Katolsk skolekor på NRK

Stolt bøssebærer Maria (3) fulgte mange barn til skolen i går.

"La alle barn i verden få det like godt som jeg", synger jeg med barna om kvelden. Og når man ber om det, må man jo også gjøre det. 

Derfor var Maria (3) med på å samle inn penger til å bygge opp igjen skoler i Syria, og derfor sang Ingrid (10) med skolekoret, direkte på NRK, til inntekt for TV-aksjonen NRK som i går gikk til Unicef - for å gi skolegang til barn som er rammet av krig og konflikt.

Meningsfullt å få være digital kommunikasjonsrådgiver når du kan være med og promotere TV-aksjonen i sosiale medier gjennom NHOs kanaler.

En skole for hele mennesket

Sang har dessverre nettopp ramlet ut av den norske læreplanen (er det mulig!), men heldigvis går de katolske skolene (og forhåpentligvis mange andre skoler?) motsatt vei. Skolekoret ved St Sunniva skole øver i skoletiden og er blitt superpopulært å være med i. 

St. Sunniva skole har som motto: "En skole for hele mennesket". De vil være en skole for hele barnet, med kropp, sjel og ånd. Derfor har de for eksempel ekstra timer med fysisk aktivitet hver uke, derfor har de utvidet kristendomsundervisning, ber hver morgen og har skolemesser hver måned, derfor har de sang hver dag og derfor har de tilbud om skolekor i skoletiden. For å nevne noe.

Katolsk skolekor

I år avsluttet St. Sunniva skolekor NRKs direktesending fra Slottsplassen 17. mai (der var Sunniva (12) med - se dem synge her). I går var det 18 barn fra mellomtrinnskoret ved St Sunniva skole som fikk æren av å synge direkte på NRK. Du kan se dem synge sammen med Helene Bøksle og KORK her. Vi er heldige som får ha barna våre på en god, katolsk skole i Norge. "La alle barn i verden få det like godt som dem!"

Visste du at Den katolske kirke er den institusjonen i hele verden som utdanner flest barn? Det finnes nær 170 000 katolske skoler spredd over hele verden. Heldige er de barna som får gå på noen av Norges - og verdens - katolske skoler. Og heldige er de barna som får livsnødvendig skolegang gjennom Unicef!

Vil du også bli med på å følge krigsrammede barn til skolen? Vipps til Unicef til 2131! 💙

Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også disse sakene her på bloggen om katolske skoler:

• Om å se Kristus i hver enkelt elev
• Ekte, katolsk skolestart
• Barneprofeten og St. Sunniva skole
• St. Paul katolske gymnas ferdig og klart til skolestart

Ettertanke | Test deg selv med Jesus

Foto: Wai Lam

På fruktene skal treet kjennes. Hva smaker det av deg? Hvem er du? Ta en test! Du har kanskje gjort det på internett allerede?

«Test deg selv» (i ulike varianter) er en populær aktivitet på nettet. Dagens bibeltekst fungerer godt som en slik test.

Helt siden vi mistet oss selv i Edens hage, har mennesket vært på konstant jakt etter å finne seg selv; det sanne svaret på hvem det er. Hvem er jeg? Egentlig?

Hvis du skal se deg selv godt, trenger du et godt speil. 

Bibelen er et sånt sannhetsspeil, og dagens bibelord er en te(k)st til å speile seg i. Les den med interesse: Hva kan jeg kjenne meg igjen i fra den dårlige listen? (Den jeg ikke har lyst til å finne meg selv igjen i.) Og hva kan jeg kjenne meg igjen i fra den gode listen? (Den jeg håper å finne meg selv igjen i.) 

Begge listene er nyttige. Den lyse listen løfter meg mot det gode. Den mørke listen avslører om det er noe frukt i meg som trenger å bli renset.

Alle som har prøvd å ta med frukt på tur i sommer vet hvor lett de blir dårlige. Ett fall er nok til at den delen av frukten begynner å råtne. Løsningen er ikke å kaste hele frukten, men å skjære bort det råtne før det sprer seg.

Ordet synd kommer av «å gå i sund», å gå i stykker. Synd får alltid noe til å gå i stykker i deg, til å råtne. Løsningen er å gå til Han som elsker deg. Gå til Legen. Gå til Jesus, blottlegg alt for ham, la ham skjære bort det ødelagte og la ham helbrede deg. Deretter begynner du på nytt – frisk og fri.

Vi lever i en fallen verden. Vi selv er også preget av syndefallet, «så dere ikke kan gjøre det dere vil», skriver Paulus (Gal 5,17). 

Sånn er det. 

Du kommer til å gjøre ting du ikke egentlig vil. 

Da er løsningen å gå til Jesus. Alltid dette: Å gå til Jesus. Det er løsningen på alt. Forén deg med Jesus.

Hvordan bærer man god frukt? Ikke ved å fokusere veldig hardt på frukten og på deg selv, men ved å fokusere på å bli i treet. 

Jesus er treet, vi er grenene. «Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt», sier Jesus (Joh 15,5). 

Hvilken frukt? «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse». (Gal 5,22-23)

Vil du ha de fruktene? Kom deg ut av skyggene. Lev i lyset. «Lev et liv i Ånden!» (Gal 5,16). Det er i lyset du ser best. Og det er i lyset du virkelig kan være deg selv. Helt deg selv. Fri. Sett. Og elsket. Elsket som den du er. Det er i lyset du finner svaret du hele tiden søker etter, svaret på hvem du egentlig er: 

Du er den høyt elskede.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. juli 2017 da Gal 5,16-26 var dagens bibeltekst

Les også:

• Ettertanke | Du høyt elskede
• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten
• Ettertanke | Engler og profeter

Dette er svaret på hvem du er, i følge Guds Ord.
Du er Den høyt elskede.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ettertanke | Slik får du gode dager

DET GODE LIVET: Hvor finner du det?

Utallige ukeblad, aviser, eksperter og reklamebyrå lever av å gi deg oppskriften på det gode liv. For vi vil jo ha gode dager, ikke sant? Og hvordan får vi det?

For all del, det går an å finne gode tips og input både her og der, men hvis du virkelig vil ha oppskriften på hvordan du får gode dager – Oppskriften med stor O – vil jeg varmt anbefale håndboken som er laget av han som laget både deg og verden. Han vet noe om både hvordan livet ditt blir bra, og hva som kan ødelegge det. Faktisk vet han alt om det.

Er du klar? Her er et lite utdrag av Oppskriften: «Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.» (1. Pet 3,10-11)

Ta med deg dette utdraget også: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» (Mika 6,8)

Fint, ikke sant? Dessverre kan verken godhet, fred eller vandring med Gud kjøpes i butikken. Det hadde jo vært mye lettere. I stedet må du investere deg selv, gjøre det gode og vende deg bort fra det som er ondt. Alle som har prøvd vet at det ikke er så lett i praksis. Imidlertid er det her som med det meste ellers i livet; de mest krevende prosessene gir ofte de mest spennende resultatene.

Dessuten trenger du ikke være verken rik, frisk, slank, pen, smart, berømt, sjarmerende, suksessrik, sprek eller omsvermet for å få gode dager på denne måten. Det er nok at du er god og prøver å gjøre det gode, akkurat der du er.

Og det kan alle få til – med hjelp fra Gud, han som elsker deg og som heier deg frem med store doser nåde, kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og nye starter. Heia deg! Må du og dagen din bli god!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. oktober 2013 da 1 Pet 3,8-13 var dagens bibeltekst

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Det gode liv: Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom». Loven er Skaperens «bruksanvisning til Det gode liv», sånn at jeg slipper å gjøre alle nybegynnerfeilene i boka. Heldige meg!

Venner | Goethe, Anne, Ole Paus og Gud

FINE FJELLFOLK: Ved Huanghua - den ville delen av den kinesiske mur.

The world is so empty
if one thinks only of mountains, rivers and cities;
but to know someone here and there
who thinks and feels with us,
and though distant, is close to us in spirit
— this makes the earth for us an inhabited garden.

Johann Wolfgang von Goethe

Vakkert, ikke sant? Jeg har samlet på ord helt siden jeg var tidlig i tenårene. Goethe-sitatet over her har fulgt meg i tjue år nå. Den siste tiden har det kommet til meg spesielt når jeg er ute og flyr, faktisk. Midt mellom noen jeg er glad i. På vei til noen. På vei fra noen. Da kjenner jeg at «Ja. Akkurat sånn er det.» «De her gjør at verden ikke føles tom.»

Goethe-øyeblikk.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Nye og gamle venner

Sjøutsiktbildet ovenfor her er tatt under et slikt Goethe-øyeblikk i høst på vei hjem fra en begravelse i Haugesund der en god barndomsvenninne hadde mistet faren sin. Han var glad i båtliv og jeg har mange gode barndomsminner fra hytta deres ved sjøen (eller "på landet", som det heter i Haugesund). 

Selv om det heldigvis er slik at man kan få nye, gode venner hele livet, kan man ikke få nye, gode, gamle venner, så det gjelder å ta godt vare på hverandre. (Det vil si: Venner jeg får nå, vil jo faktisk være veldig gamle venner om 30-40 år, da. Ja ja. Uansett gjelder prinsippet om å ta godt vare på hverandre.)

«Beslektede sjeler er ikke så sjeldne som jeg trodde før. Det er fantastisk å oppdage at det finnes så mange av dem i verden.» 

Anne fra Bjørkely, av Lucy Maud Montgomery 

Det er akkurat det jeg kjenner på når jeg flyr. Etter å ha studert, reist, jobbet og bodd i fire byer i Norge og to byer i Kina - og fått venner fra mange flere steder enn det - føler jeg meg rik der oppe i lufta. Jeg vet at det er så mange gode folk der nede, fra Vesterålen i nord til Høvåg i sør, fra Bergen i vest til Oslo og Fredrikstad i øst - for ikke å glemme fra USA i vest til Japan i øst. Takk for alt godt jeg har fått, og for alt som jeg har fått gi. Det tenker jeg på der jeg sitter alene oppi flyet, på et sted der jeg fysisk sett er helt uten connection med noen, men samtidig er så veldig bevisst på dem akkurat da, disse som "though distant, is close to us in spirit". 

 - Vennene mine!

Etter å ha blitt en del av Den katolske kirke har jeg oppdaget at det finnes enda flere beslektede sjeler enn jeg trodde her i verden. Det er en ekte connection som bare er der med en gang - gjennom Jesus og hans kropp, Kristi legeme, Kirken. Gjennom Gud, han som alltid er der, også når andre går bort.

Uansett hvor jeg er i verden føler jeg meg hjemme og inne i familien når jeg kommer inn i en katolsk kirke eller er en del av en katolsk forsamling - selv i et fremmed land. Jeg har vel i grunnen blitt litt som min lille Maria (2,5 år) som da hun kom hjem til stuen full av ni år gamle ukjente jenter (storesøsterens bursdagsselskap) utbrøt jublende: "Vennene mine!"

Hva kan jeg si? Jeg er takknemlig. Jeg skulle ønske enda flere fikk oppleve det. Velkommen hjem til Den katolske kirke!

https://www.youtube.com/watch?v=T0mNeja7M4E

Hvem kommer til meg når andre går bort, hvem blir igjen? 

Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,

hvem vil si: du er av meg, jeg elsker din sjel gjennom alt.

Hvem orker å se meg som den jeg er,

og elske meg som en sønn?

Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn.

Ole Paus

Utdrag fra sangen "Det begynner å bli et liv" av Ole Paus. Lytt til Ole Paus her på Spotify. Du kan også høre den her i Anita Skorgans innspilling.

Den hellige Elisabeth av Ungarn - helgendronningen som lagde skandale i kirken

Den hellige dronning Elisabeth av Ungarn var viden kjent for sin omsorg for de fattige.

Kirkehistorien er full av sterke, inspirerende kvinner. En av dem har minnedag i dag: Den hellige Elisabeth av Ungarn (1207-1231). Få med deg Pave Benedikts fortelling om henne.

"Today I would like to speak to you about one of the women of the Middle Ages who inspired the greatest admiration; she is St Elizabeth of Hungary, also called St Elizabeth of Thuringia…Despite the fact that political reasons had determined [Ludwig and Elizabeth’s] betrothal, a sincere love developed between the two young people, enlivened by faith and by the desire to do God’s will. On his father’s death when Ludwig was 18 years old, he began to reign over Thuringia.

Elizabeth, however, became the object of critical whispers because her behaviour was incongruous with court life. Hence their marriage celebrations were far from sumptuous and a part of the funds destined for the banquet was donated to the poor.

With her profound sensitivity, Elizabeth saw the contradictions between the faith professed and Christian practice. She could not bear compromise. Once, on entering a church on the Feast of the Assumption, she took off her crown, laid it before the Crucifix and, covering her face, lay prostrate on the ground. When her mother-in-law reprimanded her for this gesture, Elizabeth answered: “How can I, a wretched creature, continue to wear a crown of earthly dignity, when I see my King Jesus Christ crowned with thorns?”.

She behaved to her subjects in the same way that she behaved to God. Among the Sayings of the four maids we find this testimony: “She did not eat any food before ascertaining that it came from her husband’s property or legitimate possessions. While she abstained from goods procured illegally, she also did her utmost to provide compensation to those who had suffered violence” (nn. 25 and 37).

She is a true example for all who have roles of leadership: the exercise of authority, at every level, must be lived as a service to justice and charity, in the constant search for the common good.”

Pope Benedict XVI, General Audience (October 20, 2010) 

Henne skulle jeg gjerne ha møtt! Rettelse: Henne gleder jeg meg til å møte!

LES MER:

Her på katolsk.no kan du lese St. Elisabeths biografi

Løven og lammet og Himmelriket

FRED PÅ JORD: Et lite glimt av Paradis og hvordan det skal bli en gang?
Foto: Skjermdump fra YouTube/23 Interspecies Friendships

Når det er så mye krig og forfølgelse, ligger det guddommelig trøst i å tenke på hva Gud har lovet: At det skal bli fred en gang. Til slutt skal det bli bare fred.

Bibelen forteller om hvordan Guds fred kommer til å være så altomfattende at den til og med omfatter dyreriket.

Her er en av Jesajas profetier:

"Da skal ulven bo sammen med lammet
og leoparden legge seg hos kjeet.
Kalv og ungløve skal beite sammen
mens en smågutt gjeter dem." (Jes 11,6)

Guds fred

Som alltid med Guds rike, gjelder det et "allerede nå, men ennå ikke"-perspektiv. Så også i denne saken. Noen ganger dukker Guds godhet, glede, fred og vennskap opp mellom de forskjelligste dyreslag allerede nå. Bare ta en kikk på denne videoen med 23 høyst bemerkelsesverdige vennskap. Her er 23 Interspecies Friendships: (bare en liten kommentar først; det kan være du synes videoen er vel så god uten lyd, det gjorde jeg)

Ettertanke: Mat med hat

GRØNNSAKSUPPE MED KJÆRLIGHET: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» (Ordspråkene 15,17)
Foto: Joana Petrova/Flickr Creative Commons

 

Jeg er veldig glad i bøker. Her i huset har vi bøker i alle rom: I stuen, på samtlige soverom, på gangen, på loftet, på kjøkkenet… Det er bare én type bøker jeg har innført full inntaksstopp på. Kokebøker.

Håpefullt har jeg satt kokebok etter kokebok på kjøkkenet, men nå har jeg gitt opp: Jeg klarer bare ikke å bli glad i å lage mat.

Det du forventer at jeg skal skrive nå, er «men jeg er veldig glad i å spise mat». Sannheten er at jeg er ikke spesielt interessert i det heller. Jeg spiser heller ord. Hvis jeg kan få lese eller skrive i noen timer glemmer jeg helt å spise. Mat er bare ikke min greie, derfor føler jeg meg ikke som den rette til å skulle skrive en ettertanke om maten i Ordspråkene 15,17.

Jeg er imidlertid glad i akkurat det bibelverset, for ordene der smaker så godt: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» Men hva sier bibelverset egentlig? Du skjønner bedre dybden i verset hvis du leser det sammen med bibelverset som står foran: «Bedre å ha lite og frykte Herren enn å ha stor rikdom med uro.» Det er den rike som spiser oksekjøtt, den fattige har bare råd til grønnsaker.

Bibelverset om oksestek og grønnsaker smaker søtt først, men kjenn etter: Det har en skarp og utfordrende ettersmak i et land som er blitt rikt på penger og deilige, imponerende middager, men som samtidig er blitt fattig på Gud, han som er kjærlighet.

Hva serverer du i ditt hjem? Hva serverer du barna dine, søsknene dine, vennene dine, foreldrene dine? Gud er ikke så opptatt av om du serverer kjøtt eller grønnsaker. Det som betyr noe for ham er om du serverer hat eller kjærlighet. Hva vil du lage i dag?

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14. oktober 2013 da Ordsp 15,14-17 var dagens bibeltekst 

Ettertanke: Avsky det onde

OPPRIKTIG KJÆRLIGHET: "{My life isn’t all about me} Love must be sincere. Hate what is evil; cling to what is good. Be devoted to one another in love. Honor one another above yourselves."  Romerbrevet 12,9-10
Foto: Beautiful Gospel

Har du hørt noen prekener om å avsky det onde i det siste? Jeg har inntrykk av at hele konseptet med synd og ondskap er gått ut på dato mange steder. 

Vi vil helst kun snakke om kjærligheten og det fine. Synden og det heslige gjemmer vi bort. I den siste statskirkemenigheten jeg tilhørte gikk de til og med så langt som til å erstatte syndsbekjennelsen med en «verdibekjennelse», for å ikke støte noen.

Vi lever i en kultur som til en stor grad har erstattet begrepene «rett og galt, godt og ondt» med «lurt og ikke så lurt». Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden.

Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den.

Alle mennesker bærer arvesyndens grunnskade i sitt hjerte og alle kan falle for det onde og den onde. Noe av det farligste med vårt samfunn i dag er kanskje at vi later som om djevelen ikke finnes – og at de av oss som vet at han finnes er så hovmodige og/eller lettlurte at vi ikke tenker på djevelen som en reell trussel for oss. Det gjør oss alle langt mer utsatt for den ondes angrep.

Det jeg prøver på i dag er altså noe så gammeldags og bibelsk som å advare mot djevelens makt, fordi jeg tror det er et budskap som trengs i vår tid. Hvis ikke du og jeg tar vår tilflukt til Gud og ber om hans beskyttelse fra det onde, kan vi selv bli den som utøver ondskap – før vi vet ordet av det. Derfor trenger vi å be som Jesus lærte oss: Fri oss fra det onde. Hver dag. «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.» (Rom 12,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. august 2013 da Rom 12,9-15 var dagens bibeltekst 

Ettertanke: Avsky det onde

SKRIFTESTOL I NAPOLI: "Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den."
Foto: Nicola/Flickr Creative Commons

Har du hørt noen prekener om å avsky det onde i det siste? 

Jeg har inntrykk av at hele konseptet med synd og ondskap er gått ut på dato mange steder. Vi vil helst kun snakke om kjærligheten og det fine. Synden og det heslige gjemmer vi bort. I den siste statskirkemenigheten jeg tilhørte gikk de til og med så langt som til å erstatte syndsbekjennelsen med en «verdibekjennelse», for å ikke støte noen.

Vi lever i en kultur som til en stor grad har erstattet begrepene "rett og galt, godt og ondt" med "lurt og ikke så lurt". Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden.

Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den.

Alle mennesker bærer arvesyndens grunnskade i sitt hjerte og alle kan falle for det onde og den onde. Noe av det farligste med vårt samfunn i dag er kanskje at vi later som om djevelen ikke finnes – og at de av oss som vet at han finnes er så hovmodige og/eller lettlurte at vi ikke tenker på djevelen som en reell trussel for oss. Det gjør oss alle langt mer utsatt for den ondes angrep.

Det jeg prøver på i dag er altså noe så gammeldags og bibelsk som å advare mot djevelens makt, fordi jeg tror det er et budskap som trengs i vår tid. Hvis ikke du og jeg tar vår tilflukt til Gud og ber om hans beskyttelse fra det onde, kan vi selv bli den som utøver ondskap – før vi vet ordet av det. Derfor trenger vi å be som Jesus lærte oss: Fri oss fra det onde. Hver dag. «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.» (Rom 12,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. august 2013 da Rom 12,9-15 var dagens bibeltekst

Ettertanke: Hebreerbrevet i én spalte

IKKE DEN LETTESTE VEIEN: Den smale veien har alltid vært mer krevende å følge enn den brede.
Foto: Michele Travierso/Flickr Creative Commons

Begynner du å bli lei av at det er så krevende å leve et kristent liv? Er du kanskje i ferd med å gli umerkelig bort fra troen? Les Hebreerbrevet. Det er skrevet til deg.

Hebreerbrevet er adressert til noen som stod i fare for å falle fra troen – ikke på grunn av forfølgelse, men fordi de var begynt å bli trøtte og motløse. Den smale veien har alltid vært mer krevende å følge enn den brede.

Forfatteren vil gi dem en sterkere tro, og skriver derfor mye om Jesus, om hans presteskap og offer. ”Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!” (Hebr. 4,14)

Et annet viktig tema i brevet er hvordan vi, Guds folk, er på pilegrimsferd til det himmelske Jerusalem. På veien dit skal vi hjelpe og oppmuntre hverandre hver dag ”for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.” (3,13)

Forfatteren avslutter brevet med å utfordre dem på helt konkrete ting som truer troen: ”Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. [...] Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. [...] La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer!” (13,4-5 og 9) Rimelig relevante utfordringer for oss nordmenn i dag, eller hva?

Dagens bibeltekst er hentet fra avslutningen av Hebreerbrevet. Den oppsummerer hele brevet og er en av de vakreste velsignelsene i hele Det nye testamentet. Ta den til deg i dag!

”Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. mai 2011

Ettertanke: Det gode liv

SKATTEKARTET: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» (1. Joh 5,3)
 Min første ekte bibel, innkjøpt for egne penger i 1985 da jeg var ni år gammel. Rødt skinn med glidelås var det opplagte bibelvalget.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg har et skattekart fra barndommen: Min første ekte bibel, der jeg har tegnet fine streker under bibelversene jeg snublet over. Jeg måtte jo ha et skattekart for å vise vei tilbake til alt gullet jeg fant. 

FINE STREKER: Her fant jeg en skatt:
 Herrens lov gir glede i hjertet.
(Foto fra den gamle bibelen min)

Her er én av skattene mine: 

«Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. 
Herrens lovbud er pålitelig, det gir den erfarne visdom. 
Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet. 
Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle.» (Sal 19,8-9)

Dette er budskapet som nådde inn til meg: At Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom». Loven er Skaperens «bruksanvisning til Det gode liv», sånn at jeg slipper å gjøre alle nybegynnerfeilene i boka. Heldige meg!

Guds bud gjør livet lettere, gladere, lysere – fordi de beskytter meg mot ondskapen. De verner meg mot synden, mot det som fjerner meg fra Gud. Disippelen Johannes skriver rett ut at: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» (1. Joh 5,3) Når jeg elsker Gud, vil jeg gjøre hans vilje. Det sier seg selv. Men det GÅR ikke av seg selv.

Apostelen Peter sviktet Jesus grovt tre ganger på én natt. Etter det spurte Jesus ham tre ganger på én morgen: «Elsker du meg?», og Peter fikk bekrefte sin kjærlighet tre ganger: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» 

Å være kristen betyr definitivt ikke at du aldri synder, men det betyr at du tar imot hånden fra Han som vil reise deg igjen etter fallene. Det betyr at du lever livet ditt i Guds lys – i Guds kjærlighet, nåde og tilgivelse – og det finnes ikke noe bedre sted å leve enn nettopp der, hos Han som skapte deg for Det gode liv. 

LA OSS BE

Herre, vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse,
slik du har sagt!
(Salme 119; 37, 35, 41)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. april 2012, da 1 Joh 5,1-3 var dagens bibeltekst 

MED GULLSKRIFT: Ragnhild er dåpsnavnet mitt (etter min mormor). Aadland er farsnavnet mitt (fra gården Aadland på Stord som tilhører Borrevik-Lønning-Aadland-slektstreet). Senere ble Høen lagt til da jeg giftet meg (fra gården Høen, Singsås i Trøndelag), mens Helena er fermingsnavnet jeg valgte da jeg gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap (etter den hellige Helena og min mormor døpt Ragnhild Helena).
Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen

Ettertanke: Den hellige Ireneus av Lyon

KIRKEFEDRENE OG JESUS: “Guds ære er det levende mennesket, og menneskets liv er å kunne se Gud" sa kirkefaderen St. Ireneus av Lyon, som levde ca. år 135-202.

I dag, den 28. juni, er det minnedagen for kirkefaderen St. Ireneus av Lyon. Ireneus var på sett og vis et åndelig barnebarn av apostelen Johannes. 

Den hellige Ireneus (ca. år 135-202) var nemlig disippel av biskop Polykarp som i sin tur igjen var disippel av Johannes. Med andre ord levde biskop Ireneus tett på apostlenes tro, og han brukte store deler av livet sitt til å forsvare nettopp apostlenes lære.

På mange måter lignet Ireneus’ tid på vår: Mange ulike leire gav seg ut for å representere ”den egentlige kristendommen”. Blant de farligste var gnostikerne, som i en periode på 100-tallet så ut til å skulle feie med seg en stor del av kristenheten. At så ikke skjedde, skyldes for en stor del Ireneus. Innflytelsen hans på kirkehistorien kan ikke måles.

Gnostisismens tiltrekningskraft var enorm – og forståelig. I mange kretser var gnostisismen uten moralske forpliktelser og uten dogmatiske grenser. Ireneus beskriver gnostikernes lære slik: ”Godt og ondt, sier de, er bare et spørsmål om personlige meninger... Ingen ting er ondt i seg selv.” 

Ireneus derimot, holdt fast ved apostlenes lære om at det faktisk finnes noe som er sant og noe som er usant – noe som er godt og noe som er ondt. Som apostelen Paulus skriver i dagens bibeltekst:

”La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. [...] La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!”

(Rom 12,9 og 21)

VI BER

Evige, allmektige Gud, vi takker deg for Ireneus. 
Gi at din Kirke må trofast holde fast ved apostlenes lære, 
og hjelp oss alle å følge og tjene deg i sannhet og kjærlighet. 

Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land den 28. juni 2011, da Rom 12,9–21 var dagens bibeltekst

LES OGSÅ

Få med deg den spennende biografien om den hellige Ireneus av Lyon på katolsk.no

Ettertanke: Med glødende kull på hodet

LIVSVIKTIG KULL: "På Salomos tid, 2800 år før fyrstikkene ble oppfunnet, var det viktig at ildstedet aldri sloknet. Når glørne likevel døde ut, gikk man over til naboen og hentet varme der."
Foto: Chrisgintn/Flickr Creative Commons

Jeg var tenåring og på oppdagelsesferd i Salomos Ordspråk. Hver dag følte jeg at jeg ble litt klokere. 

”Hold opp med å høre på formaning, min sønn, så går du glipp av de ord som gir kunnskap.”

”Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett.”

”Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.”

”Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.”

”Den som lukker sitt øre for de fattiges skrik, skal selv måtte rope uten å få svar.”

”Bedre å være fattig og hel i sin ferd, enn å være rik og gå krokveier.”

Det var imidlertid noen vers jeg ikke ble klok på. Jeg syntes de var beint fram ukristelige: ”Er din fiende sulten, så la ham få mat, er han tørst, så gi ham vann. Da samler du glødende kull på hans hode, og Herren vil lønne deg for det.” (Ordsp 25,21-22) Jeg trodde Salomo gav meg beskjed om at ”hvis du vil sørge for at fienden din får det fælt, så gjør noe godt, slik at han blir ulmende skamfull og eitrende varm i toppen.” Men det var jo ikke det han mente.

På Salomos tid, 2800 år før fyrstikkene ble oppfunnet, var det viktig at ildstedet aldri sloknet. Når glørne likevel døde ut, gikk man over til naboen og hentet varme der. Hvordan transporterte man så det glødende materialet hjem? På den måten som man bar det meste på den tiden: På hodet.

Det Salomo forsøkte å si, var ”Vær god mot din kalde fiende. Da gir du varme til ham og alle som lever med ham, og Herren vil lønne deg for det”. Ha en god og varmende dag!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. august 2008

Ettertanke: Dette underfulle lys

LYSET: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.» (Jes 9,2)
Foto: Mydaas/Flickr Creative Commons

Det er nyttårsnatt, natten der vi skyter opp lys i mørket. Da passer det å dele denne ferske ettertanken om lyset i julenattsmessen.

Ordet «lys» gjennomtrenger hele liturgien i den katolske julemidnattsmessen. Det starter med kirkebønnen som bes over hele verden denne natten:

«Evige Gud, du har latt denne hellige natt fylles av glansen fra det sanne lys. Vi ber deg, at vi som på jorden har fått oppleve dette underfulle lys, engang må få glede oss hos deg i Himmelen.»

Deretter kommer første lesning, fra Jes 9: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.»

Annen lesning er fra Tit 2: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker». (I den greske originalen uttrykker «er blitt åpenbart» det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet «får se et stort lys».)

Så kommer Evangeliet, som forteller at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og «lyste om dem». I midnattsmessen 2005 forklarte Pave Benedikt XVI: «Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden.». Og han fortsatte:

«Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.»

Denne kjærlighetens vei er det også Paulus beskriver: «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.» (Ef 5,8-9) Og Johannes følger opp: «For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.» (1. Joh 2,8)

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.

LA OSS BE 

«O Oriens: Å, solrenning, du glans av det evige lys, rettferds sol. Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!» (5. O-Antifon)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2012

LES MER

• Pave Benedikts preken fra årets julemidnattsmesse kan du lese på engelsk her.
• Du kan lese alle pavens prekener på engelsk på Vatikanets hjemmeside (klikk på Homilies)

Kommentar: Abortkampen er ikke over

DØDSDØMTE OLE: Mens lille Ole Solberg var i magen ble moren hans utsatt for et massivt abortpress. Ole har nemlig en kromosomfeil, Trisomi 18. Skulle det skje noe livstruende med Ole Solberg i dag, har han ikke krav på gjenopplivning slik andre norske barn har. Det står spesifisert i journalen hans (Dagen, 05.11.2012). "For å si det rett ut: Ole har fortsatt ikke rett til å leve. Norge vil ganske enkelt at Ole skal dø."

Faksimile: Forsiden av Dagen 5.11.2012
Du kan lese reportasjen om Ole her på Dagen.no

I dag er det minnedagen for de uskyldige barn som ble drept i Betlehem. Her kan du lese min kommentar om noen uskyldige barn som systematisk blir drept i Norge i dag.

Den kristne dagsavisen Dagen har bedt meg om å bli fast skribent i fredagsspalten deres Frispark. Dette er mitt første frispark. Artikkelen stod på trykk i Dagen 21. desember 2012.
 

Tre faksimiler fra Dagen 5.11.2012
Side 12,13 og 14

«Har lille Ole livets rett?» stod det over bildet av en liten, sovende Ole Solberg på forsiden av Dagen mandag 5. november. Det forferdelige svaret var: Nei, faktisk ikke. Ikke i Norge i dag. Barn som Ole – barn med kromosomfeilen Trisomi 18 – skal dø før de blir født. Alternativt skal de dø under fødselen eller like etter fødselen. Syndromet deres regnes nemlig for å være «uforenlig med liv».

Siri Fuglem Bergs lille jente overlevde abortpresset (Dagen, 23.10.2012). På Verdidebatt.no skriver Fuglem Berg: «Abortpresset var enormt fra flere hold. I uke 27 fikk jeg på ny tilbud om abort, med forsikring om at det aldri ville være for sent i tilfeller som vårt syndrom.»

De få Trisomi-18-mødrene som klarer å stå imot abortpresset, erfarer at barna deres ikke får motta hjelp til å overleve. Skulle det skje noe livstruende med lille Ole Solberg i dag, har han ikke krav på gjenopplivning slik andre norske barn har. Det står spesifisert i journalen hans (Dagen, 05.11.2012). For å si det rett ut: Ole har fortsatt ikke rett til å leve. Norge vil ganske enkelt at Ole skal dø.

De fleste norske barna med kromosomfeilen Trisomi 18 får vi aldri møtt. Samfunnets aktive fosterdiagnostikk og legenes abortpress sørger for at vi tar livet av dem. Takk til Dagen som viste oss ansiktene til lille Ole og lille Evy Kristine. Takket være Oles og Evy Kristines løvemødre forsvant ikke disse to barna umerkelig i Norges stille Holocaust.

Uken etter Trisomi 18-sakene i Dagen var jeg i Roma sammen med katolske leger fra hele Europa. De var samlet til en stor og viktig legekongress: «Bioetikk og det kristne Europa». Den norske delegasjonen bestod av både katolske og lutherske leger. På agendaen stod mange av de tyngste etiske sakene som Europas leger står overfor i dag. Ett av foredragene som gjorde aller størst inntrykk på meg, var professor Neda Aberles foredrag «Prenatal eutanasi», eller for å si det på vanlig norsk: «Barmhjertighetsdrap før fødselen».

Dr. Med. Neda Aberle kvidde seg ikke for å trekke parallellen fra Europas fosterdrap til måten antikkens spartanere kvittet seg med sine uønskede barn på. «Vi også tar livet av uønskede barn, bare på mer subtile måter, godt hjulpet av språklig ingeniørkunst,» sa hun.

Språkkunsten innebærer blant annet at drap på fostre omdøpes til «prenatal eutanasi» og «terapeutisk abort». Men som Aberle påpekte: «Det finnes ingen aborter som er terapeutiske, for ingen aborter kurerer verken noe eller noen. Selve termen «abort på medisinsk indikasjon» er selvmotsigende, for en medisinsk indikasjon skal innebære at liv og helse fremmes. Den skal aldri oppgis som grunn for mord. En sykdomsdiagnose skal tjene som indikasjon for terapi, ikke for likvidering.» Så direkte og rett frem formulerte hun seg, og fikk stor applaus for det.

Dr. Med. Neda Aberle
Foto: Ragnhild Aadland Høen

I lunsjen etterpå satt jeg ved siden av Aberle og fikk en prat med henne. Jeg fortalte henne om Norges systematiske diskriminering av Trisomi 18-barn: Hvordan vi ved hjelp av ultralydundersøkelser og abortpress sørger for at nesten alle Trisomi 18-barn som ikke dør av seg selv, blir drept ved provosert abort. Jeg fortalte hvordan de få barna som overlever abortpresset ikke får noen medisinsk hjelp verken under fødselen eller etter fødselen.

Aberle er selv sjef for barneavdelingen på sykehuset hun arbeider ved. Hun satt og måpte da jeg fortalte at norske Trisomi 18-barn blir nektet alminnelig overvåkning under fødselen, for de skal bare dø. De får ikke keisersnitt hvis de trenger det, for de skal bare dø. Selv etter at de har overlevd fødselen blir de nektet medisinsk hjelp, for de skal bare dø. De nektes sondenæring og intravenøs næring og sultes og tørstes til døde. De blir ganske enkelt lagt på sin mors bryst for å dø. Det er et faktum at trisomibarna levde lenger på 60-tallet enn de gjør i dag.

Vil du vite hvordan Norges Trisomi 18-prosedyrer høres ut, sett fra Kroatia? «Det er jo akkurat som i Hitler-Tyskland», responderte professoren i pediatri. Jeg kunne ikke annet enn å gi henne rett i det.

Kampen om abort er en del av den store kampen om mennesket. Å diskutere abort er ikke bare «ett blant flere småinteressante politiske minefelt – folk er nå uenige om så mangt». Det er ikke det samme som å diskutere rovdyrpolitikk, skattesatser eller bompengeavgifter. Når vi dykker ned i abortens område begynner det å bryte på dypt, dypt vann. Den som kaster seg ut i abortkampen kaster seg ut i en åndskamp av dimensjoner. Enten vi innser det eller ikke lever vi midt i en interessant kamp i denne verden: Kampen mellom livet og døden, mellom det gode og det onde.

Menneskets verdi og verdighet – det er det abortkampen egentlig står om. Som pave Johannes Paul II formulerte det i sin encyklika Evangelium Vitae:

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom «dødens kultur» og «livets kultur». Vi befinner oss ikke bare stilt «overfor», men «midt i» denne konflikten: Vi er alle involvert i den med et uomgjengelig ansvar for ubetinget å velge livets side.»

Alle skrivekyndige mennesker av god vilje har et spesielt ansvar i kampen som ligger foran oss. Abortkampen er ikke over. Den har bare så vidt begynt.


Av Ragnhild H. Aadland Høen, kateket i St. Paul kirke i Bergen

Frispark i Dagen 21. desember 2012.
Faksimile: Dagen, 21.12.2012

LES MER:

• Les mer om barn med Trisomi 18 på hjemmesiden www.trisomi18.com 
• Siri Fuglem Bergs datter med Trisomi 18, Evy Kristine, har en egen minneside
• På denne fotobloggen kan du se bilder av Evy Kristine som ble tatt av en profesjonell babyfotograf. 

 

SISTE NYTT, OPPDATERING 15. JANUAR 2013:

• Ti måneder etter fødselen har lille Ole Solberg endelig blitt innvilget retten til å leve. Les mer her.

Litt til om eventyr, riddere, det gode og det onde

MODIG RIDDER: C. S. Lewis' Edmund i en filmatisering av Narnia-boken "Prins Caspian".

Etter G. K. Chestertons uttalelse om eventyr, drager og sannheten, passer det bra å fortsette med et sitat av C. S. Lewis som går i samme retning.

C. S. Lewis
(1898-1963)

Og sitatet lyder slik: "Since it is so likely that children will meet cruel enemies, let them at least have heard of brave knights and heroic courage, otherwise you are making their destiny not brighter, but darker." (C. S. Lewis)

Oversatt: "Siden det er så sannsynlig at barn vil møte onde fiender, så la dem i det minste ha hørt om tapre riddere og heroisk mot, ellers gjør du ikke skjebnen/fremtiden deres lysere, men mørkere." (C. S. Lewis)