolin er noe helt annet enn å spille fiolin for Gud,» sier karmelittmunken Wilfrid Stinissen.

I dag og alle dager vil jeg være Den Hellige Ånds fiolin. Jeg har naturligvis innsett at det er et komplett umulig livsprosjekt. Men som engelen sa til Maria: «Ingen ting er umulig for Gud» (Luk 1,37).

Det er bare å la seg falle uti det. I tillit. Dag etter dag. Og stadig vekk er det noen der som tar meg imot.

LA OSS BE

Herre, fylt av Den Hellige Ånd priste den salige diakon Efraim dine mysterier med jubel og lovsang. 
Fyll også våre hjerter med din Ånd, og gi oss styrke til å tjene deg alene. 
(Kirkebønnen på minnedagen for den hellige Efraim) 

Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. juni 2012 da Sal 66,1-6 var dagens bibeltekst:

"Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære!" (Sal 66,1-2)

Tre kvinners valg om å ta imot et annerledes barn

DE STERKE MØDRENE: Den viktigste av alle menneskerettigheter - retten til liv - er ikke en selvfølge for alle i vårt samfunn. Helsevesenet i Norge presser på for å avslutte livet til barn med syndromet trisomi 18, både før og etter at barna er født. Stå sammen med disse mødrene i deres viktige kamp for de aller minste og svakeste blant oss! I Norge skal alle ha rett til å leve!
F.v. Åsta Årøen, Anna Solberg og Siri Fuglem Berg. Alle tre kjemper de for kvinners rett til å bære frem et annerledes barn.
Foto: Arrangørene

 

Tirsdag 18. juni klokken 18.00 vil jeg oppfordre deg til å lytte til tre modige mødre som motstod et voldsomt abortpress fra helsevesenet da statens fosterscreening avslørte at barna deres var syke. 

Det er tre av Norges klokeste og modigste mødre som i samarbeid med tankesmien Skaperkraft arrangerer dette seminaret på Bryggens Museum i Bergen. Siri Fuglem Berg, Åsta Årøen og Anna Solberg kjemper for kvinners rett til å bære frem et annerledes barn. Kom og lytt til dem!

OLE SOLBERG: Helsevesenet ville at
Ole Solberg skulle dø både før og etter at
han ble født - men moren Anna Solberg
kjempet for livet hans. Ole lever i dag,
og han lever godt. Tirsdag 18. juni
kan du lytte til Anna Solbergs fortelling.

Er det rom for å velge å holde fast i livet til annerledesbarn?

Slik presenteres seminaret på Skaperkrafts hjemmeside:

“Tre mødre, tre historier, om tre spesielle svangerskap, om tre kvinners rett til respekt og ikke minst krav på omsorg. Men de tre svangerskapene er også fortellinger om kamp, ensomhet, trakassering og fordømmelse. Er det rom for å velge å holde fast i livet til annerledesbarn i vårt samfunn?”

Seminaret er gratis, og du trenger ikke å melde deg på. Hvis dette er et tema du er interessert i, er det altså bare å komme!

Her er programmet:

18.00: "Tre kvinners valg om å ta imot et annerledes barn" ved Åsta Årøen, Siri Fuglem Berge og Anna Solberg
19.15: Pause
19.30 : ”Tolkninger av kvinners valg om å ta selektiv abort eller å fullføre svangerskapet” ved forsker Sølvi Marie Risøy
19.50 ”Lokalsamfunnet og annerledes-familien” ved forfatter Norunn Amundsen, om å vokse opp i en familie med Downsbarn på 50-60 tallet
20.10 ”Når svangerskapet ikke går som det skal” ved nestleder i Norsk Gynekologisk Forening, Jone Trovik
20.30 Debatt – ledet av BT-journalist Maria Dyrhol Sandvik

Kom og lytt til de tre kvinnene - og støtt dem i deres vanskelige og viktige kamp for de aller minste og svakeste blant oss!

Bryggens Museum ligger helt ytterst på Bryggen, mellom Mariakirken og SAS-hotellet.

LES MER:

• Få med deg Åsta Årøens nydelige tekst "Også et kort liv er verdifullt" i Tidsskrift for Den norske legeforening. Her er et utdrag derfra:

"Jeg ønsker å kjempe for barn som Veslemøy. Det trengs en offentlig debatt med tydelige stemmer som sier at de svakeste er verdifulle og at intet menneske er en byrde. Et samfunns styrke avhenger av hvor godt det klarer å ta vare på dem som ikke er kostnadseffektive ved første øyekast." http://tidsskriftet.no/article/2989618

• Anna Solberg måtte kjempe for sønnens liv både før og etter at lille Ole ble født. Helsevesenet ville at sønnen skulle dø fortest mulig, men moren stod i mot. Ole lever i dag, og han lever godt. Jeg har skrevet om Ole og Anna Solberg på bloggen tidligere: Her og her.

• Siri Fuglem Berg har nylig utgitt boken "Evy Kristine - retten til et annerledesbarn". Les også kronikken hennes "Det dødelige språket". Et sitat derfra:
  

  "Når det gjelder syndromene trisomi 13 og trisomi 18 – de vanligste trisomier etter Down syndrom (trisomi 21) – dømmes barna på forhånd til undergang. Den dødelige språkbruken i forbindelse med fosterdiagnostikk fratar kvinnen muligheten til å gjøre et valg basert på egne verdier – det blir legenes holdninger til et liv med mentale funksjonshemninger som råder og villeder. De fleste veiledere har ikke truffet slike barn, men nøler ikke med å svartmale tilstanden. Men disse barna er slett ikke “uforenlige med liv”, mange lever en stund, noen i mange år. De er slett ikke “grønnsaker” eller “uten sjelsliv”, de gir god kontakt, kommuniserer godt, elsker musikk og kan lære å gå med gåstol."

Bilder fra minnevandringen for fr. Arnfinn Haram

MINNEVANDRING: Salmesang og rosenkransbønn under vandringen. "Prosesjonskrossen låg att i klosteret, men i beste Arnfinn-stil fekk me spikka ein kross av ei rognebuske, og det passa godt der ute i skogen," skriver bror Haavar Simon Nilsen.
Foto: Helge Erik Solberg

Mandag 10. juni 2013, på dagen ett år etter fr. Arnfinn Harams bortgang, ble det arrangert minnevandring til stedet der han døde i Nordmarka.

ETT ÅR ETTER: Slik så det ut på graven
mandag 10. juni 2013.
Foto: Øivind Østang

Bror Haavar Simon Nilsen O.P. har lagt ut en fyldig bildereportasje fra minnevandringen på bloggen sin.

Bildene viser glimt fra en vakker kveldstime, "signa med sol, signing og fred".

Arnfinns medbror, p. Haavar Simon, skriver:

"På eitårsdagen for Arnfinn sin dødsdag arrangerte Sindre Bostad og underteikna ei minnevandring frå Damtjern opp til staden der Arnfinn døydde. Dei 2,5 kilometrane opp dit vart fylde med salmesong og rosenkransbøn, og vel framme hadde me ei kort sakramentstilbeding før vesper og endeleg De Profundis, salme 130 som me ber for dei avdøde. Det vart ei verdig og fredfull vandring for og med Arnfinn.

For i Kristus er me alle eitt, og det er denne einskapen som gjer det mogleg å be for kvarandre på tross av dauden som skil oss. Kan hende er minnevandring misvisande i så måte. Ei god venninne av meg framheva dette, at å minnast kan oppfattast på forskjellige måtar: enten noko som rører ved fortid, som eit minne, noko ein kanskje ofte vil tenkje i ein kultur prega av vår luthersk trusarv. Men minne i katolsk tradisjon handlar om nærver mykje meir enn berre fortid. Me vert minna på at me ikkje er bunde av dødens band, men lever i eit fellesskap gjeven oss ved Kristi offer og Guds nåde. Dette får konkret uttrykk når me ber for kvarandre på tross av daudens grense.
Med trua på livet i Kristus la me difor ut på ei vandring der me ba for Arnfinn, men der me også delte bøna med Arnfinn som sjølv var ein mann med bøna som sjølve senterpunktet i livet."

HER VAR HAN: Øivind Østang syklet den samme veien som bror Arnfinn syklet samme dag i fjor, og tok dette bildet underveis. Han skriver: "omtrent det bildet Arnfinn sendte til GF Rieber-Mohn i fjor, en halvtime før han ringte om problemer."
Foto: Øivind Østang

MINNESTEDET: Korset har stått der siden i fjor.
Foto: Øivind Østang

TILBEDELSE: Tilbedelse av Herren Jesus Kristus som er virkelig til stede i Det Allerhelligste Sakrament (nattverdsbrødet som står fremme i monstransen på alteret).
Foto: Øivind Østang

 

MANGE FREMMØTTE: Etter vesper og den sakramentale tilbedelsen fikk alle deltakerne kaffe og kaker før de dro hjem til sitt og sine.
Foto: Øivind Østang 

"De helliges samfunn" med bror Arnfinn

Bror Haavar Simon skriver:

"Medan me tilba Kristus i sakramentet sto det med eit så klårt fram korleis Kristus er bindeleddet mellom oss alle, anten me lever eller døyr. Me knela alle på eine sida av sakramentet, medan Arnfinn på bilete såg i mot oss, smilande og fri. Det vart eit sterkt bilete på den sanninga me bekjenner oss til som truande, og ei signing i denne kveldstimen."

KJÆRLEIKSBRØDET: "Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

Hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss

Foto: Bror Haavar Simon Nilsen O.P.

Stor takk til Øivind Østang, Helge Solberg og bror Haavar Simon for velvillig tillatelse til bruk av bildene.

LES MER:

• Les bror Haavar Simon Nilsens bloggartikkel fra minnevandringen her
• For flere saker om fr. Arnfinn Haram her på Sta. Sunniva-bloggen, gå til denne artikkelen med mange lenker: "Arven etter Arnfinn Haram"

Her kan du lese preika som fr. Arnfinn Haram gløymde å publisere

HØGT ELSKA TALAR: Dominikanarmunken p. Arnfinn Haram var elska av alle, spesielt dei unge. Her er han avbilda på den økumeniske misjonskonferansen Called i Bergen i april 2011, same helga som han heldt preika i St. Paul kyrkje.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Eg fann ein stor, stor skatt: Ei preike av fr. Arnfinn Haram som han gløymde å publisere på bloggen sin. Les heile den tidlegare upubliserte preika her.

Fr. Arnfinn Haram O. P. (1948-2012) var alltid i farta, full av virkelyst for Guds rike - i heile Noregs rike. Den fyrste helga i april 2011 var han hovudtalar på Called, ei økumenisk misjonshelg for unge med fokus på reevangeliseringa av Europa. Talen han heldt på Called i Bergen finst det dessverre ikkje noko manus til. (Han tala inspirert og inspirerande for fleire hundre unge i alderen 13-30 år i 25 minutter ut frå nokre punkter han hadde skrive ned.) Same helg heldt han imidlertid preika i St. Paul kyrkje, og - takk Gud - han lånte pcen min for skrive ut manuset sitt. Voilà, nåde over nåde, der hadde eg manuset på pcen min. Her kjem dermed orda hans, direkte til deg - frå hans hjarte til ditt hjarte, qor ad qor loquitur:

Homiletica: Lætare, 4. sundag i faste, 3. april 2011, St. Paul kyrkje i Bergen, Joh 9:
 

Kjære brør og systre!

Den fjerde sundagen i faste som vi feirar no, har tilnamnet Lætare, etter innleiingsorda i Introitus/inngangsversa i messa: ”Lætare, Ierusalem/Gled deg, Jerusalem... fryd dere storlig, alle som var sorgfulle.”

Midt i fastetida, blir vi minna om den festen vi ser fram mot, Påska! Opprinneleg var fastetida innspurten av det oldkyrkjelege katekumenatet; katekumenanane forberedte seg til å bli døypte, nettopp i Påska, under Påskevigilien. Fastetida var ein forberedelse til dåpen. Dåpen blei kalla Opplysinga og dei nydøypte Neofyttar, dei nyopplyste. Lyset – det er i bibelsk symbolikk nettopp Guds skaparlys, han som sa: - Fiat Lux! Det bli lys! Dåpen er ei nyskaping, ei nyskaping av mennesket. Og det er dette vi høyrer om i evangeliet i dag; om Jesus som leger den blindfødde; han gav han synet, lyset, ja, livet tilbake! Den blindfødde som får synet i gjen, får del i nyskapinga av mennesket.

At han får sitt legemlege syn tilbake, er eit teikn på den dagen då Gud skal nyskape alt og verkeleg ta bort alle våre sjukdomar, når alle ting blir nye! Men underet er også eit teikn på det indre planet. Hos evangelisten Johannes blir Jesu under nettopp kalla teikn, dei er glimt av noko som skal kome, dei er teikn på ein åndeleg realitet – at mennesket ikkje berre skal bli fysisk helbreda, men i heile sin person, i djupet av sitt vesen. Det er det som skjer med denne mannen; han blir eit nytt menneske, han kjem til tru på Jesus som Messias! Han ser klart kva alt dreiar seg om!

LOVSANG: Fra Called-kvelden der p. Arnfinn Haram talte:
"Heal my heart and make it clean.
Open up my eyes to the things unseen.
Show me how to love like you have loved me."
Og dominikanermunken sang med.

Den som kan sjå, kan forstå. Syn betyr innsikt, klarsyn. Den blinde som får synet igjen ser Jesus, ser Messias, ser Gud – og han ser sitt liv i Guds plan, med Guds blikk – og han trur! Hans vedkjenning/bekjennelse er tydeleg: ”Jeg tror, Herre!” I hans liv skjedde det ei forvandling frå utydeleg forventing til tydeleg og glad tru!

Kjære brør og systre! Dette er eit kall til oss katolske kristne i dag. Vi treng ei indre fornying. Vi treng å få eit klarare blikk, så vi ser kva vi trur, så vi ser kven vi trur på. Vi må ut av alt det omtrentelege. Det er lett å bli ein omtrenteleg kristen – i eit samfunn der vi skal ha med oss alt og vere til lags med alle.

Vi må skulere oss i trua. Vi treng undervising, i Bibelen, i katekisma, i bøna, i det kristne livet. Vi treng kanskje samtalegrupper der vi kan sette ord på våre spørsmål og saman prøve å kome vidare.

Vi må ta stilling; folk i dag, folk vi møter ute i samfunnet, har spørsmål. Vi må kunne svare. Du er døypt og ferma – ja, opplyst – til å vere prest, profet og konge, til å vere ein Jesu Kristi apostel. Vi må kunne gi råd og vegleiing til menneske som vil vite meir om kva det vil seie å vere kristen, å vere ein katolsk kristen. Vi må kunne hjelpe dei til å ta dei fyrste stega.

Vi må sjølve kome nærare Gud. Vi treng eit nytt grep på vårt eige liv. Ting vi skal skrifte, legge bak oss – for at vi skal kome vidare, ikkje stagnere.

Vi treng eit nytt møte med Kristus. ”Tror du på Menneskesønnen?” spurte Jesus han som hadde fått igjen synet. ”Herre, da må du si meg hvem han er!” svarte mannen. ”Du har alt sett ham”, sa Jesus: "Det er han som taler med deg!”... Bror og syster: Du har alt sett han – i kyrkja, i messa, i Ordet, i skriftestolen, i Tabernaklet. I dag skal du seie: - Ja, Herre, du er verkeleg mitt liv, min Herre, min Gud! Eller med evangeliets ord: "Jeg tror, Herre!" Eg vil falle ned, eg vil hylle deg!

Ein verkeleg gledesundag midt i fasten, ein verkeleg Sundag Lætare, blir det når vi får sjå Guds lys midt i vårt mørke, når vi ser kva det dreiar seg om. Difor seier Skrifta til oss i dag, som vi høyrde:

”Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde – så skal Kristus lyse for deg!” 

Av fader Arnfinn Haram O.P. (1948-2012) 

Besøk Fr. Arnfinn Harams blogg

Heile fr. Arnfinns Harams blogg er framleis tilgjengeleg på internett. Ei skattkiste utan like!

Fr. Arnfinn Harams blogg er ein av dei beste og grundigaste innføringane i katolsk tro som er tilgjengeleg på norsk på internett. Få den med deg! Bruk søkeboksen! Legg inn bokmerke og kom stadig tilbake til bloggen hans!

LES MEIR:

For fleire saker om fr. Arnfinn Haram, gå til denne artikkelen med mange lenker: "Arven etter Arnfinn Haram"

Bli med på den store olsokfeiringen i Trondheim

HØYDEPUNKTET: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen 29. juli i fjor. Fremme på alteret i Nidarosdomen stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Å få komme helt frem til høyalteret og be var høydepunktet under Olavsfestdagene i fjor for Sunniva (7).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Programmet for olsokfeiringen i Trondheim og Stiklestad 26.-29. juli er nå klart, og påmeldingen er åpnet. Selv har jeg deltatt to ganger, og kan varmt anbefale alle aldersgrupper å bli med.

I fjor var det et spesielt stort antall barn og ungdommer som deltok i olsokfeiringen, da Norges Unge Katolikker (NUK) la både sin familieleir og ungdomsfestivalen til de nasjonale olsokdagene i Trondheim - med stor suksess. Olavsfestdagene inneholder program som faller i smak for alle aldersgrupper.

Klostertur

Sørg for å få med deg klosterturen til Munkeby og Tautra Mariaklostre lørdag 27. juli! Der får du besøkt både de gamle klosterruinene fra middelalderen OG de nye, flotte, levende klostrene som er blitt bygd de siste årene. Spennende for både store og små.

Bussturen er med guiding, men dersom du foretrekker å kjøre til klostrene i egen bil går det helt fint. Denne turen er en kjempefin måte å få møte både suset fra Kirkens historie og den livskraftige, levende Kirken av i dag.

Stiklestad

ETTER MESSEN: Tid for bønn og tilbedelse.
(Klikk på bildet for større versjon.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pilegrimsturen til Stiklestad på søndagen vil jeg også varmt anbefale. Denne deltok vi på for første gang i fjor, i deilig sommervær. I år blir det spesielt flott når Egil Mogstad skal diakonvigsles under messen i Stiklestad gamle kirke søndag 28. juli. Etter messen er det prosesjon til det katolske Olavskapellet, og det blir tidebønn og felles middag for dem som ønsker det. Det er også fullt mulig å bli igjen og få med seg Stiklestadspelet på kvelden. (Selv har jeg ikke fått med meg spelet ennå. Det er ikke alt som lar seg kombinere like lett med små barn.)

Storslagen Olsokfeiring

Den nydelige, storslagne, pontifikale, høytidelige, katolske Olsokmessen i Nidaros domkirke den 29. juli er alltid høydepunktet under olsokfeiringen. I år begynner messen kl. 14.30. (NB: Nytt tidspunkt! Tidligere år har messen vært kl. 8.00 om morgenen.) Olsokmessen er et av de virkelig store åndelige høydepunktene i løpet av et år. Denne messen vil du ikke gå glipp av!

Etter messen er det olsokforedrag som i år blir holdt av den fremragende foredragsholderen og presten p. Olav Müller. Tittelen for foredraget hans er "Hellig Olav som lovgiver". Hvis jeg har noen som helst slags sjanse til å komme, kommer jeg!

KLIKK HER FOR HELE DET OFFISIELLE KATOLSKE PROGRAMMET (oppdateres kontinuerlig ved evt. endringer)

Middelaldermarked og ridderturnering

I tillegg til det katolske programmet skjer det mye spennende under de parallelle Olavsfestdagene i Trondheim. Her er det middelaldermarked, ridderturnering, foredrag, ansiktsmaling, "Barnas Olavsfest", mange konserter og forestillinger, orgelmeditasjoner og samtaler i katedralen, pilegrimsvandringer, Salmekveld i Borggården - og mye, mye annet. Les mer på hjemmesiden til Olavsfestdagene.

Trondheim pleier alltid å være velsignet med det som kort og greit kalles "Olsokvær" i disse dagene - det vil si varmt og godt sommervær. Helt herlig. Hvis du ikke allerede har spikret sommerplanene dine, så legg turen om Trondheim den siste helgen i juli!

ORDENSFOLKET: Under Olsokdagene får du oppleve hvor rikt velsignet vi er med ordensfolk i kirken. Hele tre klostre er startet i Trondheimsområdet de siste årene, i tillegg deltar ordensfolk fra andre steder i landet.
Bildet er tatt etter messen i gamle Stiklestad kirke i 2012.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Intervju med Heilage Sunniva-komponisten

FESTSPILLKOMPONIST: Therese Birkelund Ulvo er den ettertraktede komponisten som har laget musikken til bestillingsverket "Heilage Sunniva" som urfremføres på Selja lørdag 1. juni.
Foto: Andreas Ulvo

Nettstedet Ballade.no har et spennende intervju med Therese B. Ulvo, komponisten bak festspillsatsingen «Heilage Sunniva».

Forestillingen "Heilage Sunniva" kan du lese mer om her på bloggen. Urfremførelsen av verket skjer nå på lørdag på Selja, og er en hyllest til den irske kongsdatteren Sta. Sunniva. Legenden forteller at Gud hjalp henne å unnslippe krigerske hedninger ved å la henne oppnå martyrdøden på Selja. Du kan lese mer om legenden om Sta. Sunniva her på bloggen.

"Stormannsgalskap"

På oppdrag fra Festspillene i Bergen har dramatikeren Maria Tryti Vennerød laget teksten om Norges eneste kvinnelige helgen, mens Therese B. Ulvo har skrevet musikken.

- Det er ikke ment å være noe spel, eller en historisk korrekt fremstilling. Det er en rent kunstnerisk forestilling. Litt stormannsgalskap, kanskje, med landskapsinstallasjoner, 130 medvirkende og masse opplegg rundt, sier Ulvo til Ballade.no, som fortsetter: 

Selv er hun oppvokst i Bergen, og hun er godt kjent i det utvidede festspillområdet. St. Sunniva-feringen foregår nemlig både i Bergen, på Selja og i Gloppen, som en musikalsk rundreise med båt, buss, liturgisang, festgudstjeneste, forestilling, installasjoner, foredrag, og late night-konserten «Sterke stemmer syng» – viet stemmerettsjubileet. Ulvo har kuratert reisen, som går over mer enn et døgn, sammen med regissør Ingvill Skjold Torkildsen.

Et helt døgn som boltreplass

Ulvo sier hun synes det er veldig spennende å arbeide på denne måten.

- Så mye forskjellig, så programmatisk, og med et helt døgn som boltreplass! Jeg og regissøren har vært mye rundt i området og snakket med de lokale kreftene for å se hva vi kan få til. Vi har tenkt at vi skal prøve å gjøre noe som ingen har gjort før. Jeg tror det blir en veldig spesiell dag, sier Ulvo til Ballade.no.

"En veldig spesiell dag" - det tror jeg også det blir!

DET HELLIGE STEDET: Selja der Sta. Sunniva steg i land og omkom i en hule. Bildet er tatt fra platået foran hulen og viser benediktinerklosteret som ble bygget for 900 år siden.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les hele intervjuet med Therese Birkelund Ulvo på Ballade.no

Ettertanke: Balkongbrødet fra himmelen

BRØDET FRA HIMMELEN: Der stod de til alles forundring. 18 hveteaks spirte frem oppe på balkongen i fjerde etasje - høyt oppe blant Bergens syv fjell (ikke akkurat et hvetedistrikt, kan du si).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5.9.2011

Har du noen gang dyrket hvete? Ikke jeg heller. Egentlig. Det bare skjedde. Fortsatt står stubbene etter 18 hveteaks og vitner om det forunderlige som hendte på balkongen vår i fjor sommer.

Ut av den øde, gamle jorda, helt ut av det blå (Bergen er ikke akkurat noe korndistrikt) – og høyt oppe i det blå (i fjerde etasje, 200 meter over havet) – begynte det å spire fram noe rart i den ene krukken.

Ettersom ukene gikk, viste det seg at himmelen hadde velsignet oss med hvete. Du aner ikke hvor absurd det så ut. Se, hvete! I blomsterkrukken! Nei, nå har jeg aldri… ha, ha! Det var litt av en gave. Hvete? Virkelig? Men… det er jo akkurat som… brødet som jeg vanligvis mottar fra Himmelen – nattverdsbrødet – DET også er hvete. Hm.

Guds verden er full av tegn og under som fungerer som veiskilt for oss. Tegnene peker alltid utover seg selv og til en transcendent virkelighet. De peker på Gud.

Hva er nattverdsbrødet? Egentlig? «Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. […] Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste» sa Jesus. Og han fortsatte: «Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.» (Joh 6,33f og 6,56)

«Der Mensch ist was er isst», «mennesket er hva det spiser», sa materialisten Ludwig Feuerbach. Jesus tok denne dypt bibelske tanken på blodig alvor. Karmelittmunken Wilfrid Stinissen forklarer:

«Ettersom vi blir det vi spiser, og Jesus vil at vi skal bli fullstendig ett med ham, kan han ikke gjøre noe annet enn å gjøre seg selv til mat.»

 Det kommer brød til deg fra Himmelen – på forunderlig vis. Ta imot.

LA OSS BE

Herre, Jesus Kristus, ved din død har du gitt verden livet.
Frels meg ved ditt hellige legeme og blod fra alle mine synder og alt ondt.
Gi at jeg alltid følger dine bud, og la meg aldri skilles fra deg.
Amen.
(Katolsk nattverdsbønn)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. mars 2012, da Joh 6,28-35 var dagens bibeltekst

En storslagen reise inn i Sta. Sunnivas verden

MUSIKALSK OG LITURGISK REISE: Neste helg kan du bli med på "Heilage Sunniva - ei reise inn i St. Sunniva si verd" på selveste Selja der Sta. Sunniva led martyrdøden i år 970. Benediktinerklosterets ruiner står her fortsatt, over 900 år etter at klosteret ble bygd. Bli med på mektige opplevelser på Selja 1. juni!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Den første helgen i juni kan du bli med Festspillene i Bergen på en fantastisk reise til eventyrlige Selja. Dominikanersøster Anne Bente Hadland og ministranter fra St. Paul menighet er blant de medvirkende på Sunniva-reisen.

Det er Festspillene i Bergen, Gloppen Musikkfest, Selje kommune og Bjørgvin bispedømme som sammen står bak det spennende prosjektet "Heilage Sunniva - ein hyllest".

SELJA - DEN HEILAGE ØYA: Nærmere Himmelriket
enn dette er det vanskelig å komme på jord.

Katolsk bidrag

Også Den katolske kirke bidrar under Sunniva-hyllesten. Leder av Søsterrådet, sr. Anne Bente Hadland O.P., deltar i Sunniva-samtalen underveis på båtreisen fra Bergen, mens St. Paul menighets ministranter bidrar under selve forestillingen på Selja. Det er mulig å bli med fra Bergen, eller du kan reise til Selje på egen hånd og bli med på bare selve forestillingen ute på Selja.

Tro mot legenden

På HeilageSunniva.no presenteres prosjektet slik:

I byrjinga av juni samlast unge utøvarar frå Bergen, Kinn, Selje og Gloppen om det musikalske, liturgiske og dramatiske materialet som den Heilage Sunniva ber med seg. Den kunstnarlege kjernen i reisa er eit bestillingsverk av komponisten Therese Birkelund Ulvo og nyskrivne tekstar av dramatikaren Maria Tryti Vennerød. I kreativt samspel mellom gode menneske og miljø har det utvikla seg ei fargerik ferd inn ei legendarisk verd, frå Kristkirketomten i Bergen til Sunniva sin heimplass – Kloster- og helgenanlegget på Selje – til Vereide kyrkje og Trivselshagen på Sandane.

Ministrantar frå St. Paul menighet i Bergen vil vidareformidle sine liturgiske tradisjonar til medspelarar frå Den norske kyrkje. Publikum deltek i dramaet som eit stor liturgisk kor, då eldgamle fragment frå Sunniva-kulten vil inngå som liturgiske ritornell gjennom heile dagen.

Målgruppa for reisa er alle dei som søkjer ei kulturoppleving utanfor allfarveg, og vil vandre, synge, lytte, lære, og undre seg over Sunniva-legenda sin aktualitet og påverknad langt utover Vestlandsregionen.

På båtturen

Underveis på båtturen fra Bergen møter du førsteamanuensis og middelalderarkeolog Alf Tore Hommedal fra Universitetsmuseet i Bergen, professor Lisbeth Mikaelsson, forsker Åslaug Ommundsen, begge fra UiB, og altså dominikanersøster Anne Bente Hadland O.P., leder for Søsterrådet i Den katolske kirke. Den norske kirkes biskop Halvor Nordhaug blir også med på hele reisen og vil medvirke aktivt i Sunniva-samtalen om bord.

Du kan lese mye, mer om prosjektet på heilagesunniva.no

MUSIKALSK OG LITURGISK REISE: "Heilage Sunniva - ei reise inn i St. Sunniva si verd".
(Bildet: Skjermdump fra heilagesunniva.no)

Min egen åtteåring skal delta i rollen som ministrant under bestillingsverket, og vi gleder oss storlig til å delta på den eventyrlige dagen. 

Dagstur

Sunniva-feiringen inneholder et vell av program som du kan velge å bli med på. Du kan lese om alle alternativene her på heilagesunniva.no.

For deg som ønsker å være hjemme igjen til kirkens Corpus Christi-feiring på søndag, kan jeg anbefale dagsturen. Da møter du opp på Kristkirketomten ved Håkonshallen kl. 07.00 nå på lørdag (1. juni), og deltar i morgenbønn (Laudes) og prosesjon til båtavgang kl. 07.30 fra Bontelabo. Båtturen til Selja tar 270 minutter. Selve opplegget på Selja tar 3,5 timer, inkludert 60 minutters gange (pilegrimsprosesjon).

På veien tilbake til Bergen får du med deg et musikalsk og historisk stopp på Vereide kyrkje (fra katolsk tid) som feirer 850 år i år! Båten går videre fra Vereide kl. 19.30, og du er tilbake i Bergen 270 minutter senere.

Valget er enkelt: Slipp alt du har i hendene og bli med!

Ettertanke: Englenes brød

UFORGLEMMELIG MÅLTID: "Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg."

Bildet er fra den katolske pilegrimsmessen i Røldal stavkirke gammeljonsokaften 6. juli 2010.
Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse

 

Bibelen er full av mat og uforglemmelige måltider. 

Høyt oppe på Topp 10-lista finner du manna – det berømte brødet som regnet fra himmelen i de årene israelittene vandret og vandret i ørkenen. «Han lot manna regne over dem til føde, han ga dem korn fra himmelen. Englebrød fikk menneskene spise. Gud sendte mat, og de ble mette.» (Sal 78,24-25)

Tenker du at «hm, fin historie, men det har ikke noe med meg (eller virkeligheten) å gjøre»? Tenk om igjen. Fortsatt regner det englebrød over Guds folk hver eneste dag – når vi tar imot den hellige nattverden.

Kirkefaderen St. Johannes Krysostomos (347-407 e.Kr.) skriver:

«Den gangen rettet Moses hendene mot himmelen og fikk manna, englebrød, til å stige ned. Den nye Moses retter hendene mot himmelen og gir oss føde som varer evig».

Visste du at navnet Betlehem betyr «brødhuset»? Det var forutbestemt at han skulle bli født nettopp i «brødhuset» – Jesus, han som metter vår sult etter liv, han som er «det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.» (Joh 6,51)

Fortsatt går Guds Sønn den ydmyke veien – offerveien, ikke maktveien – akkurat slik han gjorde da han dro fra himmeltronen til jomfruens livmor. Hver eneste dag stiger han ned fra sin Far til prestens hender ved alteret – og gir seg selv til oss alle.

Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg.

«Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel» (Matt 21,5). Ta vel imot ham.

LA OSS BE:

Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!

(Av St. Thomas Aquinas, oversettelse: Ragnhild Foss)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. mars 2012 da 2 Mos 16,11-18 var dagens bibeltekst

FINN VEIEN HIT: Hit, til Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"
Foto: Øyvind Lerø (C)

Den vakreste dagen

JA, VI ELSKER DETTE LANDET: Hipp hurra for 17. mai! I dag er dagen da Gud dukker opp over alt! Gud signe vårt dyre fedreland! Fagert er landet Gud oss gav! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Gud sign vår Konge god!
Hipp hurra for 17. mai!
(Skjermbilde fra NRK-innspillingen som du kan se under her.)

Noe av det vakreste jeg ser i løpet av et år er 17. mai-toget her i Bergen. 

Der kommer de alle sammen, både alle de nydelige barna og Misjonssambandet, St. Paul skole, KRIK, Sjømannskirken og KFUK-KFUM. Der går Frelsesarmeen og synger «Deg være ære», Bergen Indremisjon synger «Det lille lys jeg har, det skal få skinne klart» og bergenserne synger med på fortauet, i full offentlighet, og jeg tenker: Så fantastisk! Takk Jesus, for at vi får gå her i full offentlighet og følge etter deg! Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så óg i Norge!

Under her finner du en NRK-innspilling av "Ja, vi elsker dette landet". Den rørte meg til tårer i fjor og jammen klarte den det ikke i år også. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!

Dersom du ikke får dette videovinduet til å fungere, kan du se innspillingen på YouTube her.

Gratulerer med dagen, kjære Norge!

 

Etterord noen timer senere

Må bare dele med dere dagens mannakorn som jeg nettopp trakk. Det er forunderlig hvor ofte jeg får akkurat det ordet som passer perfekt til dagen! Her er det; med fryd og glede på vår høytidsdag.

"Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
som på en høytidsdag."
Sef 3,17-18 

Gud er en helt som frelser deg og som jubler over deg med fryd som på en HØYTIDSDAG! Halleluja! Det er jo et bibelvers som passer perfekt til 17. mai, kan du si ;)

(12:08 17. mai 2013)

DAGENS MANNAKORN: Guds timing er alltid perfekt.
Bibelkortet er laget av Kari Elise Liodden ©

LES OGSÅ: 

Mer om mannakorn: Guds Ord på kjøkkenet