Google Analytics

26 juni 2017

Vestfrontmøtet 29. juli | Olav den hellige – et idol for vår tid?




«Er Hellig Olav et idol for vår tid? Eller representerer olavsarven en usalig blanding av religion og makt?» Det er temaet for den spennende panelsamtalen jeg skal delta i under Olavsfestdagene i Trondheim, 29. juli 2017. 


Jeg ble spurt av direktøren for Olavsfestdagene om å delta som Olavs venn under Vestfrontmøtet utenfor Nidarosdomen på selveste olsokdagen 29. juli. Det sa jeg selvsagt ja til. Møteleder er NRK-journalist Tomm Kristiansen.

Her er panelet, slik vi presenteres på Olavsfestdagenes hjemmeside:


Den viktige Olavsarven

Jeg måtte le litt da jeg så at Stiklestad Nasjonale Kultursenter blir definert som institusjonen "som forvalter olavsarven". Det er selvsagt Kirken som forvalter Olavsarven, men det er flott at Staten holder Olavsbevisstheten oppe i folket gjennom kultursenteret ;)

Ellers: Teaterstykket Olav – fra hat til håp får dessverre kun én fremvisning, 31. juli, fordi den internasjonale stjernen Kristofer Hivju har blitt innkalt til innspilling av Game of Thrones.

Vestfrontmøtet «Olav den hellige – et idol for vår tid?» starter klokken 13 lørdag 29. juli og foregår ute foran Nidarosdomen. Arrangementet er gratis og blir dessuten overført på NRK2.


Bli med på Olavsfeiringen!

Til tross for reformasjonens forbud mot å helligholde alle helgener og holde messer nattestid, har Olsok holdt seg som festdag i den folkelige tradisjonen i Norge.

Hvert år rundt Olsok fyller Olavsfestdagene Trondheim med fest og folkeliv for barn og voksne: konserter, foredrag, pilegrimsvandring, gudstjenester og gratisarrangementer – opplevelser som berører. I år er Olavsfestdagene 28. juli-5. august. Noe av det gøyeste er middelaldermarkedet på historisk grunn der du kan reise tilbake i tid og oppleve folkelivet for tusen år siden, med narrer, gjøglere, steinhuggere og ekte, flinke handelsfolk og håndverkere.

Samtidig arrangeres Den katolske kirkes kraftfulle olsokfeiring 27.-30. juli, med Olsokforedrag, messer, tidebønner, prosesjoner, bønnevandring, felles måltider, besøk i Munkeby Mariakloster, tur til Stiklestad og Spelet om Heilag Olav. For å få grupperabatt til Spelet om Heilag Olav, meld deg på her. De fleste av de katolske arrangementene har ingen påmelding, det er bare å komme :)

Her finner du detaljert program til Den katolske kirkes olsokfeiring med praktiske opplysninger om påmelding og annet. 


(Artikkelen fortsetter under bildet)

OLSOKFEST: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen i Nidarosdomen 29. juli i 2012. Fremme på høyalteret stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Olsokmessen er festdagenes desiderte høydepunkt.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vi har deltatt som familie under både Olavsfestdagene og den katolske olsokfeiringen i Trondheim to ganger tidligere. I år skal vi dit for tredje gang. Det gleder vi oss til! Min varmeste anbefaling!


Skal du til Vestfrontmøtet 29. juli klokken 13? Sørg for å få med deg også den fantastiske, katolske olsokmessen i Nidarosdomen klokken 14.30!


Velkommen! Håper vi sees i Trondheim!

25 juni 2017

Ettertanke | Når mitt kjøtt er tæret bort

AV JORDEN SKAL DU IGJEN OPPSTÅ: I en enkel furukiste dekket med markblomster og en bukett forglemmegei ble fr. Arnfinn Haram O.P. begravet. Les minneordet mitt om ham her.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

 

Vi mennesker er så skjøre. Så lett forgjengelige. Allerede kort tid etter dødsøyeblikket begynner prosessene som bryter ned kroppen. Av jord er vi kommet, og til jord blir vi igjen. 


Men historien om oss stopper ikke der, takk Gud. Den Hellige Skrift er full av bibelvers som gjør at vi kan møte døden med en trassig bekjennelse om at vi tror på ”legemets oppstandelse og det evige liv”. Bare hør:
Men jeg vet at min gjenløser lever;
og som den siste skal han stå fram på jorden.
Når det ikke er noe igjen av min hud,
og mitt kjøtt er tæret bort,
da skal jeg skue Gud.
Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed.
Å, jeg fortæres av lengsel!” (Job 19,25-27)
Har du en versjon av Händels Messias tilgjengelig? Finn det første sporet i del tre, eller gå inn på YouTube og finn 'I know that my Redeemer liveth, Parcells'.

Bli stille. Lytt. Jeg lover deg: Har du ikke fått legemets oppstandelse inn i troen og under huden før, så gjør du det da. 


Når alt arrangement bare forsvinner og solisten for andre gang synger ”and He shall stand” (”og Han skal stå”)da er det som om hele verden forsvinner og bare Jesus står igjen. Omtrent som når du dør.


Händels arie går rett fra Jobs bok til 1. Kor 15,20. Litt senere fortsetter Händel:
”For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. [...] Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?(1. Kor 15,52 ff)

BØNN

Jesus, du som er livets og dødens hersker, jeg stoler på deg.
Far, i dine hender overgir jeg min ånd.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14.05.2011 da Job 19,21–27 var dagens bibeltekst


MESSIAS FRELSEREN: Lytt til ”I know that my redeemer liveth" av G.F. Händel, fremført av Elizabeth Parcells. Dersom videovinduet over her ikke åpner seg, kan du gå rett til arien på You Tube: http://www.youtube.com/watch?v=eEnws5brUcI


Musikktips

Denne bloggposten ble opprinnelig publisert i juni 2013, med kun henvisning til Elizabeth Parcells innspilling på YouTube. Dessverre finnes ikke denne innspillingen på Spotify, så jeg spurte en jeg kjenner, Per Kristian Skalstad som er dirigent for symfoniorkestre: Hvilken innspilling på Spotify ville han tipset dere om?

Han svarte: "Fra de senere år finnes flere fine innspillinger i den lette, transparente stilen; tidligere sang/spilte man mer fyldig og langsomt. Mitt tips er Margaret Marshall med English Baroque Soloists / John Elliot Gardiner (Spotify). Hun har fin, emosjonell fylde samtidig som orkesteret spiller slik vi helst spiller Händel i våre dager. Det finnes nydelige vokale tolkninger av andre (feks. Kiri Te Kanawa), men der spiller orkestrene på den gamle, tunge måten." Tusen takk til Per Kristian for et godt tips!

Minnevandring

Den opprinnelige bloggposten fra juni 2013 inneholdt reklame for minnevandringen for fr. Arnfinn Haram noen dager senere (slik kommentarene under her viser). Bloggposten med tekst og bilder fra minnevandringen 10. juni 2013 kan du lese her.

20 juni 2017

NRK Morgenandakten goes Catholic



NRK ringte og lurte på om jeg ville holde en morgenandakt om Hellig Olav som forbilde. Det ville jeg så klart 😇


I dag var jeg i studio. Resultatet kan du høre på P1 tirsdag 1. august. Etterpå kan du også lytte til andakten på nrk.no/andakten.

Morgenandakten er preget av Olavsfestdagene hele den første uken i august. Utrolig stilig (og egentlig ikke så overraskende) at det var nettopp Norges evige konge som sørget for at NRK Morgenandakten for første gang i historien blir holdt av et medlem av Den katolske kirke 😊👏🏻

PS: Stikkordene som denne bloggposten er tagget med gir en liten smakebit på hva det er jeg kommer til å snakke om 😊 (Hvis du ikke kan se taggene, skyldes det at du leser denne saken på mobil/nettbrett. I så tilfelle: Klikk på "Vis nettversjon" rett under her.)

Oppdatering:

07 juni 2017

Ettertanke | Steinhjerter

HJERTEOPERASJON: "Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet." (Es 36,27)

Ofte tenker vi at det viktigste er at forkynneren må være god. Jesus var mer opptatt av at den som lytter må være god.


Det sier seg selv, for det kan umulig ha vært hos Jesus feilen lå de gangene ordene hans ikke nådde inn til hjertene til folk. Jeg mener, her snakket det inkarnerte Guds Ord til folk med ord de forstod hva betydde, og likevel ble de ikke helfrelst.

Dermed skulle det være historisk bevist én gang for alle: Til og med når Gud står der rett foran deg og fysisk snakker til deg, går det an å ikke høre.

Hjerter som er harde, hører dårlig. Bibelen snakker mye om hjerter, for det er der vi bor. Pave Benedict XVI sa:
«Etter bibelsk oppfatning og slik kirkefedrene så det, er hjertet menneskets sentrum, hvor ånden blir kropp og kroppen blir ånd, hvor vilje, følelser og forstand blir ett i erkjennelsen av Gud og i kjærlighet til ham.»
Steinharde hjerter er ikke et nytt fenomen. Allerede for omkring 2600 år siden brukte profeten Esekiel uttrykket «steinhjerte», men han brukte det med varme. Det er nemlig håp, selv for steinhjerter. Lytt bare  godt  til Guds ord:
«Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.» (Es 36,27)
For en fantastisk hjerteoperasjon! Ja takk, jeg tar en sånn. Ikke er operasjonen forbundet med noen risiko heller – bortsett fra risikoen for å miste meg selv på den måten man alltid gjør når man elsker noen.

Det er umulig å elske uten å overgi seg, spesielt når du skal elske og tilbe Herren din Gud av hele ditt hjerte. Og det skal du jo. Derfor lytter jeg (godt) til Salomo i dag:

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» (Ords 4,23) Amen!


LA OSS BE

Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter, og tenn i oss din kjærlighets ild. 
Himmelske Far, gi meg å elske deg av hele mitt hjerte og av hele min sjel og av all min makt, ved Kristus, vår Herre. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. juni 2012 da Esek 36,24-27 var dagens bibeltekst

05 juni 2017

Flott pinsefeiring i St. Olav domkirke

KONVERSJONSDAGEN: Pinsedag ble fire menn tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap i St. Olav menighet. Sterkt å oppleve! (De to som kneler her er vanlige menighetsmedlemmer. Det var så fullt i kirken at det ikke var plass i benkene til alle. Da kneler vi på gulvet.)

FESTPYNTET ALTER: Den liturgiske fargen pinsedag er rød - fordi Den Hellige Ånd kom over disiplene i form av ildtunger. De hvite blomstene øverst er formet som en due, symbolet for Den Hellige Ånd - fordi Den Hellige Ånd viste seg som en due da Jesus ble døpt.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Olav domkirke i Oslo, 1. pinsedag 2017

(Klikk på bildet for å se det i større format.)


Les mer:

01 juni 2017

Magnificat i Notre-Dame i Paris

 

I går var det festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabet, som hvert år blir markert med en flott Maria-prosesjon på Marias Minde i Bergen.


Du kan bli med Jomfru Maria på besøk til hennes eldre slektning Elisabet her i Lukas-evangeliet. Det er under dette besøket at Maria bryter ut i sitt Magnificat, "Marias lovsang" - Marias tilbedelse av Herren. På bloggen Legdominikaneren kan du lese hundre års forskjellige katolske oversettelser til norsk av Magnificat.

