 |
| Hva er egentlig en prest? I Den katolske kirke er ikke prestetjenesten noe i nærheten av å være en jobb, et yrke, en karriere. Her mottar Maria primissvelsignelse fra pastor Trym Hellevigs nyviede prestehender. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Hva er egentlig en prest? Det norske ordet prest kommer av det greske ordet presbyteros, som blir oversatt med eldste i dagens bibeltekst.
I mine katolske ører skriver dermed Peter, Kirkens første pave: «Prestene blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en prest og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær pastorer/hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere!»
Å være prest handler ikke om å være hersker, men tjener. «Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for» skriver Peter, henvendt til prestene (1. Pet 5,3). En av pavens mange titler er nettopp Servus Servorum Dei, som betyr Guds tjeneres tjener. Paven er tjeneren til prestene, som er Guds tjenere. Det er et hierarki, ja, men den som er på «toppen» er den som er nederst og har det største tjeneransvaret.
Å bli prest er å velge et liv i tjeneste for Guds folk. I Den katolske kirke er ikke prestetjenesten noe i nærheten av å være en jobb, et yrke, en karriere. Det er et kall. Det er Guds kall til å elske og tjene hans barn.
Hvis Gud kaller deg til å bli prest, munk eller nonne, da har du et spesielt ansvar for å utforske det. Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Har du et særskilt kall til prestegjerning eller ordensliv, står du ansvarlig overfor Gud. Hvis du velger å ignorere det, er ikke viljen lenger ren – og du er i trøbbel.»
Prest er noe du er både 24 timer i døgnet og til evig tid. Å bli prest er en varig endring i ditt liv og i din karakter. Ordinasjonens sakrament er et innsegl i din sjel som ingen kan ta bort. Du er blitt varig forandret – for evig og alltid. Johannes’ Åpenbaring forteller om prestenes tjeneste til og med i himmelen!
Det øyeblikket du er blitt presteviet, har du blitt en hyrde for Guds flokk – en pastor på latin. Du har blitt en åndelig far for Guds barn – en pater på latin. Og like lite som en far med et akutt sykt barn kan si «Nei, jeg orker ikke kjøre deg til sykehuset, det er natt», like lite kan en katolsk prest si til sitt sognebarn «Nei, jeg orker ikke å komme med sykesalvingens sakrament, det er natt». Sølibatet sørger for at presten har mulighet til å være en åndelig far i den utstrekningen menigheten trenger det, og det helt uten å forsømme sine egne barn.
Å være far er noe du er for alltid. Når du først har blitt far, kan du ikke slutte med å være det. Selv om det verste skulle skje og barnet ditt dør før deg, er du fortsatt en far. På samme måte er det med presteordinasjonen: Når du en gang har blitt prest, kan du ikke slutte med å være det. Ingen kan ta det bort fra din sjel.
Men likesom det er mulig for en far å forlate sine barn, kan også en prest forlate Guds barn og sin tjeneste for dem. Likevel: Selv katolske prester som har brutt løftene, forlatt prestetjenesten og gått tilbake til «verden» (blitt såkalt laiserte) kan fortsatt høre lovlige og gyldige skriftemål dersom en person er i dødsfare, ifølge den katolske kirkeretten. Å se for seg en slik situasjon er trist – og utrolig gripende og vakkert. Guds ustoppelige strøm av nåde trenger seg virkelig fram, gjennom Kirkens tjeneste, og den er større og vakrere enn alt rot vi mennesker kan finne på. Gud være lovet! Deo gratias!
Første gang publisert 20. april 2023 da 1 Pet 5,1-4 var dagens bibeltekst.
Å være prest handler ikke om å være hersker, men tjener. «Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for» skriver Peter, henvendt til prestene (1. Pet 5,3). En av pavens mange titler er nettopp Servus Servorum Dei, som betyr Guds tjeneres tjener. Paven er tjeneren til prestene, som er Guds tjenere. Det er et hierarki, ja, men den som er på «toppen» er den som er nederst og har det største tjeneransvaret.
Å bli prest er å velge et liv i tjeneste for Guds folk. I Den katolske kirke er ikke prestetjenesten noe i nærheten av å være en jobb, et yrke, en karriere. Det er et kall. Det er Guds kall til å elske og tjene hans barn.
Hvis Gud kaller deg til å bli prest, munk eller nonne, da har du et spesielt ansvar for å utforske det. Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Har du et særskilt kall til prestegjerning eller ordensliv, står du ansvarlig overfor Gud. Hvis du velger å ignorere det, er ikke viljen lenger ren – og du er i trøbbel.»
Prest er noe du er både 24 timer i døgnet og til evig tid. Å bli prest er en varig endring i ditt liv og i din karakter. Ordinasjonens sakrament er et innsegl i din sjel som ingen kan ta bort. Du er blitt varig forandret – for evig og alltid. Johannes’ Åpenbaring forteller om prestenes tjeneste til og med i himmelen!
Det øyeblikket du er blitt presteviet, har du blitt en hyrde for Guds flokk – en pastor på latin. Du har blitt en åndelig far for Guds barn – en pater på latin. Og like lite som en far med et akutt sykt barn kan si «Nei, jeg orker ikke kjøre deg til sykehuset, det er natt», like lite kan en katolsk prest si til sitt sognebarn «Nei, jeg orker ikke å komme med sykesalvingens sakrament, det er natt». Sølibatet sørger for at presten har mulighet til å være en åndelig far i den utstrekningen menigheten trenger det, og det helt uten å forsømme sine egne barn.
Å være far er noe du er for alltid. Når du først har blitt far, kan du ikke slutte med å være det. Selv om det verste skulle skje og barnet ditt dør før deg, er du fortsatt en far. På samme måte er det med presteordinasjonen: Når du en gang har blitt prest, kan du ikke slutte med å være det. Ingen kan ta det bort fra din sjel.
Men likesom det er mulig for en far å forlate sine barn, kan også en prest forlate Guds barn og sin tjeneste for dem. Likevel: Selv katolske prester som har brutt løftene, forlatt prestetjenesten og gått tilbake til «verden» (blitt såkalt laiserte) kan fortsatt høre lovlige og gyldige skriftemål dersom en person er i dødsfare, ifølge den katolske kirkeretten. Å se for seg en slik situasjon er trist – og utrolig gripende og vakkert. Guds ustoppelige strøm av nåde trenger seg virkelig fram, gjennom Kirkens tjeneste, og den er større og vakrere enn alt rot vi mennesker kan finne på. Gud være lovet! Deo gratias!
Første gang publisert 20. april 2023 da 1 Pet 5,1-4 var dagens bibeltekst.
 |
JEG VIL GI DEG ALT: Slik ser det ut rett før en katolsk prest blir til. Kandidaten legger seg flatt ned på gulvet mens vi ber allehelgenslitaniet. En prest legger ned hele sitt liv for Kristus, i tjeneste for Guds folk. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Les mer her på bloggen:
- Hvordan velger du rett utdanning og rett vei? Livet med Gud er spennende!
- Biskopens preken fra prestevielsen i Nidarosdomen Les en fantastisk flott preken om presteembetet
- Ettertanke | Send meg - Høsten er moden. Så be om kallsvekkelse! Be om at Gud må kalle på flere arbeidere og bedere, og be om at de må si JA. Be hver dag!
- Biskop Robert Barron: - Hver prest er en Jakobsstige! Se den lille, inspirerende videoen!
- Bli med og be om kall! Hver første torsdag i måneden er det kallsmesse i kirkene i Oslo Katolske Bispedømme for å be om preste- og ordenskall.
- Store familier - mange prestekall Over halvparten av de amerikanske prestestudentene kommer fra familier med minst fire barn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.