Google Analytics

09 oktober 2021

Ettertanke | Leid, milde ljos

"Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg." 
Foto: Martin Fisch/Flickr Creative Commons

En av de viktigste kristenlederne i England på 1800-tallet, var den hellige John Henry Newman – anglikaneren som ble katolsk kardinal. Hans bispemotto er et av de fineste jeg vet om: "Cor ad cor loquitur". "Hjerte taler til hjerte". Kan egentlig noe treffe et hjerte hvis det ikke kommer fra et hjerte?


Denne bloggposten er fra 27. februar 2019, men jeg tenker det passer fint å løfte den opp igjen her nå i anledning kardinal Newmans minnedag, som er i dag, 9. oktober.

I Norge er kardinal Newman (1801-1890) kanskje mest kjent for salmen sin "Lead, kindly light":
"Leid, milde ljos,
igjennom skodde-eim,
leid du meg fram!

Eg gjeng i myrke natt
langt frå min heim,
leid du meg fram!
Før du min fot;
eg treng ei sjå min veg
so langt og vidt,
eitt steg er nok åt meg."
Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg. Da ber jeg om lys. Mildt lys. "Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim."

Jesus selv sier det rett ut: "I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!" (Joh 16,33)

Pave Johannes Paul II minner oss om det samme når han sier:
"Det finnes ikke noe ondt vi kan møte som Kristus ikke møter sammen med oss. Det finnes ingen fiende som ikke Kristus allerede har overvunnet. Det finnes ikke noe kors å bære som Kristus ikke allerede har båret for oss, og som han ikke bærer sammen med oss nå."
Også Vårt Lands grunnlegger Ronald Fangen synger det samme budskapet inn i meg, gjennom salmen sin "Guds menighet er jordens største under":
"Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte, fra Ham som aldri skifter sinn og art!
Er natten lang, er kampen full av kvaler, som morgenstjernen lyser løftet klart.
Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel, men kjemp frimodig - se, jeg kommer snart!"
I dag synes jeg du skal finne fram musikkstrømmetjenesten din og unne deg å lytte i 4,5 minutter til SKRUK som synger "Leid, milde ljos" på plata "Dype stille sterke milde" [lenke til Spotify

Må Gud velsigne dagen din og veien din. Spesielt hvis du går i myr i skodda.

"Di makt hev signa meg,
då veit eg visst
du leider enn
i myr og fjell og heid,
og so til sist
ein morgon renn,
då til meg smiler
engleåsyn blid,
som eg hev elska før,
men mist ei tid."
Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. februar 2019 da Joh 16,25-33 var dagens bibeltekst

Dagens utsikt fra trikken i Oslo, nede ved Rådhuskaien, 27. februar 2019, da andakten stod på trykk i Vårt Land. Særdeles passende tåkevær i dag, må jeg si. Fint å få hjelp av Skaperen til å få kontekstualisert budskapet 😇

«To be deep in history, is to cease to be Protestant.»
Den hellige John Henry Newman, ekspert på kirkefedrene

Lytt til en norsk miniserie om den hellige John Henry Newman


Oppdatering på minnedagen, 9. oktober, i 2021: 

Katolske St. Rita radio lar oss bli bedre kjent med den engelske helgenen St. John Henry Newman i en miniserie over fire episoder. Hva var Guds plan med hellige John Henry Newman og hva har Gud har gitt Kirken gjennom ham? 

Jeg har ikke rukket å lytte til dette foredraget ennå, men det ble holdt av pater Erik Andreas Holth, som er både kapellan i St Paul menighet i Bergen og lærer i videregående skole. Ham kjenner jeg godt fra de sju årene mine i St Paul menigheten. Derfor vet jeg at miniserien er så bra at jeg kan anbefale den uten å ha hørt den selv først 😇

Kunnskapsrike p. Erik Andreas Holth er alltid vel verdt å lytte til. Her i gymsalen til St Paul skole i Bergen.
Foto: bergen.katolsk.no

"There is no evil to be faced that Christ does not face with us.
There is no enemy that Christ has not already conquered.
There is no cross to bear that Christ has not already borne for us,
and does not now bear with us.
"

Foto: AZ Quotes

 "Dype, Stille, Sterke, Milde" av SKRUK. Ah. Den gjør det som coverbildet lover: Vasker sjelen din dypt, stille, sterkt og mildt. Jeg hadde ikke hørt SKRUK siden jeg bodde hjemme i 1995. Har noen vage minner om slitsomme panfløyter etc., så jeg hadde nok ikke funnet på å lytte til denne innspillingen hvis det ikke var for at jeg selv var blitt tipset om den. Men altså: Denne anbefales.

Mine topp 5-favoritter: "Leid milde ljos", "Alltid freidig når du går", "Jesus det eneste", "Guds lille helgenskare" og "Den stunda i Getsemane". Spesielt den siste, faktisk. Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt. Mektig. Anbefales!

