Ettertanke | De sterke, frie kvinnene

Gjennom hele Kirkens historie myldrer det av sterke, kvinnelige troshelter. Alle kvinnene i mosaikken over her er sterke kvinnelige lederskikkelser. Jeg kunne sagt noe om hver eneste en av disse helgenene, men for å oppsummere er de i Jeanne d'Arc-format alle sammen - visjonæren som ledet den franske hæren til seier over engelskmennene.

Kirkens historie er full av sterke kvinner – kvinnelige lederskikkelser som har satt spor det glitrer av.

Hvis du for eksempel leser biografien til den hellige Katarina av Siena (1347-1380), finner du en kvinne som kastet seg inn i politikken på linje med den hellige Hildegard av Bingen og Europas skytshelgen, den hellige Birgitta av Vadstena.

St. Katarina er spesielt berømt for sin klare forkynnelse, og for sin irettesettelse av pave Gregor XI. «Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!», skrev hun og oppfordret ham på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap i Avignon. Paven lyttet og flyttet tilbake til Roma. St. Katarina ble senere erklært Doctor Communis Ecclesiae, kirkelærer, en ærestittel som bare er gitt til 36 personer i løpet av 2000 år.

Selv har jeg valgt fermingsnavnet Helena etter min gode mormor Ragnhild Helena, og etter den hellige Helena (ca. år 250-330), en selvstendig og driftig dame som dro som pilegrim til Det hellige land og sørget for at ikke mindre enn fire kirker ble bygd der, deriblant to av kristenhetens aller viktigste kirker: Fødselskirken i Betlehem og Gravkirken i Jerusalem.

Gjennom hele Kirkens historie myldrer det av sterke, kvinnelige troshelter. Datteren vår Sunniva har navn etter den hellige Sunniva, som nektet å gifte seg med en hedensk mann. I stedet stakk hun til havs uten årer og ror, og lot havet føre henne og følget hennes dit Gud ville. Dermed endte de på øya Selja, nær Stadt. Historien om Sunnivas martyrium var helt sentral under kristningen av Norge for 1000 år siden, og hun ble erklært som Norges skytshelgen, Patrona Norvegiae.

Den andre datteren vår, Ingrid, er oppkalt etter Ingrid Elovsdatter. Den hellige Ingrid (1220-1282) var rik og godt gift. Etter at hun ble enke brukte hun hele formuen sin på gründervirksomhet: Hun grunnla det første dominikanerinneklosteret i Sverige. På en tid da kvinner sjelden reiste noe sted, begav hun seg ut på lange pilegrimsreiser til «verdens ender»; til Jerusalem, Roma og Santiago de Compostela. Litt av en dame!

Den tredje datteren vår, Maria, er oppkalt etter Jomfru Maria. I det katolske og ortodokse universet får Jomfru Maria stråle i all sin glans, som Jesu mor, Kirkens mor og himmelens dronning (Åp 12,1). Men hvilket kvinneideal er egentlig den ydmyke Maria, Herrens tjenerinne? Tjeneridealet er ikke et kvinneideal innenfor Den katolske kirke. Det er et menneskeideal. Jesus selv er den største tjeneren av alle. Ydmykhet står ikke i motsetning til å ha et sunt og sant selvbilde. Det står i motsetning til å være hard, oppblåst og hovmodig. Å være ydmyk betyr å være sann. Og sannheten, den gjør deg fri (Joh 8, 32).

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sa Jesus (Joh 8,36). Det tror jeg døtrene våre kommer til å bli. Frie jenter som følger i fotsporene til kvinnene i dagens bibeltekst. Jenter som kort og godt følger Jesus, elsker Gud og elsker andre mennesker som seg selv. Jenter som søker ære hos Gud, ikke mennesker. Jenter som er fri fra de andres blikk, fordi de vet at de er så høyt elsket (av Gud) at resten av verden kan se så mye opp eller ned på dem de vil. Sånt blir det ekte, sterke, åndsfylte, virkelig frie kvinner av.

