Hvordan føles det å tilhøre Den katolske kirke?

Svensken Mikael Karlendal har heldigvis bedre tid enn meg til å skrive fyldige blogginnlegg. Få med deg hans nyeste blogginnlegg "Hur känns det?" der han skriver om hvordan det er å tilhøre Den katolske kirke.

Den tidligere frikirkepastoren Mikael Karlendal konverterte til Den katolske kirke 26. juni i år. Selv konverterte jeg 25. januar 2008. For tre år siden skrev jeg innlegget "Derfor ble jeg katolikk" her på bloggen, og fortsatt mener jeg alt jeg skrev der. I tillegg kan jeg underskrive på alt det Karlendal skriver i blogginnlegget "Hur känns det?" her på Mikael Karlendals blogg.

To smakebiter:

"”Hur känns det?” Jo, tack! Det känns mycket bra! Helt rätt! Äntligen hittat hem! Äntligen är förnuft och andlighet, rationalitet och känsla förenat i ett. Äntligen kan jag vara både rationell teolog och ”göra andliga upplevelser”. Äntligen kan Bibel, teologi och historia integreras och vara en helhet. Äntligen tillhör jag den Kyrka som alltid funnits där, oavbrutet, och inte någon rörelse med tveksamt kortsiktig historisk bakgrund. Borde gjort det för länge sedan!"

"För alla bibeltroende frikyrkliga och svenskkyrkliga vill jag betona, att man kan säga att det är Skriften-allena-principen som gjort mig till katolik. När jag såg att den varken är biblisk eller i enlighet med Kyrkans klassiska tro, och inte i långa loppet går att förnuftsmässigt förena med en traditionell kristen tro, då var det givet att jag måste gå vidare. Men jag vill härmed betona att det är bibelstudium och tro på Bibeln som har lett mig till att förkasta just Skriften-allena-principen. Som utgångspunkt för hur man bygger en kristen teologi från grunden är den både felaktig, obiblisk och otillräcklig. Det är alltså kärlek till och underordnande under bibelordet som lett mig i denna process."

Dagens anbefalte lesning, altså :)


Oppdatering 05.08.2016:

Lutheraneren Dagfinn Stærk skriver på min Facebook-profil (der jeg har delt dette innlegget med offentlig visning) blant annet dette: "Ser vi litt bort fra støyen rundt den kirkelige kampsituasjonen dengang, ser vi at de gamle lutheranerne var opptatt av å lese Skriften i lys av kirkens bekjennelse og nedarvede tro. De som i dag sitter i sin stue hjemme og leser for seg selv "Skriften alene", og dermed kommer frem til mange nye påfunn, har iallfall beveget seg langt vekk fra hva som egentlig var tenkt. Dessverre."

Her er mitt svar til ham (sitert fra Facebook):

"Nettopp dette at "de gamle lutheranerne var opptatt av å lese Skriften i lys av kirkens bekjennelse og nedarvede tro" er grunnen til at den kristne troens overlevering ble bevart gjennom århundrer, til tross for Skriften alene-prinsippet. I praksis var ikke Skriften alene. Ved at man holdt fast ved alt det som de forrige lutheranerne hadde klart å holde fast ved hadde man fortsatt del i store deler av Kirkens skatter.

Når man så beveger seg bort fra prinsippet om å være trofast mot Kirkens nedarvede tro (i praksis: en trofasthet mot Tradisjonen)... når Skriften blir *virkelig* alene, og den enkelte i tillegg er alene med Skriften... det er da Skriften alene-prinsippet blir fullstendig ødeleggende."

Dagfinn Stærk påpekte deretter hvordan "dette "prinsippet" om Skriften alene aldri var slik det i dag brukes". Her er mine svar:

Ragnhild Helena Aadland Høen Det var vel i grunnen lite som ble slik reformatorene hadde tenkt det. Luther var mer katolsk enn mange tror, og han skjønte at hvis folk skal være alene med Bibelen, får vi et utall sekter. Dessverre var det likevel akkurat slik det ble. Det finnes flere enn 30 000 protestantiske trosretninger nå. Reformasjonens langsiktige virkning har blitt mer oppløsende enn reformatorene noen gang kunne forestille seg. Jeg klare ikke å se på det som noe annet enn en stor tragedie. Jesus kalte oss til å være ett, "for at verden skal tro", sa han. Og hva ser verden nå? Ikke den ene Kirken, men en fullstendig forvirrende splittelse. Hvordan skal en ateist eller et søkende menneske finne ut hvilken versjon av Sannheten som er den sanne i møte med et slikt kaos?

Ragnhild Helena Aadland Høen All verdens protestantiske retninger sliter for tiden med å holde fast på den troen de har fått overlevert. Det kommer av at Bibelen kan tolkes ulikt, slik de liberale protestantiske teologene ganske riktig påpeker. For å klare å ta vare på troen er vi helt avhengig av den kirkelige overleveringen, tradisjonen. Det nye i Luthers prinsipp om "Skriften alene" var ikke Bibelens autoritet i lærespørsmål, eller dens unike posisjon som hellig skrift. Det nye var at Skriften ble helt alene. De første kristne hadde ikke noe nytestamente. De hadde en levende apostolisk tradisjon som først mye senere hjalp dem til å skjelne hvilke skrifter som skulle utgjøre Skriften. Uten læreembetet og uten tradisjonen som rettesnor for bibeltolkningen vakler teologien fram og tilbake i takt med tidsånden.

Bønn når alt er mørkt | En bønn av St Ignatius av Loyola

På Facebook-siden Beauty of Catholicism kom jeg over denne fine bønnen av den hellige Ignatius av Loyola.

O Christ Jesus,

when all is darkness,

and we feel our weakness and helplessness,

give us the sense of Your presence,

Your love and Your strength.

Help us to have perfect trust

in Your protecting love

and strengthening power,

so that nothing may frighten or worry us,

for, living close to You,

we shall see Your hand,

Your purpose, Your will through all things. 

Amen.

LES MER:

• Her kan du lese flere bønner og sitater av Ignatius av Loyola
• Her finner du en liten sak om Ignatius av Loyolas selvbiografi
• På katolsk.no: Biografien om den hellige Ignatius av Loyola

Verdens største festival | De katolske Verdensungdomsdagene

Under kveldsvigilien med paven 30. juli fikk alle 1,6 millioner utdelt hvert sitt lys.

Foto: p. Pål Bratbak i Krakow, Polen, publisert med tillatelse 

Få med deg dagens hovedsak i Vårt Land, en spennende reportasje fra verdens største festival: De katolske Verdensungdomsdagene.

- Vi kommer hit for å feire troen sammen. Dette blir noe annet enn en vanlig festival, fordi det er noe dypere som forener oss, sier Ellisiv Solberg (17) som er på Verdensungdomsdagene i Krakow sammen med 1,5 millioner andre unge kristne akkurat nå.

- Her møtes alt fra ultratradisjonalister til ultrakarismatikere, men alle er del av den samme kirken. Det er teologisk spennende. Det er kult – og vakkert, sier sokneprest p. Pål Bratbak til Vårt Land.

Få med deg denne interessante reportasjen laget av Vårt Lands alltid dyktige journalist Heidi Marie Lindekleiv! Les den i papiravisen eller her på vl.no.

Må englene løpe deg i møte, fader Jaques Hamel

"Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd." (Johannes' Åpenbaring 6,9)

Foto: Bishop Robert Barron/Word on Fire

Denne bloggen er viet til Norges første martyr, Sankta Sunniva. Derfor er denne bloggposten viet til Frankrikes (så langt) siste martyr, fader Jaques Hamel.

Fader Jaques Hamel (86) ble drept tirsdag morgen 26. juli 2016 da han feiret morgenmessen i den katolske kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray, en forstad til Rouen i Normandie, Frankrike. Han fikk strupen brutalt skåret over ved alteret, kirkens offersted, da to islamister bevæpnet med kniv tok seg inn i kirken under messen.

Hva kan man si til en så demonisk, bestialsk handling? Jeg vet ikke. Og når jeg ikke har ord søker jeg til kirken, til bønnen og til musikken. Denne gang: til In paradisum.

In paradisum er en antifon i den katolske rekviemmessen. Den blir sunget på et symbolsk kraftfullt tidspunkt i messen: når kroppen blir tatt ut av kirken. In paradisum fungerer dermed som en slags bryllupsprosesjonssang som synges når den troende bæres til sin forening med brudgommen, Jesus Kristus.

Både teksten og den gregorianske melodien er helt nydelig. Lytt til den her (teksten og oversettelsen finner du under videovinduet her):

https://www.youtube.com/watch?v=k8-CqtalXt0

Dette er kirkens bønn - min bønn - for fr. Jaques Hamel:

In paradisum deducant te Angeli;

in tuo adventu suscipiant te martyres,

et perducant te in civitatem sanctam Ierusalem.

Chorus angelorum te suscipiat,

et cum Lazaro quondam paupere,

æternam habeas requiem.

I norsk oversettelse:

Må englene føre deg til paradiset, 
må martyrene komme deg i møte 
og føre deg til den hellige byen Jerusalem. 
Må englenes kor ta imot deg,
og sammen med den fattige Lasarus
må du ha evig hvile.

Les også:

Reqiuemmessen er den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, full av fortrøstningsfulle tekster. Du kan lese mer om den her på bloggen: "Og la ditt lys skinne for dem" - og også her på katolsk.no.

Pave Benedikt om kunsten

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)
En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.

Bildet viser en av Nidarosdomens dører.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Art is capable of expressing,

and making visible,

man's need to go beyond what he sees;

it reveals his thirst

and his search for the infinite."

Pave Benedikt XVI

Kanskje liker du også denne posten: Pave Frans, skjønnheten og Instagram

SEGL, døden og håpet

DET VAKRE: "I kunsten søker vi faktisk en etterligning av forevigelse. Hvis ånden finner et øyeblikks ro, hvile og lindring i det vakre, om enn ikke varig bot mot dens angst, så er det fordi det vakre er en åpenbaring av det evige, av det guddommelige i tingene, og skjønnheten er ikke annet enn øyeblikkets forevigelse." (Filosofen Miguel de Unamuno)

Utdrag fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av professor ved Norges Musikkhøgskole Øyvind Varkøy. Anbefales!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Seljesanden 21.07.2016

I forgårs inntraff et under. For første gang siden sommeren 2004 fikk jeg ligge på stranden og lese. O lykke! Benyttet anledningen til å lese i den nyeste utgaven av det glimrende, katolske årsskriftet Segl.

For en gave! Jeg fikk to timer på Seljesanden med bare de to eldste barna, dermed ble det lille underet mulig. Den første gangen du er på stranden uten små barn på tolv år... en slik mulighet må ikke skusles bort, så jeg valgte selvsagt det lesestoffet jeg lengtet aller mest etter å lese: SEGL.

Den nyeste utgaven av "SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn" har som hovedtema døden og håpet. I tillegg markeres det at det er 500 år siden den hellige Teresa av Avilas fødsel.

Blant skribentene finner du Gunnar Danbolt, Tordis Ørjasæter (gleder meg veldig til å lese hennes artikkel "Hvorfor blir jeg aldri ferdig med Sigrid Undset?"), Olav Egil Aune (om mirakler), Øyvind Varkøy (nydelig om "Gustav Mahler, døden og håpet"), Håkon Bleken, Henrik von Achen (skriver kjempespennende om avlat), Kim Larsen (ser veldig frem til å lese hans "Overgivelse hos Wilfrid Stinissen"), Therese Sjøvoll (utrolig interessant om Sveriges regjerende dronning Christina som sa fra seg tronen for å konvertere til Den katolske kirke), Mette Nygård (om den store Teresa av Avila) og Erling Rimehaug og søster Anne Bente Hadland O.P. (de to sistnevnte skriver om det kristne exodus fra Midtøsten).

I tillegg er det en mengde andre flinke skribenter og interessante artikler som også burde vært nevnt (for eksempel Bernt Oftestad, Eivor Oftestad, Anne Samuelsen og Kristin B. Aavitsland). "Jag kan icke räkna dem alla", men bare oppfordre deg til å nyte dem alle.

298 kroner for 296 sider som gjør deg både klok og inspirert. Knallkjøp! Løp og kjøp!
Oppdatert 5. mai 2022: SEGL 2015 koster nå bare kr. 100, og innholdet er absolutt ikke gått ut på dato. Anbefales på det varmeste!

Kjøp den nå

St Olav bokhandel er dessverre sommerstengt til mandag 1. august, men bestill SEGL i nettbokhandelen nå, så vil boken bli sendt i begynnelsen av august. Verdt hver krone!

"Underlig! Når jeg hører stor musikk - endog mens jeg dirigerer - kan jeg høre helt utvetydige svar på alle mine spørsmål og føler meg helt klar og sikker. Eller rettere sagt, jeg føler helt tydelig at de ikke er spørsmål i det hele tatt."
Sitat av Gustav Mahler

Bildet viser et utdrag fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av professor ved Norges Musikkhøgskole Øyvind Varkøy. Klikk på bildet for å se en større, mer lesbar versjon.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Poetica | Var är den Vän som överallt jag söker?

HANS SPOR:
Var är den Vän som överallt jag söker?
(...)
Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.
(Johan Olof Wallin, 1819)
Foto: Ecstaticist/Flickr Creative Commons

«Du skal male slik at du griper, rører, forarger eller gleder den store hop nettopp ved det samme som har grepet, rørt, forarget eller gledet deg selv», skrev mestermaleren Christian Krohg en gang.

En av skrivekunstens mestermalere, poeten Hans Børli, sier det slik:«Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.»

Det uutsigelige

Dikteren Johan Sebastian Welhaven sier det like treffende her:

«Hvad ei med Ord kan nævnes i det rigeste Sprog, 
det uudsigelige skal Diktet røbe dog».

Gjennom Poesiringen fikk jeg tilsendt en tekst som innehar en så sterk poetisk kraft at den tilfredsstiller både Krohgs, Børlis, Welhavens og mine egne krav til kunsten. Her setter den svenske erkebiskopen Johan Olof Wallin (1779-1839) små nok ord på den store, uutsigelige anelsen av Gud, og den pinefulle lengselen etter ham.

Bli stille og lytt:

Var är den Vän som överallt jag söker?
När dagen gryr, min längtan blott sej öker.
När dagen flyr, jag än ej honom finner,
fast hjärta brinner.

Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.

Jag hör hans röst där sommarvinden susar,
där lunden sjunger och där floden brusar;
jag hör den ljuvast i mitt hjärta tala
och mej hugsvala.

Likväl ett töcken mej från honom stänger:
min bön, men ej min blick till honom tränger.
O, om jag kunde nå dithän med båda
och honom skåda!

Ack, när så mycket skönt i varje åder
av skapelsen och livet sej förråder,
hur skön då måste själva källan vara,
den evigt klara!

Johan Olof Wallin, 1819

Berre dette

Når jeg leser Wallins "Var är den Vän" klinger et annet dikt med i bakgrunnen: Fr. Arnfinn Harams dikt "Berre dette". De to tekstene passer sammen på et finurlig vis, selv om Wallin og Haram levde i ulike århundrer. Jeg skulle ønske at de to kunne møtt hverandre. Eller, når jeg tenker meg om er det vel nettopp det de gjør akkurat nå.

Poetica | Velsignet være de enkle ting

De enkle ting. God redskap i hendene. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja 12. juli 2016

Er på den hellige øya Selja og nyter rolige feriedager med familien. Selja fortjener virkelig navnet sitt: Selja, "den sæle øya". Her blir du salig. Kom og opplev det selv!

Velsignet være de enkle ting,

de trofaste ting

som er stillferdig

hos oss i dagene

og fyller dem med en duft

som av hvitskurt tre:

God redskap i hendene,

grovt brød når du er sulten,

et ly mot uvær,

noen som venter på deg

og hører at det er du

som trør i ganggolvet.

Hans Børli

Og her er femtemann Olav med høygaffelen på Tunold-gården på Selja.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja 19. juli 2016

Selja har mye å by på, inkludert deilige hvite sandstrender.
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Selja 14. juli

Paradisøya vår, barnas eventyrrike, Norges eldste pilegrimsmål, klosterøya, den hellige øya der lyset og legendene bor - denne perlen gjør seg så definitivt fortjent til navnet Selja: "den sæle øya" (den salige øya). Her blir du salig!

Like ved Stadt: Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Benediktinerklosteret ut mot storhavet er fra 1100-tallet.

Moder Angelicas onelinere | Topp 7

SKARP I REPLIKKEN: Moder Angelica, gründernonnen som grunnla og var CEO i den store, katolske TV-kanalen EWTN.
Foto: EWTN

Moder Angelica har mange gode onelinere. Her er sju av mine favoritter.

On Error:

"Every moment of life is like God saying, 

“Look, I know you messed up the last moment, 

but here’s a new one.”"

On Clarity:

"If you are following God, 

he never shows you the end. 

It’s always a walk of faith."

On Perseverence: 

"Faith is what gets you started. 

Hope is what keeps you going. 

Love is what brings you to the end."

On Reality:

"Those who tell the truth love you. 

Those who tell you what you want to hear 

love themselves."

On Trust:

"Unless you are willing to do the ridiculous, 

God will not do the miraculous."

On Not Limiting God: 

"Your plans, your projects, your dreams 

have to always be bigger than you, 

so God has room to operate."

On Worldliness: 

"God wants you to be in the world 

but so different from the world that you will change it. 

Get cracking."

Vil du ha flere? Les mer her på Aleteia.org

Bli med i kampen for menneskeverdet

Årsmøte i Menneskeverd. Generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thorsen taler. (Selv sitter jeg midt i midten.)
Foto: Menneskeverd

Er du opptatt av menneskeverdet? Men ikke medlem i organisasjonen Menneskeverd? Da oppfordrer jeg deg til å bli det.

Under årsmøtet i april (bildet) ble jeg valgt inn i styret i Menneskeverd, Norges eneste livsvernorganisasjon som jobber for livsrett, likeverd og livshjelp.

Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper.

Menneskeverds arbeid bygger på det kristne menneskesynet og Lejeune-erklæringen. De sier begge at alle mennesker er like mye verdt, fra befruktning til en naturlig død.

Menneskeverd vektlegger en profesjonell og saklig tilnærming til temaene vi arbeider med. Vi er tydelige på hva vi mener, samtidig som vi streber etter dialog med meningsmotstandere.

Menneskeverd vokser. Over 11 000 nordmenn er medlemmer i Menneskeverd nå, men vi ønsker å bli enda flere for å bli enda sterkere.

Bli med i kampen for menneskeverdet! Meld deg inn i Menneskeverd her på menneskeverd.no

Du kan også melde deg inn via SMS:
Enkeltmedlem: send LEVE til 2160 (400,-)
Under 26 år: send MVUNG til 2160 (100,-)

Helgenkongen St. Olav i kunsten

Foto fra boken "Helgenkongen St. Olav i kunsten"

Jeg vil tipse om en utrolig fin tekst av Olav Egil Aune om bokprosjektet "Helgenkongen St. Olav i kunsten".

Olav Egil Aune skriver varmt og vakkert om "bildene som skal holde hukommelsen om det hellige og det legendariske levende for oss. Bilder for oss nåtidige «analfabeter». [...] Olavs-bildene styrer oss mellom fakta og fantasi, rikt opplevde som de er. Det er på tide å ta fortellingen i eie. Bildene taler."

Øystein Ekroll er til daglig forsker i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Det er han som har samlet sju medforfattere rundt bokprosjektet Helgenkongen St. Olav i kunsten. Resultatet er i følge Vårt Lands bokanmelder blitt "en vakker, nyanserende, velskrevet og på mange vis oppsiktsvekkende bok".

Den boken må jeg ha!

Les hele bokanmeldelsen her på vl.no.

Den hellige Gianna Beretta Molla

"As to the past,

let us entrust it to God’s mercy,

the future to Divine Providence.

Our task is to live holy the present moment."

Den hellige Gianna Beretta Molla (1922-1962)

Foto: Ignatius Press, utgiver av boken "Saint Gianna Malla: Wife, Mother, Doctor"

Les mer:

Les hele helgenbiografien til Gianna Molla her på katolsk.no

Om å bli avslørt av Gud

God

exposes

sin

not

to

shame

us

but

to

change

us

Syntes den var så fin at jeg ville dele den.

Har fått låne bildet av Catholic_teen_posts (tusen takk!) som likte at bildet hennes (som har fått 2497 likes på Instagram) kunne komme til nytte i Norge:

Pave Benedikt XVI: The world offers you comfort

"The world offers you comfort.

But you were not made for comfort.

You were made for greatness."

Pave Benedikt XVI 

(nå 89 år gammel - fortsatt min favorittpave)

Foto: The Catholic Gentleman

Frispark: Det (u)hellige ekteskapet

Faksimile: Dagen, 30.4.2016

I fremtiden tror jeg at staten vil trekke den verdslige vigselsretten tilbake fra trossamfunnene.

Jeg har vært fast spaltist i avisen Dagen siden 2012. Her er mitt nyeste bidrag i spalten Frispark:

Er ekteskapet en verdslig ordning, eller er det hellig? Tenk etter. Hvis ekteskapet er en verdslig ordning kan det ikke være hellig. Dette går jo på definisjonen av hva verdslig er: det verdslige tilhører kun verden, i motsetning til det hellige. Men: Hvordan kan vi kristne betrakte ekteskapet som en verdslig ordning når Guds ord klart sier at vi skal holde ekteskapet hellig?

Paulus kaller ekteskapet for «et stort mysterium» («sacramentum» på latin), og ifølge Den katolske kirke er det nettopp hva det kristne ekteskapet er: et sakrament. Hellig, ubrytelig, innstiftet av Gud.

I 2008 fikk vi en ny ekteskapslov i Norge. Den sier at det ikke lenger betyr noe hvilket kjønn de to brudefolkene har. Dermed brøt det norske Stortinget med både den kristne ekteskapsforståelsen og med den historiske og universelle måten å se på ekteskapet. I forrige uke fulgte Den norske kirke opp og gav i praksis sin tilslutning til denne ekteskapsforståelsen.

Ekteskapsloven fra 2008 bygger imidlertid på en ikke-kristen forståelse av hva ekteskapet er. Den ser på ekteskapet som en ren kontraktforståelse mellom to kjønnslikegyldige parter, uten at det forutsettes at ekteskapet samtidig er et utgangspunkt for slektens videreføring og barnas oppvekst med sine biologiske foreldre.

For katolske kristne er dette helt umulig å gå med på. Det går ikke an å skille ekteskapet fra barna. Faktisk får du ikke bli gift i Den katolske kirke uten at både bruden og brudgommen svarer ja på dette heftige spørsmålet under ektevielsesritualet: «Vil dere med kjærlighet ta imot de barn Gud måtte skjenke dere, og oppdra dem i Kristi og Kirkens ånd?»

Barn er den fullstendig naturlige frukten av samlivet mellom mann og kvinne. Vil du ikke ta mot barn, kan du ikke bli gyldig gift. Faktisk. Så radikalt tenker Den katolske kirke om ekteskapet. Kan du ikke få barn på grunn av alder eller sykdom, er det en annen sak, men vil du ikke, er du ikke i et ekte ekteskap.

Barn er ikke et preventivuhell. Når liv blir til, er det det største av alle mirakler. Den ekteskapelige foreningen, sex, gir nytelse, men den har også noe med barn å gjøre. Å hevde noe annet er like ulogisk som å hevde at «spising har ingen sammenheng med kroppens behov for næringsstoffer. Spising er bare til for at jeg skal nyte maten.»

Seksualitetens to hensikter, forening og forplantning, hører naturlig sammen på den mest bokstavelige måten ordet naturlig kan anvendes. Sex har noe med barn å gjøre. Det er slik Gud har skapt kroppene våre. Det er slik han har skapt sex, og det er dette ekteskapet er til for å beskytte: De to og frukten av samlivet deres, barna. «Det som Gud har sammenføyd skal mennesket ikke skille», sa Jesus.

Et kristent ekteskap er en pakt mellom de to og Gud, og skal per definisjon være åpent for Gud, spesielt på seksualitetens område. Dersom ekteparet ikke på noe tidspunkt er åpne for at ekteskapet deres får bære fysiske frukter, har ekteskapet en så alvorlig mangel at det ifølge katolsk kirkerett ikke er et ekteskap.

«Den katolske kirke bør slutte å vie» meldte Dagen i en avistittel denne uken, og tilla utsagnet til den katolske biskop Bernt Eidsvig. Det mente han naturligvis ikke. Dersom jeg som er katolikk bare hadde giftet meg borgerlig, ville Den katolske kirke faktisk ikke ansett mitt ekteskap som et kristent, gyldig ekteskap. De ville betraktet meg som en samboer, en samboer som riktignok har fått den beste juridiske beskyttelsen samfunnet kan gi meg.

Det biskop Bernt Eidsvig sa, er at katolske prester skal fortsette med å vie. Han mener bare at de katolske prestene ikke lenger bør opptre som sivile tjenestemenn. «Nå definerer kirken og staten ekteskapet så ulikt at staten får gjøre sin del, og så får kirken gjøre sin,» som han sa til Dagen. Det har aldri vært aktuelt for Den katolske kirke å slutte å vie. Helt uaktuelt. Vigselen er jo i kristen forstand en pakt mellom ekteparet og Gud! Dette er også grunnen til at Den katolske kirke ikke går inn for borgerlig ekteskapsinngåelse med kun en kirkelig velsignelse. Den ekte ekteskapsinngåelsen skjer i kirken. Den borgerlige ekteskapsinngåelsen sørger deretter for rettsvern og juridiske rettigheter.

I fremtiden tror jeg at staten vil trekke den verdslige vigselsretten tilbake fra trossamfunnene. Alternativt kommer vi til å oppleve at staten utøver et større press på trossamfunnene for å endre kriteriene for ekteskapsinngåelse. Uansett hvilket av disse to scenariene som inntreffer, vil en rekke trossamfunn opprette dobbel ekteskapsinngåelse, som i resten av Europa.

I Frankrike forvaltet kirken ekteskapsinngåelsen på vegne av staten helt til revolusjonen i 1789. Etter at staten krevde å få gjennomføre ekteskapsinngåelser, opprettet Den katolske kirke en separat vielse (som kirkerettslig sett er den ekte vielsen). Det samme skjedde etter at Bismarck fratok kirken vigselsmyndigheten i den tyske kulturkampen. Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før Den katolske kirke og andre frie trossamfunn kommer til å trekke den samme konklusjonen i Norge.

Som representantene for Normisjon, Misjonsforbundet og Oslo katolske bispedømme sammen skrev denne måneden: «Som kirker og misjonsorganisasjoner forholder vi oss til de rammer myndighetene til enhver tid gir. Når staten endrer sin forståelse av ekteskapet, har det konsekvenser for oss. Derfor søker vi sammen. Vårt primære anliggende er fortsatt å kunne formidle og forvalte en ekteskapsforståelse i tråd med vår tro og bekjennelse.»

Vi står sammen. Fordi ekteskapet er hellig. Fortsatt.

Første gang publisert i avisen Dagen lørdag 30. april 2016

Pave Frans, skjønnheten og Instagram

"So often we forget about beauty!
Mankind thinks, feels, makes,
but is in such need today of beauty."
Pave Frans
Bildetekst og foto: Pavens Instagram-konto, @fransiscus

Hurra, endelig er Pave Frans på Instagram! Følg ham på @franciscus

Her er for eksempel det aller nyeste bildet som Pave Frans har delt på sin Instagram-konto, i anledning at det i går var 65 år siden Pave Benedikt XVIs presteordinasjon:

Klikk på bildet for å se det i større format.
Eller enda bedre: Se det her i pavens Instagram-konto.

Pave Frans ser på kirkens tilstedeværelse i de sosiale mediene som en viktig del av kirkens misjonsoppdrag. Her er en av tweetene hans til de 9,49 millionene som følger ham på Twitter: "Jesus Christ, the incarnation of God’s mercy, out of love for us, died on the cross, and out of love he rose again from the dead." Fint, ikke sant? Ikke mye sekularistisk markedstilpasning der, bare rent evangelium :)

Følg paven her på Twitter: @pontifex
Følg paven her på Instagram: @franciscus

Peonen | Rosen uten torner

Foto: Ragnhild Aadland Høen

Peoner er noe av det vakreste jeg vet. Visste du at peoner er forbundet med Jomfru Maria?

Generelt er rosen Marias blomst. Maria er himmeldronningen og rosen er blomstenes dronning, ergo hører de to naturlig sammen.

Nå er riktignok ikke peonen i rosefamilien, sånn egentlig, men kallenavnet dens er "rosen uten torner" - noe som er den perfekte beskrivelse av Maria. Med andre ord er peonen den perfekte Maria-blomsten. 

Ettertanke: Irriterende dumme gjester

TA IMOT: "Vi blir det vi tar imot. Dersom vi vegrer oss for å ta imot det, vegrer oss for å spise og drikke ham, forblir vi livløse." (Wilfrid Stinissen)
Foto: Jeremy Wilburn/Flickr Creative Commons

Jeg har alltid tenkt at folkene i fortellingen til Jesus er usedvanlig dumme. Irriterende dumme. De har ingen relevans for meg. 

Jeg mener, her blir du invitert til fest hos selveste Herren Gud, også kommer du med all slags unnskyldninger og lar være å gå? Hvem er det som er så dumme at de gjør det, liksom? Vel, jeg for eksempel. Og veldig mange av oss. På jevnlig basis, faktisk.

Hver søndag (i Den katolske kirke: hver dag) blir vi invitert til lammets måltid, til nattverdsmåltidet, der Herren sier til de innbudte: «Kom, for nå er alt ferdig!» (Luk 14,17). Det er ikke så bra å la være å gå når du blir invitert til den festen. Eller sagt på en mer 2016-måte: Det er lurt og veldig bra for deg å gå på den festen.

Karmelittmunken Wilfrid Stinissen skriver om hvordan nattverden (eukaristien) er et måltid som viser at vi ikke har livet i oss selv: 

«Vi må få det, spise det. Vi blir det vi tar imot. Dersom vi vegrer oss for å ta imot det, vegrer oss for å spise og drikke ham, forblir vi livløse. […] Det er han som kommer til deg. Det eneste du trenger å gjøre er å spise og drikke det som settes på bordet. […] Du behøver ikke å erobre ham, han gir deg seg selv. Han kommer til deg for å selv bli din kjærlighet, din hellighet.»

Og Stinissen fortsetter: 

«Hellighet er ikke en prestasjon, men en gave. Thérèse av Lisieux (1873-1897) visste det: ‘Jeg ønsker å være hellig, men jeg kjenner min vanmakt og ber deg, min Gud, at du selv er min hellighet.’ I eukaristien spiser vi hellighet.»

Gav det mersmak? Du kan lese mye mer i Stinissens bok «Bröd som bryts», den beste boken om nattverden jeg vet om. Ellers kan jeg også anbefale å lese det Jesus selv sier:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Joh 6,53f)

Dagens anbefaling er enkel: Si ja når du blir invitert til å spise med Gud. Si ja når du blir invitert til å spise ham som er din kjærlighet og din hellighet. «Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet,» sier Jesus (Joh 6,58) Bare ta imot.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. juni 2016 da Luk 14,15-24 var dagens bibeltekst

Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri

FRI: "So vil ved korset eg standa
Med undring eg ser: Eg er fri
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
Med Jesus til æveleg tid."
( Trygve Bjerkrheim)

Foto: Ragnhild Aadland Høen, sommeren 2011

«Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv!» oppfordrer Paulus i dagens tekst. Selvransakelse kan fort bli en rimelig selvopptatt aktivitet der du bare vikler deg enda lenger inn i deg selv. Men det var ikke dit Paulus ville ha oss.

I en eldgammel bibelhåndbok fant jeg en gang et herlig avsnitt med tittelen ”menneskets hovmodige selvklokskap”. Her står det:

”Mennesket vil være selvstendig, men ender opp som selvISK, som slave av destruktive krefter som ødelegger mennesket. Det selvtilstrekkelige menneske har den vrangforestilling at det ved egen kløkt og evne kan forme livet uten å ta hensyn til Guds gjerning og vilje. Denne tåpelige klokskap vil Gud avsløre som ynkelig, latterlig dårskap.”

Jeg falt spesielt pladask for den siste setningen. Ingen hadde turt å skrive noe så rått i dag. Men sannheten er jo rå. Befriende. Gud avslører meg OG elsker meg. Det er helt herlig. Jeg kan stå her med rak rygg og med et fortrolig forhold til Gud – og det uten å være verken oppblåst eller nedbrutt. Jeg er fri.

Den aller sterkeste frigjøringen jeg har opplevd, kom i generalskriftemålet da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke. Jeg antok at jeg kom til å bli skikkelig nedtrykt av å bekjenne alle syndene jeg kunne huske fra hele mitt liv. I stedet var det en så frigjørende åndelig opplevelse at jeg til og med kjente det på kroppen og pusten etterpå. Ånden var ganske enkelt satt fri. Der – i lyset fra Guds kjærlighet – møtte jeg meg selv. Jeg møtte Jesus. Og ble satt fri.

Som Jesus selv sier det: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri. Den som gjør synd, er slave under synden. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8,31 ff). Amen!


Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. oktober 2011 da 2 Kor 13,5-10 var dagens bibeltekster

Ettertanke: En stor, mobil misjonsmark

Møt mennesker i sosiale medier slik Jesus ville møtt dem.

Er det lenge siden du har lest Apostlenes gjerninger? I sammenheng? Som en vanlig bok?

Da sliter du gjerne med å skjønne akkurat hvor du befinner deg i historien her i kapittel 13. Du må lese alle kapitlene etter dette for å få vite hva det er Den Hellige Ånd sikter til når han sier «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» (Agp 13,2)

For at alle bruddstykkene og episodene fra den første kirkehistorien skal henge sammen er det bare én ting som hjelper: Å lese Apostlenes gjerninger i sin helhet. Hvis du ikke får til å lese boka på den perfekte måten (konsentrert, alt på én gang), så gjør det på den måten du får det til. Takket være mobiltelefonen og bibel.no går det for eksempel an å lese Apostlenes gjerninger mens du synger og synger for barn som ikke sovner i sommernatten. Det er i det hele tatt mye du kan gjøre på mobilen når du likevel sitter der. Hele verden er i din hånd. En eneste stor misjonsmark er bare noen tastetrykk unna.

«Vår tid trenger Kristus-disipler» sa Edin Løvås. Og jeg vil legge til: Vår tid trenger Kristus-disipler i alle livets flater – også de digitale flatene. Apostlene tok samtlige tilgjengelige kanaler i bruk for å nå ut med evangeliet. Det er vi også kalt til å gjøre. Så vær frimodig! Jeg mener ikke at du skal være slitsom. Selvsagt skal du bruke de sosiale antennene dine. Men likevel: Kan du være hakket mer frimodig? Dufter det Kristus av din Facebook-profil?

Over en milliard mennesker er på Facebook. Informasjonsmengden er enorm. For at du skal nå gjennom må du være ekte, ikke påtatt, og du må være frimodig, ikke plagsom. Løsningen: Del personlige historier om troen. Det var apostlenes måte å dele evangeliet på, og det er fortsatt den beste metoden. 

Våg å tenke om deg selv at du er en mobil misjonær og en digital disippel. Møt mennesker i sosiale medier slik Jesus ville møtt dem. Spør deg selv og Den Hellige Ånd hvilken oppgave det er du er kalt til. Er du villig til å bli sendt ut?

Første gang publisert 8. juni 2016 da Apg 13,1-5 var dagens bibeltekst

Ettertanke: Dersom han ikke var Gud

Er du glad i teologi? Har du i tillegg sansen for det vakre? Da må du bli kjent med kirkelæreren Efrem Syreren (306-373) som har minnedag i dag, 9. juni.

Den hellige Efrem fra Syria er en av Kirkens største teologer og poeter gjennom tidene. Allerede året etter at han ble døpt som 18-åring, var han til stede på det sagnomsuste kirkemøtet i Nikea. Resten av livet skulle han bruke på å forsvare den kristne, nikenske troen. Det gjorde han ved først å bli leder av katedralskolen i hjembyen, før han grunnla en anerkjent teologisk skole samme sted. Etter å ha flyktet fra kristenforfølgelsene i Syria ble han raskt en berømt lærer ved den betydningsfulle teologiske skolen i Edessa i Tyrkia.

Edessa var full av rivaliserende vranglærer, filosofier og religioner. I denne komplette forvirringen tok Efrem teologisk poesi og bibelverset «Syng for Herren, syng en ny sang» (Sal 96,1) til et helt nytt nivå. Han forsvarte den nikenske troen ved å skrive nye, fantastisk vakre tekster til kjente melodier.

Den hellige Gregor av Nyssa kalte ham for «et lys for hele den kristne verden». Efrems mest populære tilnavn er imidlertid «Den Hellige Ånds harpe». Du skjønner hvorfor når den hellige Efrem selv får det siste ordet i dag, med dette kraftfulle utdraget fra en av hans mest kjente tekster:

«Om han ikke var menneske, hvem var det da som lå i krybben?
Og om han ikke var Gud, hvem var det englene kom for å lovprise?

Om han ikke var menneske, hvem ble da svøpt i et linklede?
Og om han ikke var Gud, hvem var det gjeterne tilba?

Om han ikke var menneske, hvem var det Maria gav bryst?
Og om han ikke var Gud, til hvem ofret vismennene gaver?

Om han ikke var menneske, hvem var det Josef omskar?
Og om han ikke var Gud, til hvem sin ære skjøt en stjerne gjennom himmelen?

Om han ikke var menneske, hvem ble innbudt til bryllupet i Kana i Galilea?
Og om han ikke var Gud, hvem gjorde vann til vin?

Om han ikke var menneske, hvem falt i søvn i båten?
Og om han ikke var Gud, hvem truet vinden og sjøen?

Om han ikke var menneske, hvem gråt ved Lasarus’ grav?
Og om han ikke var Gud, hvem fikk den som hadde vært død i fire dager til å komme ut ved sin befaling?

Om han ikke var menneske, hvem ropte ut: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Og om han ikke var Gud, hvem sa: Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør?

Om han ikke var menneske, hvem sine naglemerker og sidesår var det Tomas rørte ved?
Og om han ikke var Gud, til hvem ropte Tomas: Min Herre og min Gud?»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. juni 2016 da Sal 96,1-9 var dagens bibeltekst

“It is Jesus that you seek when you dream of happiness"

Mmm. Sitter og skriver andakter til Vårt Land og må bare dele tre av mine yndlingspavesitater i originalversjon.

I Vårt Land er jeg nødt for å oversette disse tre fantastiske sitatene til norsk. Her er imidlertid fullversjonen, uten at et fnugg har blitt lost in translation:

«It is Jesus that you seek when you dream of happiness; He is waiting for you when nothing else you find satisfies you; He is the beauty to which you are so attracted; it is He who provoked you with that thirst for fullness that will not let you settle for compromise; it is He who urges you to shed the masks of a false life; it is He who reads in your heart your most genuine choices, the choices that others try to stifle.

It is Jesus who stirs in you the desire to do something great with your lives, the will to follow an ideal, the refusal to allow yourselves to be ground down by mediocrity, the courage to commit yourselves humbly and patiently to improving yourselves and society, making the world more human and more fraternal.» (Pave Johannes Paul II)

“Do not be afraid. Do not be satisfied with mediocrity. Put out into the deep and let down your nets for a catch.” (Pave Johannes Paul II)

 «Dear friends, may no adversity paralyze you. Be afraid neither of the world, nor of the future, nor of your weakness. The Lord has allowed you to live in this moment of history so that, by your faith, his name will continue to resound throughout the world.» (Pave Benedikt XVI)