Ettertanke | Å be med Kirken | En bloggpost om tidebønnene

Klokka er 22.30 på den hellige øya Selja, og natten er lys som dagen den 7. juli 2021.
Fotografiet er tatt like før midnattsmessen i Sunniva-hulen, og er ikke behandlet på noen måte. Akkurat slik så det ut.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det var rett etter midnatt den 8. juli i år. Sommernatten var lys som dagen ute på den hellige øya Selja. Vi hadde nettopp feiret midnattsmesse i Sunniva-hulen. Nå vandret vi på pilegrimsstien hjem igjen. 

Jeg gikk der sammen med to katolske prester, og midt oppi reise og besøk hadde de ikke fått tid til å be de tidebønnene som alle katolske prester og ordensfolk ber hver dag.

Helt ute ved de gamle klosterruinene på Selja er det ingen mobildekning, men du skal ikke gå langt før du får tilgang til 4G. Dermed kunne vi be tidebønnene helt uten bøker. På nettsiden www.oblates.se ligger nemlig hele det vanlige, romerske breviaret på norsk (altså alle tidebønnene).

Lyden av vesper – kveldsbønnen – blandet seg med lyden av fuglene, vinden og havet. Det var en helt spesiell opplevelse å få gå der – omsluttet av Guds ord, Guds kjærlighet og hele den verdensvide kirkens bønn. Når vi ber tidebønn kommer vi i forbindelse med den levende Gud, men også med mysteriet Kirken; alt Guds folk som ber de samme bønnene over hele jorden.

Ordet tidebønner betyr ganske enkelt bønner bedt på et bestemt tidspunkt. Tidebønnene er hentet fra Bibelen. De er Kirkens bønner, som bygger på den jødiske synagogesangen. Vi ber Guds ord. Framfor alt ber vi Salmenes bok, som var Jesu bønnebok. Når vi ber Salmene, ber vi med andre ord slik Jesus ba. Slik ba også de første kristne, og siden har de kristne aldri holdt opp med det.

Jeg har alltid sett på det som helt umulig å få koplet meg på tidebønnene. Bare det å ha råd til de mange bøkene – og å klare å finne fram i virvaret og skjønne systemet – helt umulig. Men med oblates.se er Kirkens tidebønner plutselig blitt tilgjengelig på en helt ny måte. Ut fra klokkeslettet jeg går inn på nettsiden, får jeg servert riktig bønn. Herlig!

I løpet av fire uker med tidebønn, har du bedt alle salmene i Salmenes bok. Dagens bibeltekst, Salme 30, bes hver torsdag i uke 1. I tillegg bes den i både advent-, faste- og påsketiden. Ut fra tiden («tonearten») som salmen leses, ser du nye sider ved teksten. I fastetiden trer vers 9-11 av Salme 30 frem. I påsken hører du Jesus be vers 4: «Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven».

I tidebønnene er salmene gitt en kommentar, oftest fra kirkefedre. Disse hjelper oss til å forstå betydningen av at Kirken ber den konkrete salmen. Salme 30 er utstyrt med et sitat fra Cassiodorus (500-tallet) om at Kristus takker Faderen etter sin herlige oppstandelse. Det er det vi som Kristi legeme gjør når vi ber denne salmen.

Guds kirke sover aldri. Tidebønnen er en eneste stor, universell bønnestafett. Når jeg sovner, er det noen andre som våkner. Akkurat nå er det noen som ber matutin, laudes, prim, ters, sekst, non, vesper og completorium et eller annet sted i verden. Tidebønnene bølger seg fram i verden som en perpetuum mobile, en evig bevegelse.

Kirkens bønner har fremdeles noe å gi, noe å si. Det er bare å kople seg på.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. september 2021 da Salmene 30,1–5 var dagens bibeltekst. Les bibelteksten i nettbibelen.

Salme 30 i Bibelen

En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.

2 Jeg opphøyer deg, Herre,
for du dro meg opp,
du lot ikke fienden fryde seg over meg.

3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
og du helbredet meg.

