Advent, juletid og nyttår | Lyset skinner i mørket

En bloggpost med glimt fra advent, jul og nyttår 2020.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Endelig! Etter 54 dager med dunkelt novembervær i Oslo kom julehøytiden med julelys. «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh. 1,5) 

Jeg laget en lignende bloggpost som dette i fjor, med glimt fra advent, jul og nyttår i et normalår. Denne posten ligner likevel ikke særlig på den. Alt er jo annerledes!

Det året alt var annerledes

I adventstiden pleier vi alltid å dra til juleverkstedet hos dominikanersøstrerene på Katarinahjemmet, til julemarkedet på Norsk Folkemuseum, på adventshøymessene i St. Olav domkirke, på julelystenningen i velforeningen, på mangfoldige juleavslutninger og advents- og julekonserter på skolen og i kirker og konserthus. Det blir heller ingen jul uten at vi går på kino og ser en julefilm, eller uten at vi går skøyter på Spikersuppa og på Frogner stadion. I år ble alt dette avlyst på grunn av korona. Det eneste vi stod igjen med av juletradisjoner utenfor huset, var "Jul i Vinterland" og det aller beste av alt: Vi klarte å få plass på en julemesse i kirken 2. juledag. Halleluja!

Bli med på en liten julevandring gjennom advent, jul og nyttår i annerledesåret 2020. Noen musikktips skal du også få :)

Kveldsmesse i St. Olav domkirke i Oslo 9. november. Jeg fikk være til stede på den absolutt siste åpne messen i St. Olav domkirke før alt ble stengt ned igjen. Sterkt og vemodig å være til stede, og ikke ane når neste gang blir. Men jeg skjønte iallfall at den kommende adventstiden ikke kom til å bli noe som lignet på normal. Først i forbindelse med jul tillot Byrådet (små) messefeiringer igjen.

"Jul i Vinterland" sett fra Løvebakken (Stortinget) 21. november. Stor var lettelsen da jeg oppdaget at det var iallfall én juletradisjon vi kunne gjennomføre i år.

Selv om det var trist at alt av adventsaktiviteter utenfor hjemmet var avlyst i år, var det samtidig praktisk. Da gikk det nemlig litt lettere å flytte den andre helga i advent. De neste adventsukene gikk med til å pakke ut og komme i stand i en ny og større leilighet i den samme bygården der vi har bodd i siden 2015. Nå bor vi plutselig på toppen, med 270 grader utsikt over Oslo. Mormor (bildet) og Besten kom og hjalp til med både utpakking, innflytting og julekakelaging.

Maria ligger på kjøkkengulvet og studerer adventskalenderen med motiv fra Betlehem.

Spotify minnet meg på hvilken sang som "helped you get through it all" i koronaåret: Fader Vår av fr. Haavar Simon Nilsen (lenke til Spotify). 

Spotify kunne dessuten fortelle meg at jeg var i topp 0,5 % av Ola Gjeilos lyttere i år. Kanskje ikke et sjokk at du finner ham solid representert på spillelisten min Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer som er offentlig tilgjengelig her på Spotify.

Det var det året. Julegaveshopping koronastyle med Johannes 15. desember.

På vei hjem fra siste arbeidsdag før jul på MF 21. desember. I det jeg kjørte forbi fine Fagerborg kirke sang Cantus det siste verset av Det lyser i stille grender. Og selv om Oslo ikke akkurat er ei grend, så lyste det fint både inne fra kirken og fra månen (detn hvite prikken). Og det ble i grunnen det nærmeste jeg kom en julekonsert i år.

21. desember. Jupiter og Saturn stod helt på linje, og appen Star Walk 2 fortalte meg akkurat hvor på himmelen vi skulle kunne se det sjeldne fenomenet med det blotte øyet fra takterrassen vår.

... men akk, ingen Jupiter eller Saturn dukket opp over horisonten. Men vi nøt utsikten likevel.

Lille julaften. Endelig sol! Halleluja!

Julaften. Fantastisk å se sola igjen etter så uendelig mange dager med tåke, regn og tungt skydekke.  Det er liksom dealen med å bo i Oslo: Jeg skal slippe Bergensvær. Oslo har ikke holdt sin del av avtalen i november og desember i år. Men: Endelig fikk vi se utsikten vår her fra Observatorie Terrasse på Skillebekk. Rett forut: Oslofjorden med Lindøya og Gressholmen. Til venstre: Hovedøya. Til høyre: Nesoddferga passerer Nakholmen. 

