Google Analytics

14 april 2017

Langfredag | Ave crux, spes unica

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor kirken. Jesus er død.

Dagen da Jesus dør. Langfredagsliturgien er symbolsterk og drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.


Denne bloggposten er fra langfredag 2017. Jeg løfter den opp igjen her nå fordi vi ikke kunne delta i langfredagsliturgien i år.


"Ave crux, spes unica." "Hill deg, kors, vårt eneste håp."

Denne dagen er alt fokus på Jesus, på Golgata, på hans offer på korset, på hans kjærlighet til oss. Under her ser du mange bilder fra dagens liturgi i kirken, langfredag 14. april 2017.


PÅ KNE: Jesus ligger begravet under alteret. Etter messen får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria (til venstre) sa det: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017


HYLLING AV KORSET er en fast del av langfredagsliturgien i alle katolske kirker over hele verden. Alle får komme frem og være fremme med Jesus på korset i noen sekunder. Noen kneler, noen bukker, mange kysser korset. Det er en overraskende sterk opplevelse. Plutselig står du ved korset "på ordentlig".

KØ FOR Å TILBE: Lang kø for å komme frem og hylle Jesus på korset.


Korsveien med barna

Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) hadde vi en egen korsvei for barna. På 14 små stoler hadde vi laget korsveiens fjorten "stasjoner". Ved hver stasjon minnes vi og mediterer over den tilsvarende hendelsen på Jesu lidelsesvandring frem til Golgata, slik evangeliet beskriver den (alt annet enn møtet med Veronika finner du igjen i Bibelen). Her kan du lese om korsveien på katolsk.no.

Her er bilder fra noen av barnas korsveistasjoner:

KORSVEIEN: Første stasjon. Pontius Pilatus dømmer Jesus til døden.

FJERDE STASJON: Jesus møter sin mor.

SJETTE STASJON: Veronica rekker Jesus svetteduken.

TIENDE STASJON: Jesus blir avkledt. Soldatene kaster terning om hvem som skal få klærne hans. Alle katolske kirker har korsveiens stasjoner på kirkeveggene. Det er nok enda mer virkningsfullt med den typen korsveistasjoner vi laget for barn - med konkrete ting å se på og ta på. Olavs favoritt var denne stasjonen, tiende stasjon der han fikk trille terningene om Jesu klær. Ingrids favoritt var åttende stasjon: "Jesus trøster Jerusalems kvinner". Der stod det en skål med vann slik at barna kunne lage tårer på kinnene sine.

TOLVTE STASJON: Jesus dør på korset.


TRETTENDE STASJON: Jesus tas ned av korset og blir lagt i sin mors fang. Fordelen med å ha en kunsthistoriker som søndagsskolelærer er at barna slipper å få en Jesus som er redusert til tegneseriefigur. I stedet får de bli kjent med Jesus gjennom verdenskjent kirkekunst. Herlig!

Nå ligger Jesus i graven. Påskeaften er den eneste dagen gjennom hele året da katolske kristne ikke mottar kommunionen/nattverden (med mindre man er i livsfare/døden nær, da får man den likevel).

Snart påskeaften

Påskeaften er dagen da Jesus vekker de døde. Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet her: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).

Les også her på bloggen:

  • Pergolesis Stabat Mater Århundregammel musikk. Har overlevd århundrene fordi den har truffet mennesker i århundrer. Hymnen er fra 1200-tallet, Pergolesis barokkmusikk fra 1736. Lytt.
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Langfredag | Å ære korset

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften.


Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013

"Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden." (Fra antifonen som synges under hyllingen av korset)


Jeg elsker langfredagsliturgien: Feiringen av Herrens lidelseshistorie.

Lidelseshistorien

Det begynner med Ordets liturgi der vi leser hele lidelseshistorien høyt – fra Judas svikter og til Jesus er lagt i graven (Joh 18,1-19,42).

Diakonen er fortellerstemmen, presten er stemmen til Jesus og en tekstleser leser alle de andre replikkene. Siden presten bare leser ordene som Jesus sier, legger jeg ekstra godt merke til det når Jesus sier noe. Det er som om jeg hører stemmen til Jesus snakke til meg - på norsk.

Alle står under evangelielesningen, men når Jesus ånder ut kneler alle ned i stillhet. Det er et sterkt øyeblikk.

Den universelle forbønn

Etter evangelielesningen og prekenen ber vi "Den universelle forbønn", en bønn som Kirken over hele verden ber for hele Kirken og for hele verden.

Vi ber ti forbønner, og hver eneste gang kneler vi ned, ber i stillhet og reiser oss igjen (ti ganger!). Vi ber for 1. den hellige Kirke, 2. for paven, 3. for dem som har ansvar i Kirken, 4. for katekumenene (dvs. de som går i trosopplæring mtp. å bli tatt opp i Kirken), 5. for de kristnes enhet, 6. for jødene, 7. for dem som ikke tror på Kristus, 8. for dem som ikke tror på Gud, 9. for statens myndigheter og 10. for dem som er i nød.

Jeg skal ikke sitere alle forbønnene (du kan lese alle her hvis du vil), men her er én av dem, som et eksempel på hvordan det fungerer:

Alle står. Diakonen sier: "La oss be for dem som ikke tror på Gud, at de ved oppriktig å søke det som er rett, kan nå frem til Ham."
Alle kneler og ber i stillhet.
Alle reiser seg.
Presten sier: "Allmektige, evige Gud, du har skapt alle mennesker til i lengsel å søke deg, så de først finner fred når de finner deg. Gi at ingen må støtes bort, men la alle få se din godhets tegn og dine troendes vitnesbyrd, og nå frem til gleden ved å bekjenne at du er den ene, sanne Gud og menneskehetens Far. Ved Kristus, vår Herre."
Alle svarer: "Amen"

Annen del: Tilbedelsen av korset

Etter Ordets liturgi følger den høytidelige hyllingen av korset. I begynnelsen er korset tildekket av et lilla slør, og diakonen bærer det i prosesjon gjennom hele kirken.

Korset løftes høyt opp tre ganger. Presten synger:
"Se, korsets tre,
på det hang verdens frelser."
Alle synger: "Kom, la oss tilbe ham."
Etter sangen legger alle seg på kne og tilber en liten stund i stillhet, mens korset holdes høyt løftet.

Korsene har vært tildekket i kirken i hele pasjonstiden, det vil si siden pasjonssøndag for tolv dager siden. Den første gangen løftes korset derfor helt tildekket. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm og den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Jeg vet ikke om det bare høres helt rart ut for deg som ikke har opplevd det, men jeg kan iallfall skrive under på at det er utrolig virkningsfullt når du selv er til stede. Jesus kommer mer og mer til deg, han kommer nærmere og nærmere deg for hver gang korset løftes og avdekkes. Det er en veldig spesiell opplevelse, og et godt eksempel på Guds "himmelske pedagogikk".


HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Takk for alt du har gjort for meg.

Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Korset hylles

Det neste som skjer kan kanskje høres rart og fremmed ut for dem som ikke har vært med på det. Vi går fram til korset én etter én. Dette tar lang tid, og alle står tålmodig og venter i kø før det blir nettopp deres tur til å knele ned og kysse Jesu føtter, berøre korset i ærbødighet eller bare bukke eller knele med respekt. For meg er det er et av de sterkeste påskeøyeblikkene jeg vet om, og det er en fullstendig overveldende opplevelse hver eneste gang.

Noen protestanter vil kanskje spørre: "Hvordan kan dere gjøre det? Dere tilber jo en treplanke!" Nei, vi gjør ikke det. Har du noen gang spontant kysset et bilde av noen du er glad i og som du savner? Da dyrker du jo ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. Det er ikke krusifikset i seg selv som er det spesielle, men det hjelper meg - som er et åndelig og fysisk vesen - til å komme nærmere Frelseren som vandret omkring her på jorden i fysisk skikkelse. Det fysiske korset hjelper meg på en unik måte til å ha fokus på Jesus og på hva han har gjort for meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham. 

Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Denne stunden - både mens jeg venter og mens det er jeg som står der fremme - gjør at jeg lengter intenst etter å være der på Golgata hos Jesus. Jeg får en akutt fornemmelse av at det var for nettopp meg han døde. Derfor har jeg innsett at det er nytteløst å stoppe tårene. De triller av seg selv - i smerte, takknemlighet og glede. 


Tredje del: Kommunionen

På langfredag feires det aldri messe, bare langfredagsliturgi, derfor må presten ha sørget for å innvie nok hostier (nattverdsbrød) på torsdagen til at det er nok til hele menigheten for to dager (både skjærtorsdag og langfredag).

I kommunionen mottar vi Kristi legeme og blod. Nærmere enn det er det ikke mulig å komme Jesus før du dør (alternativt; før han kommer igjen i herlighet, hvis han kommer igjen før du dør).

På slutten av langfredagsliturgien tilbakeføres hostiene (Jesu legeme) til den lille hagen i kirken. Hagen som i går tjente som Getsemane, hjelper deg i dag til å gå inn i gravhagen og vente der i lengsel etter oppstandelsen.

Alle forlater kirken i stillhet etter å ha bøyd kne for korset.

GRAVHAGEN: På slutten av messen overføres de innviede hostiene (Jesu legeme) til graven i hagen. Hagen som i går tjente som Getsemane, hjelper deg i dag til å gå inn i gravhagen.(Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke, langfredag 29. mars 2013)

Post Scriptum

For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke. Av den grunn var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. I stedet gikk man for den løsningen som messeboken åpner for "hvis det er så mange til stede at ikke alle kan komme fram enkeltvis": Da tar presten korset, løfter det opp og oppfordrer menigheten til å tilbe - uten at de kommer frem.

Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som forstod at det de så nå var the real thing. Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom". De gikk frem - de ventet og ventet tålmodig- fordi dette var noe de selv ville, for sin egen skyld og for Jesu skyld: "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."

11 april 2017

Den hellige uke | Velkommen!

Palmesøndag i St. Olav domkirke 2017.


DEN HELLIGE UKE. Da er vi i gang, med flere messer i St. Olav menighet enn jeg har tid til å telle. Se, din konge kommer til deg - i en kirke nær deg denne påsken. Hjertelig velkommen!


Palmesøndag var den fulleste messen jeg noen gang har opplevd i St. Olav katolske domkirkemenighet. Selv om folk stod så tett som mulig, og selv om de stod langt innover midtgangene mellom hovedskipet og midtskipene, var det likevel mange som ikke kom innenfor døra. Mange ble stående ute på trappa. Det er alltid så spesielt og sterkt under kommunionen (nattverden); å se voksne menn knele der ute på gata for Jesus. Mektig!

Hvis du har lavt blodtrykk, dårlig rygg eller andre helseutfordringer er det lurt å være tidlig ute. Det er nemlig fullt mulig å få sitteplass. Og hvis du kommer sent: Ekstra hjertelig velkommen skal du være. Det er en helt spesiell opplevelse å feire utendørsmesse også :)



PALMESØNDAGSPROSESJONEN: Hele menigheten på beina og ut i Oslos gater.
Alle foto og video: Ragnhild H. Aadland Høen

HELLIGE GRENER: Slik ser palmesøndagsgreiner ut i Oslo anno 2017. Nok til alle! Noen familier lager palmekors av palmer selv, men når man skal utstyre en hel menighet med palmegreiner blir det dessverre for dyrt. Da "tager man det man haver". Altså det som måtte være å finne der man er. For øvrig er det faktisk gammel norsk, katolsk skikk å bruke seljekvister med gåsunger som palmegreiner. Jeg må bare finne ut hvor jeg finner seljetrær her i Oslo!

FULL MESSEPLAN: Klikk på bildet for å se messeplanen for den hellige uke i større, lesbar versjon. Uansett hvilket språk du snakker, vi har messen for deg :) Vet du ikke hvor din nærmeste katolske kirke er? Last ned appen Katolsk (gratis), eller gå hit til katolsk.no.


09 april 2017

Palmesøndag: Kongen kommer!


KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945 på Kongehusets hjemmeside. Husk å skru på lyden!
Foto: Skjermdump fra filmen på Kongehuset.no

Søndag 1. april 2007 inviterte pinsevennene i Sauland i Telemark til sin årlige påskekonsert. Dette året hadde de invitert meg til å til holde andakt, og under her kan du lese manuset. 


Det blir aldri det samme å lese en andakt som er skrevet for muntlig fremøring. Jeg skulle selvsagt helst ha skrevet en ny andakt bare for dere her på bloggen, uten spørsmål-svar-dialog og med et voksent språk. Dessverre har jeg ikke tid til det, så dere får ta teksten for det den er: En andakt laget for en blanding av små og store pinsevenner og deres både kirkevante og kirkefremmede slektninger og naboer. Jeg tror det skal være mat her for både store og små. Bare husk å legge inn noen tankepauser selv underveis.


Skjermdump fra kongehuset.no

 

Kongen kommer!


Andakt under påskekonsert i Sauland, Palmesøndag søndag 1. april 2007

Kongen kommer!

Tenk hvis det plutselig var noen som hadde ropt det her!

Det var det som skjedde i Jerusalem på palmesøndag for nesten 2000 år siden.

Er det noen som vet hvorfor folk ropte det? Fordi Jesus kom til byen! 

Det var sannsynligvis nesten tre millioner mennesker i Jerusalem den dagen, for de skulle nemlig feire påske. Det er nesten like mange mennesker som det er i hele Norge i dag, det, og når så mange mennesker er samlet på ett sted sprer ryktene seg veldig fort.

Og da tok det bare helt av for de som var i Jerusalem, for de ble så utrolig glade når de hørte at den nye kongen kom. Det hadde seg nemlig sånn at jødefolket hadde hatt vært styrt av utenlandske konger og keisere i flere hundre år. Men Gud hadde lovet at han skulle sende dem en ny konge, en god konge, en frelserkonge som skulle redde dem. De visste at den nye kongen skulle være i slekt med en annen god konge de hadde hatt for lenge siden; kong David. 

Den kongen som Gud hadde lovet at skulle komme ble kalt Messias. Og derfor gikk folk og ventet og ventet på at denne kongen, Messias, skulle komme. Og fikk de høre at han var kommet!

Tenk deg selv da, hvis du hadde ventet på at landet ditt skulle bli fritt i mange hundre år, og så plutselig får du høre at nå skjer det, nå kommer den nye kongen! 

Da hadde du blitt rimelig glad, tenker jeg. Omtrent som når Norge ble fritt etter krigen og alle stormet ut på gatene med de flaggene de kunne finne eller lage. Bare at i Jerusalem hadde de ikke flagg, så de brukte noe annet. Er det noen som vet hva de brukte? Palmegrener! De svaier akkurat like fint som flagg gjør.

Og folk visste ikke hva godt de skulle gjøre for kongen sin, for Jesus. De hadde jo ikke noen rød løper, så er det noen som vet hva de gjorde da? De tok av seg ytterklærne sine, kappene, og la dem på veien der Jesus skulle ri, også kuttet de av greiner av trærne og la det også på veien.

Og er det noen som vet hva folkemengden ropte da Jesus red forbi?
De ropte Hosianna!
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

”Hosianna” er ikke et norsk ord, det er hebraisk - og det er et rop om hjelp og frelse som en bare brukte når skulle be en konge eller Gud om hjelp. Med andre ord var det et litt høytidelig uttrykk, og det kunne være en måte å si ”Vær hilset!” til en konge på. 

Når folkene i byen ropte ”Hosianna, Davids sønn”, så betydde det at de skjønte at Jesus var Messias, frelserkongen som var i slekt med kong David. Nå tenkte jeg at vi skulle høre akkurat hvordan Matteus i Bibelen forteller at det hele gikk til:

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: 'Herren har bruk for dem.' Da skal han straks sende dem med dere.»  Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg,
 ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole.

Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:

Hosianna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!"
(Matt 21, 1-10) 

Israelsfolket gikk altså og ventet på at det skulle komme en konge som skulle befri dem. Jeg tror nok at mange så for seg at det skulle komme en staselig konge på en flott, høy hest og med mange soldater med våpen. For hvordan skulle han ellers kunne klare å befri dem fra de mektige romerne? Men det var ikke sånn Jesus kom. Hesten er et dyr som symboliserer makt og krig, men Jesus, han kom på en liten eselfole. Og i stedet for soldater med våpen kom Jesus sammen med glade mennesker med palmegrener. Det er fordi Jesus ikke var den krigerkongen folk trodde han skulle være. Nei, Jesus, han var og er fredskongen, fredsfyrsten.

Israelsfolket hadde rett og slett tenkt for smått og begrenset når de tolket det Gud hadde sagt, og forestilte seg hvordan Messias skulle være:


  • De trodde han skulle komme med makt og våpen, vinne over romerne og være konge over Israel.
  • Men Jesus, Messias, kom i stedet med fred og kjærlighet til alle mennesker.
  • Han var ikke kommet til jorden for å vinne over romerne og befri jødene fra romerne, men for å vinne over døden og befri menneskene fra dødens makt slik at vi kan leve evig sammen med Gud. At Jesus er både frelseren vår og kongen vår sier vi faktisk hver gang vi sier Jesus Kristus, for Kristus er det greske ordet for Messias, frelserkongen!
  • Jesus skulle ikke bare være konge for Israelsfolket, men for alle folkeslag i hele verden. Han skulle i det hele tatt redde og befri alle mennesker, ikke bare jødene.
  • Jesus er Gud, og Gud er sterkest i hele verden. Men i stedet for at Jesus drepte alle som er motstandere av Gud, så gjorde han det stikk motsatte. Han gav livet sitt - for å redde alle mennesker på jord, alle som vil tro på han.

Om en uke er det første påskedag, og på den dagen for nesten 2000 år siden stod Jesus opp igjen fra de døde. Derfor feirer vi påskedagen ennå, for da vant Jesus over de verste fiendene mennesket har, nemlig døden og synden, det som holder oss nede og ødelegger oss og gjør at vi ikke er frie. Og derfor feirer vi påsken som en fest, og er glade og synger lovsanger til Gud og takker Jesus for det han har gjort for oss; nemlig at han har vunnet over døden og gjort oss fri og gitt oss evig liv sånn at vi kan leve sammen med ham og ikke dø selv om vi dør. Alt dette vet vi helt sikkert at stemmer. Hvordan kan vi vite det? Jo, fordi det står i Guds Ord, i Bibelen.  

I 1. Tess. 5,10 står det rett ut: 
”Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham”. 

Og i Johannesevangeliset står det at Jesus sier: 
«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” (Joh. 11,25)

Folkene i Jerusalem hadde helt rett da de ropte ”kongen kommer”, for Jesus er helt konge! 

Han lever i dag og kommer fortsatt til oss hvis vi ber ham om det. Kongen kommer!


Da skal vi be:
Kjære Jesus

Takk for at du lever i dag, og for at du er her i dette rommet sammen med oss nå. 
Takk for at vi får leve livet vårt sammen med deg, både før og etter døden. 
Takk Gud for at du er så ufattelig glad i oss at du sendte din eneste sønn for å redde oss. 
Takk for at du vil gi oss evig liv sammen med deg! Takk for påsken!

Amen!

 

LES OGSÅ:

  • Palmesøndag: Den ensomme kongen: "Kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett."
  • Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et intervju med meg i Dagen, om blant annet katolske tradisjoner i Den stille uke

02 april 2017

Alle kan bli en helgen. ALLE.

"God made saints out of far worse people than you." Mark Hart
Foto: Catholic Link

For å ta to av mine helter: Paulus drepte mennesker bare fordi de var kristne, før han selv ble en kristen. Allerede som tenåring hadde Hellig Olav drept atskillige mennesker i vikingtokt, og hans eneste sønn ble født utenfor ekteskap.


Sånn kunne jeg fortsette. Men det er ikke poenget her. Poenget er at uansett hvem du er, uansett hva du har gjort, uansett hvilken fortid du har, kan du likevel bli en helgen. Det vil si: Du kan bli den personen Gud skapte deg til å være. Hel. Helbredet. Helliggjort.


Til oppmuntring på veien: Her er ti gode sitater.


"God made saints out of far worse people than you." 
Mark Hart

"Every saint a past
and every sinner has a future."

"The struggle is the sign of holiness.
A saint is a sinner that keeps trying."


"We are not the sum of our weaknesses and failures.
We are the sum of the Father's love for us."


"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."


"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."
"Do not be afraid to become the saints of the new millennium!"


"Become who you are."


"The Lord delights in every little step you take."


"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."


"Every saint has a past
and every sinner has a future."
Oscar Wilde


"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."

Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land 

"The struggle is the sign of holiness.
A saint is a sinner that keeps trying."
Josemaria Escriva

Foto: The Culture Project på Instagram 

We are not the sum of our weaknesses and failures.
We are the sum of the Father's love for us."
Den hellige pave Johannes Paul II
"Do not be afraid to be the saints of the new millennium!"
Den hellige Johannes Paul II


"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."


"Become who you are."
Den hellige Johannes Paul II


"The Lord delights in every little step you take."

"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."

Les også:

  • Ettertanke | Slik blir du en helgen "Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde. Helgenenes fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet eller syndfrihet, men i det at de lar nåden seire i livet sitt. "

01 april 2017

Ettertanke | Slik blir du en helgen

Foto: Lillian Mostraum

 

Hvem er hellig? Bare Gud. All annen hellighet er en delaktighet, en avglans av Guds hellighet.


Vi mennesker er skapt i den hellige Guds bilde, og det er meningen at vi skal ligne på ham. ”For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige,” skriver Paulus (1. Tess 4,3). Eller som Jesus sier det: "Vær fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen." (Matt. 5,48). Vi er med andre ord alle kalt til å bli helliggjorte mennesker til å bli helgener, rett og slett.

Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg.

Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde. Helgenenes fortrinn består ikke i moralsk lyteløshet eller syndfrihet, men i det at de lar nåden seire i livet sitt.

Hvordan kan du bli en helgen, et helliggjort menneske? Ved å leve livet åpent med Gud, i hans nåde, i det daglige, der du er! Den lange veien til hellighet består av de mange små stegene, i Kristi etterfølgelse.

Det meste i livet er et spørsmål om å holde ut – holde ut i det gode. Så hold ut! Og er du på vei bort fra Gud, så vend om og kom tilbake. Ikke bryt løpet! Heia, heia!

”Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3,12–14)
Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 11. mai 2011. Første gang publisert her på bloggen 24. august 2012.


"Alt av Naade". De gamle visste at 
 hvis du broderer ord opp på veggen,
så broderer du dem samtidig inn i hjertet.

Post Scriptum: Alle kjenner en helgen


Hvis du tenker etter har du sikkert møtt en gammel kristen som det «lyser Jesus av»? En herlig, eldre dame som helt tydelig har blitt preget av å leve tett sammen med Jesus gjennom et langt liv? Eller en dypt troende lærer som du kjente at det var noe annerledes ved, en som ba mye og utstrålte Jesu vennlighet? Eller en bestefar som har tilbrakt mye tid i bønn over Guds ord, og som har blitt så forvandlet gjennom sin åpenhet for Gud og for Guds nåde at han nå utstråler Jesus – Jesu kjærlighet og Jesu vennlighet?

Da kjenner du en helgen, et menneske som Gud har gjort hellig. 


Les også: