1000-årsjubileet for Hellig Olavs omvendelse og dåp

KATEDRALEN I ROUEN: Olav Haraldsson ble døpt i Rouen i 1014. Her i katedralen i Rouen blir det både Olavsoratorium og flere jubileumsmesser i oktober 2014.
Foto: Flickr Creative Commons/tracX

Et nytt semester er i gang, og jeg ser frem til høstens store begivenhet: Feiringen i Rouen av at det er 1000 år siden Olav den Helliges omvendelse og dåp i Rouen i 1014.

15. oktober reiser jeg til Rouen for å få med meg den norsk-franske katolsk-lutherske feiringen av Hellig Olavs omvendelse og dåp 15.-19. oktober. Programmet er blitt betraktelig utvidet siden jeg skrev om det i januar.

Spennende program i Rouen

Det ferdige programmet er utarbeidet av erkebispedømmet Rouen, Den katolske kirke i Norge, Den norske kirke og Trondheim kommune. Katolsk.no presenterer det oppdaterte programmet for jubileumsfeiringen i Rouen:

Cathédrale Notre-Dame de Rouen
Foto: Flickr Creative Commons/tracX

• Onsdag 15.10.:
  Olavsoratoriet 2014 – Olav den Helliges dåp, première i Rouen-katedralen med nærmere 200 franske og norske sangere og musikere. Se olav-2014.no for detaljer. (OBS: Førpremiere i Stavanger konserthus den 17. september.)
  
• Torsdag 16.10.:
  Festdagen for Olav den Helliges dåp. Norsk/fransk katolsk messe i Mariakapellet i katedralen i Rouen, øst for høykoret klokken 16.
  
• Fredag 17.10.:
  Offisiell fransk/norsk/katolsk/protestantisk økumenisk gudstjeneste, med preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, msgr. Jean Ch. Descubes, erkebiskop i Rouen og primas av Normandie, msgr. Bernt I. Eidsvig, biskop i Oslo og Apostolisk administrator av Trondheim stift.
  
  Verket LUX ILLUXIT av H. Ødegaard, ved Rouen-katedralens "Maîtrise" og "les Choeur St. Evode". Schola Sanctae Sunnivae.
  
  Avduking av minneplakett.
  
• Lørdag 18.10.: 
  Kl. 10.30-12.30: Miniseminarer, åpent for alle:
  * P. Egil Mogstad: «Olavs dåp i Rouen - den norske forhistorien. Våre veier til Europa og kristentroen» .
  * Riksantikvar Jørn Holme
  * Professor emeritus Jean Renaud; «Vikingenes Normandie på Olav Haraldssons tid»
  * Steinar Bjerkestrand, NDR
  * Berit Lånke, Nasjonalt Pilegrimssenter                   
  Enkel servering!  
     
  Kl. 20.00: REX OLAVUS. Offisiell konsert med TrondheimSolistene og Schola Sanctae Sunnivae.    
   
• Søndag 19.10.:
  Kl. 15.30: Offisiell fransk/norsk katolsk pontifikalmesse ved msgr. J.Ch. Descubes, erkebiskop av Rouen og primas av Normandie, msgr. Bernt I. Eidsvig Can.Reg, biskop i Oslo og Apostolisk administrator av Trondheim stift.  Overrekkelse av Olavsrelikvie til katedralen i Rouen

Rex Perpetuus Norvegiae

Olav Haraldssons omvendelse fikk avgjørende betydning for hele Norges kristne historie. Eller som de sier det på olav-2014.no: Det var "en begivenhet som skulle bli selve dreiepunktet for den store mentalitetsendringen i Nord-Europa." 
 
På grunn av Olav den hellige og St. Olavs lov tok Norge steget over fra å være et splittet, hedensk og lovløst ættesamfunn til å bli et samlet kristent land med statsmakt og lovregulering. Her kan du lese mer om hva trosskiftet i middelalderen innebar for menneskesyn og samfunnsordning i Norge: "Trosskiftet i middelalderen" 

Hellig Olav kalles for «Norges evige konge» - Rex Perpetuus Norvegiae. Ingen mann her til lands har betydd mer for Norge enn Hellig Olav. Han er den viktigste nordmannen i historien - ever.

Sees vi i Rouen?

LES MER:

• Programmet på katolsk.no finner du her. 
• Her på olav-2014.no kan du lese mer om selve Olavsoratoriet 
• For å lese flere artikler om Hellig Olav her på bloggen, klikk på stikkordet "Hellig Olav" i høyremargen (under "Les mer om")
• Les mer om selve katedralen Cathédrale Notre-Dame de Rouen her på Wikipedia
• En lett tilgjengelig (faktisk barnevennlig) introduksjon til Hellig Olav finner du også her: "Hellig Olav forklart for barn"

 

KATEDRALEN: Vakkert, vakkert. Detalj fra en trapp inne i katedralen.
Foto: Flickr Creative Commons/Missusdoubleyou

KATEDRALENS HEMMELIGHETER:  "Like a mystical tome waiting to be deciphered, a cathedral holds many secrets about Christ, the Christian life and the soul’s yearning for God" (fr. Robert Barron). Les mer her i blogginnlegget "Katedralenes hemmeligheter".
Foto: Flickr Creative Commons/tracX

Derfor ble Ulf og Birgitta Ekman katolikker

PAVE FRANS OG ULF EKMAN: 9. april 2014 fikk Birgitta og Ulf Ekman et kort møte med Pave Frans på Petersplassen i Roma.
Foto: Instagram

 

Ulf Ekman har publisert en fyldig artikkel om hvorfor han gikk inn i Den katolske kirke.

Artikkelen "Därför blir jag katolik" stod opprinnelig på trykk i magasinet Keryx i sommer, men etter at artikkelen ble referert og sitert fra i mange ulike medier - blant annet i den norske avisen Dagen - bestemte Ekman seg for å publisere hele artikkelen på bloggen sin.

Det kommer mer også

Han skriver:

Nu lägger jag ut den fullständiga artikeln här eftersom den, för att man skall få rätt uppfattning och perspektiv, bör läsas i sin helhet. Jag kommer inte att ägna mig åt att kommentera den speciellt. Däremot kommer jag senare i höst genom olika inlägg här på bloggen att gå in på en del av de områden som jag här kort belyser i artikeln. De som begär, flera har redan gjort det, att jag skall svara på en mängd olika frågor angående katolicism och katolska kyrkan, kommer att steg för steg att få svar. 

Ingen hemmelig plan

Artikkelen innledes med blant annet disse ordene:

"Vi har aldrig haft en hemlig plan att smyg-katolicera eller kollektivanslutna Livets Ord till den Katolska kyrkan. Här har konspirationsteorierna varit många och ibland aggressiva eller rent ut orimliga. För min hustru och mig har det handlat om och är en egen och mycket personlig vandring med Herren, där vi steg för steg vuxit i denna övertygelse. Jag har försökt dela med mig i artiklar och predikningar om vad jag stegvis kommit fram till. Om någon har läst och hört så har han eller hon märkt att jag har varit öppen med detta."

Årsaken

Årsaken til at Ulf og Birgitta Ekman gikk inn i Den katolske kirke, er at de etter hvert ble overbevist om at Den katolske kirke taler sant om hvem den er:

"Vi har mer och mer förstått att fullheten i Kristi kropp finns närvarande i den Katolska kyrkan och att denna kyrka faktiskt är den kyrka som Jesus instiftade här på jorden. "

"Var är en autentisk kyrka och var får detta djupast sett sitt fulla uttryck? Det är egentligen också en fråga om vad som svarar emot vår djupaste personliga längtan efter fullheten i Jesus Kristus. Det är nämligen Jesus vi har funnit på ett djupare sätt än någonsin just i den Katolska kyrkan. Det är också en sanningsfråga. Om den Katolska kyrkan verkligen är vad hon hävdar att hon är, då måste det innebära något för mig."

Det tiltrekkende ved Kirken

På spørsmålet "Vad var det då som attraherade oss i den Katolska kyrkan?" gir han seks årsaker som utdypes relativt grundig i artikkelen:

1. "För det första var det upptäckten av katoliker som hade en mycket levande fromhet och stor kärlek till Jesus. Det var slående att kärleken till Jesus var så central, och hur djupt personlig vandringen med Honom faktiskt var."

2. "Det andra som attraherade oss var den historiska kontinuiteten."

3. "Det tredje som attraherade oss var att upptäcka hur lika vi egentligen trodde i mycket. Ofta kom upplevelsen att ”men, det är ju just så här vi tror!”"

4. "En fjärde sak som attraherade oss var det sakramentala livet, som har blivit mycket missförstått i protestantisk väckelsekristendom."

5. "En annan sak som attraherade oss var den bibliskt förankrade och noggrant genomtänkta etiken och moralen. I en tid då många protestantiska kyrkor och samfund, och faktiskt även en del väckelserörelser, tappar moralisk mark och blir flummigt pragmatiska, står den Katolska kyrkan fast. Ingen annan kyrka uttrycker sig så auktoritativt, så frimodigt och samtidigt så själavårdande när det gäller moral, både privatmoral och socialt medvetande. Inte minst gäller detta försvaret för familj och äktenskap men det gäller faktiskt på varje område av livet."

6. "Till detta kommer ett intellektuellt reflekterande över svåra frågor. Man värjer sig inte och ställer sig inte likgiltig. Man spelar inte ut andlighet gentemot socialt engagemang. Förnuftet förnekas inte utan hittar sin plats, både i reflektionen över Uppenbarelsen och hur den levs ut i trohet i vår moderna tid."