Her finner du "dype stille sterke milde" på Spotify.

Det står en flott statue av kardinal John Henry Newman utenfor Brompton Oratory i London.
Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen 

De har veldig fine messer i Brompton Oratory. Anbefales hvis du er i London. Hva er finere enn engelsk korsang blandet med katolsk liturgi og forkynnelse? Ah! En venn av meg er sikker på at engelskmennene kommer til å stå for musikken i himmelen. Jeg skjønner hva han mener :)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen , 1. pinsedag 2018

Et av sidealtrene i vakre Brompton Oratory. Mange kom hit for å feire pinse da vi var til messe 1. pinsedag 2018.
Skriftestolen i Brompton Oratory er så vakker fordi det som skjer her inne er så vakkert: Her blir mennesker satt fri, og går ut igjen som nye mennesker, med fri pust og rak rygg. En meget vakker vaskemaskin.

En liten hvilepause ved inngangen til Brompton Oratory. Kirken ligger like borti veien for Harrod's.

Westminster Abbey. Jeg trodde jeg hadde delt en bloggpost om London-turen tidligere, men det ser jeg at jeg ikke har gjort. Her kommer derfor et slags London-appendiks til dagens ettertanke.

Dette er Westminster Abbey, kroningskatedralen som ble anglikansk ved reformasjonen. Lengre nede i gata ligger den nyere, katolske katedralen Westminster Cathedral. Jeg vil anbefale å ta en tur innom bokhandelen St. Paul's som ligger rett ved siden av den katolske Westminster Cathedral. Der har de alt mulig. Ikke bare et svært rikholdig utvalg av bøker, men også kristen kunst som ikoner, 
krusifikser, korssmykker, medaljonger, smykker, statuer, kort, plakater - alt hva hjertet kan begjære, i grunnen.

Sunniva med ny London-paraply på vei til evensong i St. Paul's Cathedral.

Vi var ikke bare i kirker, altså. Regent's Park er nydelig!

Stas med tur i London Eye i solnedgangen.


To søstre på Sealife.
En søster i livet er godt å ha.

Hvem er heltene i et samfunn? Det sier mye om hvor et samfunn er på vei. Vi fant ikke mange helgener på Madam Tussaud, men vi fant Usain Bolt, sprinteren som alltid korset seg før han løp og som pekte mot himmelen når han vant.


De brave vaktene i Tower/alle deltakerne på jenteturen.

Det vakreste rommet i the White Tower er St. John-kapellet, der konger, dronninger og de som bor i Tower of London har bedt i over 900 år.

06 oktober 2021

En morgenbønn av den hellige Bruno Karteuseren


"Herre, i denne begynnende dagens stillhet 
kommer jeg for å be Deg om sinnsro, visdom og styrke.
 
I dag vil jeg betrakte verden 
med øyne som er helt fylt av kjærlighet. 

Jeg vil være tålmodig, forståelsesfull, mild og klok, 
og se forbi førsteinntrykk, 
se Dine barn slik Du selv ser dem, 
og altså se kun det som er godt i hver enkelt. 

Lukk mine ører for all baksnakkelse, 
bevar min tunge fri for all ondsinnethet. 

Måtte kun de tanker som velsigner forbli i min sjel, 
og måtte alle som kommer i nærheten av meg 
merke Ditt nærvær. 

Kle meg i Din skjønnhet, Herre, 
slik at jeg hele dagen lang åpenbarer Deg. 
Amen."

En morgenbønn skrevet av karteuserordenens grunnlegger, St. Bruno Karteuseren (1030-1101), som har minnedag i dag, 6 oktober.
Oversatt til norsk fra fransk av Ingvild Aavitsland. 

"While the world changes, the cross stands firm."
St. Bruno Karteuseren, også kjent som St. Bruno av Køln


02 oktober 2021

Du har en skytsengel


VERNEENGEL: "For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier." (Salme 91,11)
Glassmalerier fra St. John's Church i Warminster, England. Vi har disse transparente reproduksjonene fra IconArt på barneromsvinduet (i selvfestende materiale som kan flyttes). Når du skal sove er det trygt å vite at verneengelen har sverd, synes fireåringen (anno 2013).
Bibelske engler er mektige, ikke søte og nusselige.


I dag, 2. oktober, er det minnedagen for verneenglene. Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på.


