Ettertanke | Andreasmesse på kunstmuseet

ANDREASMESSE PÅ KUNSTMUSEET: Apostelen Andreas ser rett på meg, og det er noe med blikket og ansiktsuttrykket som bare griper meg. Jeg blir ført inn i tilbedelsen av ham som Andreas tilba og gav alt for. (Dessverre ligger ansiktet delvis i skygge på dette bildet, så du må nesten bare dra og besøke ham selv for å virkelig se ham.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvis du noen gang kommer til Bergen, skal du passe på å få med deg byens skjulte skatt: Én av Europas vakreste kirkekunstutstillinger fra middelalderen. 

Finn Johanneskirken, den store røde kirken på universitetshøyden, og fortsett innover til du kommer til ”Universitetsmuseet i Bergen – Kunst og kulturhistoriske samlinger”.

I det du åpner døren til Kirkesamlingen går du inn i en annen verden, borte fra det vanlige livet. Plutselig er du et helt annet sted, i en helt annen tid. Det er litt som å drømme, bare at det er virkelig. Magisk, slik som livet selv er det. Du blir fysisk og åndelig satt inne i en større sammenheng, og oppdager at du selv er en del av historien, Guds historie.

Stopper du ved alterfrontalen fra Samnanger, ser du hvordan Døperen Johannes vitner for menigheten om Jesus: ”Se, der er Guds lam”. ”Ecce, Agnus dei”. På alterfrontalen fra Dale kirke i Sogn er Elisabet og Marias møte avbildet, det vil si første gang Johannes peker på Jesus, allerede den gang han selv var et foster. (Da Johannes hørte lyden av Marias hilsen, hoppet han av fryd i magen.)

Fortsetter du til der middelalderen ender, finner du en utskåret treskulptur av apostelen Andreas – én av de vakreste og mest uttrykksfulle skulpturene jeg har sett. Andreas var den første disippelen som fulgte Jesus, og den første misjonæren. I dag er det hans dag, Andreasmesse, apostelen Andreas’ dag. Dagen er merket av på primstaven med enten en fiskekrok eller et skråstilt kors.

Bor du i Bergen? Gå til Andreas i dag og la deg gripe. La kunsten føre deg inn i tilbedelse av ham som Andreas tilba og gav alt for. ”Venite Adoremus. Kom, tilbe ham, Guds under!”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 30. november 2010, og her på bloggen 30. november 2012.

KATOLSK TID: Velkommen inn til en annen verden. En vakker verden. Også kjent som middelalderen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ: "Primstaven: Andreasmesse på primstaven - og et julegavetips"

Ettertanke | Blodet som renserrrrr

Det undergjørende krusifikset i Røldal stavkirke. 
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvor mange taler husker du over 25 år etterpå? Dette var en av dem.

Folk satt tett i tett over hele gulvet. Alle ville ha med seg seminaret med Edin Løvås, en forkynner som på dette tidspunktet var langt oppe i 70-årene, mens vi selv var i tenårene. Vi knødde oss sammen så godt vi kunne og lyttet intenst.

Hvor mange taler husker du over 25 år etterpå? Dette var en av dem. Edin Løvås, gamle mannen, fortalte med kjærlighet om det å leve livet sitt sammen med Jesus som lever i dag. Han snakket om å være i Jesus, og om hvordan det ikke er noen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8,1), for når du er i Jesus, da har du allerede gått over til det evige liv.

Deretter leste han fra disippelen Johannes’ første brev, 1,7-9: 

«Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.»

Det vil si, Edin leste det jo ikke sånn. Han leste det med en stor, rullende R som jeg aldri kommer til å glemme: «og Jesu, hans Sønns blod renserrrrrr oss for all synd». 

Og her var Edins poeng: Jesu blod renset oss ikke bare i fortiden, for 2000 år siden. Det renser oss her og nå. Jesu blod vasker hele tiden vekk syndene dine, slik tårene kontinuerlig vasker øyet.

Når du lever livet ditt i dåpens nåde, vasker dåpsvannet deg kontinuerlig. Det er derfor katolske kristne er så glade i vievann. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. «Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av vår dåp», skriver bibelteologen Scott Hahn i boken «Livgivende tegn – 40 katolske skikker og dere bibelskerøtter» (St. Olav forlag).

Så der lever jeg livet mitt, i Jesus – badet i den dåpen som jeg bekrefter, bekjenner og lever i hver gang jeg dypper fingrene i det hellige vannet og tegner meg med det hellige korsets tegn, til vitnesbyrd om at jeg vil tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.

Jeg lever livet mitt i Jesus Kristus. Og Jesu blod, det renser meg. Her og nå. Det har jeg lært av disippelen Johannes – og av disippelen Edin.

