Google Analytics

01 august 2014

Sunnivalegenden ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja

LEGENDEFORTELLINGEN: "Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge."

Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Ved lanseringen av Riksantikvarens prosjekt Kystpilegrimsleden på Selja forrige lørdag var jeg invitert til å holde en liten tale om legenden om Sankta Sunniva.


Her er talen min - illustrert med padlepilegrim Lars Verkets flotte fotografier, tusen takk!

Legenden om Sankta Sunniva

 

De første kristne som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sta. Sunniva var en av dem, og hun er fortsatt Norges eneste kvinnelige helgen.


Kirkens legenda forteller at Sta. Sunniva var en kongsdatter i et av de mange små kongerikene på øya Eyre, altså Irland. En hedensk mann forsøkte å lokke og tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hun nektet å gå med på. I stedet gikk hun og følget hennes om bord i tre båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kunne blåse dem dit Han ville.

I denne tidsperioden var det slett ikke uvanlig at irske kristne satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem. Legenden forteller at to av båtene drev i land her på øya Selja. Den siste båten landet litt lenger sør, på øya Kinn utenfor Florø.

(Talen fortsetter under bildet.)

KINNASPELET: Legenden om Sankta Sunniva spilles på øya Kinn utenfor Florø den tredje helgen i juni hvert år, under "Kinnaspelet - Songen ved det store djup". I følge legenden kom den tredje båten fra Sankta Sunnivas følge hit til Kinn.
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse


Sta. Sunniva og følget hennes slo seg ned i hulen oppi bakken her. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Noen av nordmennene som bodde inne på fastlandet hadde imidlertid sauene sine her ute på Selja, og de beskyldte det irske følget for å stjele sauene deres.

Den norske Håkon Ladejarl tok med seg hærfolkene sine for å drepe de uønskede innvandrerne på Selja. Sunniva og følgesvennene hennes gjemte seg da i hulen og bad Gud om at han måtte frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene ville gi dem. Da hørtes et voldsomt brak, og fjellet styrtet sammen: De var blitt bønnhørt.

Slik fikk Norge sine første martyrer, og Kirken i Norge var født, gjennom martyrenes blod.
Som kirkefaderen Tertullian sier det: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram. Øya Selja har derfor en helt spesiell plass i Norges historie, og blir ofte kalt for «stedet der Kirken i Norge ble født».

Legenden forteller at en tid etter Seljumennenes død, seilte to storbønder til Trondheim. En natt da de ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samlet seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land og fant en hodeskalle der på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men tok den med seg til kong Olav Trygvason. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie, og seilte til Selja.

 (Talen fortsetter under bildet.)


MAGISK STED: "Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I hulen på Selja fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Dette helgenfenomenet, inkorrupte legemer, er et fenomen som inntreffer hos helgener også i dag. Legenden forteller at sammen med Sunniva lå mange skjeletter som sendte ut den samme velduften som hodeskallen gjorde.

Olav Tryggvason lot da hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor: Sta. Sunniva-kirken. Relikviene etter seljemennene ble lagt i mange skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i det Herrens år 996, og i nesten 200 år hvilte Sankta Sunnivas inkorrupte legeme på alteret i Sankta Sunniva-kirken her oppe. I år 1170 ble hennes relikvier fraktet til Bergen, der de forble helt frem til reformasjonen i 1537. Sta. Sunniva ble erklært skytshelgen for Bergen og for Norge; Patrona Norvegiæ.

(Talen fortsetter under bildet.)


PILEGRIMSFØLGE: Prosesjon før åpningen av kystpilegrimsleden. "Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Her har Gud satt spor etter seg. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud.

Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige.

(Talen fortsetter under bildet.) 

OVERJORDISK SKJØNNHET: "Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I dag kan vi ikke, ut fra kildene, bevise at Sunniva og Seljemennene har eksistert – like lite som vi kan bevise at Gud finnes. Men Kirkens tro bygger ikke på forensiske bevis. Vi har ingen obduksjonsrapport over Jesus; heller ikke avbildningen på likkledet i Torino er noe bevis på Jesu død og oppstandelse. Men vi har troverdige vitners beretning om møtet med den oppstandne Jesus – og mer – vi har fått møte ham selv – og derfor vet vi at Jesus lever – og derfor heter det i Hebreerbrevet at: ”Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.”

Kirken har fra kristendommens tidligste tid i Norge, feiret De hellige på Selja, og har tatt vare på deres relikvier og bygget kirker til deres ære. Så kan vi ta som forbilder disse troende, som holdt sin kristne tro så høyt i ære at de var villige til å ofre alt, heller enn å gå på akkord med denne verden. De forlot all jordisk sikkerhet og gav seg helt i Guds hånd, til Han som er Herre over legeme og sjel og som har sagt at vi er dyrebare, høyt elskede og verdifulle i Hans øyne – ”mer verdt enn mange spurver”.

En slik sterk og urokkelig tro som Sunniva og Seljumennene hadde, kan alle vi som er her i dag også få i gave av Gud. Må alle som kommer hit til Selja få den nåde å undre seg, og å søke Gud på dette hellige sted, og må han gi oss alle den nåden å få tro på ham og elske ham av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand – her, på dette hellige sted, der undere fortsatt skjer. 

Sancta Sunniva, ora pro nobis.


SOLGAVEN:  Navnet Sunniva betyr "solgaven".
Solnedgang gjennom benediktinerklosterets kirkedør på Selja..
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 25.07.2015

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

11 kommentarer:

  1. Denne talen gav meg så mykje...Å stole på Gud gjorde eg utifra det du sier her og legenda. Vi starta herberget i Selje i tro. "Utan segl og årar". å mykje skilling Dette vart te velsigning. Ingen kjem urørt frå Selja. I sumar he ,mange fått møte den gode samtala om tvil og tru. Å det å våge. Sta Sunniva er eit forbinde og ein metafor for kvardagen vår i dag. Eg gløyme ikkje den mannen som va så imponert over ruinarbeidet på Selja som sa han ikkje trudde.Va tøff men da eg fortalte at eg va pilegrim og kva det var i mitt liv. Ruiner ja det va mitt liv ein gong med sa eg og praten va igong. Han fekk eit møte med Sta Sunniva og Gud.. Han vart ein pilegrim.Så viktogt er det å ha pilegrimsverter og guider på Selja som fortel. Å stole på Guds verk

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Anne Sissel, kjekt å høre. Nei, ingen reiser urørt fra Selja, og mang en turist har dratt derfra som pilegrim. Men det er også viktig at de som søker uten å vite hva de søker faktisk møter på noen kristne å snakke med der ute. Derfor er det så viktig at du er der som pilegrimsvert, og blant annet derfor er det så viktig at benediktinerne kommer tilbake til Selja.

      Slett
    2. Eg var så minna om songen Vi har ei tjenesta stor for Gud, for vår der for Selja Frå dag til dag i det stille. Der kvardagsklede vert høgtidskrud og livsens småting så gilde. Ja ska eg eingong det store få (se) Vi må i truskap i alt det små i jesu fotefar lydig gå og vilja det Jesus ville. Så er mi tjenesta stor for Gud og Selja er mi kyrkje. Til alt vårt arbeid stig englar ned det har guds signing med som dagen er så er mi styrke. 5 mos 33,25 Å jeg vet at vi får benediktinerne tilbake fordi jeg har "sett" det og hørt ei klar stemme si det finnes ingen hindringer eller grenser . De har Gud brudt. Å her ute ska det nye livet begynne for mange..

      Slett
  2. Såå gøy å lese! Storgleder meg til å besøke Selja en gang.
    Alt godt!!

    Eivor

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja Eivor du er velkomen og du finn oss i Tunhovdgarden på øya Selja eller i Sunnivaherberget på land. Dei har og facebokgruppe
      Her er vi alle med våre liv og frivillige. Ei uppgåve oss er kaldt til

      Slett
    2. Du har mye å glede deg til, Eivor! Vil anbefale å komme neste sommer, da blir det feiring av at det er 1000 år siden Hellig Olav kom til Selja i 1015. Dobbelfeiring av både Norges kvinnelige og Norges mannlige skytshelgen, altså. Blir bra!

      Slett
    3. Det hadde vært en drøm Ragnhild! Lurer på hvor ofte det går båt over til Selja resten av året? Guds velsignelse
      Eivor

      Slett
    4. Hei Eivor! Selje kommune har dessverre så dårlig økonomi at de har kuttet drastisk i rutebåttilbudet til og fra Selja. Den siste avgangen med Klosterbåten i år går dessverre i dag. Resten av året er det kun én offentlig båtrute til og fra øya. Den finner du ruten til her: https://selje.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=557&FilId=2300&back=1 Som du ser: Dårlig rutetilbud i helgene. Imidlertid går det an å leie taxibåt. Det koster 600 kr for én vei (uansett hvor mange som er om bord). Vi brant av 2000 kroner på båt denne sommeren, men sammenlignet med andre Syden-turer (som det jo var for oss i den varmen) var det jo fortsatt en billig Syden-tur ;) Bare send meg en e-post hvis du vil overnatte ute på Selja, på Tunold-gården :)

      Slett
    5. Tusen hjertelig takk! Det skal jeg gjøre! Jeg vil nå heller til Selja en syden :) :)

      Slett
  3. Så flott at du stod fram på denne måten - med ord og framtoning gjorde Sta. Sunniva levande for moderne pilegrimar!

    Dette med inkorrupte lekamar utfordrar oss verkeleg, når vi altfor lettvint lagar eit "jernteppe" mellom tanke og tru. Har lest om fleire slike tilfeller om kroppar som blir spart for dei vanlege oppløysande krefter, i helgenbiografiane på katolsk.no, m.a. om Sta. Bernadette. Verkeleg oppbyggjeleg! - Dette er jo aktuell dokumentasjon i møte med forteljingane om både Sta. Sunniva og St. Olav.

    Talen utfordra også med dei "som holdt sin kristne tro så høyt i ære at de var villige til å ofre alt, heller enn å gå på akkord med denne verden". Viktige ord, frimodige ord! Nåden blir ikkje mindre aktuell av den grunn. Heller tvert imot; "den nåden å få tro på ham og elske ham av hele vårt hjerte..."

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, Kjell-Roger Isene. Jeg kan anbefale å ta en kikk på artikkelen om inkorrupte legemer som ligger ute på hjemmesiden til den internasjonale katolske legeforeningen, World Federation of the Catholic Medical Associations, her: http://www.fiamc.org/bioethics/incorruptibility-of-the-body/

      "When a body is described as being incorrupt it means that it does not decay after death. The same cannot be said of a body that is well preserved or mummified, or has undergone an embalming process. Most such corpses become stiff, but incorruptible saints remain completely flexible, as if they are only sleeping."

      Det er alltid så oppmuntrende å lese dine oppbyggelige kommentarer her på bloggen, Kjell-Roger. Tusen takk!

      Slett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.