På bloggen sin skrev fr. Arnfinn Haram om englene:
"Englane er Guds skaparverk, for han har skapt “alle synlege og usynlege ting” (Nicenum). Vi er så sekulariserte at vi har avfolka den usynlege, himmelske verda. Protestantar er så fixerte på at berre Jesus skal omtalast, at dei  har gløymt både englane og helgnane. Men Gud blir ikkje større om ein fjernar hans skapningar og tenarar. Han er “Herren Sebaot”, “Allhærs Gud”, og Bibelen er full av englar frå fyrst til sist. Kjerubar, serfafar, livsvesen, truner, herredøme , erkeenglar, verneenglar, tenande ånder….
Lat oss ikkje overlate englane til diffus nyreligiøsitet og “engleskular”. Englane høyrer med i den triumferande kyrkja, ecclesia triumphans, i det heilage samfunnet, communio sanctorum." 

Fyldig artikkel om englene

Den katolske kirkes hjemmeside har en fyldig artikkel om verneenglene og de andre englene i artikkelen om minnedagen for vernenglene. Her er et utdrag fra avsnittet om hvor i Bibelen det står om verneenglene:
"Verneenglenes antall er, som den hellige Thomas av Aquinas lærer, «for oss ubegrenset og bare for Gud begrenset». De omtales forskjellige steder i Det gamle Testamente blant annet i 2. Mos 23,20: «Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg på veien og føre deg til det sted som jeg har utsett», i Judiths Bok: «Hans engel er min beskytter» og i Salmenes bok: «Intet ondt skal ramme deg; ingen plage komme nær ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om å verne deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så din fot ikke støter mot noen stein» (Sal 91,10-12). I Det nye Testamente omtaler Kristus englene som «de små» som alltid ser Guds ansikt og som derfor tar særlig omsorg for dem de verner: «Pass dere for å se med forakt på en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn» (Matt 18,10). Da den hellige apostelen Peter på mirakuløst vis ble befridd fra fengselet, trodde hans forbløffede disipler først at det ikke var ham de så, men hans «engel». Læren om vernenglene beskriver klarest i Hebreerbrevet: «Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?» (Hebr 1,14). Dette er verneenglenes funksjon: de skal lede oss, hvis vi ønsker det, til Himmelriket."

Skytsengelens funksjon

Vernenglenes funksjon er altså at de skal lede oss - hvis vi ønsker det - til Himmelriket. Noen ganger innebærer det at de beskytter oss mot stor fare. Alle opplever imidlertid ikke å få englevakt på den måten. Dersom jeg selv dør i en plutselig ulykke en dag, håper jeg ikke familien min tenker at "hun hadde ikke englevakt". Alle må vi jo én gang dø, og ingen sykdom eller ulykke kan rive meg ut av Guds hånd. (Det er det bare jeg selv som kan gjøre, med min frie vilje, før jeg dør.) Jeg holdt forresten på å dø en gang, på en veldig dramatisk måte. Det kan du lese mer om her.

Når jeg en dag dør betyr det ikke at verneengelen min forlot meg eller ikke passet godt nok på. Engelen min blir med meg gjennom liv og død og leder meg helt frem, til Himmelen, hjem til Gud. Det er oppgaven Guds engel har fått i oppdrag av sin himmelske Herre; av min Far, den allmektige.

 

Gammel kristen bønn

Det finnes en gammel, kristen bønn til verneengelen. Slik er originalversjonen (på latin):

Angele Dei

Angele Dei, qui custos es mei,
Me tibi commissum pietate superna;
Hodie, Hac nocte illumina,
custodi, rege, et guberna. Amen.


Den offisielle norske versjonen som du finner i "En liten katolsk bønnebok", lyder slik:

Herrens Engel

Du Herrens engel, vernet mitt,
som Gud i miskunn meg har gitt.
Nå og alltid bli hos meg,
opplys, led og vern min vei. Amen.


Denne teksten kan du faktisk synge til Egil Hovlands melodi til "O store Gud vi lover deg": Salme nr 275b i Norsk Salmebok (2013), nr 280 i den katolske salmeboken Lov Herren (2000).

Fr. Arnfinn Haram syntes imidlertid denne oversettelsen hadde dårlig flyt og var litt krøkkete. Derfor laget han like godt sin egen oversettelse, som en liten, hellig "regle" for alle Guds barn. Slik lyder hans norske versjon:

Herrens Engel

Du Guds engel, vokt meg, vern meg,
i din omsorg styr og bær meg,
med Guds ord opplys og lær meg! Amen.

Og så til slutt på engelsk:

Angel of God

Angel of God, my guardian dear,
to whom His love commits me here,
ever this night be at my side,
to light and guard, to rule and guide. Amen.


GUDS UTSENDING: Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending". Englenes oppgave er nettopp å være Guds tjenere - til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".

Englene er med i messefeiringen

Englene er med i hele den katolske messefeiringen, helt fra syndsbekjennelsen av: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle: be for meg til Herren, vår Gud». I Gloria er selve ordene hentet fra englenes lovsang ved Jesu fødsel: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Luk 2,13-14).

På slutten av prefasjonen nevnes englene i en eller annen form, for eksempel: «Derfor synger vi med engler og erkeengler, med troner og herredømmer, og med hele den himmelske hærskare din herlighets pris, idet vi alle dager istemmer:» Deretter følger Sanctus, som er serafenes sang: «De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet'» (Jes 6,3). 

I Første eukaristiske bønn (Den romerske kanon) ber presten etter forvandlingen: «Vi bønnfaller deg, allmektige Gud: La din hellige engel bære dette offer frem til ditt alter i himmelen for din guddommelige majestet».

 
I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. I boken "The Lamb's Supper - The Mass as Heaven on Earth" skriver den kjente katolske teologen Scott Hahn: "The Mass — and I mean every single Mass — is heaven on earth.” Boken hans hjelper deg til å forstå Johannes' Åpenbaring i lys av messen.

Alt synlig og usynlig

Litt om det synlige og usynlige som omgir oss: Jeg liker dette memet om hva som egentlig skjer i kirken under messen (se bildet over). I følge den kristne trosbeskjennelsen er Gud skaper av "alt synlig og usynlig". Mens englene i følge bibelsk lære er kun ånd (usynlig), er mennesket både ånd, sjel og kropp (både synlig og usynlig).

I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. Under messen i kirken skjer det med andre ord mer enn du kan se. Men du kan fornemme det usynlige/åndelige som skjer - i din ånd.

Hvis du ikke har andre ord for det, vil du være til stede og merke at "her skjer det noe mer". Dette "noe mer" som du opplever i kirken er like virkelig som den kirkebenken du sitter på. Akkurat som menneskets ånd er noe like virkelig og reelt som det kroppen din er.

Det går ikke an å ta på kjærlighet heller, men likevel finnes kjærligheten, som noe helt virkelig og reelt.
Jeg vil anbefale deg å lese boka "Streif av englevinger", der jordnære nordmenn forteller historier fra virkeligheten om sine møter med engler. Boka er utgitt på Verbum forlag (Bibelselskapets forlag) - altså ikke noe tull, ikke noe svevende svada, ikke noe newage-greier. Ekte kristendom. The real thing.



Glassmalerier fra St. John's Church i Warminster, England (transparente reproduksjoner fra IconArt). 

Første gang publisert 2. oktober 2013. Oppdatert 2. oktober 2021.

LES OGSÅ:

27 september 2021

Ettertanke | Det guddommelige Ordet

Den kristne tro er ikke en «bokreligion». Den er Guds Ords religion.

«Du holder noe guddommelig i hendene dine. En bok som står i brann! En bok som Gud snakker gjennom!» 


Slik skriver pave Frans i forordet til Bibelen i YOUCAT-utgaven (avbildet over her). Denne bibelutgaven er laget for unge kristne og for alle som trenger litt hjelp i bibellesningen.

YOUCAT-Bibelen inneholder utdrag fra alle de mest sentrale bibelstedene, og gir et godt overblikk over hele den store fortellingen om Guds frelsesplan. Selve bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets oversettelse av 2011. Hver bok i Bibelen introduseres og settes inn i sin store sammenheng, gjennom både kommentarer, sammendrag, sitater, spørsmål og henvisninger til den katolske katekismen. Slik blir det lettere å bli kjent med Guds Ord.

Det er Jesus som er Guds Ord. Han er Ordet som «ble menneske og tok bolig i blant oss» (Joh 1,14). Den kristne tro er ikke en «bokreligion». Den er Guds Ords religion; «ikke et skrevet og taust ord, men det inkarnerte og levende Ord», sier St. Bernhard av Clairvaux (1090-1153).

I katekismen står det: «Hele den guddommelige Skrift er én eneste bok, og denne ene bok er Kristus, 'for hele den guddommelige Skrift taler om Kristus, og hele den guddommelige Skrift oppfylles i Kristus'. […] Det Gamle Testamente forbereder Det Nye; Det Nye oppfyller Det Gamle; de to forklarer hverandre; begge er Guds sanne Ord.»

«I alle Skriftens ord sier Gud i virkeligheten bare ett eneste Ord, sitt enbårne Ord, hvor Han sier alt om seg selv: Husk at det er det ene og samme Guds Ord som sies i alle Skrifter, at det er ett og samme Ord alle de hellige forfattere tar i munnen, Han som i begynnelsen var Gud hos Gud» står det i den katolske katekismen. Og nettopp det blir veldig tydelig i Messias-profetien i dagens bibeltekst fra Salme 72; at hele Skriften taler om Jesus.

Som kristne holder vi Det gamle testamentet i ære som Guds sanne Ord, og vi leser Det gamle testamentet i lys av Jesus. Dessuten leser vi Det nye testamentet i lys av Det gamle. 

«Først og fremst må man ta hensyn til "hele Skriftens innhold og enhet". For selv om de bøker Skriften er sammensatt av, er forskjellige, er Skriften allikevel én fordi Guds frelsesplan er én, og i sentrum står Kristus Jesus og Hans hjerte som ble åpnet i Hans påske» står det i den katolske katekismen.

«Det nye testamentet er skjult i Det gamle, og i Det nye avdekkes Det gamle testamentet» sier den hellige kirkefaderen Augustin.

Kirken har alltid æret Skriften på samme måte som den ærer Herrens legeme i nattverden. «I Den Hellige Skrift henter Kirken stadig på nytt næring og styrke, for i Skriften hører den ikke bare menneskers ord, men det Skriften i virkeligheten er: Guds Ord. "For Faderen, som er i himlene, kommer i de hellige bøker med stor kjærlighet sine sønner i møte, og Han taler med dem"» (sitat fra katekismen).

Som pave Frans sier det: «Bibelen er ikke til for å stå i bokhylla, du skal ha den tilgjengelig for å lese i den ofte, hver dag, både alene og i fellesskap». Så: Drikk dypt av Ordet!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 21. september 2021, da Salmene 72,1–8 var dagens salme. Les i nettbibelen.

Les mer:

26 september 2021

Ettertanke | Hawaiis spedalske helgen

Nestekjærlighetens martyr: Den hellige Damian (1840-1889).
 

Den hellige Damian (1840-1889) ble født i Flandern i Belgia. Under prestestudiene ba han hver dag om å få bli misjonær. 


Plutselig fikk han bønnesvar: I 1863 ble broren hans, pater Pamfilius, syk av tyfus rett før han skulle dra til Honolulu. Billetten var betalt, så Damian ba like godt ordensgeneralen om å få reise i brorens sted. Det fikk han. Slik begynte St. Damians reise mot å bli nestekjærlighetens martyr.

I ni år arbeidet han med evangelisering på Hawaii, før Jesus kalte ham til å ta seg av de utstøtte. I 1865 gikk det nemlig en epidemi av lepra (spedalskhet) over Hawaii. Alle spedalske ble isolert på halvøya Kalaupapa. Selv i dag kan stedet bare nås via en muldyrsti - eller med småfly.

Hele den katolske misjonen var bekymret for de spedalske som ble overlatt til seg selv. I 1873 meldte fire prester seg frivillig til å besøke leprakolonien på omgang, og pater Damian ble den første. Biskopen presenterte ham for de 816 spedalske som «en som vil være en far for dere, og som elsker dere så høyt at han ikke nøler med å bli en av dere, å leve og dø med dere». De ordene skulle vise seg å være profetiske.

Damian møtte «en levende kirkegård». I løpet av hans første åtte måneder i kolonien var det 183 dødsfall, og han røykte pipe for å overdøve lukten av råtnende kjøtt.

Det første han gjorde, var å bygge en kirke. Han besøkte de syke regelmessig og ga sakramentene til så mange som mulig. Han var også opptatt av leveforholdene og innførte hygieniske regler for å redusere sykdommens virkninger. Under hans ledelse ble skur forvandlet til malte hus, det ble organisert bondegårder og bygd skoler.

Leprapresten forbandt sår, bygde hus, snekret senger og likkister og gravde graver. Han vendte tilbake til Honolulu og tigget om klær, og samlet inn nok til 300 mennesker. Da nyheten om arbeidet hans spredte seg, samlet folk over hele verden inn penger for å hjelpe.

Damian holdt åpent hus for de spedalske, delte måltidene sine med dem og likte å leke med barna. Han etablerte barnehjem for foreldreløse barn, og var også involvert i planer om å forbedre havnen og veiene, kom med forslag til måter å forbedre vanntilførselen og sørget for utvidelse av sykehuset.

Men pater Damian møtte også motstand og vanskeligheter. Etter å ha blitt smittet av lepra i 1884, ble han beskyldt for å bryte sitt sølibatsløfte, fordi man den gangen trodde at spedalskhet vanligvis smittet ved seksuell kontakt. Etter en periode hvor han følte seg redd og forlatt, skrev han i 1887 at han trodde han måtte være «den lykkeligste misjonæren i verden».

Klokken åtte om morgenen den 15. april 1889 døde pater Damian, 49 år gammel, etter seksten års arbeid blant de leprarammede.

«Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham» står det i Mark 1,41. Slik møtte Jesus de spedalske. Slik møtte også Damian dem – med medfølelse. Med heroisk barmhjertighet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. september 2021 da Markus 1,40–45 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.


"My greatest pleasure is to serve the Lord in His poor children rejected by other people."
Den hellige Damian av Molokai


Flere fakta om St. Damian som jeg ikke fikk plass til i Vårt Land:

  • Mahatma Gandhi kalte i 1945 pater Damian en «helt av format» og sa at han hadde vært en av inspirasjonskildene for hans sosiale aksjoner i India som førte til landets selvstendighet.

