Hvordan blir jeg katolikk?

Alle katolske menigheter arrangerer gratis troskurs for dem som vil lære mer om katolsk, kristen tro. Velkommen hjem til Moderkirken - Den katolske kirke.

Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs som startes opp over hele Norge i disse dager! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro. 

Etter pave Leo XIV ble valgt som pave 8. mai 2025, har Google-søket "How to become Catholic" / "Hvordan blir jeg katolikk" hatt en så signifikant økning at jeg løfter opp igjen denne bloggposten fra 2019. Økningen gjelder både i verden generelt, men også i besøkstallene til denne bloggen, der denne bloggposten har vært den mest leste det siste året. Vi lever i en farløs tid, og det er helt tydelig at pave Leo - den hellige far - har et sterkt, ømt farshjerte. Jeg tror vi står foran år der flere - ikke minst unge - kommer til å søke til Den katolske kirke. 

Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.

Be, be, be

Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".

Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.

Gå i messen og gå på kurs

Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.

I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. 

I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter troskurs opp i september og januar hvert år. Les mer på menighetens hjemmeside. I andre menigheter har de "løpende opptak", slik som i St. Paul menighet i Bergen der jeg fikk min trosopplæring.

I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.

Hvis du ikke vet hvor du finner din nærmeste prest, kan du gå til denne oversikten over hvilken menighet ditt postnummer sogner til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Egenstudier

I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på.

"Ofte stilte spørsmål om Den katolske kirke" på katolsk.no er veldig nyttig.

Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)

Hvis det er noe du fortsatt vil vite mer om, finner du garantert svaret hos Catholic Answers som er verdens største database med spørsmål og svar om katolsk tro og trospraksis.

Mange opplever det også veldig nyttig å følge med på ewtn.no. Dette er den norske underavdelingen av EWTN, som er verdens største kristne TV-nettverk og medienettverk. Her finner du både artikler, nettradio, podcaster, videoer og tv-sendinger.

To uunnværlige apper

To av de nyttigste appene i verden kan du dessuten laste ned gratis i Google Play/AppStore. De heter Katekismen og Katolsk, les mer om dem her.

Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!

Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)

Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme

"Pensumboka" på de katolske troskursene, pleier å være Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme. Det er en lettlest og helt overkommelig bok på bare 179 sider som du kan bestille her hos St. Olav bokhandel. Du kan også bestille den gjennom din lokale bokhandel. Kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no

Mmm, elsker denne boka.

Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:

Dette bildet kan du klikke på for å lese hva katekismen skriver om "Den ene, hellige, katolske og apostoliske kirke". (Ja, ehm, notatene har jeg bare gjort for min egen del, så de står med journalisthåndskrift.) Du kan kjøpe kompendiet som bok. Men kompendiet er også gratis tilgjengelig på katolsk.no. Her kan du lese nettopp dette avsnittet om Kirken 
på katolsk.no.

Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du abort site:katolsk.no/tro/kkk i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt.

Oppbyggelig katolsk litteratur

Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. St. Olav forlag har utgitt ufattelig mange bra bøker. Ta en kikk på det store utvalget på forlagets hjemmeside!

Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron og Henry Nouwen.

Det er også viktig og utrolig inspirerende å lese om helgener (helgenbiografier), og å lese det helgnene selv har skrevet. Anbefales på det varmeste! Les "Bekjennelser" av St. Augustin, les "Pilegrimens beretning" av St. Ignatius av Loyola, les "En sjels historie" av St. Thérèse av Lisieux, les St Olav forlags helgenbiografier om St. Maximilian Kolbe. St. John Henry Newman ("de tvilendes apostel") og St. Jean-Marie Vianney og alle de andre, små helgenbiografiene som St. Olav forlag har gitt ut, ikke minst p. Olav Müllers lille bok om Hellig Olav!

Det finnes også fine katolske bønnebøker på norsk som jeg vil anbefale: En liten katolsk bønnebok, YOUCAT (ungdomsbønnebok) og Bønneboken. Det er mange ikke-katolikker som har stor glede av å bruke disse bønnebøkene i sitt eget bønneliv.

St. Olav bokhandel. Hovedstadens viktigste bokhandel.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De katolske bokhandelene

Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger, kors, armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).

Bor du i Trøndelag? Da finner du St Eystein bokhandel i menighetshuset til St. Olav domkirke i Trondheim. Andre steder i Norge får du ofte kjøpt fine ting i klostrene. For eksempel selger både Cistercienserinnene på Tautra og karmelittklosteret i Tromsø både bøker og klosterprodukter.

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Klostrene

Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.

Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.

Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.

Jeg har laget en egen bloggpost om klostrene i Norge. Den kan du lese her.

"Catholicism - the complete series". Journey around the world and deep into the faith.
Skaff deg den her i St. Olav bokhandel.

Den beste DVD-serien om kristen tro

En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er fortsatt den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.

"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!

Også Sycamore har laget en flott videoserie i 20 deler om den katolske troen. Den er anbefalt av alle de katolske biskopene i Norge, og den er gratis tilgjengelig her på katolsk.no.

Abonner på gode andakter

Jeg anbefaler biskop Robert Barrons daglige små drypp fra evangeliene. Her kan du abonnere gratis på dem på e-post. I det hele tatt: Nettsiden hans Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser!

Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)

Biskop Robert Barrons nettside Wordonfire.org er full av inspirerende ressurser: Online videoer, artikler, prekener, foredrag, DVD-er, bøker, studieprogrammer, CD-er, podkaster - det er bare å utforske i vei! Du kan også abonnere gratis på biskopens kjempegode, små andakter på e-post.

DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.

Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6:  "The Mystical Union of Christ and the Church". 

Snakk med noen

Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!

NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. 

Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!

Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot! Følg strømmen ned i Krypten etter messen, og bli med på kirkekaffen!

Hvor går din vei?

Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.

• Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
• Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
• Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
• Noen bare dumper over kirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
• Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
• Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)

Veiene til Roma

«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det.

Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.»

Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB: Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.

Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. 

Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.

FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.

"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"
(Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)

Foto: Heidi Marie Lindekleiv ©, publisert med tillatelse

Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?

Etter at du har har gått jevnlig i messen og har fått opplæring i hele troen (slik at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det - vanligvis etter (minst) et år.

Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.

Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)

Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster eller et kapell. Det bestemmer du.

Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:

Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.

Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.

Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.

I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.

Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:

TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.

HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016

Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.

Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl.
Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.

Ah, det er så mye, og det er så fint!

Selv etter 18 år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!

Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.

Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.

Velkommen hjem!

Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021, 3. mars 2025 og 16. august 2026.

Har du to minutter? Her er min yndlings-minivideo om Den katolske kirke.

LES MER:

• Derfor ble jeg katolikk. En bloggpost om hvorfor jeg gikk ut av Den norske kirke, og hvorfor jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Primstaven | St. Laurentius' tårer og Larsok

St. Laurentius var en av de mest kjente helgenene i Norden i katolsk tid. Her i Norge gikk Laurentius under navnet St. Lavrans, og mange er de som er oppkalt etter ham, enten som Lavrans, Lauritz, Lars eller Lasse.
Minnedagen for St. Laurentius, Larsok, er avmerket på den norske primstaven. Dagen het egentlig Lavransvaka, forkortet til Larsok. Primstavmerket er en rist, fordi legenden forteller at martyren ble stekt til døde over svak varme på en rist.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I kveld kan du se etter St. Laurentius' tårer på nattehimmelen. Over hele verden feirer Den katolske kirke festen for den hellige Lavrans i dag, 10. august.

Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til Paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige.

Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter. De dagene brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige. Deretter samlet han sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle, og sa til keiseren: "Se her er Kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han bestemte at diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket St. Laurentius sin Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen. (Kilde: katolsk.no)

St. Laurentius' tårer på nattehimmelen

En annen legende forteller at St. Laurentius gråt mens han ble stekt, og at tårene ikke stoppet før flere dager etter hans død. Både her til lands og i mange andre land var disse tårene forbundet med stjerneskudd. Hver gang folk så et stjerneskudd, sa de: "Der feller Laurentius en tåre!" (Kilde: Boken "Mari Vassause og den hellige Margareta - Gamle norske merkedager" av Birger Sivertsen) 

Den hellige Laurentius avbildet i en tidebønnsbok fra 1390. 

Dagens kirkebønn fra Den katolske kirkes messeliturgi

Barmhjertige Gud, du tente din kjærlighet i den salige Laurentius, 

så han ble et lys for ditt folk ved sin trofaste tjeneste og sin ærerike martyrdød. 

Hjelp oss å elske det han elsket, 

og øve barmhjertighet, slik han viste oss. 

Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg 

i Den Hellige Ånds enhet, Gud, fra evighet til evighet. Amen.

Ettertanke | Den som elsker meg

VENNSKAPSIKONET: Jesus og abbed Mena. Et tidlig ikon fra Egypt i det 6. århundret. St. Mena levde tre århundrer etter Kristi Himmelfart (ca 285-309 e.Kr), men likevel avbildes han sammen med Jesus - som holder rundt skulderen hans slik gode venner gjør.

Kristentroen handler ikke om tanker eller teorier. Den handler om å være grepet av Herren Jesus Kristus. Det er der alt begynner: Ikke med å forstå alt, men med å elske ham.

Dagens bibeltekst:  

"Judas – ikke Judas Iskariot – sier til ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." (Joh 14,22-26) 

Svarer egentlig Jesus på spørsmålet i dagens bibeltekst? En av disiplene spør ham: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» Ved første øyekast ser det nesten ut som om Jesus svarer som en politiker: «Takk for spørsmålet, det gir meg anledning til å snakke om noe helt annet.» Men Jesus er jo ikke sånn.

Så tenk etter: Hvem kan egentlig forstå hvem Jesus er? Hvem klarer å ta imot den fulle åpenbaringen om ham? Er verden klar for det? Nei. Ikke engang disiplene er klare for det – selv etter tre år på fulltid sammen med Jesus. To kapitler senere sier fortsatt Jesus til dem: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.» (Joh 16,12–13)

Å forstå Jesus handler ikke om hjernens kapasitet, men om hjertets kapasitet. Det handler ikke først og fremst om kunnskap eller intelligens, men om å kjenne ham. Hvor åpen er du for å lære Sannheten å kjenne? Gud gjør seg kjent for den som elsker ham. Det er ingenting Gud heller vil enn det – «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1. Tim 2,4).

Mange tusen mennesker så Jesus med sine egne øyne. Guds Ord stod der inkarnert og talte til dem. Likevel forlot mange ham. Det var fullt mulig for verden å se og høre Jesus fysisk uten virkelig å kjenne ham. Som den katolske studiebibelen Didache kommenterer det: 

«Kristus er kjent av verden, men bare de som svarer ham med kjærlighet, lærer ham virkelig å kjenne.»

Hvis du skal bli kjent med en person, er det ikke nok å få et glimt av ham eller lese om ham. Du må faktisk være sammen med ham – over tid. Slik er det også med Jesus Kristus. Gjennom Guds Ord, bønnens liv og i sakramentene kommer han til deg.

Den Hellige Ånd gir deg ikke mer enn du er i stand til å ta imot. Åpenbaringen skjer gradvis, slik det også gjorde det for disiplene – ikke minst etter påske, Jesu himmelfart og pinse. Den Hellige Ånd kommer ikke med «et annet evangelium», men han åpner øynene våre for dybden i det Jesus allerede har sagt og gjort.

Kristentroen handler ikke om tanker eller teorier. Den handler om å være grepet av Herren Jesus Kristus. Det åndelige livet med Gud gir oss mer enn kunnskap om Gud; det gjør at vi kjenner Gud innenfra. Slik som Maria er også vi kalt til å ta vare på Guds Ord og grunne på dem i hjertet (Luk 2,19.51).

Den Hellige Ånd leder fortsatt Kirken dypere inn i sannheten — aldri bort fra Kristus eller inn i ny lære. Han leder oss stadig dypere inn i apostlenes tro – i den samme kristne troen som har blitt trodd «overalt, til alle tider og av alle», slik kirkefaderen St. Vincent av Lérins beskrev den katolske tro.

«Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord,» sier Jesus (Joh 14,23). Det er der alt begynner: Ikke med å forstå alt, men med å elske ham.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. mai 2026 da Johannes 14,22-26 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

Ettertanke | Karmels mystiske gave

«Fremtidens kristne vil enten være en mystiker – en som har ‘erfart’ noe – eller han vil opphøre å være noe som helst.» (Karl Rahner). Bildet viser verdens nordligste karmelittkloster, Totus Tuus i Tromsø.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne andakten ble publisert i avisen Vårt Land 16. juli 2026 da fortellingen om profeten Elias på Karmels fjell var dagens bibeltekst (1. Kongebok 18). Les i nettbibelen.

Det er neppe tilfeldig at nettopp denne bibelteksten er satt opp i dag, 16. juli, på festen for Jomfru Maria av Karmelberget.

Men la oss starte med profeten Elia på fjellet Karmel og et folk som vender tilbake til Gud. For hva er egentlig Karmel? Det er et sted hvor hjertet vender tilbake til Gud. Karmelittordenens største gave til alle kristne er akkurat dette: det indre livet med Gud. Kontemplasjonen. Den kjærlighetsfulle, stille oppmerksomheten som er rettet mot Gud.

Når jeg går inn i karmelittklosteret i Tromsø, får jeg opplevelsen av at «Gud er her. Her lar han seg finne.» Som Jakob sier det: «Sannelig, Herren er på dette stedet.» (1 Mos 28,16). Gudsnærværet slår imot meg allerede idet jeg åpner døren – som en slags fortettet luft, tykk av bønn, fylt av Guds nærvær. Dette er den kristne mystikken, som preger karmelittordenen.

Gud er allestedsnærværende. Likevel viser både Bibelen og den kristne erfaringen at hans nærvær kan oppleves sterkere på steder viet til Gud og preget av bønn og hellig liv. Da Salomos tempel ble vigslet, står det: «Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.» (1 Kong 8,10–11)

Guds nærvær kan være så sterkt at det nesten kan være vanskelig å stå eller bevege seg. Det hebraiske ordet kavod (herlighet) kommer fra en rot som betyr tyngde eller vekt. Guds herlighet er ikke lett og luftig; den har en slags åndelig «vekt» og fylde. Hvis du erfarer noe sånt, er du ikke rar. Du har bare en mystisk Gudserfaring.

De to karmelittene St. Teresa av Avila og St. Johannes av Korset beskriver begge bønneerfaringer der Guds nærvær blir så intenst at kroppen påvirkes. Teresa forteller at hun tidvis knapt kunne bevege seg eller snakke. Samtidig advarer begge mot å gjøre slike erfaringer til et mål. Det er Gud som er målet, ikke følelser eller opplevelser. Karmelitter søker ikke det spektakulære. De søker stillheten og Gud. Igjen, tilbake til Elia. I 1 Kong 19 står det at Elia erfarer at Gud ikke var i stormen, ikke i jordskjelvet, ikke i ilden, men i «lyden av skjør stillhet». Karmelittisk spiritualitet vender stadig tilbake til dette.

Den tyske jesuitten og teologen Karl Rahner sier: «Fremtidens kristne vil enten være en mystiker – en som har ‘erfart’ noe – eller han vil opphøre å være noe som helst.» Med det mente han ikke at alle kristne skulle få ekstaser eller visjoner, men at troen ikke kan bæres bare av kultur eller tradisjon. Den må bli en personlig erfaring av Guds virkelighet.

Gud er ikke bare en tanke. Han kan erfares. Derfor søker karmelittene ikke først og fremst kunnskap om Gud, men et liv sammen med Gud. Karmels største gave til oss er nettopp dette: et liv vendt mot Gud. Og hvem var det som levde hele sitt liv slik? Maria. Derfor kunne ingen andre enn hun være karmelittordenens mor og høye beskytter.

Karmelittene ønsker å ligne Maria i hennes Kristus-etterfølgelse. Ingen har levd med hjertet mer uforbeholdent vendt mot Gud enn hun. Derfor blir hun den som alltid viser vei til ham. Det er min erfaring at jo mer jeg lærer Maria å kjenne, desto mer lærer jeg å kjenne Jesus, hennes Sønn. Hun trekker meg alltid nærmere Jesus. Alltid.

Les også:

Vår Frue av Karmel | Besøk et kloster

Inngangsdøren til karmelittklosteret i Tromsø. Når jeg går inn her, får jeg opplevelsen av at «Gud er her. Her lar han seg finne.» Som Jakob sier det: «Sannelig, Herren er på dette stedet.» (1 Mos 28,16). Gudsnærværet slår imot meg allerede idet jeg åpner døren – som en slags fortettet luft, tykk av bønn, fylt av Guds nærvær. Dette er den kristne mystikken, som preger karmelittordenen.

Inngangsdøren til klosterkirken. Lyst til å besøke Karmel eller et av de andre klostrene i Norge? Les mer her.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ettertanke | Akkurat nå skjer det noe vidunderlig over hele landet

DET ER VÅR VAKT: Gud har forandret Norge før, gjennom sin Kirke, og han vil gjøre det igjen – gjennom deg. Bildet er tatt 4. juli av en av deltakerne på Bønn fra Selja, da jeg stod på muren på Selja mens Gud lot lyset strømme inn over landet.
(Alle bildene i denne saken er ufiltrerte og er ikke behandlet på noen måte.)

Noe av det vakreste jeg vet, er når kristne ber sammen på tvers av kirkesamfunnene. Da får vi glimt av hvordan det skulle ha vært hele tiden. Jesus ber om at vi skal være ett, «for at verden skal tro» (Joh 17,21). Det er det som står på spill: verdens frelse.

Akkurat nå skjer det noe vidunderlig over hele landet. Hele Norge ber er en bønnestafett som går døgnet rundt gjennom hele 2026. For to uker siden kom bønnefakkelen til den høye himmelen og det store havet ved øya Selja. Der tok Bønn fra Selja ansvaret for 24 timer med kontinuerlig bønnevakt.

Timene flyr av gårde. Den første timen, ved midnatt, synger og ber vi i klosterruinen, i lett regn. Deretter går vi opp i Sunniva-hulen, som er Norges eldste kirke. Her ble Kirken født i Norge. «Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.» (Fork 3,15)

Vi ber: Vekk opp ditt folk. Vend oss tilbake til deg, Gud. Og med blikket festet på tre brennende fakler ber vi: «Gjør oss brennende.»

«Den som synger, ber dobbelt», sa kirkefaderen Augustin. Akkurat det skjer nå. I fri bønn. Det hele ligner på tidebønnenes gregorianske melodilinjer som gjentas, med nye ord i hver linje. Klokken fire på morgenen går jeg hjem, mens andre, som har sovet, tar over bønnevakten i hulen. På stien hjem får jeg en vakker konsert av småfuglene. Selja yrer av liv.

Utpå kvelden er jeg tilbake igjen i hulen. Nå er vi forsterket av tre musikere. Utenfor huleåpningen strømmer regnet ned over Selja mens vi synger flerstemt: «Som vannet bryter gjennom, slik bryter din herlighet fram. Strømmer av regn faller over oss, strømmer av vårregn og høstregn er her.» 

Vi ser utover horisonten. Det ser mørkt ut. Men mens vi synger «Se i nåde til oss» skjer det noe. Langt ute i havet ved Stadt, under det tunge skylaget, aner vi noe. En tynn stripe av lys!

Jeg ber inni meg: Se i nåde til oss! Kyrie eleison. Å Herre Jesus, miskunn deg over oss! Send ditt lys over landet vårt på nytt. Riv bort mørket som har lagt seg over oss!

Og han gjør det: Foran øynene våre åpner himmelen seg opp. Det vakreste, gyldneste kveldslys strømmer inn fra havet i vest – slik det gjorde for over tusen år siden da de keltiske kristne kom til oss med evangeliets lys. 

Vi ser ut over de majestetiske fjellene ved Stadt og synger «Se, han kommer springende imot deg på fjellene, din kjære redningsmann, hvem er vel lik ham? Stig nå opp på murene og rop til alle byene: Gå og gjør deg beredt! Fortell hva du har sett!»

Himmelen åpner seg helt over oss. Sammen søker vi Guds ansikt, og vi synger: «Hellige og engler bøyer seg for deg. Jesus, du fortjener alt.» «Dag og natt, natt og dag, la pris stige opp.» 

Ved midnatt avslutter vi med å synge nasjonalsangen. «Norske mann i hus og hytte, takk, din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.»

Så ruller Hele Norge ber videre. Menigheter, klostre og kristne fellesskap fra hele landet har fylt bønnevaktkalenderen i 2026. Men: i juli er det vanskelig å fylle alle døgnene. Derfor kan enkeltpersoner nå booke en time i bønn på helenorgeber.no.

Vil du være med og bære Norge i bønn? Vil du være den som sørger for at ikke et eneste minutt står Norge uten bønnevakt i 2026? Gud har forandret Norge før, gjennom sin Kirke, og han vil gjøre det igjen – gjennom deg. Ikke sov nå! Det er nå det gjelder. Dette er vår vakt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. juli 2026 da Kolosserne 1,9-14 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Utsikten fra hulen på Selja klokken 22.01. Slik starter det. Alt er grått, og så mørkt og konturløst at vi ikke en gang kan se horisonten. Utenfor huleåpningen strømmer regnet ned mens vi synger flerstemt: «Som vannet bryter gjennom, slik bryter din herlighet fram. Strømmer av regn faller over oss, strømmer av vårregn og høstregn er her.» 

Klokken er 22.08. Vi ser utover horisonten. Det ser mørkt ut. Men mens vi synger «Se i nåde til oss» skjer det noe. Langt ute i havet ved Stadt, under det tunge skylaget, aner vi noe. En tynn stripe av lys!

Vi synger "Se i nåde til oss. Kyrie eleison. Miskunne deg over oss!"
Og jeg ber inni meg: Se i nåde til oss! Kyrie eleison. Å Herre Jesus, miskunn deg over oss! Send ditt lys over landet vårt på nytt. Riv bort mørket som har lagt seg over oss!

Og han gjør det: Foran øynene våre åpner himmelen seg opp. Det vakreste, gyldneste kveldslys strømmer inn fra havet i vest – slik det gjorde for over tusen år siden da de keltiske kristne kom til oss med evangeliets lys. 

Dette er bildet jeg tok da jeg stod på muren (forrige foto). Foran: St. Sunniva-kirken - Norges eldste steinbygning. Nede på sletten: Benediktinerklosteret, bygd på 1000-tallet.
På sjøen ser du Klosterbåten som kommer med bønneforsterkninger.
Sammen søker vi Guds ansikt, og vi synger:
«Hellige og engler bøyer seg for deg. Jesus, du fortjener alt.»
«Dag og natt, natt og dag, la pris stige opp.» 

Himmelen åpner seg helt over oss. Vi synger: «Se, han kommer springende imot deg på fjellene, din kjære redningsmann, hvem er vel lik ham? Stig nå opp på murene og rop til alle byene: Gå og gjør deg beredt! Fortell hva du har sett!»

Sigrid Undset om Selja: "Det eldste kirketak i Norge"

Sigrid Undset om Selja: "De sommerdagene jeg var der ute for noen år siden var det fint vær – høie drivende skyer som solskinnet silte ut av, så det glitret svakt og flekkevis ute i havet og lyste opp her og der over øens gule myrer og grønne gressvoller."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Høit oppe lyser den lille ruinen av Sunnivakirken, og bakom den gaper helleren inn i berget - det eldste kirketak i Norge, og det eneste som står som vi har grunn til å tro, Sankt Olav har knelt under." Slik skriver Sigrid Undset i kapittelet "Sankta Sunniva og Seljemennene" i boken "Norske helgener" (Aschehoug, 1937).

Jeg siterer fra side 99-100: "Seljumannamesse" – minnefesten for St.a Sunniva og hennes følge – er blitt feiret like lenge som vi har noen opplysninger om en kirkelig festkalender for Norge. Og at prestene skulde ha feiret Kristi Legemes og Blods offer på alteret til minne om "de hellige som hviler i Kinn og på Selja" er lite sannsynlig, hvis de ikke selv hadde trodd at deres martyrium som de takket Gud for var en historisk kjensgjerning.

Offertoriet på Sunniva-dagen 8. juli, lyder slik: "Anima nostra sicut passer erepta est, de laqueo venantium. Laques contritus est, et nos liberati sumus. Adjutorium nostrum in nomine  Domino, qui fecit caelum et terram." "Vår sjel er blitt fridd ut som spurten av jegerens snare. Snaren er brutt sund og vi er blitt fridd ut. Vår hjelp er i Herrens navn. Han som har skapt himmel og jord".

Evangeliet er tatt fra Apostelen Mattheus tiende kapitel, vers 26 ff:

"Det er ingenting skjult som ikke skal bli åpenbaret, og det er intet hemmelig som ikke skal bli kjent. Hvad jeg sier dere i mørket, tal det i lyset, og det som blir hvisket dere i øret, skal dere predike fra hustakene. Og frykt ikke for dem som slår ihjel legemet, men ikke evner å slå ihjel sjelen, men frykt meget mere ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete! Blir ikke to spurver solgt for en skilling? Og likevel faller ikke en av dem til jorden uten at eders Far. Alle eders hodehår er jo talt. Derfor, vær ikke redde, dere er bedre enn mange spurver. Hver den altså som vil bekjennes mig for menneskene, ham vil også jeg kjennes ved innfor min Far som er i himmelen."

Hvert spor av skogen på Selja er forsvunnet nu, og der finnes ikke huser annet enn noen små heimer ved stranden på nordsiden. Fra båtstøen der fører en slags vei, muret ut med stener hvor det bærer over dokker og bløte myrsøkk, vestover langs stranden. Den fører forbi Heilagramannavik ut til klosterruinen. Albanuskirkens tårn står enda i full høide. Det lyse murverk mot den mørke berghammeren bakom er et sjømerke som en kan se langt ut tilhavs.

I det fuktige sjøklima gror gress og lyng og småbusker frodig grønne, men sletten ved klosterruinen er blitt bløtmyr igjen, som den vel var før munkene kom til øen og dyrket den op. Og folk inne fra fastlandet bruker øen til beite, som i Sunnivas tid. Nu er det mest sau som går der - sau beiter på grønnsværet i det gamle kirkeskibet og i klosterets takløse rum.

Bortenfor klosterruinene tar stien bratt opover forbi de gamle terrassemurer som har stått, Gud vet hvor lenge. Nu raser de ut litt mere for hvert år. Stien er gjort med trappetrin, og ved siden av den rinner bekken som springer ut oppe i helleren. Det søte klare vann skal være lett radioaktivt, og det hender visst enda at folk henter av det til syke.

Høit oppe lyser den lille ruinen av Sunnivakirken, og bakom den gaper helleren inn i berget - det eldste kirketak i Norge, og det eneste som står som vi har grunn til å tro, Sankt Olav har knelt under. Han landet på Selja da han kom hjem for å vinne Norge og føre Olav Tryggvessons kristningsverk videre.

Fra hellerens åpning har en utsyn over Nordsjøen og bukten nedenunder, der brenningen glitrer hvitt over skjærene bestandig, og en klokkebøye et sted ute ved pynten av Stattlandet sukker og klinger svakt og fjernt og uopphørlig. Under en i luften kretser måkene og skriker – stimler sammen og larmer iltert, når fiskørnen i hammeren blir nærgående.

De sommerdagene jeg var der ute for noen år siden var det fint vær – høie drivende skyer som solskinnet silte ut av, så det glitret svakt og flekkevis ute i havet og lyste opp her og der over øens gule myrer og grønne gressvoller.

Så kom en regnskur og drev foran huleåpningen som et slør av glitrende dråper, og gjennem dråpefallet skinnet solen inn i helleren, så mosen innerst på den gamle alterplassen gnistret irrgrønn, og det tykke lag av gammel sauetadd over hellerens gulv synte myke og rustbrunt fløielsaktig. Gjennem regnets sus og brenningens dønn nede ved fjellfoten rislet Sunniva kilde med mangfoldige små og klingre toner, og noen sauer som ikke turde ty op i hulen fordi det var noen folk der, bræket bedrøvet og søke sammen i ruinen av Sunnivas kirke utenfor. En lamunge hoppet op på den murede pallen ved bakveggen hvor skrinet engang har stått. Den la sig nedpå, hvit og pen, og så ut som den visste at den tok sig symbolsk ut."

Du kan lese hele boken digitalt på Nasjonalbibliotekets nettside, nb.no.

Ønsker du å ha ditt eget eksempler i bokhyllen?

Boken utkom i 1937, og er ikke trykket opp på ny. Men fortvil ikke – det finnes flere eksemplarer av Sigrid Undsets Norske helgener til salgs hos antikvariat.no.

Du kan også være heldig å finne Sigrid Undsets Norske helgener hos bookis.no.
For ikke å glemme at det også hender at denne boken dukker opp hos finn.no.

Vil du se bilde av Sigrid Undset i hulen på Selja?

Det kan du gjøre her hos Digitalt museum.

Ettertanke | Gutten som ikke døde likevel

Johannes (4) på kulturdag i menigheten en måned etter at han hadde overlevd livsfare for sjette gang.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

[Av en eller annen grunn ble denne andakten liggende som utkast i 2023. Det fant jeg ut da jeg skulle bruke deler av den i konfirmasjonstalen min til ham i går, pinsedag 24. mai 2026. Bedre sent enn aldri, så her kommer den.]

Sju ganger har elleveåringen vår vært nær ved å dø. 

Det begynte allerede før han var født. Etter en voldsom styrtblødning slår sykehuslegen fast at jeg har mistet barnet i svangerskapsuke 8. To uker senere går jeg imidlertid til ultralyd, siden kroppen min oppfører seg som om den fortsatt er gravid. I 14 dager har jeg sørget, men se, der er en bitteliten kropp! Han lever likevel! Gledestårene mine triller like ivrig som de små føttene spreller.

Her er det jeg lærte til innerst i beinmargen: Hver dag er en gave. Og hver dag med Johannes er en bonusgave. Vi fikk ham tilbake! Takk Gud! Dette var imidlertid bare den første av sju ganger at jeg skulle lære dette.

Ett år gammel er Johannes nær ved å dø av nøtteallergi. Tre år gammel redder jeg ham ut fra en brann. Selv får jeg 32 innleggelsesdøgn på brannskadeavdelingen, men Johannes er nesten uskadet. Tre og fire år gammel hadde han dødd av astma hvis han ikke var blitt innlagt på sykehus. Fire år gammel blir livet hans truet på nytt når en fremmed gir ham nøttebrød. Deretter har det vært rolig. Fram til denne sommeren. Den sjuende gangen.

Det er lørdagskveld den 22. juli og barna spiser godteri. Plutselig hører jeg noen rare lyder fra Johannes, nå elleve år gammel. Det jeg ikke vet, er at kulen på slikkepinnen har poppet av. Nå befinner den seg langt nede i luftrøret hans. Jeg dunker ham hardt i ryggen. Det hjelper ikke. Moren min er sykepleier og kommer styrtende til. Hun forsøker å gjøre Heimlichs manøver flere ganger, uten at fremmedlegemet kommer opp. Vi roper høyt på faren min. Han er lege og har utført Heimlichs manøver før. Likevel lykkes han ikke de første gangene.

Jeg innser at det er høy fare for at Johannes dør nå – her, på Selja, rett foran øynene mine – uten at noen av oss klarer å hjelpe ham. Haken hans er allerede lilla av indre blødning etter all pressingen. I øynene og på kinnene er blodkar sprengt. De fryktelige lydene. Synet av det fortvilte ansiktet hans. Alle kan se at gutten er på vei mot døden raskere enn noe helikopter kan nå oss. 

Men så skjer det endelig: Vinkelen på overkroppen er riktig og støtet i mellomgulvet treffer perfekt. Slikkepinnekulen skytes ut som et prosjektil. Johannes er reddet. Frelst. Det norske ordet frelst kommer av det norrøne «frjalst» som betyr «fri hals». Når treller ble satt fri, ble halslenken tatt av dem, og de fikk fri hals. Johannes har fått fri hals. Han er frelst fra døden. «Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor.» (Luk 7,15) Slik opplevdes det. Jesus gav oss Johannes i gave. Igjen. For sjuende gang.

Navnet Johannes betyr «Gud er nådig». Bibelteksten sier ikke noe om hva enken eller sønnen i Nain het, men det skulle ikke forundre meg om hun gav ham et nytt navn den dagen og sa: «Fra nå av skal du hete Johannes, for Herren har vært nådig mot meg.»

«Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud.» (Luk 7,16) Og jeg tror at den natten i Nain gikk en mor forsiktig bort til den sovende sønnen sin – og der, mens hun lyttet til den jevne pusten hans, takket hun Herren, som en gang hadde gitt henne en sønn, for at han hadde gitt ham til henne på ny.

Lovet være Jesus Kristus! I all evighet. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19.09.2023 da Luk 7,11-17 var dagens bibeltekst.

PS. i 2026: Etter dette har det ikke skjedd noe mer - Deo gratias!
PPS: Delingen av historien og bildet er klarert med Johannes.

Fire av disse hendelsene har vært med i andakter tidligere. Her er de og to andre relaterte bloggposter:

• Ettertanke | Dagen da Johannes ikke døde - om da vi i to uker trodde Johannes var død 
• Ettertanke | Båret av kirken - om den gang Johannes havnet midt i brannen
• Ettertanke | Om å nesten miste en sønn - "Ingen vet hva dagen vil bringe før den er over. Plutselig befant jeg meg på Ullevål sykehus med en alvorlig syk sønn. Fra å være en frisk fireåring ble han i løpet av en ettermiddag til en gutt som ikke klarte å puste, snakke eller gå. En ufarlig virusinfeksjon var blitt livsfarlig i en liten kropp som fikk astma."
• Ettertanke | Gudløs barneoppdragelse - fra Johannes' dåpsdag
• Katolsk konfirmasjon og første hellige kommunion - fra Johannes' første hellige kommunion