Fin NRK-reportasje fra Selja

I 2001 laget NRKs reporter Dag Lindebjerg et lite reportasjeinnslag fra Selja som det er vel verdt å få med seg.

Nå skal det riktignok skytes inn at ikke alle opplysningene i reportasjen er 100 prosent korrekte, men i det store og det hele er dette bra. Ikke minst er reportasjen en flott måte å få sett anlegget på dersom du aldri har vært på Selja selv!

Fr. Arnfinn Harams minneforelesning 10. desember 2012

STOR ARV: Arven etter Arnfinn Haram O.P. (1948-2012). Foto: Korsets Seier

Mandag 10. desember blir fr. Arnfinn Haram O.P. hedret på Litteraturhuset i Oslo. Få med deg de spennende bidragene fra Eskil Skjeldal, Knut Olav Åmås, Eivor Oftestad og Hans Fredrik Dahl.

Kvelden har fått tittelen "Arven etter p. Arnfinn", og arrangeres av tankesmien Skaperkraft. Fr. Arnfinn Haram (1948-2012) var en av stifterne av Skaperkraft, og han var også styremedlem der frem til sin bortgang 10. juni 2012.

Bidrag til samfunnsdebatten

Arrangørene presenterer kvelden på denne måten:

"Spennende og kontroversiell, munk og skribent. P. Arnfinn kan ikke beskrives langs èn akse alene. Mandag 10.12, på dagen seks måneder etter hans bortgang, hedrer vi hans minne ved å reflektere over hans ulike sider og ikke minst hans bidrag i den norske samfunnsdebatt. Vi spør også: Hva er arven etter Haram? Hvordan videreføres den? Hvorfor ble han lyttet til?"

Spennende bidragsytere

Innleder er Eskil Skjeldal, stipendiat ved Menighetsfakultetet og nær venn av fr. Arnfinn. Les hans glitrende minnetale over fr. Arnfinn her på Sta. Sunniva-bloggen.

I panelet:

• Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten
• Hans Fredrik Dahl, tidligere kulturredaktør i Dagbladet 
• Eivor Oftestad, postdoktor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Sted: Litteraturhuset (Kjelleren)
Tid: Mandag 10. desember 2012 klokken 19-21

Klikk her for å gå til påmelding på Skaperkrafts hjemmeside.

SAMUNNSENGASJEMENT: Fr. Arnfinn Haram oppfordrer deg til å ta del i samfunnsdebatten og bli partner i Skaperkraft i denne lille videoen.
(Foto: Skjermdump fra videoen)

NB: Fortsatt ligger hele fr. Arnfinns Harams blogg tilgjengelig. Det er en av de grundigste og mest fantastiske innføringene i katolsk tro som er tilgjengelig på norsk på internett. Få den med deg!

Velkommen til Åpen dag på Katarinahjemmet

Åpen dag 2011. Foto: Katarinahjemmet

Bor du i Oslo eller har du tenkt deg dit til helgen? Da er du hjertelig velkommen til Åpen dag hos dominikanerinnene på Majorstuen.

Lørdag 1. desember klokken 10.30 til 15.00 blir det julesalg, utlodning, juleverksted og en hyggelig liten kafé på Katarinahjemmet, like i nærheten av Majorstuen t-banestasjon.

Klokken 12.30 leser sr. Ane-Elisabet sin egenlagde historie «En julefortelling» i kapellet. Historien passer for både voksne og barn.

Her kan du se en bildekarusell fra Åpen dag i 2011.

Katarinahjemmet ligger i Gjørstads gate 9 på Majorstuen. Veibeskrivelse og kart finner du her.

Søstrene ønsker deg varmt velkommen til en hyggelig adventslørdag i klosteret!

Ettertanke: Å sove i endetimen

VÅKNE BRUDEPIKER: I endetiden gjelder det å holde seg våken og brennende. Her er noen lys våkne brudepiker fra Yourwedding. 

 

Det er mange som har forsøkt å regne seg fram til timen da timene skal ta slutt. Jeg har aldri skjønt hvordan noen tør å begi seg ut på den slags matematikk. Jesus sier jo rett ut at "den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen." (Mark 13,32)

Jeg har heller aldri helt skjønt fortellingen om de fem kloke og de fem uforstandige brudepikene. Her sitter ti brudepiker og venter på brudgommen med tente lamper, men det er natt, ting tar tid og alle sovner. Først når de hører meldingen om at brudgommen er på vei blir det liv i leiren.

De kloke har tatt med nok olje til lampene sine, mens de uforstandige mangler olje. De kloke gir dermed de ukloke beskjed om det ikke er nok olje til at deling kan komme på tale. Og hva skjer så? Jo, mens de uforstandige er ute på handletur midt i svarte natta for å få tak i olje, kommer brudgommen, ”og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!' Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.” (Matt 25,10-12)

Jeg har noen spørsmål jeg gjerne skulle stilt Jesus: Hvorfor er den feststemte brudgommen så hard? Hvorfor belønnes ”de kloke” for at de ikke delte av oljen sin? Og hva symboliserer egentlig oljen?

Enn så lenge får jeg nøye meg med at jeg tar poenget hans: ”de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet”. Og ikke minst skjønner jeg bydesetningen som avslutter det hele. Den brenner. Den er ikke til å misforstå, og holder meg våken og skjerpet helt inn i endetimen: ”Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. november 2009
Lignelsen om de sovende brukepikene er for øvrig denne søndagens prekentekst i Den norske kirke

Når du savner et kloster

ANGELUS: Maleriet "Angelus" av Jean-Francois Millet (1814-1875).
I nesten 2000 år har Marias store JA gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til inkarnasjonbønnen Angelus tre ganger daglig, året rundt. I Bergen gjør de det fortsatt. (Eller igjen, om du vil.)

Jeg savner utrolig sterkt å ha et kontemplativt kloster her i Bergen (ja, på Vestlandet i det hele tatt). Du vet ikke hva du mangler før du har opplevd det, og siden lengter du tilbake.

Et kontemplativt kloster er som en oase i den åndelige ørkenen som et sekularisert land er. Selv er jeg så heldig at jeg har kunnet reise på retrett (eller retreat som det heter på "nynorsk") i karmelittklosteret i Tromsø to ganger: Én gang i 2010 og én gang i 2011. Men igjen: Jeg visste ikke hva jeg savnet før jeg besøkte dem. Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke visste så godt hva jeg mangler. Når jeg nå savner dem hjelper det litt å ha klostre på YouTube.

Meditativ bønn

Under her finner du en slik YouTube-video. Den drar meg inn i Angelus-bønnen. Angelus er inkarnasjonsbønnen som bes om morgenen, midt på dagen og på kvelden. Generelt: Gregoriansk sang er ikke musikk du bare sitter og hører på. Det er sunget bønn, og det er meningen at du skal dras inn og bli med i bønnen og tilbedelsen.

Gregoriansk sang i opptak

Forskjellen mellom å være til stede i rommet der nonnene ber og å bare høre det i lydopptak er himmelvid. Omtrent som forskjellen mellom å selv være til stede på en fest og å se bildene derfra i etterkant. Bildene (altså lydopptaket) gir en svak fornemmelse av festen, men hvis du tror du får ca. den samme opplevelsen som når du er til stede selv i tre dimensjoner, så tro om igjen. (Egentlig burde man snakke om fire dimensjoner her, i og med at den åndelige dimensjonen er minst like vanskelig å fange i et opptak som de andre dimensjonene.)

Men iallfall: Det er bedre med et lydopptak enn ingenting (spesielt for den som en gang har vært til stede på festen). Og med dette gir jeg deg Angelus:

Her er teksten til Angelus på norsk:

Herrens engel (Angelusbønnen)

Herrens engel bragte Maria det glade budskap. Og hun unnfanget ved Den hellige Ånd. (Luk 1,35)

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg. (Luk 1,28) 
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42) 
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)
be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16) Amen.

Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)
Hill deg, Maria...

Og Ordet ble kjød. Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)
Hill deg, Maria...

Be for oss, Guds hellige mor. At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)

La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Les mer om Angelus-bønnen (og hvorfor statskirkens gudstjenester avsluttes med 3x3 klokkeslag) her på Sta. Sunniva-bloggen: "Bli med på Angelus-bønnen"

Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille

Jesus på besøk hos Marta og Maria.

I fjerde del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" tar legkarmelitt Anne Samuelsen deg med inn i Salme 131 i Bibelen og hjelper deg å se hvordan salmen er en oppskrift til forening med Gud.

Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter 

LES OGSÅ: Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Herre, gjør meg stille, stille

Salme 131

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
          mine øyne er ikke stolte.
          Jeg går ikke med tanker
          som er for store og underfulle for meg.
    
 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig,
          som et lite barn hos sin mor.
          Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.
    
 Israel, vent på Herren
          fra nå og til evig tid!"

To ganger har jeg fått denne salmen i gave fra noen som virkelig vil meg vel: Jeg gir den videre til dere i dag. Den siste gangen jeg fikk den, kom den med en liten oppskrift på hvordan man kunne tolke den, men før du leser videre, les Lukas' beretning om Marta og Maria i Betania (Luk10,30-42) som begge ble undervist av Jesus, og vit at du som menneske har begge disse kvalitetene i deg.

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig." Her snakker salmisten om vårt hjerte, vårt indre, vår Maria-del. I stedet for å skrive i positive termer ("mitt hjerte er ydmykt") skriver han i negasjon av hovmodig. Med andre ord: Salmisten vet at vårt hjerte på grunn av syndefallet ofte er hovmodig og han vil peke på hvordan det skal være, hvordan det var opprinnelig. Alle våre hjerter må evangeliseres og da skal menneskehjertene ende opp etter Jesu vilje, ikke hovmodige, men som milde og ydmyke og i stand til å gi plass til hans nåde og kjærlighet! ”Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.” (Matt 11.29)

"Mine øyne er ikke stolte." Her peker øynene på det ytre i oss, våre Marta-kvaliteter, der stolthet og det som vi i mer moderne termer kan kalle egoets illusjon, er en av de viktigste hindringer til et liv i Gud. Vårt ytre må stadig evangeliseres, og som vi leser om Marta i Betania, kan det være smertefullt. (En meget god bok som tar opp mange aspekter av dette er Wilfrid Stinissens bok ”Natten er mittlys”. Den er virkelig å anbefale når det gjelder denne prosessen med å klare øynene.)

"Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg." Disse strofene peker på at jeg ikke skal være selvopptatt og overmodig hvis jeg klarer å gjøre noe stort, eller selvopptatt og mismodig hvis jeg ikke klarer å gjøre noe. Når vi i tillit ved Jesu føtter tilber Treenigheten og som barnet lar oss evangelisere av ham, lærer vi å stole på Herren. Og vi kan la Ham forme oss etter sitt sinn, MILDT OG YDMYKT.

Salme 131 kan sees på som en oppskrift til forening med Herren. Den forteller oss på mange måter ALT vi trenger å vite. Lær den gjerne utenat, gjem ordene i hjertet, hent dem frem gjennom dagens strev, og be Gud om å virkeliggjøre dem i deg. La Salme 131 forme ditt liv!

Til neste gang:

Er det balanse mellom Marta og Maria i mitt liv?

Tidligere deler av serien finner du her:

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte

Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Ettertanke: Når problemene er for store

SATELITTBILDE: Ved hjelp av Google Earth har James Dive laget et "satelittbilde" av delingen av Rødehavet, sett fra luften.

 

Når du står foran store, helt uoverstigelige problemer: Bli med Moses til Rødehavet.

Hvordan tror du det er å ha tatt med seg et helt folk ut på flukt, foran deg ligger Rødehavet og ingen båter er i sikte? Hva gjør du da? Da ser du deg bakover. Ved første øyekast ser du bare Faraos hær. Prøv å se enda lenger bak. Se tilbake til det som Gud allerede har gjort i livet ditt.

Hva ser Moses da? Han ser hvordan Gud reddet ham allerede den gang Farao gav ordre om at alle små, jødiske guttebarn skulle drepes. Faraos datter fant baby Moses i en kurv i sivet på Nilen: «Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun.» (2. Mos 2,10) Nå stod mannen fra sivet foran den uoverkommelige Sivsjøen.

Moses hadde gjort alt han kunne. Det vanskeligste gjenstod imidlertid – å være stille og vente på Herren. Da fikk Moses oppleve underet: Gud laget en vei gjennom problemet og han gikk sammen med folket sitt på den veien.

Corrie ten Boom gikk gjennom Rødehavet (en tysk konsentrasjonsleir) under 2. verdenskrig. Etterpå sa hun: «Du kan aldri lære at Kristus er alt du trenger før Kristus er alt du har».

Jesus har aldri gitt oss løfter om et enkelt liv her på jorden. «Derimot viser Jesus oss veien til store ting, til det gode, veien til det ekte livet.» (Pave Benedikt XVI)

De fleste av oss må belage oss på et møte med Rødehavet langs den veien. Da gjelder det å se bakover, til det som Gud allerede har gjort i livet ditt. Stol på at den Gud som har vært med deg i fortiden ikke vil forlate deg, verken i dag eller i fremtiden. Han er trofast. Gjennom hele Rødehavet og helt inn i Det lovede landet.

BØNN

Herre, forbarm deg over oss. 
Kyrie eleison. 
Når vi lengter etter et liv uten vanskeligheter, 
så hjelp oss å holde ut i kampen og fortvilelsen. 

Jesus, jeg stoler på deg.

Første gang publisert i avisen Vårt Land lørdag 17. november 2012

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

La oss dra fremad,
omsluttet
av apostlenes lære,
av englenes vennlige rettledning,
av helgenenes tålmodighet.

En av de uendelig mange tingene som ledet meg til Den katolske kirke, var at jeg oppdaget den keltiske arven, det vil si den gamle katolske arven fra Irland. Her er en vakker tekst fra den keltiske fromhetstradisjonen som passer godt å lese om morgenen: "Når vi står opp".

Når vi står opp

La oss dra fremad,
omsluttet
av vår nådige Fars godhet,
av Jesu, vår brors mildhet,
av stråleglansen fra hans Hellige Ånd,
av apostlenes tro,
av englenes frydefulle lovsang,
av helgenenes hellighet,
av martyrenes mot.

La oss dra fremad,
omsluttet
av visdommen til vår Far som ser alt,
av tålmodigheten til vår bror som elsker alle,
av sannheten til Ånden som vet alt,
av apostlenes lære,
av englenes vennlige rettledning,
av helgenenes tålmodighet,
av martyrenes selvbeherskelse.

Slik er veien for alle Kristi tjenere,
veien fra døden til det evige liv.

Ettertanke | Jona den håpløse - og oss andre

FRI: "So vil ved korset eg standa, med undring eg ser: Eg er fri!" (Trygve Bjerkrheim)
Dette eldgamle steinkorset fra rundt 945 e.Kr. står på Krosshaugen i Haugesund (der jeg kommer fra). Rogaland og Sunnhordland er det området utenfor Irland og Storbritannia der det finnes flest steinkors fra tidlig kristen tid.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid innbilt meg at boken «Jona» i Bibelen handler om storbyen Ninive. Hele Ninive-avsnittet er imidlertid gjort unna i en fei: Ti vers, og de har rukket å både angre, gjøre bot og resolutt omvende seg slik bibelske helter skal gjøre.

Resten av boken handler om Gud og Jona. Guds nåde og Jonas vrede. Jona som spreller og skriker og som på ingen måte vil det som Gud vil, ikke en gang etterpå.

Jona har riktignok sine høydepunkt, som når han vender om og lar seg kaste i havet – og ikke minst når han er på dypet, inne i fiskens buk. Der utbryter han en oppsummering av hele Jonas bok: «Frelsen kommer fra Herren.» (Jona 2,10)

Likevel rekker ikke Jona selv å bli nådig før boken er omme. Når folket i Ninive vender om fra sin ondskap, viser Herren en totalt ufortjent nåde. Jona synes byen heller skulle fått som fortjent. Han blir så oppbrakt over Guds «urett» at han utbryter «jeg vil heller dø enn leve» (Jona 4,3).

Profeten lysner litt opp når en busk gir ham skygge for solen, men busken dør og Jona blir på nytt så sint at han bare vil dø. Herren benytter anledningen til å forklare sin profet at når Jona bryr seg så mye om den lille busken, skulle ikke Gud da ha uendelig mye større grunn til å bry seg om den store byen Ninive? Og DER slutter fortellingen. Vi får ikke en gang høre Jonas (helt sikkert sure) svar.

Og takknemlig tenker jeg at: Det er bevist. Gud er virkelig langmodig og rik på miskunn. Når han kan tilgi de onde menneskene i Ninive, og ikke minst; når han kan bruke en så håpløs profet som Jona – da er det håp for oss alle. Da er det virkelig håp.

LA OSS BE

«Takk at du tok mine byrder, eit høgfjell av skuld og av skam. 
Du bar det på skuldrene dine, du skuldlause sonofferlam.
Takk at du bar mine synder, betalte mi skyhøge skuld, 
med blod frå ditt fullkomne hjarta og ikkje med sylv eller gull. 
So vil ved korset eg standa, med undring eg ser: Eg er fri! 
Eg skal ikkje døy, eg skal leva med Jesus til æveleg tid!» 
(Trygve Bjerkrheim)

Første gang publisert i avisen Vårt Land fredag 16. november 2012

Poetica: Sliten engel

GIR IKKE OPP: Engel med boksehansker av keramikeren Elisabeth Helvin. En dag håper jeg å bli rik nok til å kunne gi denne engelen til en god venninne som trenger at engelen hennes ikke gir opp.

Dette diktet er til deg som er sliten, og som trenger at engelen din ikke gir opp. 

Diktet er skrevet av Guro Skottene, en ung forfatter jeg er sikker på at vi kommer til å høre mer til.

Sliten engel

Jeg ser at engelen din

er sliten nå

Den har våket med deg om nettene

Den har sittet på bunnen

av depresjonen

og tatt deg i mot når du kommer

Den har vinket farvel

til vennene

Den har plukket blomster

du selv ikke så

Den er sliten nå

Men å gi opp

finnes ikke

i det himmelske vokabularet

så den retter på glorien

børster av vingene

og går videre

Guro Skottene
Fra diktsamlingen "Trist og trøst" (2007)
Gjengitt her med Guro Skottenes tillatelse 

Trist og trøst

Diktsamlingen "Trist og trøst" får du for eksempel tak i hos bokogmedia.no. Der kan du dessuten lese dette utdraget fra en anmeldelse i "Diakonos": "Diktene er livsnære og erfaringsrike. Livet som butter og det livgivende nære veksler i en saltomortale av ord og bilder som lukker opp refleksjonsrommet. Diktene handler om de såre dagene, kampene ingen får være med på, men også om de skjøre relasjonene som bærer oss i vennskap og kjærlighet. Språket er fritt for sentimentale grunner som diktene kan strande på, men de er fylt til randen av følelsesmettede bilder."

I et intervju sier Guro Skottene at: "Jeg prøver å sette ord på det vonde og formidle det gode." Det synes jeg hun får til på en forbilledlig god måte i denne diktsamlingen.

Ettertanke: En episk historie om omvendelse

FLUKTEN FRA GUD: «Da sto Jona opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren» (Jona 1,3) kunne vært beskrivelsen av hovedpersonene i romanen og tv-serien (bildet) Brideshead Revisited. (NB: Filmen fra 2008 er ikke tro mot romanen, og anbefales i grunnen ikke.)

Har du lest eller sett Brideshead Revisited? Evelyn Waughs episke roman er en eneste lang omvendelseshistorie og regnes for å være en av 1900-tallets beste katolske romaner.

Historien utspiller seg i England i en aristokratisk, skakkjørt familie i årene 1923-43. For å forstå handlingen må du bite deg fast i dette Chesterton-sitatet som moren leser høyt for hele familien:

«Jeg fikk ham, med en usett krok og et usynlig fiskesnøre som er langt nok til at han kan vandre til verdens ende, og som likevel kan bringe ham tilbake med et rykk i snøret.»

Sitatet blir en metafor for hvordan Guds nåde diskret og tålmodig arbeider i de komplekse hovedpersonenes liv. De bruker sin frie vilje til å vandre bort fra Gud – og det gjør de ettertrykkelig også – inntil det øyeblikket de er mottakelige for Guds nåde. DA griper Gud inn og rykker i snøret. Faktisk er det Guds nåde som er den egentlige hovedpersonen i denne episke historien, akkurat slik det er det i historien om den umulige profeten Jona.

Gud sa til Jona: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.». Da sto Jona opp» står det. Han sto opp «for å flykte til Tarsis, bort fra Herren.» (Jona 1,2f)

Og Guds nåde lar snøret gå. Helt til Gud ser at Jona er klar. Da rykker Vår Herre i snøret: Han kaster en mektig storm ned over Jona der ute på havet. Vi umulige mennesker er jo ofte sånn. Vi vender ikke om før snøret har løpt helt ut og vi er i en så desperat situasjon at vi ikke har noe annet valg enn å vende om. Så det gjør Jona. Han kapitulerer. Han snur. Han kaster seg uti det. Mer om det i morgen.

LA OSS BE

Evige Gud. Takk for at din nåde er uendelig som havet. Gjør oss åpne for å ta imot din nåde og vende om. Vi ber for Norge. Vi trenger deg, vi er helt fortapte uten deg. Dra oss til deg, du gode, nådige og barmhjertige Gud.

Første gang publisert i avisen Vårt Land i dag, torsdag 15. november 2012

Les også fortsettelsen:

Ettertanke: Jona den håpløse og oss andre