Men etter alle disse punktene skriver han:

"Egentligen är det hjärtats längtan efter helighet och härlighet som drivit mig att söka honom i den Katolska kyrkan. Det är hjärtats törst efter höjden, djupet, längden och bredden av Kristi kärlek som vi kan upptäcka tillsammans med alla de heliga som gör att jag måste ha respekt för Anden när han nu så påtagligt manar mig att ta detta steg."

Artikkelen er etterfulgt av 62 til dels lange kommentarer (så langt), der én av kommentarene stammer fra Ulf Ekman selv (kommentar nr. 7).

Hele artikkelen kan du altså lese her: http://ulfekman.nu/2014/08/09/min-senaste-keryxartikel/

Foto: Instagram

Må englene løpe deg i møte, Børre Knudsen

PROFETISK: Blaise Pascal sier: «Den som stanser opp, gjør det tydelig hvordan de andre lar seg rive med, som et fast punkt.» Børre Knudsen ble en av dem som stanset opp. På livets side, på hellig grunn.
Foto: f(x)produksjoner

Presten, kunstneren, salmedikteren og abortmotstanderen Børre Knudsen (76) sovnet stille inn i dag.

I den anledning kan du lese mange interessante saker om Børre Knudsen både på dagen.no og på vl.no nå.

Den aller, aller fineste saken jeg har lest om Børre Knudsen i dag, fant jeg imidlertid på Verdidebatt.no. Den er skrevet av den katolske teologen og NLA-lektoren Peder Solberg og du kan lese den her: "Jeg løp om kapp med Børre Knudsen – og tapte".

"En prest og en plage"

Det var Niels Chr. Geelmuyden som brukte boktittelen "En prest og plage" på biografien der nasjonen endelig fikk møte en annen Børre Knudsen enn den mørkemannen hele landet trodde de kjente. Et nytt opplag av Geelmuydens bok er på trappene og forventes utgitt 1. oktober.

Den Amandapris-nominerte dokumentarfilmen "En prest og en plage" får du kjøpt hos produksjonsselskapet f(x) produksjoner. Der får du den både som DVD og tilgjengelig for streaming og nedlasting. 

Sist men ikke minst: Dokumentarfilmen vises på NRK1 denne uken, både på TV og i nettspilleren - tirsdag 19. august klokken 21.30.

Om hundre år huskes han fortsatt

De mest passende ordene jeg kan finne i dag, er Karsten Isachsens:

"Om hundre år er det kun ett navn som vil bli husket fra norsk kirkehistorie i vår tid, og det er Børre Knudsen. Bortimot alene har han kjempet kampen for det ufødte liv. De fleste har ikke likt virkemidlene hans, som har inkludert blodige dukker. Men han kjempet den viktigste kampen av alle," skriver Isachsen i boka Underveis til Guds evige sommerdag.

Gå ut, du kristensjel

- Kanskje det viktigste vi kan lære, er å lære å dø, sa Børre Knudsen da han ble intervjuet av avisen Vårt Land i fjor. Derfor er de siste ordene jeg vil dele i dag noen utdrag fra "Commendatio animæ", "Bønn for den døende" fra den katolske bønneboken (side 691-692):

"Gå ut, du kristensjel, fra denne verden
i Guds, den allmektige Faders navn som skapte deg,
og i Jesu Kristi, den levende Guds Sønns navn som led for deg,
og i Den Hellige Ånds navn som ble utgydt over deg.

I dag skal fred være i din bolig,
og ditt tilholdssted skal være i det hellige Sion
sammen med den hellige og ærerike Guds Mor, Jomfru Maria, med den salige Josef, med engler og erkeengler (...) og med alle Guds hellige.

Jeg anbefaler deg til den allmektige Gud, kjære bror, jeg overgir deg til ham hvis skapning du er, så du kan vende tilbake til din Skaper, han som dannet deg av jordens muld.

Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte når du forlater dette liv.

Kristus befri deg, han som for deg ble korsfestet. Kristus befri deg, han som for deg gikk i døden.

Kristus den levende Guds Sønn, ta deg inn i sitt Paradis, så du i hans hjord kan erkjenne ham som den sanne Hyrde. Han løse deg fra alle dine synder og gi deg rom blant sine utvalgte.

Da skal du se din gjenløser ansikt til ansikt, og evig slukke din tørst i beskuelsen av den levende Gud. Amen»

 "Requiem aeternam dona eis, Domine, et lux perpetua luceat eis."
"Evil hvile, gi dem, Herre, og la det varige lys skinne for dem."
(fra inngangsverset til den katolske requiemmessen)

EVIG HVILE: "Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte"
Foto fra filmen "En prest og en plage" av f(x)produksjoner

Les mer om Børre Knudsen her på bloggen:

• Ettertanke: En prest og en plage: "Som Blaise Pascal sier det: «Den som stanser opp, gjør det tydelig hvordan de andre lar seg rive med, som et fast punkt.» Børre Knudsen ble en av dem som stanset opp. På livets side, på hellig grunn."