  • Kong David Kalākaua tildelte p. Damian kommandørkorset av den kongelige ordenen av Kalākaua. Prinsesse Lydia Liliuokalani besøkte kolonien for å gi ham medaljen, men hun skal ha vært så opprørt og sønderknust av det hun så, at hun ikke klarte å lese opp sin tale. Men hun delte sine erfaringer med resten av verden og priste offentlig p. Damians innsats. Dermed ble hans navn spredt over hele USA og Europa, og mange samlet inn penger til ham.

  • I 2005 utropte seerne i den flamske rikskringkastingen VRT ham til «den største belgier i hele Belgias historie».

  • I 2009 ble pater Damian helligkåret i Peterskirken i Roma. Ved helligkåringen bodde fortsatt tyve eldre pasienter i Kalaupapa. Elleve av dem reiste til Roma for å delta i seremonien sammen med sin lege.

  • Sankt Damians minnedag er 10. mai.


Les mer:

Det er vel verdt å lese hele biografien om St. Damian på katolsk.no

25 september 2021

Ettertanke | Vår bror Jesus

«Han kom så enkelt og stille at det kunne ikke bli enklere eller stillere. Han kom som vår bror.»
Bildet: Maleriet "L'innocence" av William Bouguereau.
 

Noen ganger er omdiktninger enda bedre enn originalen. Det gjelder for eksempel julesalmen «Away in a manger» som på norsk heter «En krybbe var vuggen». 


I det første verset gir Agnes Landsmark oss en vakker oversettelse av den amerikanske originalen. Og så kommer de to neste versene! Ah, de er fantastiske! Og de er helt Eyvind Skeies – de er ikke en oversettelse fra originalen. Les vers 2:
«Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.»
En innholdsmettet tekst – og forklart så enkelt at selv små barn kan skjønne innholdet og bli grepet av det. Det forunderlige ved kristen tro er jo nettopp dette: At da Gud skulle komme til verden og snu vår historie, så kom han ikke som den allmektige. Han kom ikke som Universets Herre i all sin majestet. Han kom så enkelt og stille at det kunne ikke bli enklere eller stillere. Jesus kom fra Guds himmel og ned hit fordi han elsket oss. Han kom som vår bror. Han ble fullt og helt som oss. Han ble på alle måter lik sine søsken (Heb 2,17). 

Jesu inkarnasjon er en så hellig, fortettet og grensesprengende historisk hendelse at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. Hver eneste gang vi ber trosbekjennelsen Den katolske kirke, bøyer vi oss under inkarnasjonsleddet: «Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske.» Men under de to inkarnasjonsfestene – festen for Herrens Bebudelse 25. mars og juledag 25. desember – så kneler presten og hele menigheten ned i tilbedelse for Jesus mens vi synger eller sier disse ordene. Det er utrolig fint. Det føles godt å tilbe Jesus med hele meg – med kropp, sjel og ånd, og ikke bare med tankene. 

Men la oss gå videre til salmevers 3:
«Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!»
Her går Eyvind Skeie direkte fra inkarnasjonen (krybben) til lidelsen og døden (korset) – akkurat slik vi beveger oss i den nikenske trosbekjennelsen: «For oss mennesker, og for vår frelses skyld, steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt.» 

Gjennom døden på korset vant Jesus over menneskenes fiender: Synden, døden og djevelen. «Slik åpnet du porten til himlen for meg.» Og fordi Jesus selv led og ble fristet, kan han hjelpe oss når vi blir fristet (Heb 2,18).
«For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» (Heb 4,14-16) 
«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Heb 12,1-2)
Se på Jesus. Hold blikket festet på ham.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
høyt er du elsket av Jesus, din bror.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. september 2021, da Hebreerne 2,10–18 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

24 september 2021

Ettertanke | Han ble såret

Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? Et foster? Det svakeste av alle mennesker? Og deretter: det komplette nederlag og en ynkelig død?

Bildet er en kombinasjon av to kjente malerier av den franske maleren William Bouguereau: La Vierge au Lys (1899) og Pieta (1876).

Når jeg leser dagens bibeltekst, hører jeg under- og overtoner til ordene – nærmere bestemt tonene fra komponist Egil Hovlands sang «Han ble såret for våre overtredelser». 


Gjennom hele barndommen og ungdommen sang jeg i kirkekor, og korarbeid er noe av den meste effektive trosopplæringen som finnes. Der lærer du utenat – «by heart», i hjertet – og det hjertet har lært når du er barn, det blir der.

Jeg sang med et barns uforbeholdne kjærlighet til Jesus, og med inderlig trykk på akkurat de ordene der Egil Hovlands melodi legger opp til det (uthevet i kursiv): «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53,5)

Kristendommen har noe mer å komme med enn mumling om at Gud «er klar over» at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Guds veier er uransakelige. Hvordan kom han egentlig på ideen om at veien til å redde oss skulle gå gjennom nederlag, lidelse og død? Det sier meg iallfall at det er Gud som har funnet på det her, og ikke mennesker. Gud utvalgte seg det svake for å gjøre til skamme alt det vi mennesker betrakter som sterkt her i verden (jf. 1. Kor 1,27).

Hvis vi mennesker skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? Et foster? Det svakeste av alle mennesker? Og deretter: det komplette nederlag og en ynkelig død?

«Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53,3f)

Det er liksom så lite… guddommelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det høres ikke akkurat ut som en seiersplan.

Men denne fullstendige foreningen som Guds sønn inngår med oss – de skadde sønnene av Adam og døtrene av Eva – akkurat dette var det vi trengte. At han bøyde seg ned. Helt ned. Sånn at han kunne reise oss opp. Helt opp.

Fortsatt er nederlagets vei ingen dum vei å gå når evangeliet skal ut i verden. Du kan imponere folk med styrkene og suksessene dine. Men hvis du virkelig vil skape kontakt med andre, må du gå en annen vei.

«Gud velger en annen vei. Gud velger den vei som går gjennom hjertets forvandling gjennom lidelse og ydmykhet. Som Peter, må også vi stadig på ny omvende oss. Vi må følge Jesus og ikke gå foran ham: Det er han som leder oss.» skriver pave Benedikt XVI i boken «Apostlene og Kristi første disipler». Og paven fortsetter: «Det er Herren som sier både til meg og til deg: Følg meg! Vi må ha motet og ydmykheten til å følge Jesus, for han er Veien, Sannheten og Livet.»

Hvordan kommer din vei til å se ut hvis du følger Veien? Jeg aner ikke. Jeg bare vet at den sannsynligvis ikke kommer til å se ut som du hadde forestilt deg. For Guds veier er virkelig uransakelige. Fortsatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 24. september 2021, da Jesaja 53,1–5 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

19 september 2021

Ettertanke | Dødskampen i Numedalslågen

ETTERPÅ: Etter at jeg hadde overlevd dødskampen i elva var jeg glad. Veldig, veldig glad.
Foto: Karen Nystøyl, juni 2000

 

Det var den sommeren jeg holdt på å dø. Jeg var 23 år gammel og full av overmot, og hadde greid å havne i flomstore Numedalslågen på et lite elvebrett. 


Monsterbølger gjorde at jeg stadig vekk falt av brettet. Til sist kom vi til det frådende stykket av elva som blir kalt ”Cocktail”. Der skulle vi krysse. Nedenfor Cocktail-partiet ventet en flomstor foss som ingen overlever. Skytsengelen min forsøkte å gjøre jobben sin og fikk overbevist meg om at det var tid for å trekke seg. Men elvebrettinstruktøren kjørte på: ”Det her kommer til å gå så bra, så. Siden du er redd skal du få med deg en egen instruktør.”

Det gikk ikke bra. Det gikk aldeles ikke bra. Bølgene kastet meg av brettet i et bankende kjør, og jeg var bare noen få sekunder fra fossen. ”How am I doing?” spurte jeg den utenlandske instruktøren. ”Keep kicking!” brølte han tilbake. Jeg sparket. For livet – mot døden. Ved Guds nåde overlevde jeg, livsvarig kurert for overmot.

Noen uker senere kom jeg over dette avsnittet i Jesajas bok:
”Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort.”
Det var en sterk melding å få. Betyr det at jeg begir meg ut i elver igjen? Nei. Men det betyr at jeg har forstått at jeg ikke vil møte døden alene. Jeg vil møte den sammen med Jesus Kristus, han som har vunnet over døden.

Hver morgen og hver kveld overgir jeg meg i Herren Guds hender, og det finnes ingen andre steder jeg heller vil dø enn nettopp der, i hendene som jeg kommer fra og som jeg en gang skal vende tilbake til. Han sier i dag: ”Vær ikke redd, for jeg er med deg!”


Noe redigert versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 16. juni 2010 da Jes 43,1–7 var dagens bibeltekst. 

ETTERORD:

Etterpå fortalte instruktørene meg at bare én person noen gang har vært nærmere fossen enn meg. Da måtte de kaste ut tau for å redde henne, for dette er en foss som ingen ville overleve hvis de havnet i den. Problemet var at denne gang stod det ingen klar for å kaste ut tau. Jeg takker Gud for at jeg lever i dag...

LES OGSÅ:

18 september 2021

Ettertanke | Alle kan bli en helgen

«Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg».
Mark Hart, katolsk forkynner og forfatter 

Foto: Catholic Link

Har du planer om å komme til Himmelen? Da kommer du før eller siden til å bli en av de helliggjorte – det vil si en helgen. Alle i Himmelen er det.