4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket,
du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.

5 Spill for Herren, dere hans trofaste,
pris hans hellige navn!

6 Et øyeblikk varer hans vrede,
hele livet varer hans nåde.
Om kvelden kommer gråt som gjest,
om morgenen blir det frydesang.

7 Jeg kjente meg trygg og sa:
«Aldri skal jeg vakle!»

8 Herre, i din velvilje
satte du meg på fast fjell;
men så skjulte du ditt ansikt,
jeg ble grepet av redsel.

9 Til deg, Herre, ropte jeg,
jeg ba til Herren om nåde:

10 «Hva tjener det til at blodet renner,
at jeg går i graven?
Kan vel støvet prise deg?
Kan det forkynne din troskap?

11 Hør meg, Herre,
vær meg nådig!
Herre, vær min hjelp!»

12 Du vendte min dødsklage til dans,
du tok sekkestrien av meg
og kledde meg i glede.

13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille.
Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.

 Bibelteksten er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse.

Nytt siden i fjor: Pilegrimsstien ut til klosteret har blitt tydelig merket med pilegrimsvegsymbolet. Bildet er tatt klokken 22.08 på kvelden den 7. juli.

Utsikt fra Sunniva-hulen like før midnattsmessen.

Utsikten motsatt vei: Inn i hulen.

Sigrid Undset kalte hulen for "Norges eldste, stående kirketak". Det har hun helt rett i.
Her er et glim fra innerst i hulen, fra midnattsmessen 7. juli, der p. Josef Ottersen fikk æren av å være hovedcelebrant, siden han er skoleprest ved St. Sunniva skole.

Pater Josef Ottersen og pater Pål Bratbak etter messen.

Da p. Josef løftet opp hostien og vinen under eukaristien - det var et så fortettet, hellig øyeblikk at jeg umulig kunne ta bilde av det. Jeg måtte bare være til stede.

Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.

For en skatt å få oppleve dette!

Utsikten mot klosteret, like etter midnattsmessen.
Jeg elsker de hvite nettene på Selja.

Bildet er tatt kl. 21.11 på kvelden den 25. juli.
Det var i dette vinduet jeg stod og ba i september 2004, da jeg fikk vite at vi skulle få et barn som skulle hete Sunniva. Selja er et sted der undere fortsatt skjer.

Jeg tok dessverre ikke noe bilde fra den omtalte turen hjem den 7. juli. Men dette bildet er tatt på vei hjem igjen fra den siste turen til klosteret og Sta. Sunniva-hulen i år, den 25. juli. Det var denne pilegrimsveien vi gikk på mens vi ba vesper den 7. juli. Her er veien så fin at du kan lese mens du går.

Bildet er tatt under den gyldne timen på Selja, klokka 21.47 den 25. juli. Den kvelden då Gud heldt fest på Selja.

Utdrag frå DÅ GUD HELDT FEST I FJALER av Jacob Sande:

Eg skal ikkje gløyme kvelden,augustikvelden, du veit,

eg lå utmed stranda og pilka den stunda då fisken beit.

I vest stod ei diger kveldsol og lutte mot himmelrand,

men det var ei jordisk kveldsol som skein på ei jordisk strand.

Då var det som alt vart omskapt,eg merka det litt i senn.

Eg var som Johannes på Patmos, Patmos i bibelen.

Former og fargar skifte på strender og firmament,

det som var kjent, vart ukjent, og det som var ukjent, kjent.

[...]

Eg skal ikkje gløyme kvelden, det var ein augustikveld,

Vårherre heldt fest for folket i Fjaler prestegjeld,

- Bergens Stift, som det heitte, - Ytre Sunnfjord prosti.

Gud unne oss alle nåden når timen vår er forbi.

Les hele diktet her hos PoesiRingen.

Glimt fra Sunnivahymnen
sunget i Sankta Sunniva-hulen

Vi sang Sunnivahymnen Eterna Christi munera i Sunnivahulen under midnattsmessen 7. juli. 

I videoen under her kan du høre sangøvelsen vår rett før messen. Dette var første gang Hege og jeg sang Sunnivahymnen sammen, så vi var litt spent på om vi hadde lært sangen på den samme måten. Det hadde vi heldigvis. Videoopptaket av dette verset (som er det fjerde verset av sangen) er gjort av pater Pål Bratbak. 

Deretter synger jeg det første verset av Sunnivahymnen mens Maria tenner lys i Sunnivahulen - den siste dagen vår på Selja for i år, 25. juli.

Tips: Lyden er litt lav, så ta gjerne på headset for å høre bedre.

'

https://youtu.be/bcn5j_5qhW8

Eterna Christi Munera. Klikk på bildet for å lese noten.
Du kan også laste ned noten her hos Bjørgvin bispedømme.
Foto: Roger Andreas Robberstad, publisert med tillatelse

Musikktips 

Det finnes en nydelig innspilling av Eterna Christi munera på strømmetjenestene. Hør Trio Mediæval synge den her på Spotify.

Rekordstor seljumannamessefeiring på Selja

En forventningsfull biskop Erik Varden står klar på kaien på Selja. Det er første gang biskopen besøker øya der Kirken ble født i Norge.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

– Storslagent! Det var bevegende å se hvor mange som kom, ikke minst at det kom så mange barn og unge, sier biskop Erik Varden. Feiringen av seljumannamesse på Selja 8. juli satte ny deltakerrekord i år.

(Teksten ble først publisert på katolsk.no den 9. juli 2021. Denne bloggposten har flere bilder.)

Selja er Norges første hellige sted og eldste pilegrimsmål. Hele 155 pilegrimer hadde reist langt og lengre enn langt for å komme til den hellige øya på høytidsdagen 8. juli. Biskop Erik Varden var på Selja for første gang. Med seg hadde han seks prester, en seminarist og mange ministranter.

- Dette var veldig fint. Storslagent! Det var bevegende å se hvor mange som kom, ikke minst at det kom så mange familier, med mange barn og unge. Og det var en inderlig deltakelse i messen. Mange forteller at det var så fint, så derfor kommer de igjen år etter år, sier biskopen av Trondheim.

Sankta Sunniva som forbilde

- Hva tenker du vi kan lære av den hellige Sunniva?
- Vi kan la oss inspirere av hennes villighet til å konfrontere en absolutt fordring. Det finnes noe som det er verdt å gi livet sitt for. Jeg synes også det er fascinerende at Norges tidligste, kanoniserte helgen er en irsk kvinne.

- Klosterkirken her på Selja er viet til St. Albanus, en engelsk protomartyr som ble martyr fordi han huset en italiensk prest. Landet som St. Albanus kommer fra, England, har en tyrker som helgen, St. Georg. Alt dette viser oss at Kirken er et multilateralt foretak, et grensesprengende fellesskap. Det blir svært tydelig her på Selja, og det trenger vi nå, sier biskopen.

- Hva tenker du om Selja som et hellig sted?

- Ethvert sted kan være et hellig sted. Et hellig sted sier noe om hvem Gud er. Gud etterlater seg spor, i helligheten som ligger her etter martyrene på Selja og i alle de bønnene som er bedt her gjennom århundrene, sier biskopen.

Det katolske fellesskapet

Selja har vært et valfartssted gjennom over tusen år, helt siden år 997 da kong Olav Tryggvason fant Sankta Sunniva og seljumennene. Den vesle øya ligger i Nordfjord, helt ytterst i havgapet ved Stadt.

Det tar minst sju-åtte timer å kjøre hit fra både Trondheim, Oslo og Bergen. I år kom to av pilegrimene til og med på dagstur fra Oslo for å bli med. De kjørte før morgengry og var framme i Selje klokken 11 på formiddagen. I alt var de dermed 18 timer på reise for å være på den hellige øya i seks timer.

- Det kalles dedikasjon! Man drar ikke tilfeldigvis forbi Selja. Det begjæret som folk har etter å komme hit, har en verdi. Det gir en inderlig deltakelse i messen, sier biskop Erik Varden.

Biskopens preken

I neste måned planlegger biskop Erik Varden å lansere et nettsted med biskopens egne tekster. Der vil du blant annet kunne lese manuset til hans preken under seljumannamessen samt manuset til refleksjonen under vesperen i klosterkirken. Allerede nå kan du se videoopptak av seljumannamessen og tidebønnen vesper med biskopens refleksjon om den hellige Sunniva som jomfru og martyr i katolsk.no’s YouTube-kanal.

Under messen ble Ingrid og Dag Knardal fra Sunnmøre tatt opp i Kirkens fulle fellesskap, og slik avsluttet biskopen sin preken:

«I denne messen får Kirken glede seg over to nye medlemmer. Dag og Ingrid har allerede lenge virket trofast i Herrens vingård, fylt av voksende lengsel etter det ene, nærende, katolske fellesskap, dette vidunderlige samfunn som vi er privilegerte og velsignede som tilhører, og som gjør at vi her, uti havgapet, kan rekke hånden ut og formelig berøre øyas tusenårige hellige, kalt til å frembringe, side om side med dem, ett fullkomment offer, én flerstemt lovsang til Guds pris. Om litt vil vi høre Ingrid og Dag si: «Denne tro jeg nå bekjenner og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv.» Det er vektige ord, og et vektig løfte. Alle bør vi fornye dette løftet på egne vegne. Brødre og søstre, alle har vi mottatt gaven som en ufattbar gave. Så vil vi da hengi våre liv på en måte som er gaven verdig, som sømmer seg kristne, frigjorte kvinner og menn. Amen.»

Både preken og refleksjon er tilgjengelig som podcasts på St Rita Radio.

Oppdatering 3. september 2021: På nettstedet til biskop Erik Varden kan du nå lese prekenen.

Uken før så værvarselet for 8. juli dårlig ut, men seljumannamessen opprant med sol og nydelig sommervær. Fem båtavganger måtte til for å frakte pilegrimene over til den hellige øya.
Foto: Søster Maria Hong

Pilegrimene går den gamle pilegrimsveien over Selja, fra kaien på Bø og ut til kloster- og helgenanlegget på vestsiden av øya. Dette er en av de eldste veiene i hele fylket. (Pilegrimer som er dårlig til beins, blir kjørt i båt helt ut til klosteret.)
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

Om seljumannamessen

· Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.

· Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.

· Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.

· Sankta Sunniva omtales i Kirkens eldgamle liturgi som «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.

· Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.

· I over 1000 år har folk reist som pilegrimer til Selja. I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på Selja i år 997.

· Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted. 

Et uoverskuelig pilegrimstog. Pilegrimsprosesjonen går i fint og flatt terreng langs den gamle pilegrimsveien. Pilegrimene synger og ber gledens mysterier på rosenkransen mens de går.

Her ser pilegrimene klosteret i havgapet for første gang.

Pilegrimene nærmer seg kloster- og helgenanlegget på Selja.
Foto: P. Josef Ottersen

"Aldri, tror jeg, har en hyrdestav kommet mer til sin rett" sa biskop Erik Varden til en humrende pilegrimsflokk på Selja. I sin innledende hilsen under messen, sa biskopen:
"Å være på valfart, det er å inkarnere hva Kirken er. Vi har sett at det er viktig å gå lekkert - og aldri, tror jeg, har en hyrdestav kommet mer til sin rett. Vi vet hvor vi kommer fra. Vi er ikke helt sikre, iallfall noen av oss, på hvor vi går, men vi følger korset. Og vi går mot et sted som først ble kjent som et hellig sted fordi det var badet i lys. Og først og fremst: vi går sammen, under Kristi banner. Og måtte vi alltid gjøre det, gå sammen. Det er et vesentlig budskap i en tid der alt privatiseres."

Den hellige Sunniva kom fra Irland til Selja som båtflyktning. I dag kommer både vietnamesiske båtflyktninger og deres etterkommere til Selja for å feire Sankta Sunniva. Det er sterkt å oppleve. Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse foran øynene på oss. I 1927 profeterte Sigrid Undset at antallet trofaste kristne i Europa ville minke. Hun forutså imidlertid også at det ville komme misjonærer fra andre verdensdeler som ville snu utviklingen og bringe den kristne, katolske troen tilbake til Norge. - Sigrid Undset har fått rett i begge deler, mener biskop Bernt Eidsvig.

Før han ble biskop av Trondheim, var Erik Varden abbed i cistercienserklosteret Mount Bernard i England. St. Albanus-klosteret på Selja ble startet av engelske munker. I hundre år var St. Albanus-kirkenbåde bispesete og klosterkirke, derfor var det ekstra spesielt å se munkebiskopen her, i så helt rette omgivelser.

Høytid!

Pater Pål Bratbak leser evangelieteksten.
Han reiste fra Roma mandag 5. juli, og ankom Selja 7. juli.

Biskop Erik Varden holder preken. Han taler sittende, ex cathedra, fra lærestolen. Det er her ordet katedral kommer fra, fra biskopens cathedra, lærestol. (Du kjenner det samme ordet igjen fra skolen, fra lærerens kateter).

Ingrid og Dag Knardal fra Rovde på Sunnmøre blir tatt opp i Kirkens fulle fellesskap og mottar fermingens sakrament under seljumannamessen. En stor glede og ære å få være deres fadder.
Foto: Olav Aadland Høen

Det helligste øyeblikket. Forvandlingen. Jesus er her hos oss, virkelig, i kjøtt og blod, i brødets og vinens skikkelse. En klokke ringer, og sier: Hold blikket festet på Jesus!

Moderne pilegrimsvandrere ligner på Emmaus-vandrerne. De møter Jesus på veien, selv om de ikke skjønner hvem det er de møter. Når var det Emmaus-vandrerne kjente igjen Jesus? Da han brøt brødet. Under nattverden/eukaristien/kommunionen. En pilegrimsvandring er ikke komplett før du er blitt forenet med Kristus i nattverden. Det er høydepunktet for pilegrimsferden. Det pilegrimer søker, er å blitt ett med Jesus, enten de vet det eller ikke. Derfor er det helt utenkelig med en pilegrimsferd som ikke ender med nattverd. Uten nattverd vil du alltid forlate pilegrimsstedet og føle at noe er uforløst. Du var liksom nesten der, du grep det nesten, du var så nær, men likevel er det noe som mangler. Omtrent som et bryllup uten bryllupsnatt.

Thomas Aquinas' bønn knytter nattverden og pilegrimsveien sammen veldig godt:
"Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

Vi kneler, og med hendene lager vi en trone for kongen, Jesus. Andre tenker at vi lager en krybbe for Jesus. Det er også et fint bilde. Uansett: Høyre hånd under venstre hånd. Slik tar vi imot Jesus, nå når det er koronatid og vi ikke får ta imot ham direkte i munnen.

Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg.

Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra, det er mi største ros, /
 hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos.

Det er noe helt eget ved å være på Selja når den hellige messen feires, og Kirken er til stede i hele sin fylde. 8. juli 2022 kan ikke få kommet fort nok!

Den katolske kirke i Norge spirer og gror. Det er et mektig skue når 155 pilegrimer samles for å delta på seljumannamessen i klosterruinene på Selja. Fantastisk å være med på den sannsynligvis største, katolske seljumannamessefeiringen siden 1537. Velkommen til å bli med neste år!

En admiral-sommerfugl satte seg på alteret under messen. Etter messen satte den seg her på kirkeveggen og lot meg komme helt, helt inntil seg.

Sommerfuglen er et av de eldste kristne oppstandelsessymbolene.

Livet til en sommerfugl starter i egget. I vårt tilfelle: i livmoren. Deretter blir du en larve på jorda. Der er vi nå. Puppen symboliserer kisten. Døden. I den skjer forvandlingen av mennesket, og et nytt menneske oppstår. 

Når larven slippes ut av kisten er den forvandlet til en sommerfugl. Den er det samme individet. Men samtidig noe helt annet. Aldri før har den vært en sommerfugl. Den er blitt seg selv – mye mer seg selv enn den noen gang var mens den kravlet på jorda. Den har gjennomgått en siste, totalt gjennomgripende forvandling. Μεταμόρφωσις. Metamórphōsis. 

Det er dette sommerfuglordet metamorfose, forvandling, som Paulus bruker i en av de mest fantastiske og kraftfulle tekstene i hele Bibelen: 

«For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15,52ff)

Hvordan skal en larve kunne forestille seg hvordan det er å fly under himmelen som en sommerfugl? Hvordan kan et menneske på jorda forestille seg livet etter oppstandelsen, i himmelen med Gud? Det kan vi ikke. Men undre oss kan vi. Spesielt når vi ser en sommerfugl.

En munk i sitt rette element. - Et hellig sted sier noe om hvem Gud er. Gud etterlater seg spor, i helligheten som ligger her etter martyrene på Selja og i alle de bønnene som er bedt her gjennom århundrene, sier biskop Erik Varden.

Vannet samler seg fortsatt i munkenes gamle brønn, og barna samler seg rundt den. Nå er det rumpetroll der!

Etter messen er det tid for piknik. Disse nonnene tilhører ordenen St. Josef-søstrene, og hadde tatt veien helt fra Hønefoss.

Når biskop Erik Varden ikke har bispeklærne på, ser du munkedrakten han har under. Her kommer han ut fra den hellige Sunniva-hulen; Norges eldste, stående kirketak. (Det ble bygd trekirker i Norge før år 997 da hulen ble vigslet til kirke, men disse kirkene står ikke lenger.)

Det ser bare helt, helt riktig ut med munker her.

I dag og alle dager:

Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.

Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja,
og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.

Be for Norges omvendelse!
Be hver dag!

Etter messen løp Hege Askvik fra St. Paul menighet opp bakkene og tente lys inne i hulen, slik at alt var klart til bønn da pilegrimene kom opp.

Hellig sted. Hellig bønnestund.

Her er jeg sammen med gode Åshild Vege, som jeg også var fadder for da hun ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap.

Dette er de to unge svenskene jeg omtalte i saken. Søskenparet kjørte tur-retur Oslo-Selja som en dagstur! Beundringsverdig! Det anbefales imidlertid bare for de unge og ekstra heroiske som er gode til å rangle. Alle andre bør kjøre hit den 7. juli, og heller kjøre hjem igjen den 8. juli (hvis det ikke er mulig å bli lenger).

Tid for tidebønn, vesper, i St. Albanus-kirken.

Fantastisk å bli ledet i bønn av biskop Erik Varden.

Mot slutten av tidebønnen sang jeg det første verset av Sunniva-hymnen Eterna Christi Munera.
Foto: Pål Johannes Nes/St. Rita radio

Både store og små (og de midt imellom) fikk nye venner på Selja. Det var svært mange familier som hadde funnet veien til seljumannamessen.

Etter messen arrangerte vi grilling hos oss på Tunold-gården. Med 38 personer (hvorav 21 barn og ungdommer) ble det mer enn fullt hus. Heldigvis fikk vi godt vær etter den lille regnbygen vi fikk i håret på veien hjem fra messen. Dagen etter feiret vi "andredag seljumannamesse" med fire andre familier på besøk. Feiringen startet egentlig allerede om kvelden 7. juli med midnattsmesse. Bildene fra vigiliefeiringen/midnattmessen finner du her.
Foto: Åse Kvalbein

Den hellige øya Selja ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen. Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles katolske pilegrimer hvert år til messe og bønn på seljumannamesse 8. juli, høytiden for Norges første helgener.
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

Her kan du se videoopptak fra seljumannamessen på Selja 8. juli 2021

https://youtu.be/g0sRtHgcvdI

Prekenen starter ved 15:44, og anbefales varmt. Vil du høre om hva den hellige Sunnivas liv kan ha hatt til felles med vårt? Klikk deg inn på prekenen og lytt! Oppdatering 3. september 2021: På nettstedet til biskop Erik Varden kan du nå lese prekenen.

Her kan du se videoopptak fra vesper på Selja 8. juli 2021

https://youtu.be/H4zeZBWtDjM

Under tidebønnen vesper holdt biskop Erik Varden en tale/refleksjon om Sankta Sunniva som jomfru og martyr. Refleksjonen starter ved 11:43. Den vil du få med deg! I talen snakket han blant annet om vår tids forhold til seksualitet og jomfrudom, om seksualitetens ærverdighet, om begjær, om at trofasthet koster, om at lengselen som preger oss på kropp og sjel her og nå til syvende og sist peker mot et evig mål. Denne refleksjonen vil du høre! Mot slutten, ved 20:51, sang jeg det første verset av Sunniva-hymnen Eterna Christi Munera. Hos Bjørgvin bispedømme kan du lese noten, med alle fem versene og oversettelsen.

Les mer:

• Benediktinerne på Selja - i fortiden og fremtiden
• Min reportasje fra seljumannamessen i 2018: "Katolsk Seljumannamesse på Selja - Der Kirken i Norge ble født"
• Preken og glimt fra seljumannamessen på Selja i 2019
• 2020: Seljumannamessens preken
• 2020: Bildeserie fra årets seljumannamesse på Selja
• 2020: – De mektige ruinene viser hvilken kraft som ligger i det kristne vitnesbyrd
• - Det regner velsignelse her på Selja - reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• Preken ved Seljumannamesse på Selja 2012 - Dom Alois Arnstein Brodersens frimodige forsvar for Sta. Sunnivas historisitet.
• Hva gjør hellige steder med oss? Manuset til mitt innlegg på den Den norske kirkes pilegrimskonferanse på Selja.
• Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja
• Bokomtale: Vakker Selja-veiviser - "Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" (sitat fra omslaget). Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.

Preken om hellighet under luthersk seljumannamesse på Selja

Den norske kirkes seljumannamessefeiring i St. Albanus-klosteret på Selja, søndag 4. juli 2021.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den nye prosten i Nordfjord, Stian Heggedal, holdt en flott preken under seljumannamessen, som han har latt meg sitere fra. 

Heggedal kommer rett fra feltpreststilling i Forsvaret, der han blant annet gjorde tjeneste i Irak og Jordan.

Stian Heggedal startet prekenen med å fortelle om et tv-program fra "en liten landsby i det tidligere Jugoslavia", der Jomfru Maria viste seg for en gruppe lokale tenåringer. "Programmet handlet om hva disse ungdommene gjør i dag, flere år etter åpenbaringene, men det viste også et svært mørkt bakteppe for disse synene av Jomfru Maria… En dyp og bitter konflikt mellom de ortodokse og de katolske herjet på sitt aller verste i området, og klimakset var under andre verdenskrig, når det blusset opp til ekstreme voldshandlinger mellom de troende. I nærheten av denne byen der Jomfru Maria skal ha åpenbart seg, ble et stort antall serbere, kvinner og barn, kastet til sin død utfor et stup, og flere andre steder ble mennesker levende begravet… med velsignelse av de lokale fransiskanerne. Med andre ord: Jomfru Maria har blitt sett på et sted der Kirken og Guds folk har på en forferdelig måte forrådt Kristus." 

Jeg har jo hørt om Maria-åpenbaringene i Medjugorie før, men at dette var bakteppet, visste jeg ikke. Sterkt å høre! Men det er typisk for Guds nåde: Den kommer dit den trengs mest, ikke der den er mest fortjent.

Videre snakket Stian Heggedal om hvordan "de virkelige miraklene, det som faktisk ikke er av denne verden, er det helt ufattelige møte mellom torturist og den torturerte. Det tilgivende møtet mellom fangevokteren i Auscwitz og hans offer… Det stedet der attentatmannen og den dødes familie møtes med forsoning, DET er et hellig sted! Et sted der Gud virker."

Deretter snakket prosten om den hellige Sunniva, som ikke er hellig fordi hun er så annerledes fra oss. "Hun er hellig fordi hun faktisk er akkurat som oss. Like full av mangler og feil. Men hun valgte å la Kristus skinne gjennom nettopp denne rare og merkelige kompleksiteten som utgjør et menneske. Hun er ingen helgen fordi hun aldri hadde en syndig tanke eller fordi hun fornektet alt som var menneskelig i henne, hun er en helgen på grunn av det stikk motsatte. Hun var et fullt ut menneske som våget å la Kristus skinne gjennom sin feilbarighet en stakket stund. Og se hva som skjedde…"

"Dette bør minne oss alle på en litt glemt del om de kristne helgener: vi skal alle en gang bli helgener. Det kristne håpet, og dette er et håp som ofte går i glemmeboken, er ikke at vi skal rømme denne verdens jammerdal og søke tilflukt i himmelen… men det er noe mye mer radikalt. Det kristne håpet er en ny himmel. Og en ny jord. Som skal forenes i all evighet. Der samtlige av oss vil være helgener, fordi vi alle lar Kristus skinne gjennom oss, lik Sta Sunniva. Vi vil ikke lenger være idoler for hverandre, men levende ikoner."

"Men dette virker alt litt fjernt i fra vår virkelighet i dag. Er ikke dette bare en teologs fantastiske fortelling om noe som skal skje så langt inn i fremtiden at det på ingen måte føles reelt for meg i dag? Tvert i mot. Det er nå det begynner. Ja, det har allerede begynt! Vi samles her for å minnes en jente for lenge siden som lot Kristus skinne igjennom seg tiltross for at det kostet henne livet… Vi, du, jeg, oss til sammen… er kalt til å la Kristus skinne gjennom oss, tiltross vår komplekse og sammensatte personlighet, og forsøke å skape nettopp det møte mellom oss som gjør at Gud kommer til syne. For det er vår oppgave… Det er vår gudegitte oppgave… å ikke bare gjøre kirker og åpenbaringssteder til et hellig sted: men hele verden til et hellig sted.

Amen"

På kirkevei. Pilegrimsstien fra Bø ut til klosteret.

Sus av myrull og hav.
Fantastisk når landskapet åpner seg mot havet.

Fri! 
Klosteret er rett rundt svingen, og Maria løper i forveien.

Prost Stian Heggedal preker.

Luthersk prest Mecky Wohlenberg ledet forbønnen.

Maria klatret i ruinene.

Jeg var med og sang i prosjektkoret. Mye flott musikk, blant annet Alma trinita beata, som vi sang både under inngangs- og utgangsprosesjonen.

Oppe i hulen etter messen. Arkeolog Alf Tore Hommedal fortalte om kildens utspring, som egentlig springer ut av fjellet her oppe i hulen.

Inne i den hellige hulen former vanndråpene vakre perler. "Martyrenes tårer" kaller barna dem.
Jeg brukte dem som hellig vann, til å tegne korsets tegn, og be for Norges omvendelse.

Sankta Sunniva-t-skjorten må på på en dag som denne. Den er utgitt av Bjørgvin bispedømme, og på den står det: "Sankta Sunniva - vernehelgen for bergensarar og vestlendingar." Og det er helt sant. I tillegg er hun vernehelgen for hele Norge, "patrona Norvegiae", kalles hun i Kirkens bønner.

Til avslutning sang vi salmen "Deg å få skode". Her kan du høre de to siste versene: