Google Analytics

23 august 2021

Mektig Olsok-feiring på Stiklestad og i Nidaros

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen og Gaute Aune Aurdal

For en fantastisk avslutning på sommerferien det ble i år! Tre dagers olsokfeiring i Nidaros, der jeg fikk være fadder for Victoria som konverterte på Stiklestad, etterfulgt av storslått, katolsk olsokmesse i Nidarosdomen, før det hele ble avsluttet med nydelig tidebønn med Schola Sanctae Sunnivae, der Den katolske kirke og Den norske kirke for første gang feiret olsok sammen. Deo gratias! Takk Gud! Dette skal jeg leve lenge på.


Det er umulig å lage en tekst som forteller nok om disse dagene, så her kommer i stedet mange bilder og noen videoer.

Tirsdag 27. juli. To pilegrimsfølger fra NUK - Norges Unge Katolikker går den tredje runden rundt Nidarosdomen mens de synger og ber, før de går inn.

 De har alle gått mer enn 100 kilometer på veien hit. Jeg ble podet inn som gruppens 49. medlem og medvandrer disse tre dagene vi var sammen i Trondheim og på Stiklestad. Selv fikk jeg trasket 28 kilometer disse dagene på Stiklestad og i Nidaros.

Pilegrimene gikk sammen med biskop Erik Varden den siste etappen. Ved Nidarosdomen ble de høvelig tatt i mot av Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit. Stor stas!

Pilegrimesfølget sang «Be for oss, Hellig Olav» mens vi gikk inn i katedralen.
Det første vi gjorde da vi kom fram, var å knele ned i bønn ved høyalteret. Her mottar vi velsignelsen av biskop Erik Varden.


👉🏻 Hvis du synes det høres feil ut å spørre Hellig Olav om å be for oss, så les denne bloggposten.


Et velbrukt pilegrimshefte med bønner og sanger har nådd fram til Nidarosdomen. De unge pilegrimene feiret messe daglig og ba tidebønner sammen flere ganger om dagen den uken de vandret pilegrimsleden.

Her er et utdrag fra biskop Erik Vardens hilsen til de unge pilegrimene i Nidarosdomen:
"Pilegrimsvandring er et bilde på livet selv: Vårt liv går mot noe som er stort og vakkert og meningsfullt. De neste dagene vil jeg oppfordre dere til å be: "Herre, hva kaller du meg til?" Be om mot og glede til å følge kallet. La oss åpne våre sinn for å ta imot Guds ønsker og plan for vårt liv. Det er en vidunderlig plan! Be om tillit, mot og eventyrlyst til å følge den!"
Deretter reiste alle seg fra stolene, og knelte igjen ned i bønn ved høyalteret (bildet).

Bak høyalteret, i oktogonen, står en kopi av det gamle alterfrontalet.
Originalen kan du se på museet til erkebispegården.


Øyets katekisme: Rosevinduet. Vi skulle hatt mange flere katedraler og rosevinduer i Norge ❤️ Takk Gud for Nidarosdomen!


Norske kvinner skaffet pengene som trengtes til dette flotte vinduet. Basarer og andre tiltak ble holdt over hele landet. Marit Bruce forteller: "Rosevinduet er tegnet av domarkitekt Olaf Nordhagen, og utført av Gabriel Kielland. Bispinne Marie Gleditsch tok initiativet og fikk med seg kvinner i menigheter og grupper over hele landet i forbindelse med 900-års jubileet i 1930. Rosevinduet fremstiller den ytterste dom. Fra den røde stenen i midten (Kristus) stråler ild-luer til alle sider. Omkring dette sentralmotivet er en krans av tilbedende engler. Rosens ytre felter har fire evangelistsymboler med engler i mellomfeltene, som med basunstøt kaller levende og døde fram for verdens dommer. I vindusrekken under rosen er de salige til venstre og de fordømte til høyre for Kristus."


På Jakobsmesse, 25. juli, er det tradisjon at man bekranser vestfrontens statue av Sankt Jakob, pilegrimenes vernehelgen. Den så fortsatt flott og ny ut den 27. juli. St. Jakobs krans har et kamskjell på seg. I kristendommen er kamskjellet et symbol på dåpen og oppstandelsen, og det er knyttet til Jakob, Jesu disippel. Jakob var den første av apostlene som led martyrdøden, idet han ble halshogd med sverd på kong Herodes Agrippa Is ordre for å tekkes de jødiske motstanderne av kristendommen (Apg 12,1-2). Dette skjedde omkring påske i år 44. En tidlig beretning forteller at den som anklaget ham plutselig angret, erklærte seg som kristen og ble halshogd sammen med ham. Da Herodes så at Jakobs død gledet jødene, fikk han også Peter arrestert (Apg 12,3).
Apostelens levninger ble deretter ifølge legenden brakt til Spania og gravlagt ved Compostela, som senere, på denne bakgrunn, ble til det viktige pilegrimsmålet Santiago de Compostela (altså Sankt Jakob av Compostela). Jakobs relikvier hviler fortsatt i katedralen, og de ble omtalt som autentiske i 1884 i en bulle av pave Leo XIII (1878-1903). 


På kvelden 27. juli feiret vi messe i St. Olav domkirke, som ble vigslet i 2016.
 Dette bildet er tatt like etter messen.

Tilbedelse i St Olav domkirke senere på kvelden 27. juli.
Jesus er fullt og helt til stede på alteret, i brødets skikkelse. 

Alle kneler for kongenes konge - også biskopen, som snek seg stille inn på bakerste benk.

Hjertet i Guds hus: Tabernakelet, der hostiene (det forvandlede brødet) bor.
Jesus er til stede i brødets skikkelse.

For å finne ut hvor tabernakelet er i en kirke: Se etter den røde evighetslampen. Den forteller deg at Jesus er her.

Har du noen gang kommet inn i en katolsk kirke og blitt overrasket over hvor lett det er å be der? At Gud liksom føles mer nær enn vanlig? Det skyldes tabernakelet.

Dette er det andre sidealteret i St. Olav domkirke i Trondheim. I dette vakre relikvaret oppbevares en bit av Hellig Olavs ben.

Rett etter messen er ferdig, slukkes lysene. Det må en storslått lyseslukker til for å slukke disse vakre, høye lysene. Alteret er kledt i rødt under olsok, fordi rødt er blodets farge, martyrfargen.

Bak i St. Olav domkirke kan du ta med deg vievann hjem. I St. Eystein bokhandel får du kjøpt fine St. Olav-flasker til vievann. (Kirkeretten forbyr noen å selge vievann, så du må selv fylle flasken.) Velsignet godt å ha med seg hjem!


Høymesse på Stiklestad 28. juli 2021

Her kan du se videoopptaket fra høymessen på Stiklestad. Videoen starter med prosesjonen til kapellet.

https://youtu.be/LEDlnCpQlGE

28. juli. Pilegrimer i alle aldre går i prosesjon til det katolske kapellet på Stiklestad.

Ministrantene og ordensfolket leder an.

Høytid. Victoria Bryn Hoff tas opp i Kirkens fulle fellesskap og mottar fermingens sakrament under høymessen.
Victoria er Sta. Sunniva-bloggens fjerde "fadderbarn". Det vil si: Hun er den fjerde som har spurt meg om å være fadder ved opptakelsen fordi hun fant meg gjennom bloggen. Inspirerende! Victoria fant Jesus og Den katolske kirke langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Eller kanskje er det riktigere å si at Jesus fant henne der. Uansett: En stor, stor glede hver gang noen finner veien helt hjem til Moderkirken.

Foto: Petter Stocke-Nicolaisen/katolsk.no

I Den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament som gir kristen vekst, ved at sakramentet gir deg Den Hellige Ånd på en spesiell måte, som en utdypelse av dåpens nåde.

Den som er fermet, "får kraft til å bekjenne troen på Kristus offentlig, nærmest i embeds medfør (quasi ex officio)" sier den katolske katekismen.

Foto: Gaute Aune Aurdal, luthersk sokneprest på Stiklestad


Victoria Bryn Hoff (over) og Mildrid Horrig Helland (neste bilde) gikk inn i Kirkens fulle fellesskap på Stiklestad 28. juli. Halleluja! O fryd! Velkommen hjem, Victoria og Mildrid!

«Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse.
Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sefanja 3,17f)


En gledens dag! Her er Victoria Benedictus og Mildrid Therese sammen med biskop Erik Varden, fadder Mathias Bruno Ledum og fadder meg. For øvrig: Nei, Victoria og jeg er ikke søstre, slik flere spurte oss om, vi er bare søstre i ånden 😇


Etter messen var det grillselskap på plenen utenfor kapellet. Fantastisk å ha så mange munker og nonner med! Og et helt fugleberg med unge pilegrimer der i bakgrunnen - halleluja!


Det lille, katolske Olavskapellet på Stiklestad ble bygget til 900-årsjubileet i 1930. Pengene ble donert av Sigrid Undset.

Stiklestad kirke er en romansk steinkirke fra 1180, altså opprinnelig en katolsk kirke. I Norge er "middelalderkirke" kodeord for "katolsk kirke". Arkitekten bak denne kirken antas å være den hellige Eystein, erkebiskop av Nidaros. Fresken «Sverdet og liljen» av Alf Rolfsen sto ferdig ved 900-årsmarkeringen av slaget på Stiklestad den 29. juli 1930.

Bak alteret kan du se og berøre steinen som sies å være den steinen som Hellig Olav i følge sagaen hvilte seg mot da han døde. Steinen har imidlertid ikke vært i kirken hele tiden, så hvorvidt dette faktisk er den ekte steinen, er usikkert. Det er ikke en katolsk tradisjon som sier at dette er den ekte steinen. Men uansett er det fint å være her på Stiklestad der Hellig Olav gav sitt liv for Jesus. Steinen er iallfall et symbol for den ekte steinen - noe som fungerer godt pedagogisk for å kunne leve seg inn i fortellingen og det som virkelig skjedde her.

Hellig Olav avbildet i fresken over alteret.

Victoria Bryn Hoff med fadder utenfor gamle Stiklestad kirke. Gratulerer hjerteligst med dagen!


Vi feirer Victorias og Mildrids opptakelse. Pilegrimene fra Norges Unge Katolikker var en utrolig fin og inspirerende gjeng å være sammen med! Norges fremtid ser lys ut.

Tilbake igjen i Trondheim. Kveldsbønn i St. Olav domkirke, vigilien 28. juli.

Olsokforedraget 2021 - Et program for å forme mennesket

Temaet for årets Olsokforedrag var en kristendom, som fremdeles lytter og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Denne kristendommen er radikal, og finner sitt uttrykk i Benedikts regel, Regula Benedicti, ifølge Jan Schumacher, førsteamanuensis i kirkehistorie ved MF vitenskapelig høyskole.

Se/hør foredraget her:



– Mitt utgangspunkt er at hvert eneste år omkring olsok, gjentar mediene at kristningen av Norge er et eksempel på at religion og makt hører sammen. Hvis kristendommen slo rot i Norge, så var det gjennom tvangskristning, påstås det, sier Schumacher.

Kristningskongene brukte religion, fordi det var opportunt for dem, er medienes premiss, resonnerer Schumacher. Denne religions- og historieforståelsen ønsker han til å balansere ved å peke på at det innenfor de norske kristningsmennenes rekkevidde, fantes en radikal kristendom: klosterbevegelsen.

Ved år 1000 var vi inne i det historikerne kaller de benediktinske århundrene – disse misjonærene og prestene, som vi aner i de norrøne sagaenes bakgrunn; de var hentet fra utenlandske klostre, i stor utstrekning fra angelsaksiske områder, forklarer Schumacher.

Ifølge ham var den første virkelig internasjonale bevegelse – Benedikts regel eller ordenskonstitusjonen var jo den samme, fra syd til nord.

– Munkene brakte med seg det jeg kaller en radikal kristendom. Hva er det? Jo, en kristendom som fremdeles lytter til og tar lærdom av Bergprekenen og Jesu lignelser. Benedikts regel siterer for eksempel Bergprekenen i rikt monn, sier kirkehistorikeren.

Han har en spesiell foranledning til å ta opp dette tema i Midt-Norge, for stiftet har i sin midte arvtagerne til benediktinerne, cisterciensere:

– Søstrene på Tautra, brødrene på Munkeby – og ikke minst biskop Erik Varden selv. Reiser du vestover, finner du ruinene etter klosteret på Selja – brødrene der var benediktinere, forteller Schumacher. [...]
Han viser til at Benedikts regel finnes den dag idag, det er fortsatt mennesker som lever etter den – og det er flere enn noen gang som leser den.
– Den utgjør også et livsprogram for dem som ikke blir – eller vil bli – munk eller nonne, sier årets foredragsholder.
– Benedikts regel regulerer måten vi omgås hverandre på, det vil si måten vi omgås Gud og hverandre på. Dette etos var innen rekkevidde for kristningskongene. Det er naturligvis umulig for meg å trenge inn i Olav Haraldssons sinn, men det som er mulig, er å tegne et bilde av kristendommen som er mangfoldig: Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Schumacher. [...]
– Et lesetips som gir seg selv, er Benedikts regel: Det er en klassiker, som ikke bare har slått rot i vår kultur, den har skapt vår kultur, slår årets olsokforedragsholder fast.
Olsokforedraget ble holdt i menighetslokalet til St. Olav. I motsatt ende av lokale er det en kjempefin, katolsk bokhandel som er vel verdt et besøk dersom du er i byen.

- Alt sammen handlet ikke om makt. Det var også på den tiden mulig for såkornet å falle i god jord, slik at det spiret og bar frukt, sier Jan Schumacher.


Pontifikal olsokmesse fra Nidarosdomen 29. juli 2021

Her kan du se videoopptaket fra høymessen i Nidarosdomen. Videoen starter med prosesjonen fra St. Olav domkirke til Nidarosdomen:

https://youtu.be/loJ0EIGRZEE

Nidarosdomen, du er så vakker!

Den 29. juli får Olavsstatuen på Nidarosdomen alltid en vakker krans. Sankt Olav døde 29. juli 1030. Han ble erklært helgen ikke på grunn av sitt liv, men på grunn av sin martyrdød og alle de miraklene som skjedde etter hans død.

Nidarosdomens inngang fra nord. Kø for å komme inn til den katolske høymessen. Flaggene til topps, det er olsok!


Selveste Olsokmessen. Den katolske høymessen i Nidarosdomen 29. juli. Høytid.
Mer storslått og majestetisk blir det ikke i Norge. Må oppleves!

Jesus sier: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.» (Luk 9,25) På denne dagen for 991 år siden, den 29. juli 1030, gav Hellig Olav sitt liv for Jesus og for sitt folk – for Norge som et kristent land. Sankt Olav tok korset så grundig opp at du fortsatt finner avtrykk av det, både i det korstegnede flagget vårt, og i Norges riksvåpen (bildet) der olavsøksen fremdeles befinner seg.


Det er mange nye detaljer å oppdage etter at Nidarosdomen har fått ny belysning.

Cisterciensernonnene på Tautra deltar alltid på middelaldermarkedet, der de selger sine nydelige, håndlagde såper. Her har de fått besøk av seks birgittinernonner (lett gjenkjennelige på det hvite korset over sløret).

Økumenisk vesper i Nidarosdomen 29. juli 2021

På kvelden 29. juli var det felles, økumenisk vesper i nasjonalhelligdommen. Det er første gang i historien at Den katolske kirke og Den norske kirke feirer olsok sammen. De fantastiske sangerne i Schola Sanctae Sunnivae sang de tradisjonelle tidebønnsleddene til Olavsfesten. De har gitt dem ut på albumet Rex Olavus som du kan høre her på Spotify.


Historisk!

Det var bevegende å se de to biskopene gå sammen ut av katedralen etter tidebønnen. Preses Olav Fykse Tveit til venstre + munk og biskop Erik Varden til høyre.

Ikke alle ville gå etter tidebønnen. Noen av oss ble igjen og ba rosenkransen etter vesper. Røkelsen henger fortsatt over høyalteret. Et vakkert syn! Og nydelig duft. Sånn skal det være i Nidarosdomen.

Sju unge pilegrimer ber rosenkransen etter den økumeniske tidebønnen på olsokdagen. En historisk olsokfeiring i Nidarosdomen!

Varsom solnedgang over Nord-Europas vakreste katedral, 29. juli 2021. 

Sammen med den gode sokneprest Egil Mogstad i menighetslokalene til den gjestfrie St Olav domkirkemenighet i Trondheim. Vemodig å dra bort etter så fantastiske dager, men vi bærer velsignelsen med oss videre. Disse fantastiske dagene kommer vi til å leve lenge på!
Olavsbrevet. Et minne om velsignede dager i Hellig Olavs fotspor på Stiklestad og i Nidaros.


20 august 2021

Ettertanke | Han tømte Burgund for unge riddere

I Trøndelag grunnlegges Munkeby Mariakloster av cisterciensernes moderhus Cîteaux i Frankrike - som det første i verden siden 1400-tallet! Reglene krever at man må være seks munker før man kan bygge et selvstendig kloster. Finansieringen er på plass, og det samme er fire munker. Bygningen du ser på bildet skal bli klosterets gjestehus. Foreløpig tjener det som både gjestehus og midlertidig kloster for munkene.
Foto: Munkeby Mariakloster ©

I dag, 20. august, er det minnedagen til den hellige Bernhard av Clairvaux – født på familiens slott i Burgund i Frankrike rundt år 1090. Som 22-åring bestemte den begavede adelsmannen seg for å tre inn i et nedleggingstruet kloster i Cîteaux (latin: Cistercium). 


Munkeby Mariakloster har en relikvie av
St. Robert av Molesmes (1027-1110)
som var en av grunnleggerne av Citeaux.
Det er veldig spesielt å få komme
så tett på en hellig fortid.
Ben som er 1000 år gamle,
hellige ben,
hvor ofte ser du det?

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Klosteret skulle snart bli hovedsete for den nye, viktige cistercienserordenen. Bernhard overtalte så mange av vennene og slektningene sine til å tre inn i klosteret sammen med ham at området nærmest ble tømt for unge riddere.

I samlet tropp vendte de 32 yrkesmilitære adelsmennene ryggen til verden og rikdommen, og valgte i stedet et liv i uavbrutt tilbedelse og radikal fattigdom. De tok Jesus på ordet: “Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.” (Luk 16,13) Bernhard og hans eks-rike venner satte ikke noe foran kjærligheten til Jesus. De søkte Gud fremfor alt.

Allerede tre år senere grunnla Bernhard (nå 25 år) et kloster i Clairvaux som raskt ble for lite. Det fikk hele 68 datterklostre. Bernhard restaurerte ordensregelen, og regnes som cisterciensernes «andre grunnlegger». Han ble snart både pavers og fyrsters rådgiver.

Mange undre skjedde gjennom Bernhard. Hans mystiske skrifter formet tidsalderens mystikk, og han skrev flere lærde verk som senere ga ham den sjeldne tittelen kirkelærer.

Like utenfor Trondheim følger Bernhards etterkommere cisterciensernes kall den dag i dag. De utfører “Opus Dei”, “Guds arbeid”: De lovpriser Gud og ber for verden. Bli med og be for cisterciensernonnene på Tautra og cisterciensermunkene på Munkeby i dag, at de skal bli til rik velsignelse for Kirken, for Norge og verden.

Be spesielt om at unge mennesker skal våge å være like modige som St. Bernhard av Clairvaux, og svare JA når Jesus kaller dem til å leve klosterlivet: Søke Gud fremfor alt, tilbe Herren og be for verden.

Gud kan gjøre store ting gjennom ALLE som gir seg helt til ham - også i 2021!


Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som ble publisert i avisen Vårt Land 20. august 2011. Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert 20. august 2012, men ble oppdatert 20. august i 2013 og 2019.





Bli med til Hovedøya 1197

I den vakre boken "En dag i Herrens fotgårder" fotfølger du cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197.


Her slutter jeg meg til forlagets omtale av boken:
Få steder i Oslo har fanget oppmerksomheten som klosteret på Hovedøya, men ruinene holder godt på sine historier. Hva inspirerte brødrene som holdt til her? Hvordan fylte de døgnets timer? Hvorfor gikk de i kirken midt på natten, – og hva gjorde de der så lenge hver dag? Hvilke regler skulle de følge resten av døgnet, – hvordan brukte de alle rommene i klosteret? Hva spiste de, hva levde de av? Når og hvorfor forsvant de fra øya midt i Oslofjorden?

I denne boken fotfølger vi cisterciensermunkene på Hovedøya en hel dag i det Herrens år 1197. De er blant de middelaldermenneskene vi vet mye om, for klosterordenen har finpusset detaljerte forskrifter for alle sider ved sitt liv. Når vi oppsøker dem, er cistercienserordenen en av middelalderens store suksess­historier. Den første kommuni­teten ble grunnlagt for bare tre genera­sjoner siden i det som senere fikk navnet Frankrike, og ordenen har spredt seg som ild i tørt gress over hele Europa – og også til Hovedøya, som nå er på høyden av sin tiltrekning og innflytelse. For om disse munkene har hodet i himmelen, er bena solid plantet på bakken.

Karl Gervin er forfatter og foredragsholder, kjenner av cisterciensisk historie og spiritu­alitet og seniorprest i Den norske kirke.


Radioreportasje fra Munkeby


I serien MUSEUM sendte NRK P2 i januar 2012 et fint program om Munkeby Mariakloster.


Her møter du de fire brødrene og får høre om hvordan de lever og om røttene tilbake til ordenens middelalderkloster i Munkeby.

Hør på radiosendingen her!





Lære mer?


Vil du lese mer om cisterciensernes historie i Norge?


Cistercienserne spredte seg som ild i tørt gress utover på 1100-tallet og fikk fem klostre i Norge: Hovedøya ved Oslo, Lyse og Nonneseter utenfor Bergen, og Munkeby og Tautra i Trøndelag.

Hvis du vil lese mer om klostrene, anbefaler jeg varmt den fascinerende boken "Klostrene ved verdens ende" av idéhistoriker og teolog Karl Gervin.

"Ei bok så gjennomarbeidet at lesningen oppleves som en åndelig renselse. [...] Gervin er en helt sjelden historisk pedagog." (Sitat fra Cathrine Krøgers bokanmeldelse i Dagbladet)

Les også:




31 juli 2021

Ettertanke | Å finne Gud i alle ting

"If God sends you many sufferings,
it is a sign that he has great plans for you
and certainly wants to make you a saint."
St. Ignatius av Loyola

I dag, 31. juli, er det minnedagen til en av verdenshistoriens største troshelter: Den hellige Ignatius av Loyola (1491-1556). Vil du lese en helt overkommelig bok om Ignatius? Da vil jeg varmt anbefale Ignatius’ lille selvbiografi. 


Pilegrimens beretning er en klassiker på linje med St. Augustins Bekjennelser, Sta. Teresa av Avilas Boken om mitt liv og Sta. Thérèse av Lisieux' selvbiografiske skrifter.

I Pilegrimens beretning forteller Ignatius om sin forvandling fra et liv som adelsmann og soldat til et liv der alt dreide seg om å etterligne Jesus. Som kristne er vi kalt til et liv i Kristi etterfølgelse; et liv der vi sier bare det som er til velsignelse, der vi er gode mot hverandre, har medfølelse og tilgir hverandre slik Gud har tilgitt oss (jf. Ef 4,29-32). Ignatius lærer deg hvordan.

Det er ikke få nordmenn som de siste tiårene har blitt kjent med ignatiansk spiritualitet gjennom Edin Løvås og retreatbevegelsen. Fra Ignatius har retreatbevegelsen lært både Jesus-meditasjon, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel"), kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, tidebønnene og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retreater.

I 1540 stiftet Ignatius ordenen Jesu Selskap, som er bedre kjent som jesuittene. Nesten 500 år senere er Jesu Selskap fortsatt den største misjonsordenen i Den katolske kirke.

Mange tror at jesuittene har «hensikten helliger midlet» som motto, men det er ondsinnet løgn. Slagordet er fabrikkert av jesuittenes motstandere. En annen merkelig forestilling er at jesuittene skulle stå bak inkvisisjonen, noe som er helt feil. Tvert imot ble Ignatius tiltalt for vranglære – og frikjent – av inkvisitorene flere ganger.

Jesuittene er opptatt av «å finne Gud i alle ting», og veileder folk til å finne Gud i de hverdagslige begivenhetene i livet. Gud er ikke bare der ute. Gud er til stede her og nå, akkurat der du er. Dersom du leter etter Gud, trenger du bare se deg om. «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» (1. Kor 10,26)

St. Ignatius inspirerer meg. «Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler» sier han.

Mitt sterkeste møte med Ignatius av Loyola fikk jeg da jeg var i kirken Il Gesu (jesuittenes hovedkirke) i Roma, og fikk høre hans overgivelsesbønn. Den bønnen vil jeg be i dag: 
«Herre, motta all min frihet, min erindring, 
min forstand og hele min vilje.
Alt hva jeg eier og har, du har gitt meg alt dette;
til deg, Herre, gir jeg det tilbake.
Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje.
Gi meg bare din kjærlighet og din nåde,
det er nok for meg.»
Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 31. juli 2021 da Ef 4,29–32 var dagens bibeltekst




Pilegrimens beretning & Åndelige øvelser

Ignatius av Loyolas berømte Åndelige øvelser foreligger for første gang i norsk språkdrakt, samt hans selvbiografi i ny oversettelse! Boken ble nylig utgitt på St. Olav forlag og er å få kjøpt her hos St. Olav bokhandel. Åndelige øvelser er en klassiker som St. Ignatius skrev for dem som skal veilede andre i det åndelige livet.

St. Olav bokhandel har også flere bøker om Ignatius og om ignatiansk spiritualitet. Du finner dem her.

Og her er et generelt bokråd fra meg: Hvis du ikke har tid til å lese så mye: LES DET HELGENENE SELV SKRIVER. Da går du deg ikke vill.

Sitater av Sankt Ignatius av Loyola


Ignatius pleide alltid å sende ut misjonærer med disse ordene:
«Ite, inflammate omnia!» «Gå, sett verden i brann!»


"Since the object of our love is infinite,
we can always love more and more perfectly."
Sankt Ignatius av Loyola

"He who carries God in his heart
bears heaven with him wherever he goes."

Sankt Ignatius av Loyola

“After you have made a decision that is pleasing to God, the devil may try to make you have second thoughts. Intensify your prayer time, meditation, and good deeds. For if Satan’s temptations merely cause you to increase your efforts to grow in holiness, he’ll have an incentive to leave you alone.”
St. Ignatius av Loyola

«Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»
St. Ignatius of Loyola



30 juli 2021

Ettertanke | Den ondes brennende piler

“The greatest modern error is not to proclaim that God died, but to believe that the devil has died”sier den katolske filosofen Nicolás Gómez Dávila. Klostrene er åndelige høyborger i kampen mot den onde. Her: Den benediktinske klosterøya Mont Saint-Michel i Normandie. (Jeg var der i 2014. Fantastisk sted! Det er en av de over 200 bloggutkastene som står på vent...) 
Foto: Shawn Harquail, Flickr Creative Commons

Vår kultur har til en stor grad erstattet begrepene «rett og galt, godt og ondt» med «lurt og ikke så lurt». Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden. Synden er en realitet, ikke en teori.


Alle mennesker bærer arvesyndens grunnskade i sitt hjerte og alle kan falle for det onde og Den onde. Noe av det farligste med vårt samfunn i dag er kanskje at vi later som om synden og djevelen ikke finnes – og at de av oss som vet at synden er en realitet, er så hovmodige og/eller lettlurte at vi ikke tenker på djevelen som en reell trussel. Det gjør oss alle langt mer utsatt for den ondes angrep. I dag og alle dager må vi be som Jesus lærte oss: Fri oss fra det/den onde!

Hvis vi ikke tar vår tilflukt til Gud og ber om hans beskyttelse fra det onde, kan vi selv bli den som utøver synd/ondskap – før vi vet ordet av det. For alle som faller i synd, også alvorlige synder, dødssynder, finnes det en vei videre. Den veien går om skriftemålet, som er et av helbredelsens sakramenter. Skriftemålet er ikke et sted der Jesus står med pekefingeren og sier fy. Det er et hellig sakrament der Jesus står med åpne armer og sier kom.

«Gjenstanden for Guds harme er synd, ikke synderen» vektlegger den katolske biskopen av Trondheim, Erik Varden. Poenget er at uansett hvem du er, uansett hvilken fortid du har, kan du fortsatt bli en helgen. Det vil si: Du kan bli den personen Gud skapte deg til å være. Hel. Helliggjort. Gjenskapt i Guds bilde.

Her er mitt favoritt-triks når kampen er hard, nederlagene står i kø, og oppgaven med å la Gud gjøre meg til en helgen er så latterlig, smertefull og absurd at jeg vil ikke: Da tenker jeg på Hellig Olav. Når Gud kunne lage en helgen ut av en viking, må det være håp for meg også. 

«La ingen sørge over at han har falt igjen og igjen, for tilgivelsen har stått opp igjen fra graven» sier den hellige Johannes Krysostomos. Alle helgener vitner om denne ene tingen: At ALT er nåde.

Har du krigssår fra synd? Ikke bli liggende på slagmarken. Reis deg. Gå til legen (altså: gå til skriftemål), få nåde og helbredelse og ta opp igjen kampen. Ikke gi opp. Strid troens gode strid! Husk: «Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (St. Frans av Sales)

«Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Be til enhver tid, i Ånden!» (Ef 6,10 f)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 30. juli 2021 da Sal 32,1–11 var dagens bibeltekst.


«Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg».
Mark Hart, katolsk forkynner og forfatter 

Foto: Catholic Link


"The struggle is the sign of holiness.
A saint is a sinner that keeps trying."

St. Josemaria Escriva

Foto: The Culture Project på Instagram 


"Every saint has a past
and every sinner has a future."


"Let no one mourn that he has fallen again and again, for forgiveness has risen from the grave."
St John Chrysostom

Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land 



"Confession is a place of victory."
Father Mike Schmitz (les ham si mer om dette her)



"We are not the sum of our weaknesses and failures.We are the sum of the Father's love for us."
Den hellige pave Johannes Paul II
"Do not be afraid to be the saints of the new millennium!"
Den hellige Johannes Paul II


"To be saints is not a privilege for the few, but a vocation for everyone."
Pave Frans

"Become who you are."
Den hellige Johannes Paul II


"The Lord delights in every little step you take."

"He restores my soul."
Salme 23,3
Foto: Chickadee Art, Pinterest 

"May we know You more clearly, love You more dearly, and follow You more nearly, day by day."
Den hellige Richard av Chichester (1197-1253)


Les også:

Ettertanke | Om å bedra seg selvKontemplasjon: Skriftemålets uuttømmelige nåde

29 juli 2021

Ettertanke | Ta ditt kors opp

Sankt Olav tok korset så grundig opp at du fortsatt finner avtrykk av det, både i det korstegnede flagget vårt, og i Norges riksvåpen der olavsøksen fremdeles befinner seg.

«Kristenliv er alltid en kamp. Bibelen sier at den troendes liv er krigstjeneste: å kjempe mot den onde ånd, å kjempe mot Det onde [jf. Ef 6,10–20]» sier pave Frans. Derfor trenger vi å be hver dag: Sed libera nos a malo. «Og fri oss fra det onde


Mot denne bakgrunnen gir det mening at Jesus er så tøff i ordbruken som han er i dag, der han krever at etterfølgerne hans må «fornekte seg selv» og «ta sitt kors opp og følge meg».

Hva betyr det? Den første holdningen som Jesus krever, er «å fornekte seg selv» hver dag. Med det menes ikke en overfladisk endring, men en omvendelse på dypet av mentalitet og verdier. 

Den andre holdningen er å «hver dag ta sitt kors opp». Det dreier seg om tålmodighet og utholdenhet; å holde ut prøvelser og daglige plager. Men det handler også om å bære den lidelsen som kampen mot det onde medfører, sier pave Frans.

Kort sagt etterspør Jesus denne grunnholdningen: At du trofast følger Guds kall for ditt liv, også når det koster. Til og med når det koster alt. Der finner du den dypeste gleden. I Guds vilje for ditt liv. Korset er et hellig tegn på Guds trofaste kjærlighet.

«La oss ikke dras med til den andre side, ikke gi etter for Den onde, som frister. Så om vi vil være Jesu disipler, må vi altså ta etter ham og av kjærlighet til Gud og vår neste bruke oss selv uten forbehold» sier pave Frans.

Vil du leve et liv i Kristi etterfølgelse? Da går det ingen vei utenom korset. St. Augustin sier rett ut: «Gud hadde én sønn på jorden uten synd, men aldri én uten lidelse.» ‎

Pave Benedikt XVI utdyper: «For å modnes, for å bevege seg fra en overfladisk fromhet til dyp enhet med Guds vilje, må mennesket prøves. Som druesaften må gjære for å bli edel vin, trenger mennesket renselser og forvandling.»

For å holde ut i prøvelsene trenger vi det kirkefedrene kaller perseverantia – den vedvarende utholdenheten. Og når ting ikke er til å holde ut, når korset er så tungt at du ikke klarer å bære det, så trenger du en Simon av Kyrene – han som hjalp Jesus å bære korset da det ble for tungt for ham (Matt 27,32). Kanskje blir du en Simon for noen i dag?

Jesus sier: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.» (Luk 9,25) På denne dagen for 991 år siden, den 29. juli 1030, gav Hellig Olav sitt liv for Jesus og for sitt folk – for Norge som et kristent land. Sankt Olav tok korset så grundig opp at du fortsatt finner avtrykk av det, både i det korstegnede flagget vårt, og i Norges riksvåpen der olavsøksen fremdeles befinner seg.

I dag takker jeg Gud for Hellig Olav og for de tusener av prester og troende i Norge som gjennom over tusen år har tatt sitt kors opp og fulgt Jesus trofast, med glede og iver. Jeg ber om at det må bli mange, mange flere som gjør det. Bli med og be du også. Be for Norges omvendelse! Hver dag!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 29. juli 2021 da Luk 9,23–26 var dagens bibeltekst

Pilegrimsprosesjon til det katolske kapellet på Stiklestad 28. juli 2021.

Biskop Erik Varden prekte.

Victoria tok fermingsnavnet Benedictus da biskop Erik Varden tok henne opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap på Stiklestad 28. juli 2021.

Også Mildrid ble tatt opp Den katolske kirkes fulle fellesskap på Stiklestad 28. juli 2021. Hun tok fermingsnavnet Therese. Presteseminarist Mathias Bruno Ledum var hennes fadder, mens jeg altså fikk den store gleden av å være Victorias fadder. Victoria er bloggens fjerde "fadderbarn". Det vil si: Hun er den fjerde som har spurt meg om å være fadder ved opptakelsen fordi hun fant meg gjennom bloggen. Inspirerende! Victoria fant Jesus og Den katolske kirke langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Eller kanskje er det riktigere å si at Jesus fant henne der. Uansett: En stor, stor glede hver gang noen finner veien helt hjem til Moderkirken.

Foto: Gaute Aune Aurdal, luthersk sokneprest på Stiklestad
Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter messen var det grillselskap på gressplenen utenfor kapellet. Fantastisk med så mange munker og nonner på plass! Og et helt fugleberg med unge pilegrimer der i bakgrunnen - halleluja!

I dag takker jeg Gud for Hellig Olav og for de tusener av prester og troende i Norge som gjennom over tusen år har tatt sitt kors opp og fulgt Jesus trofast, med glede og iver. Jeg ber om at det må bli mange, mange flere som gjør det. Bli med og be du også. Be for Norges omvendelse! Hver dag!