Ettertanke | Nattens vitne | Om Nikodemus og Likkledet i Torino

Likkledet i Torino er den mest undersøkte levningen fra fortiden.
Til venstre: Fotografi av likkledet, som er en avbildning i negativ.
Til høyre: Det bildet som fremtrer når man lager et positivt bilde av negativ-avtrykket på kledet.
Foto: Wikimedia Commons

«Det var en mann som het Nikodemus.» Slik starter historien om den fremtredende jøden og fariseeren – i nattemørket med Jesus.

Johannesevangeliet forteller tre ting om ham. Det første er at Nikodemus besøkte Jesus i hemmelighet om natten og samtalte med ham (Joh 3,1-21). Det andre er at han tilhørte sanhedrinrådet, jødenes Høyesterett. Han tok Jesus i forsvar da de andre ville dømme Jesus uten at han var blitt forhørt først (Joh 7,50-51).

Den tredje tingen, er at Nikodemus og Josef av Arimatea gravla Jesus om kvelden etter korsfestelsen (Joh 19,39). Den hellige Nikodemus hadde da med «en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund», det vil si rundt 33 kilo! De salvet Jesus og svøpte ham i et klede av lin.

Etter kirkelig tradisjon er Likkledet i Torino det kledet som Nikodemus og Josef av Arimatea svøpte Jesus i. Over 100 000 arbeidstimer med vitenskapelige tester er derfor blitt kjørt på kledet, av vitenskapsfolk av alle slags profesjoner og livssyn.

Kledet i Torino er den mest undersøkte levningen fra fortiden. Likevel kan ingen vitenskapelig teori forklare hvordan dette eldgamle, 0,4 millimeter tynne kledet av vevd lin har et fotografisk avtrykk av en korsfestet mann, som har hatt en tornekrone, er blitt pisket og slått, har falt i grusen med pannen, har et sår etter en lanse i siden, har mynter fra Pilatus’ tid over øynene, har blodtype AB (slik som i nattverdmiraklene fra ulike århundrer), har arterieblod og veneblod på akkurat de rette stedene, har en kjemisk sammensetning i blodet som stemmer med en ekstrem og brå død, har hatt dødsstivhet da han ble svøpt, og har ikke råtnet før han plutselig har forsvunnet ut av kledet, uten at blodflekkene har blitt revet løs. Kledet er ikke revet av kroppen.

Avtrykket er en blanding av et perfekt fotografisk negativ, et røntgenbilde, et tredimensjonalt bilde og et slags svimerke. Den tredimensjonale bildeinformasjonen kan bare fanges opp ved moderne, avanserte apparater. Men selv ikke med våre mest avanserte apparater og metoder kan noen klare å kopiere kledet. Framgangsmåten for avtrykket er totalt ukjent for vitenskapen.

Det ser ut som avtrykket har oppstått ved utstråling fra et sterkt lys innenfra kledet, som har strålt rett ut fra overalt i kroppen. Kledet er lysest der hvor kroppen har berørt det, som nesen, pannen og øyebrynene. Perspektivet er fullstendig skyggefritt. Alt er helt likedan opplyst, i en projeksjon av kroppen inni kledet.

45 pollentyper på kledet stammer fra Jerusalem. Og til slutt – og her kommer Nikodemus inn igjen – ved mikroskopisk analyse fant forskerne spor av myrra og aloe på kledet, både i 1983, 1986 og 2003. Alt dette ifølge boken Likkledet i Torino – Et tegn for vår tid av Jostein Andreassen (Luther forlag, 2011).

Den romerske og jødiske historikeren Flavius Josephus nevner i sine Antiquitates (XIV,37) en Nikodemus som ble omvendt til kristendommen og som inspirerte Johannes ved skrivingen av Johannesevangeliet. Ikke minst forteller hele Kirkens tradisjon at Nikodemus ble en disippel av den oppstandne Kristus, at han ble avsatt fra sitt jødiske embete og forvist, og at han døde som martyr.

Den hellige Nikodemus har alltid vært feiret som martyr i Kirken. Og fortsatt finner vi altså de fysiske sporene etter møtet hans med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Mye tyder på det. Gud være lovet for nattens vitne, Nikodemus!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. mars 2024, da Johannes 3,1-8 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

En kunstnerisk tilnærming til bildet.

Boktips

Du får fortsatt kjøpt boken Likkledet i Torino – Et tegn for vår tid av Jostein Andreassen, for eksempel her hos Bok & Media

De faktaene jeg presenterer i andakten, er er konsentratrat av fakta jeg har hentet fra denne boken. Kilderegisteret bak i boken består av 430 fotnoter over 35 fulle sider. Enda er det flere ting jeg ikke fikk plass til å ta med, slik som avtrykket av blomster, informasjonen om likkledets historie, radiokarbondateringer, og sudariet i Oviedo. Jeg kan bare si som Augustin fikk høre: "Tolle lege" "Ta og les!"

Bildemotivet på fremsiden av boken, fremstiller Caravaggios kjente maleri "Den tvilende Thomas" (1601-1602), men retusjert, slik at Thomas stikker fingeren inn i likkledet i stedet for å stikke fingeren inn i siden på Jesus.

Thomas Tvileren burde heller bli kalt Thomas bekjenneren

Den tvilende Thomas, av Caravaggio.

Her er apostelen Johannes' beretning om apostelen Thomas, som gikk fra den sterkeste tvilen til den sterkeste Kristus-bekjennelsen i Bibelen.

"Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.  «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»

Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn."

Utdrag fra Johannes-evangeliet kapittel 20, vers 24-31