 |
| Den hellige øya Selja rett frem. Stadt til høyre. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Helt ute ved storhavet i vest ligger en grønn, liten øy. På den værharde vestsiden av øya slår havet inn mot rullesteinene, før fjellet reiser seg bratt opp mot 198 meter over havet.
På østsiden av øya, i le for vinden fra vest, ligger hvite sandstrender, grønne beitemarker og seks småbruk. Rett nord for øya ligger det majestetiske fjellmassivet Stadt som stuper ned i havet.
Hele øya er under fire kilometer i omkrets. Den er så liten av størrelse at det nesten er vanskelig å forstå at noe så lite kan ha så stor betydning. Men det er jo typisk Gud: Han velger seg alltid ut det lille, for å gjøre de store og mektige til skamme.
På denne øya var det Kirken ble født i Norge. «Martyrenes blod er Kirkens såkorn» sier kirkefaderen Tertullian. Her fikk Norge sine første martyrer: De keltiske kristne som kom i båter over havet fra vest, fra Irland. I følge legenden kom Sankta Sunniva og hennes følge i båter uten ror, uten seil og uten årer – for å være sikker på at det var bare Gud som bestemte hvor de skulle havne. Og han ville altså at de skulle komme hit, til Selja, for å så troens frø hos oss.
Navnet Selja er en sammentrekning av den sæle øya. Allerede på 1000-tallet ble et av Norges aller første klostre bygget på vestsiden av denne hellige øya. På vimeo.com/707804229 kan du se en ny animasjonsfilm av hvordan klosteret så ut.
Fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget på Selja som kraftfulle vitner om Norges første kristne tid. «Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap» som tidligere riksantikvar Jørn Holme sier det. På Selja har Gud satt spor etter seg.
Selja ikke bare var et hellig sted. Det er det fortsatt. Til og med ikke-troende som kommer til Selja fornemmer stedets hellighet. De har ikke helt ord for hva de opplever, så de sier ofte «dette er et heeelt spesielt sted». Det er det hellighet er: Det er utskilt, annerledes, det er innviet til Gud, det tilhører Gud så inderlig at du merker det.
Hvorfor skriver jeg om dette i dag? Fordi det er umulig for meg å lese «Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter» uten å tenke på Selja.
Hele øya er under fire kilometer i omkrets. Den er så liten av størrelse at det nesten er vanskelig å forstå at noe så lite kan ha så stor betydning. Men det er jo typisk Gud: Han velger seg alltid ut det lille, for å gjøre de store og mektige til skamme.
På denne øya var det Kirken ble født i Norge. «Martyrenes blod er Kirkens såkorn» sier kirkefaderen Tertullian. Her fikk Norge sine første martyrer: De keltiske kristne som kom i båter over havet fra vest, fra Irland. I følge legenden kom Sankta Sunniva og hennes følge i båter uten ror, uten seil og uten årer – for å være sikker på at det var bare Gud som bestemte hvor de skulle havne. Og han ville altså at de skulle komme hit, til Selja, for å så troens frø hos oss.
Navnet Selja er en sammentrekning av den sæle øya. Allerede på 1000-tallet ble et av Norges aller første klostre bygget på vestsiden av denne hellige øya. På vimeo.com/707804229 kan du se en ny animasjonsfilm av hvordan klosteret så ut.
Fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget på Selja som kraftfulle vitner om Norges første kristne tid. «Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap» som tidligere riksantikvar Jørn Holme sier det. På Selja har Gud satt spor etter seg.
Selja ikke bare var et hellig sted. Det er det fortsatt. Til og med ikke-troende som kommer til Selja fornemmer stedets hellighet. De har ikke helt ord for hva de opplever, så de sier ofte «dette er et heeelt spesielt sted». Det er det hellighet er: Det er utskilt, annerledes, det er innviet til Gud, det tilhører Gud så inderlig at du merker det.
Hvorfor skriver jeg om dette i dag? Fordi det er umulig for meg å lese «Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter» uten å tenke på Selja.
For ni år siden solgte vi det vi hadde for å kunne kjøpe et av de seks småbrukene på Selja – for å sikre jord til at et nytt benediktinerkloster kan bygges på denne klosterøya der undre og mirakler fortsatt skjer. Når kommer klosteret? I Guds tid. Men når er det? Jeg vet ikke, men ting kan skje fort når det først skjer – hvis vi ber.
«Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.» (Fork 3,15) Norge trenger at det kommer et nytt, levende kloster på Selja. Klostrene er uunnværlige, åndelige oaser for oss som lever i den ørkenen som det sekulariserte Norge er.
«Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.» (Fork 3,15) Norge trenger at det kommer et nytt, levende kloster på Selja. Klostrene er uunnværlige, åndelige oaser for oss som lever i den ørkenen som det sekulariserte Norge er.
Selv elsker jeg å dra til karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Alle er velkommen dit, uavhengig av tro. Å være på besøk der, er å oppleve at Jes 58,11 blir virkelighet: Der får jeg oppleve Guds ledelse, der får sjelen min ekte mat og styrke, der kommer jeg til en vannkilde som aldri svikter.
Vil du lese mer om Selja, om klostrenes hemmelighet og den norske klosterarven? Da skal du lese boken «Drømmen om Norge» av Håvard Sand. Jeg sier som baptistpastor og Selja-entusiast Bjørn Olav Hansen sier det i bokens forord: «Måtte Guds folk drømme Guds drømmer for landet vårt! De er mye større enn våre egne.»
Første gang publisert i avisen Vårt land 27. august 2022 da Jes 58,11-12 var dagens bibeltekst.
Vil du lese mer om Selja, om klostrenes hemmelighet og den norske klosterarven? Da skal du lese boken «Drømmen om Norge» av Håvard Sand. Jeg sier som baptistpastor og Selja-entusiast Bjørn Olav Hansen sier det i bokens forord: «Måtte Guds folk drømme Guds drømmer for landet vårt! De er mye større enn våre egne.»
Første gang publisert i avisen Vårt land 27. august 2022 da Jes 58,11-12 var dagens bibeltekst.
 |
| Å, som jeg lengter hit! Det er altfor lenge til neste sommer. Foto: Lars Verket ©, publisert med tillatelse |
 |
| Selja – «den heilage øya» – er et helt spesielt, hellig sted. Utsikt fra hulen. I forgrunnen: Sta. Sunniva-kirken der Sunniva-skrinet stod. Mot horisonten: Benediktinerklosteret med tårnet som har stått gjennom 900 år. Skyen på himmelen: Innenfor kirkekunsten er duen et symbol på Den Hellige Ånd. Eller er det formen av en engel? Munkene viet hulekirken til erkeengelen St. Mikael. (Skyen er ikke manipulert, den ble bare fanget av fotografen i et heldig øyeblikk.) Foto: Lasse Fløde ©, publisert med tillatelse |
Klostrene er uunnværlige, åndelige oaser for oss som lever i den ørkenen som det sekulariserte Norge er.
 |
| Skjermbilde fra animasjonsvideoen av Selja kloster. Klikk på bildet for å se det i større versjon, og klikk her for å se Vimeo-videoen av hvordan kloster- og helgenanlegget sannsynligvis så ut i sin glanstid før Svartedauden. |
På Vimeo kan du se den flotte videoen Selja Kloster rekonstruksjon. Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.