Som St. Katarina av Siena sa det: «Vær den du er skapt til å være, og du vil sette verden i brann.» Så gå, og sett verden i brann!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. mars 2024, da Markus 15,40-47 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Her finner du biografiene på katolsk.no (listet opp i den rekkefølgen de er på bildet):

 

Første rekke fra venstre:

Den hellige Elisabeth av Ungarn/Thüringen (1207-1231) (gav avkall på rikdom og makt)

Den hellige Jeanne d'Arc (1412-1431) (skytshelgen for hele Frankrike)

Den hellige mor Teresa av Calcutta (1910-1997) (startet Missionaries of Charity-ordenen)

Den hellige Maria Magdalena (1. århundre) (kjent fra Bibelen)

Den hellige Klara av Assisi (1194-1253) (startet søsterordenen til fransiskanerne)

Andre rekke fra venstre:

Den hellige Katarina av Siena (1347-1380) (presentert ovenfor)

Den hellige Kateri Tekákwitha (1656-1680) (den første urbefolkningshelgenen i USA)

Den hellige Jomfru Maria, Guds mor (20 f.Kr-1. årh.) (Jesu mor)

Den hellige Terese av Lisieux (1873-1897) (fransk karmelittnonne, en av Kirkens mest populære helgener)

Den hellige Monika (332-387) (den hellige Augustins mor)

Tredje rekke fra venstre:

Den hellige Helena (250-330) (kirkebyggeren som jeg har tatt navn etter)

Den hellige Lucia av Siracusa (286-304) (martyr, kjent fra Sankta Lucia-sangen)

De hellige Perpetua og Felicitas (døde i 203) (to unge mødre som døde som martyrer)

Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) (mystiker, nonne, reformator av Karmelitt-ordenen)

Den hellige Teresa Benedikta av Korset (1891-1942) (filosof, karmelittnonne og martyr, bedre kjent under sitt fødenavn Edith Stein)

Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse

TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018

Det er hellig fastetid! Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året. 

På denne dagen går millioner av kristne over hele verden i kirken og får tegnet et svart askekors i pannen med ordene «Vend om og tro på evangeliet» eller med oppfordringen «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som har hengt i hjemmene – bak krusifiksene – siden palmesøndag i fjor. Slik biter kirkeåret seg selv i halen, i en årtusenlang stafett. 

Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Asken blir derfor et naturlig tegn på menneskelivets forgjengelighet og på det å vende seg bort fra synd og til Gud.

Hvorfor tegner vi kors på pannen? Fordi: I Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannen symboliserer det at du tilhører den korsfestede Jesus Kristus. Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påsken – til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset.

Det er skikkelig fint å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus, rense oss, gi oss ny styrke og sette i gang en åndelig fornyelse i oss. Hvem vil vel gå glipp av noe sånt?

I Den katolske kirke pleier det å være så fullt i kirkene denne dagen at bare påsken og julen kan konkurrere med askeonsdagsmessen i popularitet. Folk kommer på ingen måte på grunn av kos- og underholdningsnivået. Av alle gudstjenestene i året er det kun langfredag som bærer på et dypere alvor enn askeonsdagen.

Askeonsdag er omvendelsens dag. Det er dagen for å gråte over sine synder. Det er dagen for å slutte å si nei til Gud. I dag skal du få legge bak deg alt og begynne helt på nytt. Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud – til hans nåde, kjærlighet og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker. Derfor kommer vi i kirken i stort antall i dag. Fordi vi er sultne. Tørste. Skadde. Lengter. Vil bli fri.

I dag ber jeg med dagens kirkebønn: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.» «Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

Det er fastetid og nådetid. Tid for en ny start. Tid for å satse mer på troen. Søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. Kom, kom!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. februar 2023 da  Matteus 6,1-16 var dagens bibeltekst.

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)

Kjærlighetsdagen

I år faller askeonsdag på Valentinsdagen - kjærlighetsdagen. Du kan vel si det sånn at for Gud er askeonsdag valentinsdagen:

Velkommen til askeonsdagsmessen

Kom gjerne og få ditt eget askekors i St. Olav domkirke i Akersveien 1 i Oslo i dag kl. 8, kl. 11 og kl. 18!

Eller for dere som bor i Bergen: I St Paul kirke er det askeonsdagsmesse kl 19. St Paul ligger i Nygårdsgaten 3, like ved Grieghallen. Eller i Nidaros: I St Olav domkirke i Trondheim er det messe på norsk kl. 18.

Alle er velkommen til å få askekors, du trenger ikke være katolikk. Hvis du ikke vet hvor din nærmeste katolske menighet er, bruk appen Katolsk eller finn det ut her på katolsk.no.

Lese mer om askeonsdag?

Se en omfangsrik bloggpost om askeonsdagen her: Askeonsdag på pannen og i hjertet

Bli med og hjelp fem unge, norske menn med å reise til Fontgombault-klosteret i Frankrike

Alle pengene som samles inn går til å finansiere reiser til Fontgombault-klosteret for unge menn fra Norge. (Klikk på bildet for å se det i større format.)

Foreningen Venner av Selja klostergård samler inn penger på Spleis for å hjelpe fem unge menn fra Norge med å finansiere en påskereise til benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike.

Lokalbefolkningen i Selje ønsker at det skal bygges et nytt benediktinerkloster på den hellige øya Selja, like ved Stadt. Les brevet fra ordføreren til Fontgombault her. 

I foreningen Venner av Selja kloster gjør det vi kan for at dette skal skje. Det gjør vi gjennom å følge benediktinernes motto "Ora et labora!", det betyr "Be og arbeid!". Vi ber hver dag for at Gud skal kalle på unge menn til å bli benediktinermunker på Selja, og vi hjelper de guttene/mennene som vil utforske om de kanskje kan ha dette kallet. 

Les mer om foreningen Venner av Selja klostergård, og bli medlem her.

Trenger økonomisk hjelp

En forutsetning for at det skal komme et nytt kloster på Selja, er norske kall - altså at unge menn fra Norge kalles til å bli munker. Som en del av de unges utforskningsprosess, er det nødvendig å faktisk prøve ut klosterlivet. Derfor er det avgjørende at unge menn som trenger det, får nødvendig økonomisk hjelp til å komme seg til Fontgombault, som ligger midt i Frankrike - i området Indre i regionen Centre-Val de Loire.

Påsken 2024 ønsker en gruppe på fem unge menn fra Norge å reise til Fontgombault. Sammen kan vi hjelpe dem med det!

Mange unge, katolske menn er i en studentfase med dårlig økonomi. Andre er så unge at de fortsatt bor hjemme. 75 prosent av medlemmene i Den katolske kirke i Norge er født utenfor Norge. Gjennomsnittsalderen til de katolske kristne i Norge er kun 36 år. Kirken er med andre ord ung og vital - men ikke så rik på penger.

For at de unge fra Norge skal kunne reise til Frankrike, må vi hjelpe dem. Kan du være med og bidra? Alle monner drar! Stort eller lite - alt hjelper! Klikk her for å gi penger gjennom Spleis. Du kan bidra der gjennom Vipps, kort og faktura.

Og: BE! Be hver dag om at Gud skal velsigne Norge med et nytt kloster på Selja.

Litt mer om Fontgombault

Fontgombault er med sine 60 munker et av de største og mest vitale benediktinerklostrene i verden. De får så mange kall at de pleier å grunnlegge et nytt kloster om lag hvert tiende år.

Fontgombault er et ekte kloster. Det betyr at de lever et klausurert liv. Alle er velkommen til klosterkirken og til klosterets gjestelandsby, men det er svært sjelden at noen utenfra slipper innenfor de innerste klostermurene deres. Men noen ganger må det jo til, blant annet da munkene skulle installere ny belysning i klosterkirken, og da klosteret skulle få en ny, topp moderne turbin til kraftverket sitt. Under her kan du se mange glimt fra klosteret i to korte filmer som er laget av firmaene som leverte det tekniske utstyret til Fontgombault.

Julemysteriet: 3. dag av julenovenen

KJÆRLIGHET: "Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden;
der hvor det er hat forblir verden i mørke.
I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på."
(Pave Benedikt XVI i dagens julebetraktning)

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts tredje betraktning over julemysteriet.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den tredje betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 3. dag

Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005

”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys” (Jes 9,1)

Ordet ”lys” gjennomtrenger hele liturgien i [Jule]nattens Messe. Det kommer igjen i utdraget fra den hellige Paulus’ brev til Titus: ”For Guds nåde er blitt åpenbart” (Tit 2,11). 

I den greske originalen uttrykker ”har åpenbart seg” det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet ”ser et stort lys”. (…) 

Evangeliet beretter at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og ”lyste om dem”. Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden. (…) 

Lyset er en kilde til liv. Men først, lys betyr kunnskap; det betyr sannhet, i kontrast til falskhetens og ignoransens mørke. Lyset gir oss liv, det viser oss veien. 

Men lys, som en varmekilde, betyr også kjærlighet. Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. 

I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du blir med på Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 
• Julemysteriet: 1. dag av julenovenen (her finner du den første julebetraktningen av Pave Benedikt XVI)
• Julemysteriet: 2. dag av julenovenen (pavens andre julebetraktning)
• Julemysteriet: 3. dag av julenovenen (etc)
• Julemysteriet: 4. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 5. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 6. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 7. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 8. dag av julenovenen
• Julemysteriet: 9. dag av julenovenen

Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene

JESUSBARNET: … og hun fødte sin sønn, den førstefødte…

Fra Den katolske kirkes katekisme om Trosbekjennelsens ord: 

…som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria…
Guds Sønn ble menneske. Hvorfor ble Ordet kjød? (§ 457-460)
1. Ordet ble kjød for å frelse oss ved å forsone oss med Gud.
2. Ordet ble kjød for at vi skulle kjenne Guds kjærlighet.
3. Ordet ble kjød for å være for oss et forbilde på hellighet.
4. Ordet ble kjød for å gi oss ”del i den guddommelige natur”.
Les mer i Den katolske kirkes katekisme.  

”Troen på Guds Sønns sanne inkarnasjon er kristendommens særmerke” (§463)

Hva er jul? Hva feirer vi i julen? Hvem er dette barnet og hvorfor ble han født? Fordyp deg i julens mysterium med Pave Benedikt XVIs betraktninger over Kristi fødsel.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet nedenfor er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Julenovenen starter 16. desember, og varer til og med 24. desember, men du kan slenge deg med når som helst.

Slik ber du novene til Jesusbarnet

1. Mitt hjerte alltid vanker
Ett vers synges hver dag.

2. Lesning fra Pave Benedikt XVIs juletekster
Disse tekstene har du kunnet lese her på Sta. Sunniva-bloggen siden 2012. Listen med de ni betraktningene over julemysteriet finner du nederst i dette innlegget. 

Nytt fra 2021: Du kan nå også lytte til betraktningene på St. Rita radio. Du kan lytte til novenen her. Betraktningen og bønnen er nydelig lest av pater Erik Andreas Holth i St. Paul menighet. (red.anm. 2023: lenken til radioen fungerer ikke lenger, jeg har skrevet til EWTN for å få nye lenker. Oppdaterer bloggposten når jeg har fått svar.)

3. Stillhet for å meditere over teksten 
Ta deg tid til stillhet og ettertanke.

4. Avslutningsbønn og påkallelse

La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens.
Ved ham, Kristus vår Herre.

Nos cum Prole pia benedicat, Virgo maria!
(Med ditt Barn velsign oss, Jomfru Maria!)

Under her følger nå "Mitt hjerte alltid vanker" samt listen med lenker til betraktningene over julemysteriet, én for hver dag.

MITT HJERTE ALLTID VANKER

1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker i deres hovedsum.
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,velsignet julenatt.

2. Du mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott.
Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
Der kan jeg best besinne hvori min ros består.
Når Jesu krybbes minne, meg rett til hjertet går.

3. Akk, kom, jeg vil opplukke mitt hjerte, sjel og sinn,
med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.

Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over julemysteriet 

• 1. dag, 16. des.: Urbi et Orbi, Petersplassen, 25.12,2011 
• 2. dag, 17.des: Julebudskap, Petersplassen, 25.12.2008 
• 3. dag, 18. des.: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24.12.2005 
• 4. dag, 19. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24.12.2005 
• 5. dag, 20. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24.12.2011 
• 6. dag 21.des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24.12.2009 
• 7. dag, 22. des: Preken til festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken, 6.1. 2012 
• 8. dag, 23. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24.12.2006 
• 9. dag, 24. des: Onsdagsaudiens, Paul VIs aula, 6.1.2012

Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre (og uavhengig av novenen) dersom du ønsker det.

Den norske oversettelsen er en uoffisiell norsk oversettelse ved Karmelittnonnene i ”Totus Tuus”, Tromsø og pater Ole Martin Stamnestrø.

Første gang publisert på bloggen 16.12.2013. Oppdatert med info om St. Rita radio 16.12.2021.

LES OGSÅ:

• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben)

Ettertanke | Du måste finnas

Gud må finnes, for ellers får ondskapen siste ordet.
Utsnitt fra apsis i den store Paulus-basilikaen i Roma. I denne vakre mosaikken fra 1200-tallet er Jesus avbildet som Pantokrator, Allherskeren.
I dag feirer Den katolske kirke over hele verden minnedagen for innvielsen av de to basilikaene Pauluskirken og Peterskirken. De ble innviet den 18. november begge to, men i ulike år.
Foto: Alberto Fernandex, Wikimedia Commons

I dag har jeg lyst til å ta deg med til Roma, til den store Paulus-basilikaen San Paolo fuori le mura. 

Vi skal gå helt frem i det enorme kirkerommet, legge hodet tilbake og se høyt opp i taket, i apsis – det halvsirkelformede hvelvet over høyalteret. Der ser du en vakker, gigantisk mosaikk fra 1200-tallet der Jesus er avbildet som Pantokrator, Allherskeren, Den allmektige, El Shaddai.

Navnet Pantokrator er hentet fra Åp 1,8 på gresk, der Jesus omtales som «Alfa og Omega», «han som er og som var og som kommer, Den allmektige [Pantokrator].»

Slik ser han også ut. Han er den store kongen på den himmelske tronen, omgitt av apostlene Paulus, Peter, Andreas og Jakob. Han er den Majestetiske Herren, Majestas Domini, som har direkte øyekontakt med oss, i et jeg-du-forhold. Med høyre hånd lyser han velsignelsen over deg. I venstre hånd holder han evangelieboken.

Evangelieboken er oppslått på Matt 25,34, der kongen sier til de rettferdige på dommens dag: «Venite benedicti Patris mei, percipite regnum». «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.»

Kom hit! Hele mosaikken sier dette: Kom hit. Dette er et ikon og et kirkerom som fyller deg med kjærlighet, tilbedelse og ærefrykt for Kristus Kongen, den allmektige og gode. 

Uten dommedag, uten verdens ende, finnes det ingen grenser og ingen ende for ondskapen. Hele universet hviler på dette: At Gud er god, og at han er den sterkeste. Gud må finnes, for ellers får ondskapen siste ordet. Hvis et evig liv skal være godt, må alt ondt utryddes først. Derfor trenger vi Kristus Pantokrator – den eneste som har makt til å seire over og utslette ondskapen.

Bevisene for det ondes eksistens finnes på alle kanter. En verden uten utsikter til en dommedag, er ikke en bedre verden. Den er simpelthen ikke til å leve med. Det hebraiske gudsnavnet El Shaddai betyr «Han som sier nok». Det trenger verden. Vi tror den på den Gud som setter grenser for kaoset.

«Du måste finnas» er en sang fra utvandrermusikalen Kristina från Duvemåla. Etter at Kristinas barn dør, kastes hun ut i kaoset. Du kan høre Helen Sjöbloms mektige fremføring både på YouTube og i strømmetjenestene. 

Der synger hun kraftfullt til Gud: «Jag lever mitt liv genom dig. Utan dig är jag en spillra [flekk] på ett mörkt och stormigt hav. Du måste finnas, du måste. Hur kan du då överge mig? Jag vore ingenstans. Jag vore ingenting om du inte fanns.» Og hun går i kamp med Gud – som Jakob (1. Mos 32,28).

Kristina nekter å forlate Gud. For: Uten Gud, hvem skal da ta imot henne til slutt, etter døden? «Hvis du ikke finnes, hvem tar hånd om meg da?»

Når Kristina med kraft synger «Du måste finnas, du måste!», er det som å høre Jobs trassige tro: «Jeg vet at min gjenløser lever». (Job 19,25) Selv om hun ikke kan se Gud nå, så skal hun se ham. Og i den aller siste sangen skjer det. Hun synger «Jag är trygg vad som än sker», overgir sin sjel til Gud og dør fredfullt i sin manns armer.

Det er ved å dø at vi oppstår til det evige liv. Selv det mest fryktelige kan – gjennom korsets mysterium – bli en kilde til nytt liv.

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» (Jesus i Joh 5,24)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 18. november 2023 da Johannes 5,24–29 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Her kan du høre sangen "Du måste finnas" på YouTube

Vennlig advarsel: Risiko for at du kommer å trenge noe å tørke tårene med. 
https://youtu.be/a2idVI73ais?si=00Wkfb3pwaFYnIbX

Og her kan du høre "Du måste finnas" på Spotify.

På St. Paulus-basilikaens hjemmeside kan du ta virtuelle rundturer i kirken. På italiensk heter apsis abside, på engelsk apse. Det er altså i rundtur nr. 4 at du kan utforske Pantokrator-mosaikken i apsis.

Les også:

• Ettertanke | Bli med Paulus til Roma - her skriver jeg mer om Paulus-basilikaen, Paulus' lenker (som befinner seg i kirken) og om Paulus' budskap.
  
  
• Besøk apostelen Peters grav - en annen av mine bloggposter. Bli med meg til Peters grav også! "I jorden under Peterskirken finnes det en hemmelig verden som det er få forunt å få se. Totalt slipper bare 250 personer inn her hver dag. Etter en lang vandring gjennom det gamle, hedenske Roma kommer du fram til den hellige Peters grav, som ligger dypt under høyalteret i Peterskirken. Det er et helt spesielt sted – noe som på ingen måte skyldes staffasjen. Her finnes det ingen staffasje, ikke noe gull eller glitter, bare grå stein. Klippe. Det er det mest ydmyke stedet du kan tenke deg."
  
  
• - Dette er apostelen Paulus' grav - en reportasje i Aftenposten om hvordan utgravninger førte til at man fant Paulus' sarkofag ved å fjerne to store marmorblokker under hovedalteret i 2006.

Noe av det nærmeste du kommer en tidsmaskin: Apostelen Paulus' lenker i San Paolo fuori le Mura-basilikaen i Roma. En av de største skattene de første kristne hadde. Dette er lenkene som lenket Paulus fast til den romerske soldaten som voktet ham.

Alle foto herfra og nedover: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

"Sankt Paulus utenfor murene"-katedralen er den nest største kirken i Roma. Bare Peterskirken er større.

Kirken er en av de sju pilegrimskirkene i Roma som alle pilegrimer besøker.

Alle martyrer avbildes med det som drepte dem. Paulus ble halshugd med sverd, derfor holder han sverd i hånden her. I venstre hånd holder han en bok, fordi han var misjonsapostelen som dro ut i verden og forkynte evangeliet til folkeslagene.

På sokkelen til Paulus-statuen står det:
"Prædicatori veritatis
doctori gentium".
Det skulle bli noe sånt som:
"Sannhetens forkynner
Folkeslagenes lærer".

Basilikaen har mange vakre, gamle dører.

"Gjør døren høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit.
Han hersker over alle land, og er all verdens Frelser sann."

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)
En ekte kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.

Den hellige døren åpnes bare i jubelår (hvert 25. år) og ved spesielle anledninger. Jeg var der i 2016 da døren var åpen fordi pave Frans hadde utropt et ekstraordinært jubelår: "Barmhjertighetens år". Neste gang den åpnes, blir i 2025 - hvis ikke noe ekstraordinært skjer før det.
Les mer her i bloggposten min "Roma | Gjennom den hellige døren".

Den bysantinske døren fra 1070. "In 1070 the Byzantine door was commissioned by Pantaleone, Consul of Amalfi in Constantinople (it was his gift for being redeemed from his sins; as a noble merchant he became wealthy from Muslim and Christian slave trafficking, a trade which was forbidden by the Church). Theodore, an artist of that time, depicted a Christological cycle, an Apostolic cycle (the martyrdom of the Apostles) and a Prophetic cycle. In our time, the door has been restored and transferred to serve as the counter façade of the Holy Door." (Kilde: vatican.va)

Kirkens tak skal gjenspeile Himmelens herlighet og få deg til å løfte blikket mot Himmelen.

Slik ser høyalteret i Paulus-kirken ut. Mektig skjønnhet. Alteret er formet som en himmelseng, fordi det er her Kristus, brudgommen, fysisk forenes med sin brud, Kirken. Alteret er bygget over Paulus' grav.

Den nydelige Kristus-mosaikken i kirkens apsis.
Rundt Jesus står apostlene Peter og Paulus, Andreas og Lukas.

Her ser du ned i krypten som er foran høyalteret. Det lysende skrinet i midten er der Paulus' lenker oppbevares.

Gjennom gitteret ser du sarkofagen der Paulus ligger begravet. Stopp opp her. Ikke la deg forstyrre av turistene. Du står på hellig grunn.

For å sitere Aftenposten: "Det har lenge vært antatt at krypten inneholdt en sarkofag, men store stykker marmor rundt og under alteret har vært i veien. Etter å ha fjernet to store marmorblokker fant arkeologene sarkofagen som har vært skjult i nærmere 1700 år. Inskripsjonen på sarkofagen lyder "Paulo Apostolo Mart", som er latin for "Paulus Apostel Martyr".

Arkeologene startet utgravningene i 2002. Sarkofagen ble avdekket i 2006.

Hellig øyeblikk. Knel og tilbe Jesus.
Ungdomsmesse i et sidekapell i Paulus-kirken.

Paulus-kirken har mange vakre kapiteler, slik det høver seg for en av verdens vakreste og viktigste kirker.

Et glimt fra klostergangene i San Paolo fuori le Mura.

Ettertanke | Når du ikke ser

«Vær aldri redd for å overgi en ukjent fremtid til en kjent Gud» sa Corrie ten Boom.
Foto: Baker Publishing Group

«Never be afraid to trust an unknown future to a known God» sa Corrie ten Boom (1892-1983), etter at hun hadde overlevd den tyske konsentrasjonsleiren Ravensbrück under 2. verdenskrig. 

Corrie og familien hadde våget livet sitt for å skjule jøder i Nederland – og blitt angitt. Søsteren, nevøen, broren og faren hennes døde, mens Corrie overlevde.

Da Gestapo spurte den 84 år gamle faren, Casper, om han visste at han kunne bli drept for å ha skjult jøder, svarte han: «Det ville jeg betrakte som den største æren min familie kan oppnå.» 

Historien om familien ten Boom er sterk og trosstyrkende, og kan leses i Corrie ten Booms kjente bok Skjulestedet, The Hiding Place.

«Vær aldri redd for å overgi en ukjent fremtid til en kjent Gud.» Det er den tilliten troen handler om, er det ikke? «For vi vandrer i tro, uten å se.» (2. Kor 5,7) «Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1. Kor 13,12). Min oppgave på veien dit er veldig enkel: Å holde fast i han som holder fast i meg, og la ham lede meg på veien, helt til jeg er framme ved målet.

Har du noen gang vært med på en tillitsøvelse der du fikk bind for øynene slik at du ikke kunne se noe? Og deretter lot du en annen person lede deg rundt omkring? Det har jeg vært med på. Denne klassiske teambuildingøvelsen ble et bilde for meg. Den sa meg noe fundamentalt om hva jeg gjør når jeg tror på Gud: Så lenge jeg har tillit til Han som leder meg på veien, så går det helt fint. Tro staves t-i-l-l-i-t.

Det typiske er at Gud ikke viser meg hele veien, men bare ett steg om gangen. Jeg mistenker at det er en av Guds yndlingsmetoder for å holde meg fast i et vedvarende tillitsforhold til ham. Helt siden jeg var liten, har Rune Larsens enkle sang sunget i meg: «Der du går skal din vei åpnes for deg, steg for steg. Vi vil følge din vei, lær oss å gå steg for steg.»

Hvordan er den veien og det livet? Her er mitt personlige, bramfrie svar: Livet med Gud er mye mer spennende og rikere enn noe jeg kunne funnet på selv. Hvis du liker adventure, så gå med Gud. Til og med i mørket dukker det opp rikdommer av en annen verden. «Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud.» (Jes 45,2-3).

Jeg er så heldig å ha blitt kjent med Geir Ålien, som er en ekspert på ledelse. Guds ledelse. Geir er blind. Han har derfor daglig, fysisk erfaring med å la seg lede. Kanskje gir det ham et konkurransefortrinn i å følge Guds ledelse. Hans råd er iallfall både klart, bibelsk og erfaringsbasert: «Ikke vær redd for utfordringer. Når Gud leder deg, vil det alltid være en velsignelse i den andre enden.»

Det er helt sant. Derfor er en av mine favorittbønner denne 700 år gamle bønnen av den hellige Birgitta av Vadstena: «Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den».

Corrie ten Boom skal få både første og siste ordet i dag. Etter å ha opplevd Ravensbrück, konkluderte hun: «Du kan aldri lære at Kristus er alt du trenger før Kristus er alt du har».

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 15. november 2023 da 2. Korinter 5,4–1,0 var dagens bibeltekst

Her kan du lytte til Steg for steg på Spotify

Her kan du lytte til "Steg for steg" på YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=Yy0ePcYe5QU