Google Analytics

søndag 28. oktober 2012

Ettertanke: En Gud som gråter

I lidingstimen / flyt vi sakte opp frå botnane / og opnar våre andlet / som bleike liljer mot natta.


Jeg er med i en fantastisk oppfinnelse kalt Poesiringen, der 1200 personer daglig deler dikt med hverandre. Det er legen Arild Vedvik som tar imot forslagene og velger ut dagens dikt.


En dag mens jeg ba, visste jeg plutselig at jeg skulle sende ham diktet ”Lidingstimen”. Dette er Arilds beretning om det som hendte i den andre enden:

«Det finnes dager da livet bare er et stort, svart sår. Jeg sjekket mailen, der lå et nytt dikt, sterkt. Så tok jeg inn neste pasient, en kvinne med mye smerter.

Hun åpnet med å si: "Du må visst lese et dikt til meg i dag." Et overraskende spørsmål, jeg har ikke lest dikt for pasienter før. Jeg åpnet mailen igjen og leste dette:

LIDINGSTIMEN
I lidingstimen
flyt vi sakte opp frå botnane
og opnar våre andlet
som bleike liljer mot natta.
I lidingstimen
stig vi mot vår ytterste grense,
fylte av stor einsemd
og eit lys vi ikkje veit om.
I lidingstimen
går Gud langs sine mørke strender
og leitar oss opp,
ein etter ein,
i vår lysande smertestund.
(Alf A. Sæther)

Tårene rant nedover kinnet på pasienten. "Det er alltid sånn, jeg gråter når noe er vakkert", sa hun. Så startet konsultasjonen.»

Vi tror på en Gud som gråter. «Jesus gråt» (Joh 11,35) og Salmenes bok i Bibelen er full av klagesanger. Verken Bibelen eller livserfaringen gir oss forhåpninger om at vi skal slippe unna lidelsen.

Men Guds ord om framtid, håp og nåde er kraftfulle ord. De går gjennom et landskap av lidelse, død og oppstandelse – de går til dit hvor det ikke skal være mer tårer, skrik eller smerte. «For det som før var, er borte.» (Åp 21,4) Én dag skal det endelig bli sånn at «De som sår med tårer, skal høste med jubel». Én dag. En uendelig vakker dag.

LA OSS BE

Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
Herre, hør min røst!
Vend øret til og lytt når jeg trygler og ber.
Jeg stunder etter deg mer enn vaktmenn etter morgenen, vaktmenn etter morgenen.
 (Fra Salme 130)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. april 2012. Diktet er publisert med Alf A. Sæthers tillatelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar