«- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann. - Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.» Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Diakonissehjemmet julen 2019 |
«Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre.» står det i Jes 59,1-4. Det fikk vi fysisk bevis for på korset, da armene til Jesus ble strekt ut så langt at de omfavnet og frelste hele verden.
Egentlig fikk vi bevis for det allerede 33 år før det, da
Gud ble menneske i en så historisk hendelse at det delte hele vår
verdenshistorie i to – i før og etter Kristi fødsel.
Har du hørt historien «De små armane» av Andreas Jacobsen? NRK
Rogaland sender en opplesning av denne julehistorien hver julaften. Det er
historien om «'u Johanna og 'an Broremann»
og om julesangen «Her kommer dine arme små». Her skal du få en kortversjon.
«Kaffor e det bare di
små armane så komme i stall at gå?» spør Broremann.
Johanna forklarer
at «arme» ikke betyr armer, det betyr «fattige». Den forklaringen er imidlertid
for dum til at lillebroren kan gå på med på den, så Johanna må finne opp sin
egen forklaring.
«For mange hondre år siden,
begjynd'u Johanna, hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein
by i Jødelann. Dette barnet va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt,
serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på
tonge ting, røyne på armane, Broremann.»
For at alle de som sleit på tunge ting skulle bli glade, kom
det noen engler ned på jorda for å fortelle om det lille barnet i stallen. Englene
fortalte til alle som de møtte at nå trengte de ikke å slite på tunge ting
lenger. «Det litla badne sko greia med di
tonge tingå.» De fleste bare lo av englene. Noen ble til og med sinte, særlig
de menneskene som hadde store og sterke armer.
Så gikk englene rundt og vekket alle de små barna – alle de
som hadde tynne og små armer – og sa at nå måtte de kle på seg og gå til
Betlehem, for der, i en stall, var det et lite barn som ville hjelpe dem hvis
de hadde tunge ting å slite på.
- Bare følg stjernen, sa englene.
- Og ikke vær redde, for
vi flyr omkring i nærheten og passer på dere.
- Lær oss en sang først, sa barna.
- Det er lettere å gå når
vi synger. Det er langt til Betlehem, og beina våre er like små som armene.
- Ja, dere skal få en sang, sa englene og smilte.
- Syng
denne:
«- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann.
- Adle så har små armar,
finne stallen, sa 'u Johanna.
- Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på
veien.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. oktober 2020 da Jes 59,1-4 var dagens bibeltekst
"Han skal give sine Engle Befaling om dig, at de skulle bevare dig paa alle dine Veie." (Salme 91,11) Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Diakonissehjemmet julen 2019 |
Well done, for denne gang! Andakta di på tysdag (om Il Postino) vart lest høgt på eit stabsmøte eg deltok i. Du når langt og vidt, Ragnhild!
SvarSlettSå kjekt å høre, Kjell-Roger! Nå har jeg nettopp levert den siste andakten og er ferdig for denne gang - faktisk for i år. Min neste andaktsuke i Vårt Land er i 2021.
Slett