Ettertanke: Farlige fanklubber

Foto: SoulSurvivor.com

Persondyrkelse er ikke noe nytt innenfor kirken. Til og med Paulus måtte jobbe hardt for å få fanskaren sin til å forstå at det var Gud og ikke Paulus som skulle dyrkes. 

Diverse folk i menigheten begynte å erklære at «Jeg holder meg til Paulus» og: «Jeg til Apollos» (1. Kor 3,4). Gud har sine egne metoder for å motvirke den slags.

Mike Pilavachi (før).

Mike Pilavachi er pastor i menigheten Soul Survivor utenfor London. For noen år siden var det stadig flere tenåringer som ville ha autografen hans i Bibelen sin. Da en av dem gispet: ”Han tok på pennen min!” oppdaget Mike begeistret at: “Å kjære, jeg er en kristen kjendis!”

På møtet samme kveld finner Mike ut at ”Jeg tror jeg skal sette meg med de vanlige menneskene i kveld”. Så, mens alle er stille, spør 6-åringen ved siden av ham: ”Mike, har du alltid vært så tjukk, eller er det bare i det siste du har blitt sånn?”

Mike Pilavachi (nå).

Hele rekken foran dem begynner å riste, snu seg og le. Så fort møtet er slutt stormer Mike ut. ”Jeg var så opprørt. Jeg sa: ”Gud, hvordan kan du gjøre dette mot meg? Jeg er en berømt, kristen kjendis!” Da skjønte jeg at at dette var Guds måte å si: ”Mike, du er bare en stor, tjukk, hårete greker. Men du er MIN store, tjukke, hårete greker.”

Når Gud ydmyker oss er det for å minne oss på vår egentlige identitet. Vår gode Far sier til oss at det kommer ikke an på hva du får til eller hvem du er i de andres øyne – det kommer an på hvem du hører til hos!

”Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.” (1 Kor 3,5-7)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. februar 2011

Ettertanke: I lille Betlehem

"YDMYKHETENS DØR": «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.» (Mi 5,1)
Døren inn til Fødselskirken er bare 1,5 meter høy. Vil du inn til Jesu fødested må du bøye deg. Foto: Almasudi/Flickr Creative Commons

Et av de aller viktigste stedene i hele verden ligger 3874 kilometer i luftlinje fra hjemmet mitt. I går tok Google Earth meg med på en virtuell flytur dit – til stedet der Jesus ble født.

I denne lille byen, åtte kilometer sør for Jerusalem, sørget keiserinne Helena for at en av de aller eldste kirkene i hele verden ble bygd. Høyalteret i Fødselskirken ligger fortsatt over grotten der Jesus ble født.

I år 1996 etter Kristi fødsel var jeg der, på stedet der menneskehetens historie – ja, selve tiden – ble flerret i to på en så historisk måte at vi fortsatt regner tiden vår i før og etter at det skjedde.

Hjemme hos min mormor hang alltid et bilde som ble tatt av meg der, i det jeg bøyer meg ned for å gå gjennom Fødselskirkens dør. Det høye inngangspartiet ble nemlig i stor grad murt igjen for at ingen fiender skulle kunne innta Guds hus fra hesteryggen. Bare en lav åpning er tilbake: «Ydmykhetens dør».

Under julemidnattsmessen i fjor, sa Pave Benedikt XVI:  

«Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest […] Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet.»

Guds ydmykhet ble synlig i lille Betlehem (Mi 5,1). Der bøyde han seg ned mer enn det noen gang vil være mulig for deg å gjøre. Så bøy deg i dag og gå inn til han som elsker deg. Han venter.

BØNN

«Akk kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.» (H.A. Brorson)

Julemysteriet: 5. dag av julenovenen

"YDMYKHETENS DØR": Døren inn til Fødselskirken er bare 1,5 meter høy. Vil du inn må du bøye deg. Pave Benedikt XVI sier: "Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt (...)" Les fortsettelsen i pavens julenattpreken.
Foto: Almasudi/Flickr Creative Commons

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts femte betraktning over julemysteriet.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den femte betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 5. dag

Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2011

”Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe” (Luk 2,12 b).

I dag vil enhver som ønsker å tre inn i Fødselskirken i Betlehem finne at det fem og en halv meter høye inngangspartiet, hvor keisere og kalifer pleide å tre inn i bygningen, i stor grad er murt til. Bare en lav åpning på en og en halv meter er tilbake. 

Intensjonen var sannsynligvis å gi kirken bedre beskyttelse mot angrep, men fremfor alt å hindre folk i å tre inn i Guds hus på hesteryggen. 

Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest; vår ”opplyste” forstand. Vi må sette til side vår falske visshet, vårt intellektuelle hovmod, som hindrer oss i å gjenkjenne Guds nærhet. 

Vi må følge den hellige Frans´ indre vei – veien som leder til den totale ytre og indre enkelhet, som gjør hjertet i stand til å se. 

Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet. 

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du blir med på Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 
• Julemysteriet: 1. dag av julenovenen (her finner du den første julebetraktningen av Pave Benedikt XVI) 
  Julemysteriet: 2. dag av julenovenen (pavens andre julebetraktning)
  Julemysteriet: 3. dag av julenovenen (pavens tredje julebetraktning)
  Julemysteriet: 4. dag av julenovnen (gårsdagens julebetraktning av Pave Benedikt XVI)

Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille

Jesus på besøk hos Marta og Maria.

I fjerde del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" tar legkarmelitt Anne Samuelsen deg med inn i Salme 131 i Bibelen og hjelper deg å se hvordan salmen er en oppskrift til forening med Gud.

Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter 

LES OGSÅ: Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Herre, gjør meg stille, stille

Salme 131

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
          mine øyne er ikke stolte.
          Jeg går ikke med tanker
          som er for store og underfulle for meg.
    
 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig,
          som et lite barn hos sin mor.
          Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.
    
 Israel, vent på Herren
          fra nå og til evig tid!"

To ganger har jeg fått denne salmen i gave fra noen som virkelig vil meg vel: Jeg gir den videre til dere i dag. Den siste gangen jeg fikk den, kom den med en liten oppskrift på hvordan man kunne tolke den, men før du leser videre, les Lukas' beretning om Marta og Maria i Betania (Luk10,30-42) som begge ble undervist av Jesus, og vit at du som menneske har begge disse kvalitetene i deg.

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig." Her snakker salmisten om vårt hjerte, vårt indre, vår Maria-del. I stedet for å skrive i positive termer ("mitt hjerte er ydmykt") skriver han i negasjon av hovmodig. Med andre ord: Salmisten vet at vårt hjerte på grunn av syndefallet ofte er hovmodig og han vil peke på hvordan det skal være, hvordan det var opprinnelig. Alle våre hjerter må evangeliseres og da skal menneskehjertene ende opp etter Jesu vilje, ikke hovmodige, men som milde og ydmyke og i stand til å gi plass til hans nåde og kjærlighet! ”Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.” (Matt 11.29)

"Mine øyne er ikke stolte." Her peker øynene på det ytre i oss, våre Marta-kvaliteter, der stolthet og det som vi i mer moderne termer kan kalle egoets illusjon, er en av de viktigste hindringer til et liv i Gud. Vårt ytre må stadig evangeliseres, og som vi leser om Marta i Betania, kan det være smertefullt. (En meget god bok som tar opp mange aspekter av dette er Wilfrid Stinissens bok ”Natten er mittlys”. Den er virkelig å anbefale når det gjelder denne prosessen med å klare øynene.)

"Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg." Disse strofene peker på at jeg ikke skal være selvopptatt og overmodig hvis jeg klarer å gjøre noe stort, eller selvopptatt og mismodig hvis jeg ikke klarer å gjøre noe. Når vi i tillit ved Jesu føtter tilber Treenigheten og som barnet lar oss evangelisere av ham, lærer vi å stole på Herren. Og vi kan la Ham forme oss etter sitt sinn, MILDT OG YDMYKT.

Salme 131 kan sees på som en oppskrift til forening med Herren. Den forteller oss på mange måter ALT vi trenger å vite. Lær den gjerne utenat, gjem ordene i hjertet, hent dem frem gjennom dagens strev, og be Gud om å virkeliggjøre dem i deg. La Salme 131 forme ditt liv!

Til neste gang:

Er det balanse mellom Marta og Maria i mitt liv?

Tidligere deler av serien finner du her:

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte

Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Da mormoren til Linn Skåber døde

FOR DEN SOM SER: Verden er en avspeiling av sin Skaper - full av skjønnhet og mysterier.

Linn Skåber forteller en sterk historie om mormorens død i VG Helg.

Skåber starter spalten sin med å ta et oppgjør med dem som vet alt. Her er noen utdrag om dem:

Om aggressive ateister

"Folk som vet kan være livsfarlige. De tror ikke et øyeblikk, bare vet og skifter aldri mening. Det er skummelt. Skikkelig skummelt. De roper i været og skriker og spytter. Snakker drit om andres tro. Dere vet selvfølgelig hvem jeg snakker om: Ateistene!"

"Jeg har ikke tall på hvor mange middager, selskaper, skogsturer og andre sammenkomster ateistene har ødelagt, krangla i stykker, skreket i hjel. «Er dere helt fjerne eller???» roper de. «Bevis det da! Hørt om folkevett eller?? Vi stikker fra denne festen…nei, vi blir! Vi blir her hele natta og snakker høyt og aggressivt om alt vi ikke tror på, men vet!»"

"NRK-programmet «Folkeopplysningen» har gjort alt verre. Programmet for alle besserwissere, for de kloke, høyrøstede og opplyste."

Da mormoren døde

Deretter forteller hun noe som rørte meg dypt: "I min familie har vi en stor sorg. Min mormor, som var en finfin, vakker og snill dame, døde veldig tidlig av en sykdom som heter hjernesvinn. Hun bare forsvant, sakte, men sikkert.

Til slutt lå hun på et gamlehjem som 52-åring i fosterstilling. Leddene lot seg ikke strekke ut. Vi var der hele tiden. Ingen kontakt, bare fjernhet.

I dødsøyeblikket, sa min mor, strakk mormor hendene mot himmelen, blikket ble klart og hun sa: «Nå kommer jeg til dere!» Dette er min families trøst. Dette er vår tro.

Jeg trenger ingen besserwissere til å forklare meg at dette må ha vært oppspinn, fordi det hang en lampe i taket foran himmelen eller noe. Jeg vil fortsette å tro, fundere, være nysgjerrig og finne trøst. Vite kan jeg gjøre i grava."

Kilde: VG Helg side 98, 3. november 2012

Ettertanke | ”Jeg er så ydmyk”

FNs andre generalsekretær gjennom historien, Dag Hammarskjöld, hadde skjønt det:
Jo større ansvar og jo viktigere posisjon du har, jo større ydmykhet behøver du.
Hammarskjöld ble født på denne dagen, 29. juli, i 1905.
Han regnes fortsatt for å være en av Sveriges største menn gjennom tidene.
Foto: UN/DPI

Har du et problem med stolthet? Hvis du svarer nei, har du sannsynligvis et alvorlig problem. Hvis du svarer ja er problemet muligens mindre, men du har nok rett. ”Jeg er veldig ydmyk” er dessverre et absurd utsagn.

I dagens tekst får disiplene klar beskjed fra Jesus om hvilken holdning de skal tjene Gud med: Ydmykhet. ”Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.” (Luk 17,10)

Lenge var ydmykhet noe jeg bare ville innta i kontrollerte doser. Men Gud, smart som han er, grep selvsagt inn, på alle slags ubehagelige måter. Etter noen års intens kamp fikk han meg til og med med på å ha Maria som forbilde: ”Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.” (Luk 1,38) Dessverre er det fryktelig vanskelig å vokse i ydmykhet. Hvorfor? For det første fordi vi av naturen ikke vil. Og for det andre: Fordi at så snart vi begynner å bli det minste grann ydmyke så blir vi stolte av det. Dermed kveles hele ydmykheten.

Stolthet er nesten umulig å overvinne. Den er selve ursynden. All annen synd springer ut fra den. Synden kom inn i verden den gang djevelen og mennesket gjorde opprør mot Gud i stolthet, og det er det vi fortsatt gjør hver eneste gang vi synder. Vi sier det stikk motsatte av Maria, og følger djevelens hovmodige motto i stedet: ”Non serviam”, ”jeg tjener ingen”. Jeg underlegger meg INGEN, spesielt ikke Gud.

Å vokse i ydmykhet er en daglig kamp. Men det er en nødvendig kamp. Derfor inntar jeg min daglige dose medisin og ber Fader vår med Dag Hammarskjöld (fra boken ”Vägmärken”, utgitt posthumt i 1963):

”Helliget vorde ditt navn, ikke mitt. 
Komme ditt rike, ikke mitt. 
Skje din vilje, ikke min.”

Første gang publisert i Vårt Land 12. februar 2011