• Litt mer om Børre Knudsen - en prest og en plage: "En viktig ting som kanskje har gått mange hus forbi, er at Børre Knudsen aldri har fordømt kvinnene. Hans kamp handler om å redde menneskeliv, ikke fordømme noen. Børre Knudsen ser på abort som kvinnemishandling. Det er LOVEN og politikerne han hele tiden har kritisert beinhardt."

Løven og lammet og Himmelriket

FRED PÅ JORD: Et lite glimt av Paradis og hvordan det skal bli en gang?
Foto: Skjermdump fra YouTube/23 Interspecies Friendships

Når det er så mye krig og forfølgelse, ligger det guddommelig trøst i å tenke på hva Gud har lovet: At det skal bli fred en gang. Til slutt skal det bli bare fred.

Bibelen forteller om hvordan Guds fred kommer til å være så altomfattende at den til og med omfatter dyreriket.

Her er en av Jesajas profetier:

"Da skal ulven bo sammen med lammet
og leoparden legge seg hos kjeet.
Kalv og ungløve skal beite sammen
mens en smågutt gjeter dem." (Jes 11,6)

Guds fred

Som alltid med Guds rike, gjelder det et "allerede nå, men ennå ikke"-perspektiv. Så også i denne saken. Noen ganger dukker Guds godhet, glede, fred og vennskap opp mellom de forskjelligste dyreslag allerede nå. Bare ta en kikk på denne videoen med 23 høyst bemerkelsesverdige vennskap. Her er 23 Interspecies Friendships: (bare en liten kommentar først; det kan være du synes videoen er vel så god uten lyd, det gjorde jeg)

Sunnivalegenden ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja

LEGENDEFORTELLINGEN: "Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge."

Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Ved lanseringen av Riksantikvarens prosjekt Kystpilegrimsleden på Selja forrige lørdag var jeg invitert til å holde en liten tale om legenden om Sankta Sunniva.

Her er talen min - illustrert med padlepilegrim Lars Verkets flotte fotografier, tusen takk!

Legenden om Sankta Sunniva

 

De første kristne som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sta. Sunniva var en av dem, og hun er fortsatt Norges eneste kvinnelige helgen.

Kirkens legenda forteller at Sta. Sunniva var en kongsdatter i et av de mange små kongerikene på øya Eyre, altså Irland. En hedensk mann forsøkte å lokke og tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hun nektet å gå med på. I stedet gikk hun og følget hennes om bord i tre båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kunne blåse dem dit Han ville.

I denne tidsperioden var det slett ikke uvanlig at irske kristne satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem. Legenden forteller at to av båtene drev i land her på øya Selja. Den siste båten landet litt lenger sør, på øya Kinn utenfor Florø.

(Talen fortsetter under bildet.)

KINNASPELET: Legenden om Sankta Sunniva spilles på øya Kinn utenfor Florø den tredje helgen i juni hvert år, under "Kinnaspelet - Songen ved det store djup". I følge legenden kom den tredje båten fra Sankta Sunnivas følge hit til Kinn.
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Sta. Sunniva og følget hennes slo seg ned i hulen oppi bakken her. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Noen av nordmennene som bodde inne på fastlandet hadde imidlertid sauene sine her ute på Selja, og de beskyldte det irske følget for å stjele sauene deres.

Den norske Håkon Ladejarl tok med seg hærfolkene sine for å drepe de uønskede innvandrerne på Selja. Sunniva og følgesvennene hennes gjemte seg da i hulen og bad Gud om at han måtte frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene ville gi dem. Da hørtes et voldsomt brak, og fjellet styrtet sammen: De var blitt bønnhørt.

Slik fikk Norge sine første martyrer, og Kirken i Norge var født, gjennom martyrenes blod. Som kirkefaderen Tertullian sier det: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram. Øya Selja har derfor en helt spesiell plass i Norges historie, og blir ofte kalt for «stedet der Kirken i Norge ble født».

Legenden forteller at en tid etter Seljumennenes død, seilte to storbønder til Trondheim. En natt da de ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samlet seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land og fant en hodeskalle der på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men tok den med seg til kong Olav Trygvason. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie, og seilte til Selja.

 (Talen fortsetter under bildet.)

MAGISK STED: "Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I hulen på Selja fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Dette helgenfenomenet, inkorrupte legemer, er et fenomen som inntreffer hos helgener også i dag. Legenden forteller at sammen med Sunniva lå mange skjeletter som sendte ut den samme velduften som hodeskallen gjorde.

Olav Tryggvason lot da hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor: Sta. Sunniva-kirken. Relikviene etter seljemennene ble lagt i mange skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i det Herrens år 996, og i nesten 200 år hvilte Sankta Sunnivas inkorrupte legeme på alteret i Sankta Sunniva-kirken her oppe. I år 1170 ble hennes relikvier fraktet til Bergen, der de forble helt frem til reformasjonen i 1537. Sta. Sunniva ble erklært skytshelgen for Bergen og for Norge; Patrona Norvegiæ.

(Talen fortsetter under bildet.)

PILEGRIMSFØLGE: Prosesjon før åpningen av kystpilegrimsleden. "Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Her har Gud satt spor etter seg. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud.

Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige.

(Talen fortsetter under bildet.) 

OVERJORDISK SKJØNNHET: "Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I dag kan vi ikke, ut fra kildene, bevise at Sunniva og Seljemennene har eksistert – like lite som vi kan bevise at Gud finnes. Men Kirkens tro bygger ikke på forensiske bevis. Vi har ingen obduksjonsrapport over Jesus; heller ikke avbildningen på likkledet i Torino er noe bevis på Jesu død og oppstandelse. Men vi har troverdige vitners beretning om møtet med den oppstandne Jesus – og mer – vi har fått møte ham selv – og derfor vet vi at Jesus lever – og derfor heter det i Hebreerbrevet at: ”Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.”

Kirken har fra kristendommens tidligste tid i Norge, feiret De hellige på Selja, og har tatt vare på deres relikvier og bygget kirker til deres ære. Så kan vi ta som forbilder disse troende, som holdt sin kristne tro så høyt i ære at de var villige til å ofre alt, heller enn å gå på akkord med denne verden. De forlot all jordisk sikkerhet og gav seg helt i Guds hånd, til Han som er Herre over legeme og sjel og som har sagt at vi er dyrebare, høyt elskede og verdifulle i Hans øyne – ”mer verdt enn mange spurver”.

En slik sterk og urokkelig tro som Sunniva og Seljumennene hadde, kan alle vi som er her i dag også få i gave av Gud. Må alle som kommer hit til Selja få den nåde å undre seg, og å søke Gud på dette hellige sted, og må han gi oss alle den nåden å få tro på ham og elske ham av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand – her, på dette hellige sted, der undere fortsatt skjer. 

Sancta Sunniva, ora pro nobis.

SOLGAVEN:  Navnet Sunniva betyr "solgaven".
Solnedgang gjennom benediktinerklosterets kirkedør på Selja..
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 25.07.2015

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

• "- Det regner velsignelse her på Selja" - reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• "Preken ved Seljumannamesse på Selja 2012" - Dom Alois Arnstein Brodersens frimodige forsvar for Sta. Sunnivas historisitet.
• "Preken ved Seljumannamesse på Selja 2013" - Les p. Ole Martin Stamnestrøs preken og se bildene her.
• "Fin NRK-reportasje fra Selja" - se den her
• "Dramatiske, uimotståelige Selja" - med bilder fra Selja og Ervik
• "Poetica: Selja" - nydelig dikt om Selja av Frode Thorup
•  "Vinterbilder fra klosterøya Selja" - om vinteren hviler Selja stille i hellig fred
• "Selja-klosterprosjektet på NRK P1" - et radiointervju i "Mellom himmel og jord"
• "Selja-klosterprosjektet hovedsak i Dagen"
• "Benediktinerne på Selja" - i fortiden og fremtiden
• "Katolsk hilsen ved avdukingen av Sta. Sunniva i Selje" - tale holdt ved avdukingen av statuen i Selje
• "Brevet fra Seljes ordfører til Fontgombaults abbed" - invitasjonen til å grunnlegge kloster på Selja
• "Bokomtale: Vakker Selja-veiviser"

St. Paul katolske gymnas ferdig og klar til skolestart

SKOLEKAPELL: På utsiden av St. Paul gymnas' skolekapell står denne statuen av St. Sunniva. Kapellet heter selvsagt Sancta Sunniva kapell.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Ombygningen er fullført: Gamle Florida sykehus i Bergen har blitt til St. Paul gymnas. Prosjektet er et av de største Den katolske kirke i Norge har hatt ansvar for i nyere tid, skriver katolsk.no.

Eiendomsansvarlig Hai-Nam Vy i Oslo katolske bispedømme opplyser til katolsk.no at prosjektet ble ferdig innenfor tiden, vedtatt budsjett og avtalt kvalitet. 

 

DETALJ: Dørhåndtaket til skolens kapell.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Nyoppusset, ny skole

Katolsk.no melder:

St. Paul gymnas, som er Norges første og foreløpige eneste katolske videregående skole, startet opp med undervisning i midlertidige lokaler i 2012. Da det ble klart at tidsrammen holdt og gymnaset fra skolestart 2014 kunne drives i sine nyoppussede og permanente lokaler, fikk dette også utslag på søkermassen. Full kapasitet er 270 elever, dvs. tre klasser på hvert trinn. Fra årets skolestart vil det være tre fulle klasser på første årstrinn.

 Les St. Olav kirkeblads oppslag om prosjektet: "Nytt liv på ærverdig grunn."

ÅPNINGSMESSEN: St. Paul gymnas startet opp høsten 2012 i midlertidige lokaler. Bildet er fra den høytidelige åpningsmessen i skolekapellet 20. august 2012, med både elever, lærere og foreldre til stede.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Høytidelig velsignelse

Biskop Bernt Eidsvig vil foreta den høytidelige velsignelsen av bygningen på skolestartdagen 18. august.

Gymnaset vil ikke bli rammet av den varslede streiken i skolesektoren.

FRONTEN: Inngangen til skolekapellet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

SKOLEKAPELLET: ... og slik ser hele fronten til skolekapellet ut. Et vakkert, lite kapell, ikke sant?
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

HELE GYMNASET: St. Paul gymnas fotografert fra sjøsiden (i en annen årstid). I forgrunnen ligger det økumeniske Sta Sunniva Studenthjem (Collegium Stae Sunnivae) som holder jevnlige messer, daglige tidebønner og ukentlige Taize-samlinger i skolekapellet.
Foto: Katolsk.no

Flott Selja-pilegrimsreportasje i Vårt Land

HELGENØYA: "Litt nærmere himmelen" er tittelen på Vårt Land-reportasjen fra Selja som du ikke bør gå glipp av. Fem hele sider var satt av til saken, og den er også gratis tilgjengelig i nettavisen deres.
Foto: Faksimile fra Vårt Land, 7. juli 2014

 

Avisen Vårt Land hadde nylig en kjempeflott reportasje fra Selja på trykk. Heldigvis har de publisert den på nettet også.

Dermed kan du lese reportasjen fra Selja her. Vel verdt å bruke tid på!

Selv drar jeg til Selja med morgenbåten i dag, for å være med på Riksantikvarens lansering av Kystpilegrimsleden lørdag. Blir bra! Jeg har vært på Selja ti dager med familien allerede denne sommeren (i forbindelse med Seljumannamesse), men etter noen dager hjemme i Bergen kaller den herlige og hellige øya igjen. Mmm!

Novene til Hellig Olav

HELLIG OLAV:  Hellig Olav står oppå fienden han har beseiret: Dragen. Dragen er et symbol for hedendommen i Norge. Ser du at dragens ansikt er Olavs eget ansikt? Hele sitt liv måtte Hellig Olav kjempe mot den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han.

Statue av Hellig Olav fra Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, avfotografert med tillatelse fra museumsledelsen

 

Karmelittnonnene i Tromsø har laget en novene som er fin å be nå i dagene fram mot Olsok, Hellig Olavs festdag.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Den enkle novenen til Hellig Olav nedenfor er utformet i 2013 av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø. Denne novenen fungerer slik at først leser du dagens tekst, deretter bruker du litt tid i stillhet og tenker over det du har lest, før du til slutt ber bønnen (den samme bønnen hver dag).

Tekstene er hentet fra boken: Nådens morgenlys MIDDELALDERSK OLAVSLITURGI I VÅR TID av Jørund Midttun og Arne J Solhaug: Utvalget fra den middelalderske Olavsliturgi, side 58-65; Bønn, side 179; Utdrag fra Olav den helliges saga, side 335.

INNLEDNINGSTEKST (forsiden av brosjyren som karmelittene har laget)

Kongen hadde for skikk å stå opp tidlig om morgenen, kle seg og vaske hendene; deretter gikk han i kirken og hørte ottesang og morgenmesse, og siden gikk han i møter og forlikte folk eller gjorde andre ting som skulle gjøres. Han la all makt på å avskaffe hedenskap og gamle sedvaner, som han mente var imot kristendommen.
Olav den helliges saga

1. DAG

Herren er stor og meget verdig vår hyllest, han som ved Olavs verk grunnet sitt rike på de nordlige breddegrader.
Denne kongen var, til tross for sin hedenske natur, vennlig og hjelpsom, og meget snar til å vise hederlighet og alt annet som følger av et edelt sinnelag.
Da den berømte kong Olav regjerte i Norge, kom Guds ords herolder dit.

BØNN

Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg, fordi du gav kong Olav nåde og kraft til å reise korsets merke i vårt folk og grunne din hellige kristne kirke her i vårt fedreland. Vi ber deg, oppvekk og styr våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi i liv og død holder fast ved ditt hellige ord og i fred og enighet bygger vårt land, deg til ære og vårt folk til lykke og velsignelse, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

NIDAROSDOMEN: Hellig Olav-frontalet fra Nidarosdomen. Dette er originalen som oppbevares bak glass i Erkebispegården. (I selve Nidarosdomen er det nå en kopi.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

2. DAG

Da han hadde forstått at den evangeliske sannhet var fullkommen, skyndte han seg ivrig og glad til dåpens nåde.
Da han altså var renset i frelsens bad, ble han plutselig forvandlet til en annen mann.
Begravet med Kristus ved dåpen til døden, vandret han meget lydig mot den tro på det nye liv som han hadde mottatt.

Bønn: Se 1. dag.

3. DAG

Han nøyde seg ikke bare med egen frelse, men var et forbilde ved utrettelig arbeid for å omvende folk til troen.
Etter de nye tingenes orden gjør en konge gjengjeld overfor en apostel, denne kongen som straks prekte for alle om nåden i Kristi ord.
Ved forkynnelsens nåde som strømmet fra hans lepper, kalte han mange vekk fra hedensk gudsdyrkelse og til å dyrke den sanne Gud.

Bønn: Se 1. dag.

4. DAG

Og folk strømmet om kapp til dåpen i mange deler av Norge. Overfor mengden av troende åpnet han sin munn mot enhver urettferdighet. Forvirret ble de som satte sin lit til utskårne figurer, og for hver dag økte tallet på troende.
Han voktet seg vel for å gjøre noe den guddommelige lov forbyr, men favnet med brennende lidenskap hva som helst den påbyr.

Bønn: Se 1. dag.

5. DAG

O, hvilken troens ild som flammet opp i den ubeseirede martyrs bryst, han som var bosatt midt blant ville folk. Men han holdt allikevel ikke opp med å forkynne frelsens ord til alle. Han hadde mange motstandere som forsøkte å ødelegge Herrens rette veier.
Han som sannelig var så rettferdig og så modig at kun frykten for løver var unntatt, han var nær ved å bli den hellige Jobs eksempel. Han fryktet ikke den kjempestore mengde av mennesker, og heller ikke de nærmestes forakt skremte ham. Han utsatte seg frivillig for farer, og avslo ikke å påta seg martyriet.

Bønn: Se 1. dag.

6. DAG

En gang befant kong Olav seg i den kongelige bolig, dårlig til sinns. Til tross for at han var opptatt med kongerikets affærer, studerte han med sjelens hengivenhet bøker om de himmelske ting. Ethvert håp syntes usselt for ham, og det jordiske kongerikes ære og nytelse ringeaktet han.
Like hengiven var han da han utførte evangelistens tjeneste ikledd troens brynje og frelsens hjelm. Han vandret omkring og besøkte byer, gårder og hus, og læren om frelsen sådde han over alt. Gode Jesus, hvilke store anstrengelser han utholdt før enn han kunne omvende det ikke-troende folk.

Bønn: Se 1. dag.

7. DAG

Troen blomstret og rikelig spiret nye beplantninger fram på grunn av Guds ord. Gjennom å bygge kirker ga hengivne og ivrige folk gaver. Kongen jublet enda mer enn man kan tro når han så snart kunne smake de søteste frukter av sitt arbeide.

Bønn: Se 1. dag.

8. DAG

Olav konge vil vi ære,
Herrens vitne utan svik,
krossens merke vil han bere,
med ei von som aldri vik.
Til Guds heider får han vere
sjølv i døden sigerrik.

Livsens ljos til oss han leier,
pløyer djupt i hjartegrunn;
livsens sædekorn han spreier,
som ber frukt i Herrens stund.
Når den nye von seg breier,
tagnar kvar ein heidnings munn.

Mørker kverv i nye tider
bort frå landet vårt i nord;
harde hjarto vert omsider
mildna ved det sæle ord.
Folket mellom fjell og lier
lovar Herren, trifelt stor.

Døypte lyfter sine hender,
lovar Krist i dåpens bad;
trua som Guds Ande tenner,
bryt no fram på kvar ein stad.
For den trøyst som tyngsla vender,
takkar folket med sitt kvad.

Fast i vona du oss halde,
om ei stødig ånd vi bed,
som kan bere martyrkallet
med den tôl du kjennest ved,
for den gleda du oss alle
vil med dine englar gje.

Deg, Gud Fader, vere ære,
deg, Guds Son, som har oss løyst,
Heilagande, som vil vere
oss til helging og til trøyst!
For Guds vitne vil vi bere
fram vår takk med fagnadrøyst.
Amen.

Bønn: Se 1. dag.

9. DAG

Kommet er gledens dag og lovsangens grunn. La kirkens røst gi gjenlyd, beveg himmelen med hymner. Den utmerkede martyr bærer palmer og er lykkelig ført fra striden til palasset. Ved seierens krone flytter han til de sanne gleder, og har mottatt herlighetens drakt, Olav, kongenes pryd.
La oss glede oss i Herren, idet vi feirer festdagen til ære for Olav martyr. Englene gleder seg over hans høytid og lovpriser Guds Sønn.
Herre! Kongen gleder seg over din makt. Hvor høyt han jubler over din frelse!

Bønn: Se 1. dag.

Tekstene er hentet fra boken: Nådens morgenlys MIDDELALDERSK OLAVSLITURGI I VÅR TID av Jørund Midttun og Arne J Solhaug: Utvalget fra den middelalderske Olavsliturgi, side 58-65; Bønn, side 179; Utdrag fra Olav den helliges saga, side 335.
Novenen er utformet av Karmel ”Totus Tuus”, Tromsø, i TROENS ÅR 2013

LES OGSÅ:

• Bli med på den store olsokfeiringen i Trondheim - i år er det 1000 år siden Hellig Olavs dåp i Rouen i 1014

Bli med på den store olsokfeiringen i Trondheim

HØYDEPUNKTET: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen 29. juli i 2012. Fremme på alteret i Nidarosdomen stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Å få komme helt frem til høyalteret og be var høydepunktet under Olavsfestdagene for Sunniva (7).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Programmet for olsokfeiringen i Trondheim og Stiklestad 26.-29. juli er en blanding av åpne poster og arrangementer hvor man må melde seg på. Påmeldingsfristen for sistnevnte er 20. juli. Selv har jeg deltatt to ganger, og kan anbefale feiringen på det varmeste.

Olavsfestdagene inneholder program som faller i smak for alle aldersgrupper.

Første dagen

Lørdag 26. juli starter olsokfeiringen med et besøk til de alltid gjestfrie Birgitta-søstrenes kloster på Tiller. Etterpå er det katolsk «Vandring med Olav til Kristus» i Trondheim stentrum, ved p. Egil Mogstad og kantor Ulf Schancke. Vi har med suksess gjennomført begge deler med barn.

Senere på dagen er det kveldsmesse og sosialt samvær - en ypperlig anledning til å bli kjent med andre som deltar på olsokfeiringen.

Stiklestad

ETTER MESSEN: Tid for bønn og tilbedelse.
(Klikk på bildet for større versjon.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pilegrimsturen til Stiklestad på søndag 27. juli vil jeg også varmt anbefale. Denne deltok vi på for første gang i 2012, i deilig sommervær.

Etter messen er det prosesjon til det katolske Olavskapellet, og det blir tidebønn og felles middag for dem som ønsker det. Det er også fullt mulig å bli igjen og få med seg Stiklestadspelet på kvelden. (Selv har jeg ikke fått med meg spelet ennå. Det er ikke alt som lar seg kombinere like lett med små barn.)

Klostertur

Sørg også for å få med deg klosterturen til Munkeby og Tautra Mariaklostre mandag 28. juli! Der får du besøkt både de gamle klosterruinene fra middelalderen OG de nye, flotte, levende klostrene som er blitt bygd de siste årene. Spennende for både store og små.

Bussturen er med guiding, men dersom du foretrekker å kjøre til klostrene i egen bil går det helt fint. Denne turen er en kjempefin måte å få møte både suset fra Kirkens historie og den livskraftige, levende Kirken av i dag. Hos munkene blir du med på messefeiringen, mens på Tautra blir det middag i Klostergården og besøk på nonnenes besøkssenter.

Storslagen Olsokfeiring

Den nydelige, storslagne, pontifikale, høytidelige, katolske Olsokmessen i Nidaros domkirke den 29. juli er alltid høydepunktet under olsokfeiringen. I år begynner messen kl. 14.30. Olsokmessen er et av de virkelig store åndelige høydepunktene i løpet av et år. Denne messen vil du ikke gå glipp av!

Etter messen er det olsokforedrag som i år blir holdt av den fremragende foredragsholderen og presten p. Egil Mogstad: «Den unge Olav» ‐ en forberedelse til 1000‐årsfeiringen for den unge Olavs omvendelse og dåp i Rouen i 1014.

KLIKK HER FOR HELE DET OFFISIELLE KATOLSKE PROGRAMMET, TIME FOR TIME (oppdateres kontinuerlig ved evt. endringer)

Middelaldermarked og ridderturnering

I tillegg til det katolske programmet skjer det mye spennende under de parallelle Olavsfestdagene i Trondheim. Her er det middelaldermarked, ridderturnering, foredrag, ansiktsmaling, "Barnas Olavsfest", mange konserter og forestillinger, orgelmeditasjoner og samtaler i katedralen, pilegrimsvandringer, Salmekveld i Borggården - og mye, mye annet. Les mer på hjemmesiden til Olavsfestdagene.

Trondheim pleier alltid å være velsignet med det som kort og greit kalles "Olsokvær" i disse dagene - det vil si varmt og godt sommervær. Helt herlig. Hvis du har mulighet, så legg turen om Trondheim den siste helgen i juli!

ORDENSFOLKET: Under Olsokdagene får du oppleve hvor rikt velsignet vi er med ordensfolk i kirken. Hele tre klostre er startet i Trondheimsområdet de siste årene, i tillegg deltar ordensfolk fra andre steder i landet.
Bildet er tatt etter messen i gamle Stiklestad kirke i 2012.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen