En halv milliard sekunder i Den katolske kirke

En halv millard-jubileet måtte selvsagt feires i kirken. 

På denne dagen i fjor var det nøyaktig en halv milliard sekunder siden jeg konverterte og gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Halleluja!

Klokken 19.43,20 på kvelden den 29. november 2023 hadde det gått nøyaktig en halv milliard sekunder siden min konversjon i festmessen i St. Paul kirke. Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg ikke har angret i ett av dem. Jeg er bare så, så jublende takknemlig.

Selv om denne bloggen nå har hele 960 publiserte innlegg, har jeg likevel 307 upubliserte utkast. Dette innlegget er ett av de til nå 307 upubliserte. Opp gjennom tolv år er det altså mye mer jeg har hatt planer om og ideer til enn det jeg har hatt kapasitet til å lage. Det fine er at vissheten om dette bare plager meg, ikke dere, for dere vet jo ikke hva dere går glipp av, he he. 

Iallfall: Her er det jeg begynte å skrive i 2023 - som det passer fint å publisere i dag, på ettårsdagen til halvmilliardsdagen ;)

-------------------------------

Jeg feirer en halv milliard sekunder i takknemlighet over at Jesus berget meg inn sin katolske kirke på Pauli omvendelsesdag, 25. januar 2008. 

En annen måte å si det på, er at det har gått 8 millioner og 333.333 minutter. Det er også et pent tall. 8 som i den åttende, fullkomne dagen, og 3 som i treenigheten. Nydelig. 

La meg skyte inn at jeg ikke mener at det var den 25. januar 2008 at jeg begynte å tilhøre Kirken/Den katolske kirke. Det skjedde da jeg ble døpt i Den norske kirke den 7. november 1976. I dåpen ble jeg født på nytt. Jeg ble Guds barn, og jeg ble født inn i den familien som kalles Kirken.

Det er katolsk lære at alle som får en kristen dåp, er døpt inn i den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg har dermed hatt delvis fellesskap med Den katolske kirke siden dåpsdatoen - mens den 25. januar 2008 ble jeg tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. 

På fast grunn

På konversjonsdagen 25.1.2008 skrev jeg i en kronikk i Vårt Land: "På denne dagen takker jeg Gud for alt han har gitt meg gjennom Den norske kirke. Samtidig takker jeg for at han også har vist meg veien videre. [...] Jeg vil tilhøre og elske en kirke som frimodig holder fast ved den klassiske kristne troen. Jeg trenger en kirke som står på fast grunn også den dagen mine barnebarns barn får bruk for den. Derfor går jeg i dag til Moderkirken. I stedet for å bli mismodig i DNK lever jeg kristenlivet videre med fullt engasjement i en kirke der jeg gjenfinner alt jeg har trodd på tidligere, bare i en enda rikere og fyldigere utgave."

Jeg må få lov til å si at kontrasten da jeg konverterte, opplevdes sånn ca. som å ha blitt dratt opp i moderskipet etter å ha blitt veldig våt og kald gjennom en lang og utmattende periode i en livbåt. Moderskipet befinner seg i den samme stormen, og det kan knirke og krenge, men det har seilt gjennom tjue århundrer og Jesus har lovet at dødsrikets porter aldri skal få makt over det (Matt 16,18), så jeg vet at det ikke kommer til å gå ned. Det føles trygt og godt. Veldig.

Det oppleves helt nydelig å være i en Kirke der jeg ikke trenger bruke en kalori på å krangle om hva Kirken skal mene om det ene og hint, men der jeg i stedet utrustes og får full støtte til å holde fast ved det Kirken alltid har lært. 

Hvis du selv ikke allerede er katolikk, skjønner du jo ikke helt hva jeg snakker om. "What's the fuzz about," liksom. Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at du fikk oppleve hvor godt det er. Den hvilen det er. Den velsignelsen det er. Den kraften du får. Det håpet og lyset det gir. Og: Det eventyret det er!

Jeg er SÅ takknemlig. Det har jeg vært hver dag i 6153 dager i dag (oppdatert 29.11.2024). Jeg kan bare ikke si det høyt hver dag, ellers blir jo folk kjempelei. 

Fast skal min dåpspakt evig stå

I messen den kvelden jeg konverterte sang vi salmen "Fast skal min dåpspakt evig stå", salme 534 i Lov Herren (lenke til gratis, digital note). Jeg synger den fortsatt av full hals og av hele mitt hjerte. Som det heter i det første verset av den salmen: 

Takk være Gud, som på min vei 

til sannhets Kirke førte meg! 

Jeg aldri den vil svikte. 

Amen!

Her er det andre og det fjerde verset: 

Er sjelen syk og foten matt, 

jeg vet hvor kraft kan vinnes,

er alt omkring meg skummel natt, 

jeg vet hvor lyset finnes. 

Et bluss på korsets dunkle vei 

har sannhets Kirke tent for meg.

Jeg aldri den vil svikte. 

Min Jesus kjenner hjertets savn, 

husvaler ømt i nøden. 

Hans hjerte er en frelsers havn 

for hver som går i døden. 

Han selv fra jord på himmelvei 

ved sannhets Kirke fører meg. 

Jeg aldri den vil svikte. 

Fra Katholsk salmebok, anno 1893 

AMEN!

Sånn ser du ut etter en halv milliard sekunder som takknemlig - 29. november 2023.

Her er tidskalkulatoren. Du kan klikke på bildet for å se det i full, lesbar størrelse. Timeanddate.com er stedet å gå hvis du vil regne ut hvor mange dager/minutter/sekunder det er mellom to tidspunkt.

Les også:

Derfor ble jeg katolikk - om min vei inn i Den katolske kirke