Google Analytics

lørdag 5. januar 2013

Forvandlingen og den røde lampen

DEN RØDE LAMPEN: Den røde lampen i katolske kirker vitner om at sakramentet er til stede i tabernakelet - det vil si; at Jesus selv er virkelig til stede der. På bildet brenner flammen i St. Paul kirke i Bergen. "Jesus er her, tilbe ham", sier flammen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Både katolske og lutherske kristne tror på realpresensen, det vil si; at Jesus er virkelig til stede i nattverdens vin og brød.


Tradisjonell luthersk lære sier at brødet du tar imot virkelig er Jesu legeme, og at vinen du tar imot virkelig er Jesu blod. Dette kalles realpresenslæren. Jesus er "really present", virkelig til stede. I følge luthersk lære mottar du imidlertid bare Jesus dersom du tror.

Subjektiv versus objektiv realitet

Katolsk lære går lenger. Den sier at vinens og brødets forvandling er en objektiv og varig realitet. Denne varige forvandlingen (transsubstansiasjonen) er helt uavhengig av troen til den som tar imot sakramentet, og forvandlingen vedblir, også etter at messen er over og alle andre enn Jesus har gått fra kirken.

Selv om en katolsk kristen er full av bare tvil tar han eller hun like fullt imot Jesus under nattverden (eller kommunionen/eukaristien, som vi oftere kaller den). Når vi bukker dypt eller kneler for brødet, er det Jesus selv vi ærer - han som gir seg selv helt til oss ved å være fullt og helt og objektivt til stede i vinen og brødet.

Tabernakelet

De innviede brødene som blir igjen etter nattverden oppbevares i kirkens tabernakel. Når du går inn i katolske kirker, vil du se en rød lampe som brenner helt fremme ved alteret. Flammen bekjenner at sakramentet (altså Jesus selv) er til stede i tabernakelet. Den røde lampen sier at "uansett hva du måtte tro: Jesus er her like fullt, som en objektiv realitet". Tabernakelet er kirkerommets hjerte.

TABERNAKELET: Helt fremme i St. Paul kirke,
bak alteret og under ikonet,
finner du Jesus i tabernakelet.
I 1998 besøkte jeg for første gang katolske kirker rundt omkring i Europa. Jeg hadde ikke lært noen ting om tabernakelet, men jeg bet meg merke i en ting: At i alle katolske kirker jeg var i, var det "en spesiell bønnestemning, det var så merkelig lett å be der, rommet var liksom fullt av... Gud". Jeg ble veldig overrasket over dette, for på dette tidspunktet trodde jeg at "katolikker generelt er avgudsdyrkere, bare de frommeste av dem er reelt kristne". (Jeg var en godt oppdradd lutheraner, må vite.)

I dag vet jeg at det jeg erfarte i de katolske kirkene var at Jesus var virkelig og objektivt til stede i tabernakelet. Det jeg erfarte med mine åndelige sanser, var at transsubstansiasjonslæren er sann (selv om jeg ikke hadde hørt om den).

Sigrid Undset og den røde flammen

Til slutt: En liten betraktning fra Sigrid Undsets hovedperson, Paul Selmer, i konversjonsromanen Gymnadenia, der han befinner seg i St. Olav domkirke i Oslo:
Det var så snodig også, at her lå han på kne i Sankt Olavs kirke og skulde til å be til Gud -.
Han forsøkte å huske på, hvorfor det nettopp var her han var havnet, tittet op og festet blikket på den lille flakkende, røde luen fremme i mørket. Og med ett gikk det op for han, så det kjentes som han ble rystet alt igjennem – hvis det var sant, det som den lille røde lampen hang der for å bekjenne – ja da, ja da!
Hvis det var sannheten om Jesus – som han hadde hørt så meget snakk om, menneskelig vidtsvevende, menneskelig skråsikkert, så han var blitt lutlei bare navnet – hvis det var sannheten, at her var Han virkelig tilstede på en hemmelighetsfull måte, bundet i noget materielt, et sakrament – og etsteds i undergrunnen av sitt vesen visste Paul plutselig hva et sakrament var, enda han ikke forstod noget.

ST. PAUL KIRKE: Det gamle høyalteret i St. Paul kirke fotografert i juletiden 1960.
Den katolske kirkes katekisme sier: "Tabernaklet skal plasseres "i kirkene på et meget verdig og meget ærefullt sted". Det eukaristiske tabernakel skal, ved sin skjønnhet, plassering og sikring, muliggjøre tilbedelse av Herren som virkelig er til stede i alterets hellige sakrament."
(§1183 i Katekismen)

LES MER OM NATTVERDEN/EUKARISTIEN:

  • Ettertanke: Nattverdsmirakelet i Lanciano: "Helt inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som endrer karakter eller som rett og slett har blitt fullstendig forvandlet. Jesus sa selv: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh 6,53). Det innviede brødet er med andre ord ikke et livløst objekt. Kristus er virkelig og levende til stede i det. Under nattverdsmirakler blir dette største av alle undere bare mer synlig." Les mer her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar