Juleandakt | O Magnum Mysterium

Foto: Ole Horvli (C)

 

Julemysteriet er ikke et vanlig, gjennomsnittlig mysterium. Det er det store mysteriet. O Magnum Mysterium.

En julaftens morgen snek det store mysteriet seg inn i meg på nytt, akkurat da jeg trengte det. Det skjedde gjennom en helt hinsides vakker, liten video som Ole Horvli har laget.

Horvli skriver: "O Magnum Mysterium. Julemysteriet. Liturgisk sang, hundrevis av år gammel. Utgangspunkt for korverk av mange komponister senere, som denne overjordiske versjonen av Morten Lauridsen. Stillere natt enn dette blir det ikke. Til bildene av byens fineste hus."

"Byens fineste hus" er Mariakirken i Bergen – en nydelig, romansk kirke som har vært høyt elsket siden 1100-tallet. Mariakirken drar deg dypt, dypt inn i julemysteriet gjennom altertavlen sin, der Maria står med sin sønn, Guds sønn, på armen.

Hvis du noen gang er i Bergen, bare må du besøke Mariakirken. Altertavlen ble beordret ødelagt etter reformasjonen, men den ble berget av tyske, katolske kjøpmenn som nektet å følge den lutherske biskopens ordre. Dermed står Guds sønn og den kronede Jomfru Maria fortsatt i Mariakirken den dag i dag, omkranset av helgener, engler og alle apostlene. Den er så betagende, så vakker og så høyt elsket at ingen flere biskoper de neste fem protestantiske århundrene har hatt hjerte til å knuse den. Takk Gud!

Teksten "O Magnum Mysterium" er hentet fra julens matutin i de katolske tidebønnene. I den andre halvdelen hører du Elisabeths hilsen til Maria (Luk 1,42). Den overjordiske musikken er skrevet av den amerikanske professoren i komposisjon Morten Lauridsen.

Dette er min største julegave til deg i år: O Magnum Mysterium med koret Grex Vocalis, bildesatt fra Mariakirken. Finn seks minutter på julaften til å pakke den ut. Sett på deg et headset, steng ute verden og bare lytt. NYT. Ta imot.

Ole Horvli har nemlig helt rett: Stillere natt enn dette blir det ikke.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst

Se videoen her: 

(Klikk på de fire pilene nede i høyre hjørne for å se videovinduet i fullformat)

Hvis ikke videovinduet virker, kan du klikke her og se videoen på Vimeo: 

https://vimeo.com/149545929

NORSK MIDDELALDER: Slik ble Gud kjød og tok bolig iblant oss.
Dette er kanskje den vakreste altertavlen i Norge.
Klikk på bildet for å se nærmere på de nydelige detaljene!
Alle foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

 Altertavlen i Mariakirken i Bergen drar deg rett inn i julemysteriet. 

Alle foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse

LYTT

Her finner du Grex Vocalis sin vakre innspilling av O Magnum Mysterium på Spotify.

Og her finner du det som har blitt min favorittinnspilling av O Magnum Mysterium på Spotify, med Chamber Choir of Europe. (Pretensiøst navn, men så langt jeg kan høre lever de opp til navnet sitt.)

Legg dem inn i spillelisten din! Det har jeg gjort, her i den offentlige spillelisten min "Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer".

LES MER

‘I wanted this piece to resonate immediately and deeply into the core of the listener, to illumine through sound,’  sier komponisten Morten Lauridsen om stykket sitt. Akkurat slik gikk det.

Ble du like fascinert som meg av musikken? Les den musikalske analysen i bloggposten "Morten Lauridsen ‘O Magnum Mysterium’: Ethereal Voices" av Alex Burns. Her er en smakebit:

"The score presents a musical dichotomy between old and new. Due to the roots of O Magnum Mysterium, there are clear points in which Lauridsen is utilising Gregorian Chant, for example his use of the lydian mode, which can be heard initially from the opening soprano line. The modern side of this work can be heard from Lauridsen’s use of ethereal harmonies and dense sustained lines, which culminate in ‘heavenly’ cluster chords.

The combination of both the old and new creates one of the most resonating settings of this text that’s ever been created.

The reciting tone, which is introduced at the beginning of the work from the sopranos, is a slow-moving line based around A. The opening reciting tone is repeated throughout the piece, and this gives emphasis on the word ‘mystery’." Fortsettelsen leser du her. 

MER JULENATT HER PÅ BLOGGEN

• Her kan du lese "Juleandakt | Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom" - en julenattfortelling jeg fortalte på julebordet til KrFs stortingsgruppe i 2015.
• Ettertanke | Den første natten - "Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud. I forrige uke ble jeg dratt inn dit. Det har seg nemlig sånn at forrige fredag fødte jeg en sønn, og etterpå var det umulig å sove."
• Ettertanke | Julenatt med Edin og Jesus - "Vil du se Jesus? Da skal du bli med Edin Løvås inn i stallen julenatt."
• En vakker, liten juleandakt av Sigrid Undset - "And when we give each other Christmas gifts in His name, let us remember that He has given us the sun and the moon and the stars, and the earth with its forests and mountains and oceans - and all that lives and move upon them. He has given us all green things and everything that blossoms and bears fruit and all that we quarrel about and all that we have misused - and to save us from our foolishness, from all our sins, He came down to earth and gave us Himself. Venite adoremus Dominum."

Ettertanke | Julefryd og julefred

"Skjønnheten skal frelse verden" sier F. Dostojevskij. Det tror jeg på, midt i alt det groteske, vonde og vanskelige.

Her et glimt fra julekonserten der Oslo Kammerkor sang, og Anne Grosvold var konferansier.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 12.12.2018

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt så bergtatt av en avisannonse før, som da Bærums Verk inviterte til julemarked med noe ytterst sjeldent på programmet.

 "Klokken 13: Julefred i Stabburskapellet", stod det. Tenk det! Tenk om flere julemarkeder hadde med den dimensjonen! Kom og få julefred! O fryd! Høres ikke det ut som det du egentlig vil ha?

Så søk julefreden. Gå i kirken. Gå til messe. Ha en stille stund i bønn. Og gå for Guds skyld på konsert. Da får du en time i gave der du faktisk ikke kan få gjort noe annet enn å bare være til stede. En hellig stund der du kan høre "Å kom, å kom, Immanuel" fra 1100-tallet og kjenne at det er din århundredype bønn de synger.

Fredsfyrsten. Det er ham hele verden lengter etter. I forrige uke var jeg på konsert i Uranienborg kirke. Den ble arrangert til ære for Nobelprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad. "Justice is everyone's business", sier den dypt troende pinsevennen Mukwege. Hører du gjenklangen av Johannes Døperen i dagens bibeltekst?

Konserten ble avsluttet med den mektige salmen som B. Ingemann skrev i 1850. Han skrev den som en protestsang mot den pågående krigen mellom datidens Danmark/Norge og Tyskland. Da vi sto der i kirken og sang "Deilig er jorden" med dagens krigsforbrytelser som bakteppe – da kom protesten i salmen virkelig til sin fulle rett. Det er ytterst sjelden jeg hører en hel kirke med konsertgjengere ta så mektig i som vi gjorde den kvelden: "Fred over jorden! Menneske fryd deg! Oss er en evig Frelser født!" Vi sang i dyp protest mot ondskapen. Vi sang for skjønnheten og godheten.

"Skjønnheten skal frelse verden" sier F. Dostojevskij. Det tror jeg på, midt i alt det groteske, vonde og vanskelige.

"Kom, kom, signade jul! 

Sänk dina vita vingar 

över stridernas blod och larm, 

över all suckan ur människobarm." 

(Edvard Evers)

Kom, velsignede jul. Kom med Kristmessen julenatt. Kom med Fredsfyrsten. Kom med julefryd og julefred.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 17. desember 2018, da Luk 3,7-18 var dagens bibeltekst.

Et lite konsertopptak

Her kan du høre siste verset av Deilig er jorden fra konserten til ære for Nobelprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad. Det er ikke et avansert opptak, bare et enkelt videoopptak med mobilen som jeg fisket opp av lommen da jeg hørte at denne sangen fortjente å deles. (Jada, det er meg du hører på "fra-a sjel" der.)

Deilig er jorden i NHO

Englene sang den, først for markens hyrder,

skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden! Menneske fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!

Også på jobben min synger vi julesanger. Her hører du oss synge under tenningen av julegranen i fjor.

Den eminente dirigenten vår som alltid gjør alle glade, heter Kim Wigaard Johansen. Og ja, det er jeg som står helt til høyre der. NHO-sjef Kristin Skogen Lund står som nummer 3 fra høyre. Hun var sporty nok til å joine NHO-koret "Samklang" på sparket :)

- Vi nordmenn blir liksom mer kristne i jula enn vi er resten av året. Er det lov? spurte Linn Wiik i programmet "Snakk med Linn" på TV 2 forrige helg. Til det er mitt svar et eneste stort JA. Selvsagt! Det er kjempebra! For å si det med en julesang, nærmere bestemt de to siste versene av "Nå vandrer fra hver en verdens krok":

For alle har samme hjertetrang
til julens fred, til julens fred
Guds kirke i Norge ved våg og vang
følg med, følg med, følg med, følg med

Og finner du ham i krybbens hø
som hyrder så, som hyrder så
da eier du nok til freidig å dø
og leve på, og leve på.

Ettertanke | Når du har det vondt

LIDELSE: "Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse."
Foto: Utsnitt av krusifikset i San Domenico-basilikaen i Arezzo, Toscana

Denne posten ble publisert her på bloggen 7. januar 2015. Jeg løfter den opp igjen i dag, 15. desember 2018, fordi det i dag er fire år siden jeg brant - og fire år siden jeg og vi alle sju overlevde, som ved et under. Takk Gud!

----------------------------------------------------------------

15. desember 2014 brant det hjemme hos oss. 23 dager senere er jeg fortsatt innlagt på brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus.

Det kommer til å gå bra med meg. Neste måned er jeg tilbake i jobb - til og med i en ny, spennende jobb som kommunikasjonsrådgiver for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. (Hele familien flytter fra Bergen til Drammen.)

Men akkurat nå er jeg altså pasient, og på fredag skal jeg i gang med operasjonsrunde nummer tre.

Ildprøven

Det er ingen vits i å skrive andakter hvis ikke de holder i møte med livet. Derfor holder jeg alltid pusten når jeg leser om igjen andakter jeg har skrevet tidligere: "Holder dette? Nå?"

Ettertanken "Når du har det vondt" er et klassisk eksempel på en slik tekst. Kunne den bestå ildprøven her inne på brannskadeavsnittet? Jeg holdt pusten. Leste. Og pustet lettet ut: Ja. Det her kan jeg stå inne for - av hele mitt hjerte og med hele min tredjegradsforbrenning.

Jesus holder. Det har jeg lært. The hard way.

Ettertanke | Når du har det vondt

På avstand fra lidelsen har man ofte et distansert, analytisk forhold til lidelsens problem: «Hvorfor er det lidelse i verden og hvor kommer det onde fra?»

Men når du plutselig er midt oppe i det selv, når det er du som har det vondt, blir spørsmålet heller: Hvor er Gud nå? Hvor er Gud når jeg har det vondt?

Menneskene vi møter i Bibelen stiller det spørsmålet. Har Gud snudd ryggen til oss? Har han sovnet? Hva gjør han på egentlig? Er du her, Gud? «Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?» (Sal 44, 24).

Salmenes bok i Bibelen er en skattkiste for den som har det vondt: «Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.» (Sal 38, 9) Min favoritt er salme 130: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre.» Les hele her.

Kristendommen har noe mer å komme med enn mumling om at Gud «er klar over» at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet. Det er noe annet enn folk som påstår at de «vet akkurat hvordan du har det». Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.

«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57,15)

Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der.

Derfor kan troen din holde i møte med lidelsen. Ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi Han holder – han som er under oss, og som holder selv om alt annet ryker. Og han holder helt inn i Himmelen.

«Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (Sal 38,16) Amen.

Ettertanken "Når du har det vondt" ble første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2014 da Sal 38,6-16 var dagens bibeltekst

Les også:

• NRK-andakt | Båret av Kirken -  "15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår, da jeg hører den verste lyden jeg noen gang har hørt." Hør eller les NRK-andakten min her. 

• Ettertanke | Din egen klagesang

Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham

Foto: Sian Monument/Flickr Creative Commons

De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort.

Fridtjof Nansen tilbrakte mye tid under stjernehimmelen. Han sa:

«Ved å betrakte verdensrommet en stjerneklar natt, kan en ung mann lære mer beskjedenhet enn ved års trening i læresetninger. Han skulle i sin tidligste ungdom lære å knele ved evighetens fot og lytte til det grenseløse roms stillhet.»

Allerede som tenåring skrev jeg det sitatet ned i sitatboken min. Fordi: Akkurat sånn er det å være på fjellet en stille vinternatt i kald, klar luft. Du ser selvsagt stjernene i byen også, men det glitrer mange flere av dem når du er langt utafor allfarvei.

Uten lysforurensning kommer du mye nærmere den store og mektige stjernehimmelen som Abraham så. Du kneler virkelig ved evighetens fot. Som kong David sa det: «Himmelen forkynner Guds herlighet.» (Sal 19,1)

Når jeg leser dagens bibeltekst om Abraham, tar jeg med meg stjernehimmelen fra det norske vinterfjellet og stiller meg sammen med Abraham i det øyeblikket der Herren Gud, tidsaldrenes konge, avslører det som en gang skal skje.

Bli med du også: Bli stille. Løft blikket. Fest øynene på stjernene. Prøv å telle dem. Lytt. «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» (1. Mos 15,5)

Når Abrahams stjernehimmel dukker opp i lesetekstene i advent skyldes det noe som har skjedd tre kapitler tidligere i Den store historien. Der sier Gud til Abraham: 

«Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1. Mos 12,2-3)

«Alle slekter på jorden» som i alle, til alle tider. Dette er en profeti om at Messias, verdens frelser, skal komme. Menneskehetens redningshistorie er i gang. Gjennom Abrahams slekt skal Gud bli menneske og overvinne menneskenes fiender: synden og døden. 

Det begynner her under stjernehimmelen. Med én mann som stolte på Gud. Og en Gud som var til å stole på. Det er han fortsatt. Til alle tider.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 19. desember 2017 da 1 Mos 15,1-6 var dagens bibeltekst

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen
• Ettertanke | I adventsmørket med Selma Lagerlöf
• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten
• Ettertanke | Det store og lille mennesket - Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».
  Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 200 000 000 000 000 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ettertanke | Det store og lille mennesket

STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

Her er Johannes Aadland Høen (1,5 år) avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2013

Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».

Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ble du svimmel nå? Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort:  

«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske – at du husker på det, 
et menneskebarn – at du tar deg av det? 
Du satte ham lite lavere enn Gud 
og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter».

Vil du ha en spesiell opplevelse nå i advent? Ta turen ut under den stille stjernehimmelen. Betrakt verdensrommet, les Salme 8 og tenk på julemysteriet. Da slår det deg at vi mennesker er noen små men ytterst betydningsfulle prikker i universet. Vi er «kronet med ære og herlighet». Vi er sentrum for universets største redningsaksjon. Gud valgte å bli menneske bare fordi han elsker oss så høyt – så verdifulle er vi.

Ta gjerne med deg dette diktutdraget av Jan Magnus Bruheim på stjerneturen din:

«I stundi fri og freda
står tanken stjernestill
og speglar seg i gleda
over at du finst til.» 

De ordene gjelder begge veier – både fra Gud til deg og fra deg til den personlige, treenige, hellige, ufattelig store og elskende Gud.

Knel ned der ute ved evighetens fot og lytt til det grenseløse rommets stillhet. Gud vil møte deg i stillheten. Kle godt på deg og ha en velsignet advent!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. desember 2013 da Sal 8,1-10 var dagens bibeltekst. Publisert her på bloggen da. Bloggposten ble oppdatert med diktet av Hans Børli (under her) 3. desember 2018.

Jeg tenker at denne ettertanken hører sammen med dette diktet av Hans Børli:

Under himmelen

Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen stod alltid
åpen over meg.
Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i dét
å være så uendelig liten.

Hans Børli

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt.
  Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
• Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8 
• Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
  
• Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham -  "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."

Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen

ADVENTSSTJERNEN: Morgenstjernen er Guds egen, tindrende, utendørs adventsstjerne. «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (Åp 22,16)
(Bildet: "Morning Star", maleri av Greg Mort)

En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent? 

Da skal du stanse opp om morgenen, legge hodet litt bakover og se etter Morgenstjernen, den klareste stjernen av dem alle. ”Stella matutina” er det mest lyssterke objektet på himmelen etter sola og månen.

Egentlig er Morgenstjernen en planet, nærmere bestemt Venus. Det spesielle med Venus er at den beveger seg så nær solen at du bare kan se den like før soloppgang (og like etter solnedgang, da kalles den Aftenstjernen). Når du ser Morgenstjernen vet du med sikkerhet at dagen kommer, og det snart.

Se godt på Morgenstjernen der du står ute under himmelen. Ta deg tid til noen hellige sekunder og meditér over adventsmysteriet: Jesus, Guds sønn, Menneskesønnen, kommer snart. Han sier om seg selv at han er ”den klare morgenstjerne.” (Åp 22,16)

Midt i mørket kan du med egne øyne se at natten snart er slutt. At Guds nye og evige dag er på vei. Morgenstjernen står der og forteller stille om advent, om ”Adventus Domini”, ”Herrens komme”. Dermed blir Morgenstjernen til Adventsstjernen – Guds egen, tindrende, utendørs adventsstjerne.

Morgenstjernen forteller at vi ikke er på vei mot livets solnedgang. Den vitner om at vi snart skal få se tidenes soloppgang, den morgenen da alt skal bli nytt. Alt vi venter på nå er at Jesus skal komme.

Så gå ut, se opp, finn Adventsstjernen, og be med tre av Bibelens siste ord: ”Kom, Herre Jesus!” (Åp 22,20)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. november 2009 og her på bloggen 2. desember 2013.