I retning sør-øst ser vi taket av det gamle stjerneobservatoriet, toppen av trærne utenfor Nasjonalbiblioteket, Akershus festning, Rådhuset og Ekeberg.

Julekrybben fikk en utvidelse fra Australia i år. Johannes' koalabjørn (laget i leire på skolen) stod allerede i vinduskarmen og skled naturlig inn i julekrybben. Tradisjonelt kommer de tre vise menn fra alle verdens kontinenter, som på den tiden var Afrika, Asia og Europa. Da passer det jo med et innslag fra Australia også.

Solnedgang over Bygdøy julekvelden.

SÅ glade og spente er vi når det er rett før julegavene skal åpnes. Juletreet ble pyntet kvelden før av Maria, 6 år. Hun fikk hjelp til å sette på pynten på de øverste grenene + alle lysene, resten har hun stått for helt selv. Ja, også ble hun løftet opp for å kunne sette på den lysende stjernen der høyt i toppen, så klart.

Bare et lite før- og etter-situasjonsbilde. Dette bildet er tatt i stua like etter innflyttingen, 8. desember. Bildet under er tatt 1. juledag.

1. juledag. Dagen for å bygge Lego og leke med julegavene du har fått. Det er bare SÅ deilig å få så mye lys rett inn i stua. Måtte det bare bli bedre vær framover. Jeg synes november og desember har vært en eneste, evigvarende natt, bare med en pause med sol 23.-25. desember.

Amaryllis. DA er det jul.

Jeg er veldig glad i denne vakre statuen av Jesus og Maria, laget av Pellegrino-familien i Lucca i Italia. Jeg har kjøpt den gjennom the Catholic Company.

Utsikt fra pianokrakken. Heldigvis hadde vi et julelys på lager fra julemarkedet på Norsk Folkemuseum i fjor.

Lysestaken er laget av keramiker Ellen Kjærgaard ved Folkemuseets Pottemakeri. Det må en solid lysestake til for å holde et femarmet lys stabilt.

Fra den L-formede takterrassen har vi utsikt i 270 grader Oslo rundt, fra Holmenkollen til Bygdøy (her representert ved Holmenkollen skihopp oppe der til høyre).

Her har jeg satt sammen fem bilder for å gi et inntrykk av utsikten i de 180 gradene sett i retning sør fra terrassen, fra Stjerneobservatoriet i øst til Bygdøy i vest. (Klikk på bildet for å se det i større format.)

Juhu, tid for å besøke "Jul i Vinterland"!

Ponniekspressen skuffer aldri.

Oppe i pariserhjulet "Julestjernen".

Glaserte epler! Vi var veldig spente på om det kom til å være mulig å få kjøpt glaserte epler i år når hele markedsdelen av julemarkedet var stengt. Heldigvis var det mulig! 

Julebrunsj 2. juledag, med Mormors hjemmelagde lammerull, laget av det lekreste lammekjøtt som er tilberedt og røkt på tradisjonelt Hardanger-vis av Besten. Jeg nøt maten sammen med juleheftet Juleroser og den beste artikkelen der i år: Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst "Kransen som symbol".

2. juledag: Snø! Det kom snø, og den lå akkurat lenge nok til at vi rakk å lage engler i snøen og bygge en førsteklasses snømann i kram snø før det begynte å regne igjen.

Snømann in the making.

Det laaange skjerfet jeg strikket i 1996 kom endelig til nytte igjen.

Julens åndelige høydepunkt: Kveldsmessen i St. Olav domkirke 2. juledag. Tradisjonelt er det slik at det nye kirkedøgnet begynner når solen går ned. (Det er derfor vi feirer juledagen allerede om julekvelden i Norge.) Dermed var det søndagens liturgi med feiringen av festdagen for den hellige familie som ble feiret under denne lørdagsmessen. Vanligvis feires minnedagen for den hellige apostelen og evangelisten Johannes den 27. desember, men søndager overstyrer minnedager, og søndag i juleoktaven feirer Kirken alltid den hellige familie: Jesus, Maria og Josef. Så derfor.

Vår nye kapellan p. Franlyn Fernando holdt prekenen, der han blant annet sa:
"Jesus er vår sol som skinner sitt håpets lys over oss. Derfor kan vi si, «Det folket som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle frem.»"

Byrådet tillot bare at det kunne være 20 personer i messen, pluss fem medvirkende. Vi fikk tak i fire billetter. I tillegg fikk Olav og Johannes være ministranter (de to borterste på bildet her), dermed fikk nesten hele familien være med på messen :)

Slik avsluttet p. Franklyn sin julepreken:

"I følge dagens evangelium sa engelen til gjeterne, «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del. I dag er deres frelser født.»

I dag feirer vi vår frelser Jesu Kristi fødsel.

Derfor,

"Syng en ny sang for Herren,

syng for Herren, all jorden.

Syng for Herren, pris hans navn.

Forkynn hans frelse fra dag til dag.

Forkynn for hedninger hans ære,

hans under for alle folk.

Himmelen glede seg, jorden juble,

havet bruse i all sin fylde;

marken juble og alt den bærer.

Hvert tre i skogen rope av fryd,

for Herrens åsyn, for han kommer.

Han kommer for å dømme jorden.

Han skal dømme folkene med sannhet og rettferd.

Amen."

(Sal 98 (97), 1. 2-6)

Etter messen. Noen av oss sammen med den hellige familie. 
"Klårt di krubba skina kan, 
ljoset nytt i natti rann, 
naud og natt til ende er, 
trui alltid ljoset ser."
Foto: Sunniva Aadland Høen

 "For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder.

Han har fått navnet

Underfull rådgiver, Veldig Gud,

Evig far, Fredsfyrste."
(Jes 9,6)

Julekrybben i St. Olav bygges med stadig nye tablåer. Det er alltid spennende å komme hit og leve seg inn i julefortellingen.

"Gloria in excelsis Deo" sang englene for hyrdene på Betlehemsmarken. Når vi synger "Ære være Gud i det høyeste" i messen, er det englenes lovsang vi er med i.

Englene er med i hele den katolske messefeiringen, som aktive deltakere, helt fra syndsbekjennelsen av: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle: be for meg til Herren, vår Gud».
I Gloria er selve ordene hentet fra englenes lovsang ved Jesu fødsel: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Luk 2,13-14).

På slutten av prefasjonen nevnes englene igjen: 

"Derfor synger vi med engler og erkeengler,

med troner og herredømmer

og med hele den himmelske hærskare

din herlighets pris
idet vi alle dager istemmer:"

Deretter følger Sanctus, som er serafenes sang: «De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet'» (Jes 6,3). 

I Første eukaristiske bønn (Den romerske kanon) ber presten etter forvandlingen: «Vi bønnfaller deg, allmektige Gud: La din hellige engel bære dette offer frem til ditt alter i himmelen for din guddommelige majestet». (Åp 8,3-4)

Olavsrelikvien er i monteren til høyre her. I bakgrunnen: Statuen av Hellig Olav. Å være med i Kirken er å være en del av en stor slektshistorie - Guds folks historie. Maria har nettopp oppdaget at hun i tillegg er i blodsslekt med Hellig Olav (hun er det 34. slektsleddet etter St. Olav gjennom min slekt). Det synes hun er kjempestas, og hun sørger for å huske å spørre Hellig Olav om forbønn hver kveld.

Det er alltid så fint når hele kirken forvandles til en juleskog med tindrende lys.

3. juledagskveld. Regn på vindusruten. Men vi tenner lys og ser tradisjonen tro Home Alone. Vi bytter annethvert år mellom å se Home Alone og Home Alone in New York. Har du lagt merke til at de er en katolsk familie med fem barn? Det har vi :)

Om det ikke lyser i stille grender, så lyser det iallfall fint fra Tjuvholmen og Aker brygge rett forut.

Denne Maria med barnet-lysestaken kjøpte jeg opprinnelig som julepynt på en vanlig butikk. Både Maria og det lille Jesus-barnet var imidlertid så nydelige at det tok ikke mange årene før lysestaken ble oppgradert til helårsbruk, allerede mens jeg fortsatt var lutheraner.

Folkefrelsar til oss kom

I fjor delte jeg "Mitt hjerte alltid vanker" som "årets julegave" til deg her på bloggen. Tidligere har jeg delt "O Magnum Mysterium" og min egen julenattfortelling. I år skal du få Folkefrelsar til oss kom. Det er en av de eldste hymnene Kirken har, og stammer helt fra 300-tallet. Egentlig er det en adventssalme, men akkurat i år synes jeg den jammen passer i jula også. Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne evigvarende skumringen og natten. Hele jorden roper etter det, slik denne salmen gjør.

Tekst: Veni, redemptor gentium, Ambrosius av Milano 300-t 
Oversettelse: Bernt Støylen 1905
Melodi: Einsiedeln ca 1120 / Erfurt 1524 

Foto: Liturgi.info

1
Folkefrelsar, til oss kom, / fødd av møy i armodsdom! / Heile verdi undrast på / kvi du soleis koma må.

2
Herrens under her me ser, / ved Guds Ande dette skjer. / Livsens ord frå himmerik / vert i kjøt og blod oss lik.

3
Utan synd han boren er / som all synd for verdi ber. / Han er både Gud og mann, / alle folk han frelsa kan.

4
Frå Gud Fader kom han her, / heim til Gud hans vegar ber, / ned han fór til helheims land, / uppfór til Guds høgre hand.

5
Du som er Gud Fader lik, / ver i vanmakt sigerrik! / Med din guddomsvelde kom, / styrk oss i vår armodsdom!

6
Klårt di krubba skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

7
Lov og takk, du Herre kjær, / som til verdi komen er! / Fader god og Ande blid, / lov og takk til evig tid!

Mine to favorittinnspillinger på Spotify

Her er mine to favorittinnspillinger på Spotify:

• Folkefrelsar til oss kom med Kvindelige Studenters Sangforening. KSS er Universitetet i Oslos offisielle kvinnekor. De er et av Norges beste kvinnekor, og holder høy internasjonal standard (de vinner stadig internasjonale konkurranser). Spesielt når de synger 4. vers - da får jeg tårer i øynene. Og den overjordiske diskanten på 6. verset - ah! Kraftfullt og deilig 7. vers også. Fantastisk fin innspilling.
  
  
• Folkefrelsar, til oss kom med det amerikanske mannsensemblet Cantus. Denne innspillingen er av Cantus, et profesjonelt vokalensemble fra USA. Nærmere bestemt har de sitt utspring fra St. Olaf College i Minnesota - noe som nok er forklaringen på den imponerende gode norskuttalen. Arrangementet til deres versjon av Folkefrelsar er bare utrolig mektig, og fremføringen er inderlig og ekte. Vers 1 starter rolig og nesten unisont. Varsomt. I vers 2 føler du at du er i et middelalderkloster, mens vers 4 høres ut som det er sunget av vikinger. I vers 7 kunne de kjørt skikkelig på med all kraft slik KSS gjør. I stedet synger én person helt alene, helt nakent, med bare noen folketonekruller til å dekke seg med, og det er minst like virkningsfullt. Jeg kjenner at dette er min inderlige, dype bønn.

Nyttårsaften minnet meg om sommertid. Plutselig var det naboer på alle terrassene rundt oss, og alle ønsket hverandre et godt nytt år. Veldig koselig.

Utsikt mot sør, med Ekebergåsen mot horisonten til venstre. Det rosalilla utsiktstårnet til høyre heter Tjuvtitten, og er en heis på Tjuvholmen som gir deg strålende utsikt over indre Oslo by. Anbefales! Tjuvtitten er normalt åpen om sommeren.

2. januar. En stor velsignelse å få starte det nye året med å feire messe i St. Olav domkirke. Jeg føler meg eksepsjonelt heldig i hver eneste messe jeg får med meg nå, både fordi det er så få som får plass, og fordi ingen vet når det plutselig blir full nedstenging igjen. Ingenting er en selvfølge lenger.

Utenfor St. Olav domkirke etter kveldsmessen lørdag 2. januar.

3. januar. Sola kom tilbake! Halleluja! Jeg er veldig glad i å gi blomster et liv nummer 2. Når de begynner å bli slappe og det er hakket før de visner og dør: Kutt av blomsterhodet og la dem flyte i vannet. Da får de spensten tilbake og lever i mange dager til.

Nok en gang viste det seg at batteriene mine er solcellebatterier. Må 2021 bringe oss mye sol. Det kan ikke bli lengre dager fort nok. Godt å vite at vi iallfall er halvveis i denne vinternatta nå.

Utsikt mot øst 3. januar. Den der månen så knallstor ut, altså. Den lille trekanten som stikker opp til høyre for månen er taket til det gamle stjerneobservatoriet som er hele årsaken til at denne gata heter Observatorie Terrasse.

 

2020 - sulteforingens år

Aldri før har det vært et år der jeg har vært så sjeldent til messe at jeg kan huske og gjøre rede for hver eneste messe jeg har vært med på. Men det kan jeg i år, iallfall etter 12. mars. Den første messen jeg deltok på etter nedstengingen, var høymessen i St Olav domkirke på Kristi Himmelfartsdag 21. mai. 

Deretter var det seljumannamesse på Selja 8. juli, olsokmesse i St. Dominikus kloster 29. juli, Johannes’ første hellige kommunion i St. Josef kirke 5. september (på min bursdag = lett å huske), Sunnivas konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken 19. september,  Hellig Olavs omvendelse i St. Olav 16. oktober, kveldsmessen i St. Olav 9. november, julemessen i St Olav 2. juledag og kveldsmessen 2. januar. I tillegg sang jeg på MFs lutherske semesteråpningsmesse i Fagerborg kirke 12. august, pluss at jeg har fått med meg noen andakter i kapellet på MF, og selvsagt ganske mange livesendinger av katolske messer. Men likevel. That’s it. Det er jo til å grine av. Skikkelig sulteforing. Godt at jeg har mye å tære på fra tidligere år. Håper inderlig på bedre tider i 2021. 

Glimt av julefred

Jeg ønsker dere alle velsignede juledager med glimt av julefryd og julefred, midt i alt. Hvis du ikke har opplevd noen sånne glimt ennå, er det ikke for sent. Husk: Selve julehøytiden varer helt til 6. januar, og i følge god gammel tradisjon varer den kirkelige juletiden faktisk helt til kyndelsmesse 2. februar! Les mer om det her på bloggen.

Til slutt vil jeg ønske dere alle et godt, nytt år. Selv trenger jeg ikke en gang et godt år. Et helt normalt år ville holde i lange baner for meg nå. (Det er vel uansett ca så langt som jeg klarer å strekke håpet akkurat nå.) 

Ellers: Neste uke, den 11.-16. januar, er det jeg som har andaktene i Vårt Land, så ta gjerne det med i dine bønner. Jeg er helt avhengig av forbønn. Jeg ber også for dere. Jeg vet jo ikke hvem som ber for meg, så i bønnene mine takker jeg for og ber for "alle som ber for meg", så tar Vår Herre seg av resten. AMEN :)

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Vakker julebønn av St. Bernhard av Clairvaux

 JULEBØNN: "Kjærtegn oss med Dine små hender,
omfavn oss med Dine små armer,
og gjennombor våre hjerter
med Din stille og vakre gråt."

         Bildet er fra basilikaen til benediktinerklosteret Conception Abbay i USA. Basilikaen ble fullført i 1891. "En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe." (Jes 1,3)

I dag vil jeg dele med dere en nydelig julebønn fra middelalderen av St. Bernhard av Clairvaux.

Den hellige Bernhard av Clairvaux, cistercienserordenens far, levde i 1090-1153. Denne julebønnen er oversatt til norsk av Eyvind Skeie. Oversettelsen publiseres på Sta. Sunniva-bloggen med hans tillatelse.

BØNN

Vis oss, Herre, din mildhet.

La oss, som er skapt i ditt bilde, bli likedannet med den.

I vår egen styrke kan vi ikke etterligne Din storhet, kraft og ære.

Det sømmer seg heller ikke for oss å prøve å få det til.

Men din barmhjertighet når fra himlene

gjennom skyene og ned til oss på jorden.

Som et lite barn har du kommet til oss

og gitt den evige kjærlighetens gave,

den som er størst av alt.

Kjærtegn oss med Dine små hender,
omfavn oss med Dine små armer,
og gjennombor våre hjerter
med Din stille og vakre gråt.

St. Bernhard av Clairvaux (1090-1153)
Oversatt til norsk av Eyvind Skeie, julen 2012

Et lite sitat på tampen

Her er et lite sitat fra Pave Benedikts julepreken i går, 24. desember 2012:

"Again and again it astonishes us that God makes himself a child so that we may love him, so that we may dare to love him, and as a child trustingly lets himself be taken into our arms. It is as if God were saying: I know that my glory frightens you, and that you are trying to assert yourself in the face of my grandeur. So now I am coming to you as a child, so that you can accept me and love me." (Pope Benedict XVI, Homily for the Solemnity of the Nativity of the Lord, December 24, 2012)

Første gang publisert her på bloggen 26.12.2012

 

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Han tømte Burgund for unge riddere - en liten andakt om St. Bernhard - her kan du også lese mer om cistercienserne i Norge i dag

Når du overveldes av juleforberedelsene

"Jeg har bragt min sjel til ro
og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor
når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg.
Vent på Herren, Israel,
fra nå og til evig tid!"
Salmenes bok 131, 2-3

"Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly." (Sal 36,8)

(Dessuten får jeg assosiasjoner til Maria og Jesus-barnet når jeg ser dette bildet. Så nydelig!)

Foto: Flickr Creative Commons/Rafal Kiermacz

Bare fem små dager igjen til julaften. Er du litt stressa og overveldet av alt julestyret? Les denne lille teksten.

Prayer for those overwhelmed by Christmas: 

Stop. 

Sit down. 

Rest a bit. 

Imagine that you're in God's presence. 

Because you are. 

Now just be with God. 

And let God be with you.

Fr. James Martin, S.J.

Første gang publisert på bloggen 19. desember 2016

Ettertanke | Forferdelig våken

VELDIG VÅKEN: "Vi mennesker er skrudd sammen slik at hvis den personen vi venter på er veldig viktig for oss, da går våkingen av seg selv."
Foto: Aina Wikanes Bjelland, 15.06.2002

«Vær våkne». Det er en bibelsk instruks som vi B-mennesker liker veldig godt. 

Adventstiden handler om å holde seg våken. Riktignok ikke fysisk våken, men åndelig våken.

Noen ganger er det en kamp å holde seg våken, selv for et super-B-menneske. Hvis jeg skal klare å holde meg våken da, må han jeg venter på være viktig for meg. For vi mennesker er skrudd sammen slik at hvis den personen vi venter på er veldig viktig for oss, da går våkingen av seg selv – slik som Øyvind Brand beskriver det i sitt lille dikt:

«Det fins
et hav
av ord
om forelskelse.
Jeg kan bare to:
forferdelig våken.» 

(Dikt i Dagbladet, 1996)

Jesus fremstiller seg selv som brudgommen som snart kommer til bruden, og det gjør han ikke for ingenting. Dvel litt ved det bildet før du går videre. Stopp opp og gå inn i det.

Jesus elsker, lengter og tørster etter deg, og han ønsker at vi skal elske, lengte og tørste etter ham også.

Dette er et av universets største mysterier: At Gud ikke bare elsker oss, men at han har et så intenst ønske om å bli elsket av oss. 

Tenk etter: Når den allmektige Gud skulle gjøre sin store entré i verden, kunne han gjøre det på en hvilken som helst måte. Han kunne vist seg over hele himmelen. I stedet valgte han å komme som et bittelite barn. Og hva er det et nyfødt barn kommuniserer sterkest av alt? «Elsk meg, elsk meg!»

Når du ser inn i øynene til Jesus-barnet, ser du inn i han som er kjærlighet. «Gud er kjærlighet» (1. Joh 4,8)

Bruk denne adventstiden til å være våken for tegn på Guds kjærlighet i livet ditt. Hold øynene åpne. Bli oppmerksom på tegnene i ditt daglige liv på at han kommer til deg. Gud gir oss noe hele tiden i livet. Vær oppmerksom på hans nærvær. Da vekkes takknemlighet og kjærlighet i deg.

Så vær våken. Vær åpen. Ta imot ham. Ikke vent til julenatt. Ta imot ham når han kommer til deg i dag.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 16. desember 2014, da 1 Pet 1,10-13 var dagens bibeltekst. 

Ettertanke | I adventsmørket med Selma Lagerlöf

 Selma Lagerlöf.
Foto: Atelje Jaeger, 1922 (Creative Commons)

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var. Kanskje åtte år. Kanskje ni. Jeg vet bare sikkert at jeg gikk på barneskolen og det var advent. Vi hadde fått enda en vikar den måneden.

Jeg tror ikke de andre vikarene var så glade i oss. Vi var "den bråkete klassen". Men denne vikaren var annerledes, og vi merket det. Hun "fikk oss til" på et eller annet magisk vis. Hun grep oss. Fikk oss til å lytte.

Hver morgen hadde vi adventsstund. Det var fred. Ro. Desembermørke. Alle la hodet oppå pulten sin og hvilte. Og så åpnet hun den – Boken – og i lyset av et eneste, glitrende stearinlys leste hun Kristuslegender av Selma Lagerlöf. Legende etter legende. Det var fortryllende minutter fulle av godhet, mysterium og under. Akkurat slik advent skal være.

Pave Benedikt XVI skriver:

"Adventstidens hensikt er å vekke det dypeste og mest grunnleggende følelsesmessige minnet i oss, nemlig minnet om Gud som ble barn. Dette er et helbredende minne; det bringer håp. Hensikten med Kirkens år er å kontinuerlig gå gjennom Kirkens store historie av minner, for å vekke hjertets minne slik at det kan skjelne håpets stjerne.

Våre personlige minner blir næret av menneskehetens gode minner. Det er adventstidens vakre oppgave å vekke i oss alle minner om godhet og dermed åpne håpets dører."

En del år senere sikret jeg meg Kristuslegender på et loppemarked. Vel hjemme igjen slo jeg opp på min favorittlegende Den hellige natten. De siste ordene der er disse:

"Og så la farmor hånden sin bort på hodet mitt og fortsatte: "Dette skal du huske, for det er så sant som at jeg ser deg og du ser meg. Det er ikke lys eller lampe det kommer an på, ikke måne eller sol heller. Det som er nødvendig, er at vi eier slike øyne som er i stand til å se Guds herlighet."

Det var det læreren og Selma Lagerlöf fikk meg til å se i adventsmørket: Guds herlighet. En vidunderlig vakker og fortryllende verden. Ser du det skimrer og glitrer i mørket?

Det er hellig adventstid. Jesus er her. "Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden." (Joh 1,9) Det minnet bærer. Helt inn i evigheten.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på blogen 18. desember 2017 da 1 Pet 1,10-13 var dagens bibeltekst

Pave Benedikt XVI. Min yndlingspave.

Pave Benedikts sterke tekst om advent

I avisen fikk jeg bare plass til å dele et lite utdrag av Pave Benedikts vakre tekst om advent. Her er den engelske teksten jeg har oversatt utdrag fra.

"Advent is concerned with that very connection between memory and hope which is so necessary to man. Advent’s intention is to awaken the most profound and basic emotional memory within us, namely, the memory of the God who became a child. This is a healing memory; it brings hope. The purpose of the Church’s year is continually to rehearse her great history of memories, to awaken the heart’s memory so that it can discern the star of hope.

All the feasts in the Church’s calendar are events of remembrance and hence events of hope. These events, of such great significance for mankind, which are preserved and opened up by faith’s calendar, are intended to become personal memories of our own life history through the celebration of holy seasons by means of liturgy and custom. Our personal memories are nourished by mankind’s great memories; in turn, it is only by translating them into personal terms that these great memories are kept alive. 

Man’s ability to believe always depends in part on faith having become dear on the path of life, on the humanity of God having manifested itself through the humanity of men. No doubt each of us could tell his own story here as to what the various memories of Christmas, Easter or other festivals mean in his life.

It is the beautiful task of Advent to awaken in all of us memories of goodness and thus to open doors of hope."

Dette utdraget er hentet fra teksten "Memory Awakens Hope". Her kan du lese hele teksten gratis. Teksten er hentet fra boken “Seek That Which Is Above” Ignatius Press (San Francisco, 1986) av kardinal Joseph Ratzinger, som senere ble Pave Benedikt XVI

Boken "Seek That Which Is Above” fra Ignatius Press (San Francisco, 1986) av kardinal Joseph Ratzinger kan du lese mer om (og kjøpe) her hos Ignatius Press:

"In this beautifully illustrated book, Joseph Ratzinger (Pope Benedict XVI) gives us profound meditations on what our life in Christ should be like as it is lived through the various Seasons and Feasts of the liturgical year. This book also includes thoughts on other spiritual and secular themes such as the true nature of peace, why it is difficult for so many to experience joy, the relationship between spirit and matter, vacation and rest, etc. These inspiring insights from the man who became Pope, show how Joseph Ratzinger’s deeply spiritual and theological experience, together with his wide literary and cultural interests are a gift to the Church in the modern world. Here is a shepherd leading the faithful entrusted to his care to deep springs of refreshing, life giving water."

Mer advent?

• Her får du opp alle bloggtekstene mine som er tagget med advent ❤️

De beste bøkene om primstaven | Hvor får man kjøpt en primstav?

Topp 8: Mine favorittbøker om primstaven.

Jeg har fått spørsmål om hvilke bøker om primstaven jeg vil anbefale. Her er de åtte bøkene jeg har mest nytte av. 

De fire bøkene på den første listen er rene faktabøker. Informative og gode. De neste fire bøkene gir i tillegg føde til sjelen.

Av alle disse åtte bøkene, er det bare to bøker som er til salgs i bokhandelen i dag: En kurv til min datter og De gyldne dagene. De andre bøkene finner du på Finn.no og Antikvariat.no. 

De to bøkene Primstaven i lys av helgenkulten av Audun Dybdahl og Mari vassause og den hellige Margareta av Birger Sivertsen er begge to fyldige, informative og gode.

Fire anbefalte faktabøker om primstaven:

1. Primstaven i lys av helgenkulten - Opphav, form, funksjon og symbolikk av Audun Dybdahl (Tapir Akademisk Forlag, 2011). Eikens antikvariat har et eksemplar for salg akkurat nå. Boken er også tilgjengelig digitalt her på Nasjonabiblioteket.no for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler.

2. Mari Vassause og den hellige Margareta - gamle norske merkedager, av Birger Sivertsen (Andresen & Butenschön, 1998) - Et eksemplar av denne er til salgs hos finn.no akkurat nå! Og et annet eksemplar finner du her på Finn.no. Førstemann til mølla!

3. Merkedager og gamle skikker av Per Holck (Cappelen, 1993). Denne boken kommer relativt ofte til salgs på Finn.no. Akkurat nå er et eksemplar til salgs her. Du kan også strømme denne boken til privat bruk hos Nasjonalbiblioteket.

4. Norske merkedager av Birger Sivertsen (Damm, 2007) Her finner du et eksemplar på Finn.no.

Mine to utgaver av de to klassikerne En kurv til min datter av Kristin Solli Schøien og De gyldne dagene av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har fått litt bretter og bøyer. Litt spor av liv, som ekte bruksbøker skal ha.

Fire anbefalte bruksbøker:

De fire neste på listen er ikke rene primstavbøker der du finner alle dagene fra primstaven forklart, men de er noe enda bedre: De omhandler tradisjonene rundt mange av de merkedagene som du finner på primstaven. Dette er ekte bruksbøker, med beskrivelser av vakre, spennende, gamle (og noen nyere) skikker og tradisjoner forbundet med de ulike dagene på primstaven. Du vet, alle disse tingene som får en dag til å bli helt annerledes enn alle andre dager. De tingene som gjør at de slitte dagene forgylles. Som gjør dagene gyldne. De tingene er med i disse fire fine bøkene.

1. En kurv til min datter av Kristin Solli Schøien (Avenir, 2003). Denne klassikeren av en praktbok og gavebok kommer i stadig nye opplag. Forfatteren trekker de lange linjene helt fra middelalderen til i dag. Her får du kjøpt boken hos Bokogmedia.no.

2. De gyldne dagene - Kirkeåret og katolske festdager med barn av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012). Her får du kjøpt boken i St. Olav bokhandels nettbutikk. Denne boken bør finnes (og brukes) i alle kristne familier! Jeg har skrevet mer om denne boken her.

3. Årets rytme - Vi lager vår egen primstav av Vera Molland (Gyldendal Norsk Forlag, 1979). Her får du kjøpt den på Finn.no akkurat nå. Denne boken kan du også lese digitalt på Nasjonalbiblioteket.no dersom du er på en norsk ip-adresse.

4. Helg og høytid i hjemmet av Vera Molland (Forlaget Land og Kirke, 1961) Her får du kjøpt den på Finn.no. Denne boken kan du også lese digitalt på Nasjonalbiblioteket.no dersom du er på en norsk ip-adresse.

Når privatpersoner selger bøker, finner du dem på Torget på Finn.no. Sett gjerne i gang søk med e-postvarsling på ordet primstav. I tillegg kan du altså være så heldig at du finner disse bøkene på den fantastiske nettsiden Antikvariat.no der du kan gjøre boksøk i alle landets antikvariater.

To av de fire primstavene mine.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

- Hvor kan man kjøpe en primstav?

Ønsker du deg en primstav til jul? Det finnes flere steder du kan få kjøpt primstaver. Her kan du lese om noen av dem.

Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en eldgammel primstav fra 1585 (!) i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden (avbildet over her). Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim, og de forteller at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398, inkludert en liten bok som forklarer symbolene.

I Bergen pleier de å ha rosemalte primstaver. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: www.norskflid.no/butikker

Finn.no

Den mer utsmykkede primstaven som du ser på bildet her er laget av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Torget til Finn.no. Det er imidlertid nokså sjelden at det kommer utskårne primstaver av god kvalitet for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på ordet primstav på Finn.no siden 2009. Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker. Men det dukker opp noen fine primstaver i tre av og til :)

Antikvitetsbutikker og museumsutsalg

Antikvitetsbutikker og gjenbruksbutikker er to andre egnede steder å lete. Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem i kommentarfeltet! Jeg får treff gjennom Google der noen mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om. 

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret, eller de kan få det ved bestilling.

Les også:

Ved å klikke her får du opp alle bloggpostene som er tagget med primstaven.