 Første gang publisert i avisen Vårt Land 21. august 2020, da Rom 8,1-10 var dagens bibeltekst

I kyrkja til Røldal eit bilete hekk

so mang ein sæling til frelse,

for sjuk og saare til dette gjekk

og fingo atter si helse.

Slik skrev Aasmund Olavsson Vinje i sitt store diktverk Storegut i 1866. 

Besøk Røldal stavkirke

Jeg ligger skikkelig på etterskudd med alt jeg har hatt lyst til å dele med dere på bloggen i høst, så her kommer en "hale" til andakten, med bilder fra Røldal stavkirke og til sist noen av fossene i Oddadalen. 

Sunniva og jeg dro i vesterled i august da vi kjørte til Odda for å hente Hardangerbunaden som var blitt sydd til henne før konfirmasjonen. Hytta til foreldrene mine ligger på Løyning, Seljestad, like ved Røldal, derfor var det naturlig å besøke dette viktige pilegrimsmålet.

Røldal stavkirke er en av de 28 stavkirkene vi har igjen i Norge. Kirken i Røldal ble sannsynligvis bygget i 1275. Hvert år søker mange mennesker hit for å oppleve den spesielle atmosfæren og stemningen som er her - og kanskje også for å søke helbredelse i kropp og sinn?

Et av Norges største pilegrimsmål

I katolsk tid var Røldal Norges tredje største pilegrimsmål, etter Nidaros og Selja. Mange ble helbredet ved det hellige, undergjørende krusifikset som fortsatt henger i kirken. 

Krusifikset er fra omkring 1250. I følge legenden var det en gutt og en blind, gammel mann som fikk krusifikset på kroken da de fisket i Krossfjorden. Mannen fikk synet igjen.

Under jonsokmessen/St. Hansmessen gav krusifikset fra seg en "svette" som hadde helbredende virkning. På krusifikset er Jesus avbildet som den seirende kongen, med lendeklede i gull, og med kongekrone i stedet for tornekrone. Men det er likevel ikke Kristus Pantokrator, Allherskeren, som er avbildet her. Øynene er lukket, og ansiktet er mildt sorgfullt. Det er den medlidende Kristus du møter i Røldal.

Les mer om det undergjørende krusifikset i Røldal her på katolsk.no.

Alterfrontalet fra Røldal stavkirke. Klikk på bildet for å se det i større format.

Foto: Fotoarkivet/Universitetsmuseet i Bergen 

Jesu blod - Sanguis Sacrosanctus

Tre av statuene fra Røldal stavkirke er bevart: Av Jomfru Maria, Hellig Olav og erkeengelen Mikael.  Også en vevd messehakel i rød gullbrokade og et nydelig, katolsk alterfrontale fra Røldal er bevart. Både alterfrontalet, messehakelen og disse tre statuene kan du besøke i den fantastisk vakre Kirkekunstsamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen. 

Temaet for alterfrontalet er SANGUIS SACROSANCTUS - "den høyhelliges blod" - altså midt inn i dagens tema om Jesu blod - blodet som renser oss fra all synd. 

Når du leter deg fram i frontalemotivet, bilde for bilde, ser du at Jesu blod er sentralt i alle bildene: Når han blir pisket, når han bærer korset, når han henger på korset, når han befrir sjelene fra dødsriket og når han er oppstått fra de døde. Tankene blir ført til det som skjer under messen, når vinen blir forvandlet til Jesu blod, og båret fram som et offer for Gud.

"Vi ber deg, Gud: Velsign denne gave,
gjør den til et fullgyldig offer,
frembåret i ånd og sannhet, deg til behag,
så den må bli for oss din elskede Sønns,
vår Herres Jesu Kristi
legeme og blod."

(Sitat fra den eukaristiske bønn 1/Den romerske kanon) 

Pilegrimsvandring til Røldal

Pilegrimsfarten til Røldal holdt aldri helt opp, selv ikke da det var forbudt og straffbart å drive med "pilegrimeri". Øvrighetens forbud klarte ikke å utslette folks minne om undrene i den avstengte fjelldalen. 

I våre dager har pilegrimsvandringen fått en ny renessanse. Jeg har skrevet om vår katolske pilegrimsvandring til Røldal her på bloggen tidligere, i bloggposten "Engler og profeter". Der finner du mange bilder fra pilegrimsvandringen vår. 

Denne bloggposten som du leser nå, blir en slags "Røldal: Del 2", der du finner mange bilder fra selve stavkirken.

En uavsluttet alterring med dyp symbolikk: Alterringen forteller deg at Kirken ikke bare finnes her på jorden. Den andre delen av Røldal stavkirkes nattverdsring befinner seg i himmelen, der alle de salige feirer messen sammen med oss.

Altertavlen er fra 1629, derfor er det så mange ord ("katekismetavler") i stedet for bilder - et resultat av reformasjonen.

Røldal stavkirke er fortsatt soknekirke for bygda. Den nydelige rosemalingen er fra 1600-tallet.

Døpefonten fra 1200-tallet er i kleberstein, og er stor nok til at spedbarn kan døpes ved neddykking. Her har alle dåpsbarn i bygda blitt døpt i alle de århundrene som har gått. Tenk det! Ubrutt tradisjon i over 700 år!

På skiltet står det "Nattverdkalk fra Middelalderen".

En kollektbøsse og en hånd-votivgave fra middelalderen er tatt vare på og utstilt i svalgangen rundt kirken. Ordet votiv kommer av latin - votum - og betyr løfte, bønn. Votivgaver blir gitt som løfter eller i takknemlighet for legedom. Nesten alle votivgavene fra Røldal ble fraktet til Universitetsmuseet i Bergen.

De som hadde smittsomme sykdommer, kunne ikke komme inn i kirken. Det er imidlertid svalgang rundt hele kirken, og det var hull i tømmeret slik at de kunne se inn. Disse kikkehullene kan du fortsatt se, både i den høyden som passer når du står, når du kneler og når du ligger syk på gulvet.

Pilegrimene har risset inn kors i kirkeveggen i svalgangen.

Merker etter pilegrimer. I Røldal stavkirke fornemmer du "Kirkens evighetsvesen, samhørigheten med slektsleddene som har vandret før oss, takksigelsene, de tidløse lovsangene og bønnene som stadig puster i tømmerveggene." (Sitat: Helge Magnus Iversen)

Vakkert trearbeid ved hver eneste kirkebenk.

Dørene til kirkebenkene er dekorerte med liljer - et Maria-symbol.

LIVETS TRE: På kvinnesiden i kirken henger et symboltungt maleri. I midten i øverste rekke, er Jomfru Maria avbildet som Mater Dolorosa - den lidende mor, med sju sverd i hjertet. Sammen med apostlene, malt som martyrer, omkranser de den korsfestede Jesus Kristus. Korset har fått form som et vintre, og er samtidig livets tre fra Edens hage. Jesus sier om seg selv at han er det sanne vintreet (Joh 15), og i 1. Mosebok står det om hvordan menneskene vil få evig liv dersom de spiser av livets tre (1. Mos 4,22) - som altså er det vi gjør under eukaristien/nattverden.

Inngangspartiet til Røldal stavkirke.

"Røldal er et velegnet mål for pilegrimsvandring, enten man starter fra Telemark, Setesdal, Sauda, Suldal eller Odda. Den som vil vandre bør imidlertid være i mer enn middels form og ha litt trening, for rutene byr på mye motbakke. Turen over fjellet kan også bli tung hvis det setter inn med dårlig vær. Alt ligger m.a.o. til rette for en klassisk pilegrimsopplevelse med veien som en vesentlig del av pilegrimsferden." (Sitat fra katolsk.no)

Det er ikke langt å kjøre fra Røldal til Låtefoss. Denne mektige tvillingfossen i Oddadalen var en stor attraksjon allerede på 1800-tallet.

Vilt og vått i Oddadalen, "Fossenes dal". Alltid gøy å åpne bilvinduet når vi kjører forbi denne fossen. Her blir du virkelig dusjet - og minnet om dåpens vann. 

"Så der lever jeg livet mitt, i Jesus – badet i den dåpen som jeg bekrefter, bekjenner og lever i hver gang jeg dypper fingrene i det hellige vannet og tegner meg med det hellige korsets tegn, til vitnesbyrd om at jeg vil tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham."

Oddadalen er full av ville, vakre, mektige fosser. I den ca. ti kilometer lange dalen er det hele sju fosser. Er det rart jeg elsker Hardanger og synes det er stas at morsslekten min kommer herfra?

Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet. (Les mer i bloggposten "Ettertanke | Det overjordiske vannet".)
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

Ettertanke | Engler og profeter - med mange bilder fra katolsk pilegrimsvandring til Røldal

Ettertanke | Det overjordiske vannet - om dåpens vann og vievannet

Ettertanke | De døde er ikke døde - om hva den halve alterringen forteller oss: "Kirkerom er dypt meningsbærende rom. Har du for eksempel lagt merke til at alterringen ofte er formet som en halvsirkel? Det skyldes at Kirken ikke bare finnes her på jorden."

St. Benedikt | Benediktinerne på Selja

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!

ST. BENEDIKT: "Ora et labora" -
"Be og arbeid" er benediktinernes
motto.

I dag, 21. mars, feirer vi den himmelske fødselsdagen til den hellige Benedikt av Nursia (487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.

De benediktinske århundrene

Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."

De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.

Troens kraftsentrum i Norge

Katolsk.no skriver:

Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170.
Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.

Du kan lese mer om klosteret i en informativ artikkel på katolsk.no: "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster" 

Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.

Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.

For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").

Be om et nytt kloster

I dag og alle dager:

• Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
• Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
• Be for Norges omvendelse! 
• Be og arbeid - ora et labora!

Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!

PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

(Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Minnedagen

I den gamle kalenderen var Benedikts minnedag dødsdagen 21. mars, mens 11. juli er dagen for overføringen av helgenens relikvier til Frankrike, Benedicti translatio. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen hans i Universalkirken også flyttet til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. I Frankrike feires han også 4. desember, og i Østkirken feires han den 14. mars. Hans minnedag 21. mars, bendiksmesse, er avmerket på den norske primstaven.

LES OGSÅ:

ANBEFALT: Denne boken
anbefaler jeg varmt.

• Klostertomt sikret på Selja
• Selja-klosterprosjektet hovedsak i Dagen
• Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
• Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa. 
• Les gjerne også biografien om St. Benedikt på katolsk.no

Ettertanke | Forskjell på folk

Dette var Olavs og Kirkens budskap til det hedenske Norge: Gud gjør ikke forskjell på folk, hverken før eller etter døden. Kvite-Krist kom for å frelse alle fra synd og død.

På bildet: St. Olav i det norske kapellet i kirken San Carlo al Corso i Roma. Du finner kirken i Via del Corso, Romas "Karl Johan".
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

«Gud gjør ikke forskjell på folk» (Rom 2,8). For oss er det en selvfølge. For 1000 år siden var det så revolusjonerende at det veltet om på hele samfunnsordningen her til lands.

I det før-kristne Norge gjorde gudene og Skjebnen stor forskjell på folk, både før og etter døden. Valhalls guder var kresne når det gjaldt utvelgelsen til gudeheimen.

«Våre forfedre trodde at bare de rike og mektige kom til Valhall. Alle kvinner og småkårsfolk endte i Helheims nitriste skyggeliv etter døden, eller de levde videre som daudinger under møddinghaugen, tuftene eller tuntreet» skriver pater Olav Müller i boken «Olav den hellige | Olav Haraldsson». Å dø var en overgang fra vondt til verre. 

Også på denne siden av døden var det stor forskjell på folk. Det fantes ingen likhet for loven. Ættehøvdingene dømte bønder og småfolk etter landets lover på tinget, men selv tok de seg alle de friheter de ville. De sterkeste og rikeste i landet turet fram: De herjet, drepte og ranet fra svakere ætter og småfolk både i sitt eget lokalsamfunn og i mer fjerntliggende områder langs norskekysten. Gulatingsloven har et eget kapittel om vikingferd i eget land.

Snorre nevner det med avsky:

«Det hadde vært skikk i Norge at sønner av hirdmenn eller rike bønder tok ut på hærskip og skaffet seg rikdommer på den måten at de herjet både utenlands og innenlands. […] Men etter at kong Olav tok kongedømmet, fredet han landet slik at han stanset alt ran der i landet, om det så var sønner til mektige menn som gjorde fredsbrudd eller annen lovløshet.»

Mot slutten av sin Olavssaga skriver Snorre: 

«Han lot rike og fattige få samme straff, men det syntes folk var overmodig, og så vokste det opp fiendskap mot ham når folk mistet frendene sine etter kongens rettferdige dom i en sak hvor det var gyldig grunn til klage. Dette var grunnen til den reisning folk i landet gjorde mot Olav: De tålte ikke hans rettferdighet, og han ville heller miste kongedømmet enn dømme urett.»

Hellig Olav trodde på en rettferdig Gud. Han kunne ikke være noe annet enn en rex iustus, en rettferdig konge. Oppgaven hans var å kristne landet. Da var det ikke et alternativ å gjøre forskjell på folk. Det står jo rett ut i Bibelen: 

«Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. Men gjør dere forskjell på folk, synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.» (Jak 2,8-9)

Dette var Olavs og Kirkens budskap til det hedenske Norge: Kvite-Krist kom for å frelse alle fra synd og død. Gud gjør ikke forskjell på folk, hverken før eller etter døden. Ved St. Peters port er det ingen som spør om du er mann eller kvinne, høvding, hauld, bonde, løysing eller trell. Inn gjennom himmelporten kommer du helt uavhengig av hvilket popularitetsnivå eller rangtrinn du står på mens du lever på jorden. Gud skje lov!

Første gang publisert 4. august 2018 da Jak 2,8-13 var dagens bibeltekst

Olav er en stor, internasjonal helgen. Et eget kapell er vigslet til ham i Roma. "The chapel belong to the Norwegian nation." St. Olav er til og med malt på den ene søylen i Fødselskirken i Betlehem!

Her kan du lese hva som står om St. Olavsalteret i kapellet i kirken San Carlo al Corso i Roma.

Under det store maleriet av Hellig Olav (det øverste bildet) ser du et bilde av Jesu hjerte. Her er bønnen som det anbefales at man ber her.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Les også:

• Ettertanke | Vesle Olsok og Karl den store
• Primstaven | Vesle Olsok - Translatio Olavi
• Ettertanke | Hellig Olavs såkorn
• NRK-andakt om Hellig Olav som forbilde
• Preken | Olsok uten Hellig Olav
• Fantastisk preken om Hellig Olav ved 1000-årsjubileet av Hellig Olavs omvendelse
• Primstaven og preken: Olsok - en hellig viking
• Alle saker på bloggen som er tagget med Hellig Olav

Høsthelg med helgener og Grex Vocalis

Fine St. Olav domkirke har fått fine, nye kirkebenker.
Foto: Ragnhild H Aadland Høen, 20.09.2019

Den beste starten på helga, er å hente Johannes på St Sunniva skole, stikke innom St. Olav domkirke og så gå hjem sammen gjennom Slottsparken i høstsol. 

Noen ganger er det viktigere å gå i kirken enn andre ganger. For eksempel når du har noe du virkelig, virkelig ber for. Akkurat nå ber jeg hardt for en familie på fire som trenger ekstra forbønn. (Bli gjerne med og be du også!) Dermed fikk de fire hvert sitt lys i armene på korset i midten her:

Fire lys, holdt oppe av korset i sentrum.

Jeg har tatt så mange bilder her gjennom de siste fire årene, at ansiktsgjenkjenningen på mobilen min har opprettet et eget album i funksjonen "personer" der alle bildene av Jomfru Maria er :)

St. Olav domkirke i Oslo har fått nye kirkebenker, med utskjæringer skåret ut for hånd i Polen. Motivet er St. Olavs kongekrone samt hans martyrattributt: Øksen som han ble drept av. Høvelig for en domkirke som er viet til Norges evige konge. Sancte Olave, ora pro nobis! Hellige Olav, be for oss!

Nydelig kirke. Her er det lett å be. Og alltid er det noen som ber her.

(Dette er for øvrig en riktigere fargegjengivelse av kirkebenkene enn på det forrige bildet.)

Høstsol over St. Olav.
St. Olav domkirke er åpen hele dagen. Hvis ikke denne hoveddøren står åpen, kan du gå inn sidedøren til høyre.

Den hellige, gjennomskinnelige apostelen Johannes kikker ut boveddøren. Det er det helgener gjør: De lar Guds lys skinne gjennom seg og inn på oss.

På veien hjem gjennom Slottsparken. Når du er nummer fire av fem barn, er det fint å få tid alene med mamma. Og når du er mor til fem, er det fint å få tid med barna én og én. Nå er det bare Johannes som går på SFO, dermed er det bare én som skal hentes på skolen. Og vips: Lykkelig tosomhet.

Johannes var ikke fornøyd med å ta bilde der nede i slottsbakken. Vi måtte helt opp til toppen. "Mamma, jeg vet akkurat hvor jeg skal ta bilde av deg. Kom!" "Stå der!"
"Folkets kjærlighet
min belønning"
står det på statuen av kong Karl Johan.

Foto: Johannes Aadland Høen, 7 år
(alle andre foto enn dette er tatt av meg denne helgen)

Det er to kilometer å sparkesykle hver vei til og fra skolen hver dag. Premien er å få yoghurtis på vei hjem hver fredag.

Søndag var jeg så heldig å få med meg foredraget "Kvinnelige helgener og kristningen av Norge" på Historisk museum her i Oslo. Museets fasade er for tiden under restaurering (det rehabiliteres innvendig også, noe som gjør at middelalderutstillingen er mindre enn vanlig).
Utrolig flott at Maria og Jesus er blåst opp i stort på fasaden! Det gjør meg glad å se dem hver gang jeg går forbi.

Enebakk-madonnaen - som er avbildet i stort utenfor museet - er bare SÅ yndig og skjønn. Umulig å ikke elske henne ❤️ Jeg er glad for at hun kan beundres på nært hold inne på Historisk museum. Jomfru Maria har sannsynligvis holdt en liljestav i den høyre hånden sin. Liljen er symbolet for uskyld, jomfruelighet og renhet.

Sankta Sunniva-statuen fra Karlsøy kirke i Troms er fra 1520-årene. Sta. Sunniva holder alltid sitt martyratributt: En stein.

Karoline Kjesrud, førsteamanuensis i middelalderkunst ved Kulturhistorisk museum holdt foredraget "Kvinnelige helgener og kristningen av Norge". Her er en statue av "Maria Regina" - Maria som dronning. Slik kom Maria til Norge, som den sterke himmeldronningen.

Karoline Kjesrud poengterte at når kristningshistorien fortelles ut fra et rent maktperspektiv, blir det gjerne kristningskongenes historie som blir fortalt. Dette var da også oppgaven som datidens historikere fikk: De skulle fortelle kongehistorien. Når det gjelder selve kristningsprosessen i Norge, er det imidlertid mer å fortelle.

Kjesrud startet foredraget sitt med å spørre: "Kan man egentlig få et helt folk til å endre holdninger og tro bare ved tvang og makt?" Svaret hennes på det var et klart nei. Du trenger også en retorikk og en forkynnelse som funker, og som gjør at folk omfavner budskapet ditt.

De mannlige helgenene brukte de kvinnelige helgenene, spesielt Jomfru Maria og hellige Sunniva, for å spre sitt budskap. "Maria og Sunniva hadde en betydelig plass i den tidlige kristne tiden i Norge. En vanlig norsk kirke hadde Olav på ett sidealter og Maria på det andre sidealteret," fremhevet Kjesrud.
På mange norske alterskap fra middelalderen, er Norges to nasjonale skytshelgener avbildet sammen: Hellige Olav og hellige Sunniva (slik de er det på bildet her). Sunniva symboliserte sterke kvinneidealer som mot, lederskap og jomfruelighet.

Søndag kveld bar det videre til Operaen, der koret Grex Vocalis (1971-2019) holdt sin aller siste konsert. Hovedsalen var fullsatt av folk som hadde flydd inn fra hele Norge for å få med seg denne historiske begivenheten.

GREXIT: En historisk kveld da Grex Vocalis holdt sin finalekonsert.

Jeg intervjuet Grex Vocalis-dirigent Carl Høgset hjemme hos ham tidligere i høst. Resultatet kan du lese i dette portrettintervjuet på korbloggen.no. (Jeg har for øvrig planer om å publisere portrettet her på bloggen også, med kanskje litt flere bilder, pluss en videosnutt hvis jeg klarer å få Høgsets tillatelse.)

Her er en smakebit fra intervjuet:

- Man må gi av seg selv. Og det musikalske mennesket kan det. Det er en oppgave, en misjon, som vi sangere har. Det er en amerikansk dikter som heter Henry Wadsworth Longfellow som skrev et dikt som heter «The Singers», på 1800-tallet, sier Høgset.

Han går bort til de rikholdige bokhyllene og finner fram boken der diktet står; i et festskrift til sanglæreren Cornelius L. Reid.

– Reid har vært en veldig viktig sanglærer, og han har vært gjennom den samme utviklingen som meg: Vi har begge søkt tilbake til de gamle mesterne for å lære den riktige måten å synge på. Jeg skal lese det første verset av diktet for deg, sier Høgset og leser:

«God sent his singers upon earth

With songs of sadness and of mirth,

That they might touch the hearts of men,

And bring them back to Heaven again.»

(Og hvis du lurte: Mirth betyr ting som fryd, lykkelig latter, et lett hjerte).

– Det er så fint. Jeg har lest dette for Grex, og sagt at det er slik vi skal tenke. Vi er på oppdrag fra høyere makter. Og det vi skal gjøre er å øve oss i å røre menneskenes hjerter.

Det var en stor, stor velsignelse å få oppleve denne konserten.
Takk, Carl. Takk, Grex Vocalis. Dere har gjort livet større.

[...] Et langt liv med Grex Vocalis og et langt intervju går mot en ende. I fire timer har vi snakket og lyttet til musikk. I 48 år har Grex Vocalis levd. Hvordan går det an å oppsummere fire timer? Eller 48 år?

– Grex-sangeren Sean Kjartan Iversen skriver: «Takk til Carl og Grex Vocalis. Dere har gjort livet større.» Kan det bli bedre enn det? Å gjøre livet større?

– Nei, det kan ikke det. Det er vanskelig å gjøre livet lenger. Men å gjøre livet større, det er fint sagt. Vi trenger alt vi kan få av det som gjør livet større, sier sangens apostel Carl Høgset – på oppdrag fra høyere makter, «to touch the hearts of men, and bring them back to Heaven again».

Resten av portrettintervjuet med Carl Høgset leser du her på korbloggen.no og her på bloggen min (med flere bilder enn på korbloggen)

Intervjuer om reformasjonen

Foto: Agnete Brun

NLMs radiostasjon Radio Sørvest ringte og ville ha et intervju om reformasjonen. Det fikk de selvsagt.

Denne bloggposten gjorde jeg klar for publisering i april 2018, altså for halvannet år siden. Hvorfor den ikke ble publisert da, aner jeg ikke. Men her er den ihvertfall - i oppdatert versjon.

Radioserien "Luther - kjetter og kirkefader" er på i alt ni radioepisoder av 12-13 minutters varighet. Den protestantiske teologen og kirkehistorikeren Ingunn Breistein ved Ansgar Teologiske Høyskole er med i alle episodene. Mitt bidrag er med i første og siste episode. 

• Her kan du lytte til første episode "95 teser mot avlat" (der jeg er med) og her kan du laste den ned. Hele episoden varer i 12 minutter.
  
• Her er siste episode "Oppsummering, og jakten på en gjenforening" (der jeg er med) - og her kan du laste den ned. Hele episoden varer i 13 minutter.

Den lutherske historiefortellingen om reformasjonen er (naturligvis) ikke slik jeg ville ha fortalt den, men dersom du ønsker å høre reformasjonshistorien slik Norsk Luthersk Misjonssambands radio forteller den, finner du alle episodene her, mellom 11. oktober og 10. november 2017: https://ptro.podbean.com/

"Martin Luther - Kjetter og kirkefader"
Foto: P Tro

En annen reformasjonsfortelling

Hvordan ser den norske reformasjonshistorien ut hvis man tar med alle kildene, og ikke bare dem som passer inn i den protestantiske seiersfortellingen? 

I det katolske årsskriftet SEGL 2017 kan du lese et dybdeintervju jeg har gjort med historikeren Henning Laugerud om moderne forskning på reformasjonen. (Jeg skal publisere selve intervjuet her på bloggen litt senere.)

Laugerud gav ut boken "Reformasjon uten folk" på St. Olav forlag i 2018. Tror du at du vet noe om reformasjonen? Da MÅ du lese "Reformasjon uten folk".

Follow the money

Det er alltid lurt å følge pengene, når du skal forstå hvorfor noe skjer. Ingunn Breistein (i radioserien nevnt over her) har rett i at penger hadde mye å si for at reformasjonen ble utløst.

Først og fremst handlet reformasjonen om at makthaverne - fyrster og konger - hadde stor egeninteresse i å bli lutheranere: De overtok (det vil si stjal) alle Kirkens rikdommer og landeiendommer. I tillegg slapp de å ha Kirken som en brysom, konkurrerende maktfaktor i samfunnet.
Lutherdommen sørget for at Kirken ble totalt underlagt makthaveren, og de frie biskopene og prestene ble kongens embetsmenn.

I intervjuet i SEGL sier Henning Laugerud:

– I senmiddelalderen utviklet det seg noen misforståelser og misbruk av avlaten. Men vel så avgjørende for at vi fikk reformasjonen, var investiturstriden: Hvem skal styre Kirken? Paven eller keiseren? Fyrstene vil gjerne ha kontroll over Kirken, ikke minst over de store ressursene Kirken eide. 

- Når kongen konfiskerer kirkegodset, er det folkets gods han konfiskerer – gods de selv har gitt til Kirken. I tillegg fikk han store skatteinntekter som tidligere hadde tilfalt Kirken. Det er umulig å si at danskekongens motiv for reformasjonen var bare edle og religiøse. Han stjal alt Den katolske kirke eide. Uten det ranet hadde han ikke kunnet begå statskupp. Han hadde ikke klart å betale leiesoldatene, og han hadde ikke kunnet komme til kongsmakten.

- Kong Christian III stjal alt Den katolske kirke eide. Uten det ranet hadde han ikke kunnet begå statskupp. Han hadde ikke klart å betale leiesoldatene, og han hadde ikke kunnet komme til kongsmakten, sier historiker Henning Laugerud.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

En blodig affære

Reformasjonen medførte ikke at folk ble frie til å tro etter sin samvittighet, det var det bare Martin Luther som ble. Alle andre måtte tro det som fyrsten/kongen bestemte at de skulle tro. 

Da reformasjonen ble påtvunget Norge, var befolkningen hundre prosent katolsk. Det var ingen interesse for eller tilslutning til reformasjonen her i landet før den ble innført med makt av danskekongen i 1536–1537.

Mange har en forestilling om at reformasjonen i Norge var en fredelig affære. Det var den faktisk ikke i det hele tatt. Den var også til tider en blodig affære.

- Da kong Christian IIIs leiesoldater seilte mot Trondheim voldtok og plyndret de seg fram i alle bygdene på Vestlandet. Det var også noe av grunnen til at erkebiskopen ikke gikk til åpen krig mot dem slik han kunne ha gjort. Han tok hensyn til brutaliteten til den protestantiske dansk-tyske hæren, som bestod av leiesoldater som hadde vært i krig i ti år, sier Laugerud.

Menneskeskapt katastrofe

Historiker Øystein Rian har kalt reformasjonen for «Den største menneskeskapte katastrofe i norsk historie». Rian er ikke katolikk, men ateist. Henning Laugerud kommenterer:

– Han har et poeng. For hva er det som skjer i reformasjonen? Jo, de kulturelle konsekvensene er radikale. Vi mister troen vår. Vi mister vår selvstendighet. Vi mister det norske språket som erstattes av dansk. Alle norske institusjoner hadde vært drevet av Kirken og blir borte. Sykehus, skoler og alle velferdsordninger blir utradert, og bare katedralskolene startes opp igjen.

- Et offentlig helsevesen – og etter hvert sykehus av noen betydning – ble etablert først fra slutten av 1700-tallet. Da Den katolske kirke igjen ble tillatt i Norge i 1843, er det etableringen av sykehus her i landet, drevet av katolske ordenssøstre, som står i fokus. Dette var kjærkomment fordi behovet var stort. Når for eksempel KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson og andre hevder at det er reformasjonen som har gitt oss velferdssamfunnet, tar hun feil. Reformasjonen hadde stikk motsatt effekt her i landet.

Kort oppsummert: Tror du at du vet noe om reformasjonen? LES BOKEN "Folk uten reformasjon" av Henning Laugerud. 

Boken er innkjøpt av Kulturrådet og er dermed å få tak i på biblioteker over hele Norge. Du kan også kjøpe den her hos St. Olav bokhandel, eller du kan bestille den hos din lokale bokhandler.
Foretrekker du e-bok? Ikke noe problem. Her får du kjøpt boken som e-bok hos St. Olav Forlag.

SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger

Fra Luther til Peter

Med det samme du er inne og lytter til Radio Sørvest: De har også gjort et lengre intervju med katolske Dag Øivind Østereng der han forteller om sin overgang til katolsk tro og forklarer hvorfor han valgte å skrive boken "Fra Luther til Peter" Få med deg det!

Dag Øivind Østereng var tidligere prest i Den norske kirke. I dag er han stipendiat og høgskolelektor ved NLA i Oslo.

I boken sin forklarer Østereng alt på en veldig forståelig måte. Historien hans vil være spesielt gjenkjennelig for alle som har bakgrunn fra det lavkirkelige Norge. Jeg leste ut hele boken hans fra en søndag til en onsdag - anbefales! Hvis du ikke har fem barn og full jobb leser du den nok ut på enda kortere tid ;)

Jeg siterer Kjell Arild Pollestads anbefaling av boken:

«Sogneprest Dag Øivind Østereng stod midt i Den norske kirke og trivdes i dens tjeneste. Han hadde ingen planer om å forlate den kirken han ble ordinert til prest i, men opplevde at den forlot ham. Mange prester gjorde den samme erfaringen. Hvor smertelig den var, både for troen og livet, er skildret i denne boken. Men dette er bare én av etappene i Dag Øivind Østerengs spennende trosvandring, som begynte i Norsk Luthersk Misjonssamband og førte ham til Den katolske kirke.

Hvert eneste skritt er belagt med rik teologisk refleksjon, og det i en provins av teologien som tradisjonelt har fått lite oppmerksomhet her lands, nemlig læren om kirken. Østereng har gått til Bibelen og bekjennelsen og gjort funn som rusker kraftig opp i tilvante tankemønstre. Dette er en viktig økumenisk bok, som alle reflekterende kristne vil ha utbytte av å lese, ikke minst vi katolikker.»

Eller for å sitere redaktør Tarjei Giljes bokanmeldelse i Dagen:

«Analysene er så presise og klare at Dag Øivind Østerengs bok er et must også for dem som ikke vil følge ham på veien fra Misjonssambandet til Rom» 

Her får du kjøpt boken "Fra Luther til Peter - en pilegrims bekjennelser" hos Efrem forlag.

Les også:

• "Det store bruddet" er en lettlest og svært god bok om reformasjonen i Norge, skrevet av den lutherske presten Karl Gervin. Den er dessverre utsolgt fra forlaget, men du får tak i den på biblioteket! (Deichmanske i Oslo har for eksempel fem eksemplarer av den.) Og kanskje er du også heldig å få tak i den i et antikvariat? Sjekk ut antikvariat.no.
• Lutherdommens bidrag til sekulariseringen - og hva løsningen er - i følge den lutherske biskop Halvor Nordhaug og meg.
• Derfor ble jeg katolikk - historien om hvordan jeg gikk fra å være en helt vanlig, streit, tradisjonell kristen i Den norske kirke til å bli en helt vanlig, streit, tradisjonell kristen i Den katolske kirke.

Palmesøndag | Hosanna Filio David

PALMESØNDAG:  "Hosanna, filio David, benedictus qui venit in nomine Domini", synger Kirken gjennom århundrene. Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Foto: Skjermbilde fra YouTube

Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig.

Og i dag synger Kirken, kraftfullt og mektig over hele verden: "Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!" 

Liturgiens tidsmaskin

Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, hører jubelropene, ser ut over folkehavet, er der. 

Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner på YouTube: Hosanna Filio David.

https://www.youtube.com/watch?v=pZInJgkx3cc

Les også:

• Palmesøndag: Den ensomme kongen "Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett," skriver pater Haavar Simon Nilsen.
  
  
• Palmesøndag: Kongen kommer "KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945."
  
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring Dette intervjuet med meg om overgangen til katolsk påskefeiring stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Du kan lese det her på bloggen.