Ettertanke | Han som ikke var Messias

ITALIENSK RENESSANSE: "Madonna del Prato" ("Vår Frue av engen") er malt av Raphael i 1506. Johannes Døperens mor, Elisabet, var Jomfru Marias slektning (Luk 1,36), og hun var den første som Maria dro til da hun var gravid (Luk 1,39). Dermed er også de to barna i slekt med hverandre og har sannsynligvis lekt sammen som barn. Maleriet er nå på Kunsthistorisches Museum i Wien.

Foto: Raphael/Wikimedia Commons

Av alle mennesker i verdenshistorien er det bare Jesus og Jomfru Maria som har en større plass i den kristne kirke enn den store Johannes. 

Alle «vanlige» helgener minnes på sin dødsdag. Det er bare tre personer som minnes på fødselsdagen sin: Jesus, Maria og Johannes Døperen. Det sier mye om hvor spesiell Johannes er.

Bibelen forteller at Johannes Døperen ble født et halvt år før slektningen sin Jesus. Jesus Kristus – verdens lys – ble født på årets mørkeste dag, mens Johannes Forløperen ble født på den lyseste dagen. «Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.» (Joh 1,6-8)

Kirkefaderen St. Augustin og andre teologer ser det symbolske i at Johannes Døperen ble født ved midtsommer, når dagene begynner å bli kortere – for Johannes sa om forholdet mellom Jesus og ham selv at «Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30). Og dette er døperen Johannes’ hemmelighet. Han gir oss oppskriften på helliggjørelse og kristen vekst. Det skjer ved at Jesus får vokse i meg. Slik får jeg min likhet med Gud tilbake. Jeg er skapt i imago Dei, Guds bilde. Det bildet er for tiden under restaurering, og den prosessen går bare fremover dersom jeg gir stadig mer plass til Jesus og blir mindre full av meg selv. «Han skal vokse, jeg skal avta.»

Johannes avslutter rekken av profeter som begynte med Elias. Alle profetene mante til selvransakelse og omvendelse. Johannes også. Som den siste i profetrekken peker han dessuten direkte på Jesus som Messias.

Johannes er ikke bare en profet. Han er «mer enn en profet» (Luk 7, 26). Han lar seg ikke friste til å la seg utrope til Messias, slik han enkelt kunne ha fått til (Luk 3,15). «Han er brudgommens venn som får oss til å lytte på en måte som vi ikke har gjort på lange tider. Når Johannes taler, hører vi stemmen til den første som gjenkjente Jesus» skriver Peter Halldorf. Det gjorde Johannes allerede som foster.

«I sin mors liv jublet han av fryd over Frelserens komme; ved sin fødsel brakte han stor glede, og som den eneste av profetene utpekte han Guds lam, som gir oss forløsning,» heter det i kirkebønnen på jonsok. Derfor passer Johannes så perfekt i adventstiden. Han gjør oss klar for Herrens komme. Hva mer kan man ønske seg i advent?

Lytt til stemmen til Johannes i dag. Lytt til den store Johannes. Lytt til brudgommens venn.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10.12.2016 da Luk 3,10-16 var dagens bibeltekst