Alle mennesker er kalt til å la Gud gjøre dem hellige. Og her er de sjokkerende nyhetene: Hvis du bruker din frie vilje til å gi Gud frie hender, kan han faktisk få det til allerede her på jorden.

Synes du den tanken er absurd? Deg, liksom?

Ta to av mine helter, Paulus og Olav Haraldsson. Før Paulus ble en kristen, drepte han mennesker bare fordi de var kristne. Og Hellig Olav? Ah, hvor skal man begynne?

Her er mitt favoritt-triks når kampen er hard, nederlagene står i kø, og oppgaven med å la Gud gjøre meg til en helgen er så latterlig, smertefull og absurd at jeg vil ikke: Da tenker jeg på Hellig Olav. «Når Gud kunne lage en helgen ut av en viking, det være håp for meg også.»

Poenget er at uansett hvem du er, uansett hvilken fortid du har, kan du fortsatt bli en helgen. Det vil si: Du kan bli den personen Gud skapte deg til å være. Hel. Helliggjort. Gjenskapt i Guds bilde.

«Helgeners fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet, men deri at de lar nåden seire i sitt liv.» skriver pater Olav Müller. Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde.

Har du krigssår fra synd? Ikke bli liggende på slagmarken. Gå til legen (altså: gå til skriftemål), få nåde og helbredelse og ta opp igjen kampen. Ikke gi opp. Strid troens gode strid!

Til oppmuntring for alle stridende – her er min personlige topp 10-liste med inspirerende sitater:


«Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg». (Mark Hart)

«Alle helgener har en fortid, og alle syndere har en fremtid.» (Oscar Wilde)

«Kampen er et tegn på hellighet. En helgen er en synder som fortsetter med å prøve.» (Den hellige Josemaria Escriva)

«Vi er ikke summen av våre svakheter og feil. Vi er summen av vår Fars kjærlighet til oss.» (Den hellige pave Johannes Paul II)

«La ingen sørge over at han har falt igjen og igjen, for tilgivelsen har stått opp igjen fra graven.» (Den hellige Johannes Krysostomos)

«Å være en helgen er ikke et privilegium for de få. Det er et kall for alle.» (Pave Frans)

«Vær ikke redd for å bli det nye årtusenets helgener!» (Den hellige pave Johannes Paul II)

«Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (Den hellige Frans av Sales)

«Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Be til enhver tid, i Ånden!» (Ef 6,10 f)

«Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sefanja 3,17)

Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 24. august 2019, da Rom 6,14-23 var dagens bibeltekst


Oversettelse

Bibeltekstene er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse. De andre sitatene er oversatt fra engelsk av meg. Noe vil alltid gå tapt i oversettelser, derfor finner du originalsitatene under her. Dessuten får du noen fine bonussitater med på kjøpet. Nederst, etter alle bildene, finner du tips til andre bloggposter som handler om dette temaet: Helliggjørelsen.


"Every saint has a past
and every sinner has a future."


"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."
St John Chrysostom

Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land 

"The struggle is the sign of holiness.
A saint is a sinner that keeps trying."

St. Josemaria Escriva

Foto: The Culture Project på Instagram 

"Confession is a place of victory."
Father Mike Schmitz (les ham si mer om dette her)

"We are not the sum of our weaknesses and failures.We are the sum of the Father's love for us."
Den hellige pave Johannes Paul II
"Do not be afraid to be the saints of the new millennium!"
Den hellige Johannes Paul II


"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."
Pave Frans

"Become who you are."
Den hellige Johannes Paul II


"The Lord delights in every little step you take."

"He restores my soul."
Salme 23,3
Foto: Chickadee Art, Pinterest 

"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."
Den hellige Richard av Chichester (1197-1253)


Les også:

"Alle er kalt til å bli helliggjorte mennesker – til å bli helgener, rett og slett. Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg." Les mer her.

"Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg. Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje." Les mer her.

"Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det." Les mer her.

”Our rigid plans can lead us to resist God’s shaping the “clay “of our lives, but Jesus wants us to surrender and let Him mold us into the greatness He desires, a life so wonderful we could never conceive it on our own.” Les mer her.

Les om 15 kvinner og troshelter som kommer til å inspirere deg. Klikk her for å bli inspirert.

"Det er det kristen vekst går ut på: Helliggjørelse. At «Jesus skal vokse i meg, jeg skal avta». Og det er faktisk litt lettere å få til hvis jeg ikke er oppblåst og full av meg selv, men i stedet holdes naturlig på et passelig ydmykhetsnivå. Da blir det rett og slette bedre plass til Gud i meg og i livet mitt. Erfaringen viser at jeg inntar mer åndelig næring når jeg er sulten enn når livet går lett og jeg er mett." Les hele foredraget her.