Poetica: FRED - et dikt av fr. Arnfinn Haram

FRED: "du berre kom
som ein stor fugleveng
og dekte meg
bar meg
inn i eit høgare rom"
(Utdrag fra fr. Arnfinn Harams dikt FRED)
Foto: Steve-H/Flickr

I dag er det nøyaktig fem år siden fr. Arnfinn Haram la ut det vakre diktet sitt FRED på bloggen sin. Om ni dager er det nøyaktig et halvt år siden han døde og ble løftet inn i et høyere rom for godt. Hva passer vel bedre enn å dele diktet FRED da.

Et godt adventstema er det også: Fred. Det er jo den freden julens fred er en smakebit av: Guds fred. Freden som overgår all forstand.

Alt som er verdt å elske

Da jeg leste i Filipperbrevet i dag, kunne jeg høre fr. Arnfinn sin stemme, akkurat som om det var han selv som hadde skrevet teksten. Her er brevet fra himmelen:  

"Difor, mine sysken, som eg elskar og lengtar etter, mi glede og min sigerskrans, stå faste i Herren, mine kjære!
Gled dykk alltid i Herren! Endå ein gong vil eg seia: Gled dykk! Lat alle menneske få kjenna kor godhjarta de er. Herren er nær.

Ver ikkje urolege for noko! Men legg alt de har på hjartet, fram for Gud i bøn og påkalling med takkseiing. Og Guds fred, som går over all forstand, skal vara dykkar hjarte og tankar i Kristus Jesus.

Til slutt, sysken: Alt som er sant, og alt som er ære verdt, alt som er rett, og alt som er reint, alt som er verdt å elska, og alt som er verdt å akta, ja, alt som er til glede og alt som fortener ros, legg vinn på det! Det som de har lært, og det de har teke imot, det de har sett og det de har høyrt av meg, gjer alt dette – og fredens Gud skal vera med dykk." (Fil 4,1 f.f.)

Og nå: Munkens bønn.

FRED

Fred
kvar kom du frå?

du kom
ikkje som sum
av mine tankar
ikkje som nei
til mine lengsler
ikkje som ja
til mine rop
ikkje som trøyst
til mi fortviling
eller som eit ljos
i mørkret

du berre kom
som ein stor fugleveng
og dekte meg
bar meg
inn i eit høgare rom
inn i noko anna
som ingen kan nå
eller skiple

er det
Du?

Arnfinn Haram O.P., 1. desember 2007

Etterord

Dersom du bor i Oslo eller omegn, vil jeg på det varmeste anbefale deg å ta en tur til arrangementet "Arven etter p. Arnfinn" på Litteraturhuset kl. 19-21 mandag den 10. desember. Les mer om arrangementet her.

NB: Fortsatt ligger hele fr. Arnfinns Harams blogg tilgjengelig på internett. Det er en av de grundigste og flotteste innføringene i katolsk tro som er tilgjengelig online på norsk. Der finner du også flere av hans dikt.

Primstaven: Andreasmesse på primstaven – og et julegavetips

ANDREASKORSET: I dag feirer vi apostelen Andreas, den første disippelen som Jesus kalte. Det vanligste primstavmerket på Andreasmesse er Andreas-korset, fordi Andreas led martyrdøden på et slikt skråstilt (X-formet) kors.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

ANDREASMESSE: Dagen kan også være avmerket med en fiskekrok fordi Jesus ba den tidligere fiskeren om å fiske mennesker. Andreas er fiskernes vernehelgen, og han var en av de mest populære helgenene på Vestlandet i katolsk tid.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

  

Her skal du få et godt julegavetips av meg: Ønsk deg (eller gi bort) en fin primstav!

Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en gammel primstav fra 1585 i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden. Det øverste bildet av Andreas-merket (Andreas-korset) er hentet fra denne. 

Jeg er blitt veldig glad i primstaven; denne gamle katolske kalenderen som forteller så mange spennende norske, katolske historier, legender og tradisjoner.

KATOLSK KALENDER:
De to primstavene mine.
Foto: R. Aadland Høen

Få brukte primstaver til salgs

Den mer utsmykkede primstaven som du ser på Andreas-bilde nummer to (med fiskekroken) er skåret av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Finn.no. 

Det er imidlertid uhyre sjelden at det kommer utskårne primstaver for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på Finn siden 2009. Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker.

Prøv Husfliden

Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim i forrige måned, og de fortalte at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398,- (inkludert en liten bok som forklarer symbolene).

I Bergen var de gått tom for sine rosemalte primstaver nå, men de kunne gjerne bestille det inn igjen. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: http://www.norskflid.no/butikker/ 

Har du tips?

Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem! Når jeg googler "kjøp primstav" og "hvor får jeg kjøpt en primstav?" får jeg treff på noen som mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om.

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret - eller de kan få det ved bestilling.

Uansett: En primstav er det verdt å jobbe litt for å få i hus. (PS: Og hvis du allerede har en primstav kan du jo ønske deg fine bøker om primstaven og norske skikker knyttet til den.)

Fin NRK-reportasje fra Selja

I 2001 laget NRKs reporter Dag Lindebjerg et lite reportasjeinnslag fra Selja som det er vel verdt å få med seg.

Nå skal det riktignok skytes inn at ikke alle opplysningene i reportasjen er 100 prosent korrekte, men i det store og det hele er dette bra. Ikke minst er reportasjen en flott måte å få sett anlegget på dersom du aldri har vært på Selja selv!

Fr. Arnfinn Harams minneforelesning 10. desember 2012

STOR ARV: Arven etter Arnfinn Haram O.P. (1948-2012). Foto: Korsets Seier

Mandag 10. desember blir fr. Arnfinn Haram O.P. hedret på Litteraturhuset i Oslo. Få med deg de spennende bidragene fra Eskil Skjeldal, Knut Olav Åmås, Eivor Oftestad og Hans Fredrik Dahl.

Kvelden har fått tittelen "Arven etter p. Arnfinn", og arrangeres av tankesmien Skaperkraft. Fr. Arnfinn Haram (1948-2012) var en av stifterne av Skaperkraft, og han var også styremedlem der frem til sin bortgang 10. juni 2012.

Bidrag til samfunnsdebatten

Arrangørene presenterer kvelden på denne måten:

"Spennende og kontroversiell, munk og skribent. P. Arnfinn kan ikke beskrives langs èn akse alene. Mandag 10.12, på dagen seks måneder etter hans bortgang, hedrer vi hans minne ved å reflektere over hans ulike sider og ikke minst hans bidrag i den norske samfunnsdebatt. Vi spør også: Hva er arven etter Haram? Hvordan videreføres den? Hvorfor ble han lyttet til?"

Spennende bidragsytere

Innleder er Eskil Skjeldal, stipendiat ved Menighetsfakultetet og nær venn av fr. Arnfinn. Les hans glitrende minnetale over fr. Arnfinn her på Sta. Sunniva-bloggen.

I panelet:

• Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten
• Hans Fredrik Dahl, tidligere kulturredaktør i Dagbladet 
• Eivor Oftestad, postdoktor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Sted: Litteraturhuset (Kjelleren)
Tid: Mandag 10. desember 2012 klokken 19-21

Klikk her for å gå til påmelding på Skaperkrafts hjemmeside.

SAMUNNSENGASJEMENT: Fr. Arnfinn Haram oppfordrer deg til å ta del i samfunnsdebatten og bli partner i Skaperkraft i denne lille videoen.
(Foto: Skjermdump fra videoen)

NB: Fortsatt ligger hele fr. Arnfinns Harams blogg tilgjengelig. Det er en av de grundigste og mest fantastiske innføringene i katolsk tro som er tilgjengelig på norsk på internett. Få den med deg!

Velkommen til Åpen dag på Katarinahjemmet

Åpen dag 2011. Foto: Katarinahjemmet

Bor du i Oslo eller har du tenkt deg dit til helgen? Da er du hjertelig velkommen til Åpen dag hos dominikanerinnene på Majorstuen.

Lørdag 1. desember klokken 10.30 til 15.00 blir det julesalg, utlodning, juleverksted og en hyggelig liten kafé på Katarinahjemmet, like i nærheten av Majorstuen t-banestasjon.

Klokken 12.30 leser sr. Ane-Elisabet sin egenlagde historie «En julefortelling» i kapellet. Historien passer for både voksne og barn.

Her kan du se en bildekarusell fra Åpen dag i 2011.

Katarinahjemmet ligger i Gjørstads gate 9 på Majorstuen. Veibeskrivelse og kart finner du her.

Søstrene ønsker deg varmt velkommen til en hyggelig adventslørdag i klosteret!

Ettertanke: Å sove i endetimen

VÅKNE BRUDEPIKER: I endetiden gjelder det å holde seg våken og brennende. Her er noen lys våkne brudepiker fra Yourwedding. 

 

Det er mange som har forsøkt å regne seg fram til timen da timene skal ta slutt. Jeg har aldri skjønt hvordan noen tør å begi seg ut på den slags matematikk. Jesus sier jo rett ut at "den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen." (Mark 13,32)

Jeg har heller aldri helt skjønt fortellingen om de fem kloke og de fem uforstandige brudepikene. Her sitter ti brudepiker og venter på brudgommen med tente lamper, men det er natt, ting tar tid og alle sovner. Først når de hører meldingen om at brudgommen er på vei blir det liv i leiren.

De kloke har tatt med nok olje til lampene sine, mens de uforstandige mangler olje. De kloke gir dermed de ukloke beskjed om det ikke er nok olje til at deling kan komme på tale. Og hva skjer så? Jo, mens de uforstandige er ute på handletur midt i svarte natta for å få tak i olje, kommer brudgommen, ”og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!' Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.” (Matt 25,10-12)

Jeg har noen spørsmål jeg gjerne skulle stilt Jesus: Hvorfor er den feststemte brudgommen så hard? Hvorfor belønnes ”de kloke” for at de ikke delte av oljen sin? Og hva symboliserer egentlig oljen?

Enn så lenge får jeg nøye meg med at jeg tar poenget hans: ”de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet”. Og ikke minst skjønner jeg bydesetningen som avslutter det hele. Den brenner. Den er ikke til å misforstå, og holder meg våken og skjerpet helt inn i endetimen: ”Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. november 2009
Lignelsen om de sovende brukepikene er for øvrig denne søndagens prekentekst i Den norske kirke

Når du savner et kloster

ANGELUS: Maleriet "Angelus" av Jean-Francois Millet (1814-1875).
I nesten 2000 år har Marias store JA gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til inkarnasjonbønnen Angelus tre ganger daglig, året rundt. I Bergen gjør de det fortsatt. (Eller igjen, om du vil.)

Jeg savner utrolig sterkt å ha et kontemplativt kloster her i Bergen (ja, på Vestlandet i det hele tatt). Du vet ikke hva du mangler før du har opplevd det, og siden lengter du tilbake.

Et kontemplativt kloster er som en oase i den åndelige ørkenen som et sekularisert land er. Selv er jeg så heldig at jeg har kunnet reise på retrett (eller retreat som det heter på "nynorsk") i karmelittklosteret i Tromsø to ganger: Én gang i 2010 og én gang i 2011. Men igjen: Jeg visste ikke hva jeg savnet før jeg besøkte dem. Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke visste så godt hva jeg mangler. Når jeg nå savner dem hjelper det litt å ha klostre på YouTube.

Meditativ bønn

Under her finner du en slik YouTube-video. Den drar meg inn i Angelus-bønnen. Angelus er inkarnasjonsbønnen som bes om morgenen, midt på dagen og på kvelden. Generelt: Gregoriansk sang er ikke musikk du bare sitter og hører på. Det er sunget bønn, og det er meningen at du skal dras inn og bli med i bønnen og tilbedelsen.

Gregoriansk sang i opptak

Forskjellen mellom å være til stede i rommet der nonnene ber og å bare høre det i lydopptak er himmelvid. Omtrent som forskjellen mellom å selv være til stede på en fest og å se bildene derfra i etterkant. Bildene (altså lydopptaket) gir en svak fornemmelse av festen, men hvis du tror du får ca. den samme opplevelsen som når du er til stede selv i tre dimensjoner, så tro om igjen. (Egentlig burde man snakke om fire dimensjoner her, i og med at den åndelige dimensjonen er minst like vanskelig å fange i et opptak som de andre dimensjonene.)

Men iallfall: Det er bedre med et lydopptak enn ingenting (spesielt for den som en gang har vært til stede på festen). Og med dette gir jeg deg Angelus:

Her er teksten til Angelus på norsk:

Herrens engel (Angelusbønnen)

Herrens engel bragte Maria det glade budskap. Og hun unnfanget ved Den hellige Ånd. (Luk 1,35)

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. (Luk 1,28) 
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42) 
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)
be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16) Amen.

Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)
Hill deg, Maria...

Og Ordet ble kjød. Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)
Hill deg, Maria...

Be for oss, Guds hellige mor. At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)

La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Les mer om Angelus-bønnen (og hvorfor statskirkens gudstjenester avsluttes med 3x3 klokkeslag) her på Sta. Sunniva-bloggen: "Bli med på Angelus-bønnen"

Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille

Jesus på besøk hos Marta og Maria.

I fjerde del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" tar legkarmelitt Anne Samuelsen deg med inn i Salme 131 i Bibelen og hjelper deg å se hvordan salmen er en oppskrift til forening med Gud.

Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter 

LES OGSÅ: Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Herre, gjør meg stille, stille

Salme 131

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
          mine øyne er ikke stolte.
          Jeg går ikke med tanker
          som er for store og underfulle for meg.
    
 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig,
          som et lite barn hos sin mor.
          Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.
    
 Israel, vent på Herren
          fra nå og til evig tid!"

To ganger har jeg fått denne salmen i gave fra noen som virkelig vil meg vel: Jeg gir den videre til dere i dag. Den siste gangen jeg fikk den, kom den med en liten oppskrift på hvordan man kunne tolke den, men før du leser videre, les Lukas' beretning om Marta og Maria i Betania (Luk10,30-42) som begge ble undervist av Jesus, og vit at du som menneske har begge disse kvalitetene i deg.

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig." Her snakker salmisten om vårt hjerte, vårt indre, vår Maria-del. I stedet for å skrive i positive termer ("mitt hjerte er ydmykt") skriver han i negasjon av hovmodig. Med andre ord: Salmisten vet at vårt hjerte på grunn av syndefallet ofte er hovmodig og han vil peke på hvordan det skal være, hvordan det var opprinnelig. Alle våre hjerter må evangeliseres og da skal menneskehjertene ende opp etter Jesu vilje, ikke hovmodige, men som milde og ydmyke og i stand til å gi plass til hans nåde og kjærlighet! ”Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.” (Matt 11.29)

"Mine øyne er ikke stolte." Her peker øynene på det ytre i oss, våre Marta-kvaliteter, der stolthet og det som vi i mer moderne termer kan kalle egoets illusjon, er en av de viktigste hindringer til et liv i Gud. Vårt ytre må stadig evangeliseres, og som vi leser om Marta i Betania, kan det være smertefullt. (En meget god bok som tar opp mange aspekter av dette er Wilfrid Stinissens bok ”Natten er mittlys”. Den er virkelig å anbefale når det gjelder denne prosessen med å klare øynene.)

"Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg." Disse strofene peker på at jeg ikke skal være selvopptatt og overmodig hvis jeg klarer å gjøre noe stort, eller selvopptatt og mismodig hvis jeg ikke klarer å gjøre noe. Når vi i tillit ved Jesu føtter tilber Treenigheten og som barnet lar oss evangelisere av ham, lærer vi å stole på Herren. Og vi kan la Ham forme oss etter sitt sinn, MILDT OG YDMYKT.

Salme 131 kan sees på som en oppskrift til forening med Herren. Den forteller oss på mange måter ALT vi trenger å vite. Lær den gjerne utenat, gjem ordene i hjertet, hent dem frem gjennom dagens strev, og be Gud om å virkeliggjøre dem i deg. La Salme 131 forme ditt liv!

Til neste gang:

Er det balanse mellom Marta og Maria i mitt liv?

Tidligere deler av serien finner du her:

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte

Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Ettertanke: Når problemene er for store

SATELITTBILDE: Ved hjelp av Google Earth har James Dive laget et "satelittbilde" av delingen av Rødehavet, sett fra luften.

 

Når du står foran store, helt uoverstigelige problemer: Bli med Moses til Rødehavet.

Hvordan tror du det er å ha tatt med seg et helt folk ut på flukt, foran deg ligger Rødehavet og ingen båter er i sikte? Hva gjør du da? Da ser du deg bakover. Ved første øyekast ser du bare Faraos hær. Prøv å se enda lenger bak. Se tilbake til det som Gud allerede har gjort i livet ditt.

Hva ser Moses da? Han ser hvordan Gud reddet ham allerede den gang Farao gav ordre om at alle små, jødiske guttebarn skulle drepes. Faraos datter fant baby Moses i en kurv i sivet på Nilen: «Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun.» (2. Mos 2,10) Nå stod mannen fra sivet foran den uoverkommelige Sivsjøen.

Moses hadde gjort alt han kunne. Det vanskeligste gjenstod imidlertid – å være stille og vente på Herren. Da fikk Moses oppleve underet: Gud laget en vei gjennom problemet og han gikk sammen med folket sitt på den veien.

Corrie ten Boom gikk gjennom Rødehavet (en tysk konsentrasjonsleir) under 2. verdenskrig. Etterpå sa hun: «Du kan aldri lære at Kristus er alt du trenger før Kristus er alt du har».

Jesus har aldri gitt oss løfter om et enkelt liv her på jorden. «Derimot viser Jesus oss veien til store ting, til det gode, veien til det ekte livet.» (Pave Benedikt XVI)

De fleste av oss må belage oss på et møte med Rødehavet langs den veien. Da gjelder det å se bakover, til det som Gud allerede har gjort i livet ditt. Stol på at den Gud som har vært med deg i fortiden ikke vil forlate deg, verken i dag eller i fremtiden. Han er trofast. Gjennom hele Rødehavet og helt inn i Det lovede landet.

BØNN

Herre, forbarm deg over oss. 
Kyrie eleison. 
Når vi lengter etter et liv uten vanskeligheter, 
så hjelp oss å holde ut i kampen og fortvilelsen. 

Jesus, jeg stoler på deg.

Første gang publisert i avisen Vårt Land lørdag 17. november 2012

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

La oss dra fremad,
omsluttet
av apostlenes lære,
av englenes vennlige rettledning,
av helgenenes tålmodighet.

En av de uendelig mange tingene som ledet meg til Den katolske kirke, var at jeg oppdaget den keltiske arven, det vil si den gamle katolske arven fra Irland. Her er en vakker tekst fra den keltiske fromhetstradisjonen som passer godt å lese om morgenen: "Når vi står opp".

Når vi står opp

La oss dra fremad,
omsluttet
av vår nådige Fars godhet,
av Jesu, vår brors mildhet,
av stråleglansen fra hans Hellige Ånd,
av apostlenes tro,
av englenes frydefulle lovsang,
av helgenenes hellighet,
av martyrenes mot.

La oss dra fremad,
omsluttet
av visdommen til vår Far som ser alt,
av tålmodigheten til vår bror som elsker alle,
av sannheten til Ånden som vet alt,
av apostlenes lære,
av englenes vennlige rettledning,
av helgenenes tålmodighet,
av martyrenes selvbeherskelse.

Slik er veien for alle Kristi tjenere,
veien fra døden til det evige liv.

Ettertanke | Jona den håpløse - og oss andre

FRI: "So vil ved korset eg standa, med undring eg ser: Eg er fri!" (Trygve Bjerkrheim)
Dette eldgamle steinkorset fra rundt 945 e.Kr. står på Krosshaugen i Haugesund (der jeg kommer fra). Rogaland og Sunnhordland er det området utenfor Irland og Storbritannia der det finnes flest steinkors fra tidlig kristen tid.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid innbilt meg at boken «Jona» i Bibelen handler om storbyen Ninive. Hele Ninive-avsnittet er imidlertid gjort unna i en fei: Ti vers, og de har rukket å både angre, gjøre bot og resolutt omvende seg slik bibelske helter skal gjøre.

Resten av boken handler om Gud og Jona. Guds nåde og Jonas vrede. Jona som spreller og skriker og som på ingen måte vil det som Gud vil, ikke en gang etterpå.

Jona har riktignok sine høydepunkt, som når han vender om og lar seg kaste i havet – og ikke minst når han er på dypet, inne i fiskens buk. Der utbryter han en oppsummering av hele Jonas bok: «Frelsen kommer fra Herren.» (Jona 2,10)

Likevel rekker ikke Jona selv å bli nådig før boken er omme. Når folket i Ninive vender om fra sin ondskap, viser Herren en totalt ufortjent nåde. Jona synes byen heller skulle fått som fortjent. Han blir så oppbrakt over Guds «urett» at han utbryter «jeg vil heller dø enn leve» (Jona 4,3).

Profeten lysner litt opp når en busk gir ham skygge for solen, men busken dør og Jona blir på nytt så sint at han bare vil dø. Herren benytter anledningen til å forklare sin profet at når Jona bryr seg så mye om den lille busken, skulle ikke Gud da ha uendelig mye større grunn til å bry seg om den store byen Ninive? Og DER slutter fortellingen. Vi får ikke en gang høre Jonas (helt sikkert sure) svar.

Og takknemlig tenker jeg at: Det er bevist. Gud er virkelig langmodig og rik på miskunn. Når han kan tilgi de onde menneskene i Ninive, og ikke minst; når han kan bruke en så håpløs profet som Jona – da er det håp for oss alle. Da er det virkelig håp.

LA OSS BE

«Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam. 
Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.
Takk at du bar mine synder, betalte mi skyhøge skuld, 
med blod frå ditt fullkomne hjarta og ikkje med sylv eller gull. 
So vil ved korset eg standa, med undring eg ser: Eg er fri! 
Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!» 
(Trygve Bjerkrheim)

Første gang publisert i avisen Vårt Land fredag 16. november 2012