Magnificat i Notre-Dame

Ingen vet hvilken melodi Maria sang, og Magnificat finnes derfor i utallige musikalske versjoner. Her kan du lytte til Magnificat sunget av en forsanger, et kor og menigheten i Notre-Dame i Paris:





Her er teksten som synges på latin:
Magnificat anima mea Dominum,
et exsultavit spiritus meus in Deo salutari meo,
quia respexit humilitatem ancillae suæ.
Ecce enim ex hoc beatam me dicent omnes generationes,
quia fecit mihi magna, qui potens est,
et sanctum nomen eius,
et misericordia eius in progenies et progenies
timentibus eum.
Fecit potentiam in brachio suo,
dispersit superbos mente cordis sui;
deposuit potentes de sede
et exaltavit humiles;
esurientes implevit bonis
et divites dimisit inanes.
Suscepit Israel puerum suum,
recordatus misericordiæ suæ,
sicut locutus est ad patres nostros,
Abraham et semini eius in sæcula. 

Glória Pátri, et Filio, et Spirítui Sáncto.
Sicut érat in princípio, et nunc, et sémper,
et in sæcula sæculórum. Amen.

Marias Lovsang på norsk

I den nyeste versjonen av de katolske tidebønnene oversettes Magnificat slik:
Min sjel opphøyer Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne.
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg, han den mektige.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt
mot dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm,
han spredte dem som gikk med hovmotstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for han kom ihu sin miskunn.
Slik han hadde lovet våre fedre:
Abraham og hans ætt til evig tid.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Bibelselskapets nyeste oversettelse av Magnificat kan du lese her i Luk 1,46-55 på bibel.no

Denne bloggposten ble første gang publisert her på bloggen 1. juni 2014. Oppdatert 1. juni 2017.

Les også:

26 mai 2017

Ettertanke | Det vanskeligste jeg vet

LOVE ONE ANOTHER: «Let's love one another, it's better bi far; Mak peace wi yor Brother - it's better nor war! Life's rooad's rough enuff - let's mak it mooar smooth, Let's sprinkle awr pathway wi kindness an love". (A verse of dialect ditty for Yorkshire Day. J. Hartley, Christmas 1898.)
Foto: Michael Fawcett/Flickr Creative Commons








Jeg er redd dette blir min dårligste ettertanke noen sinne. Temaet i dagens bibeltekst er nemlig det aller vanskeligste jeg vet. «Elsk hverandre» (Joh 15,17).


«Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» (Joh 15,12).

Elske. Akkurat det som vi er så inderlig dårlige til. Akkurat det som jeg ikke får til – hver eneste dag. Jeg kommer ikke på en eneste festlig eller sterk historie. Jeg finner ikke et eneste sitat som passerer dvaskhetskontrollen. Jeg har ingenting å komme med.

Jeg har tryglet Jesus om hjelp, om nåde, men det er bare stille. Helt stille. Litt klinging i en bjelle. Babyen gråter. I bakgrunnen er det noen barn som krangler og jeg hører lyden av meg selv som ber dem om å slutte, jeg skal skrive en andakt (om det å elske), kan de ikke bare være snille med hverandre? VÆR SÅ SNILL!? (Sint, drønnende malm.)

En annen stemme begynner å synge i meg. Forsiktig. «Mine barn, elsk hverandre». Det er Helene Bøksle som synger «Hymne», komponert av Nils Larsen i 1915. Jeg lytter nøye.
«Fader vor, kom oss i møde. Hjelp os du som gav din søn, der led for oss og døde. I vort hjem mørket os knuger. Lad oss skimte stjernen over Bethlehem.
Herre, hør! Hold dine hænder over dem som kjemper, som lider og dør.
Giv oss fred! Hør vor bøn! Lad det være alle vore tårers løn.»

«Mine børn, elsk hverandre. Se, jeg gav min Søn at i hans fodspor I skal vandre.
Lyd mit ord, elsk hverandre! Tilgiv alt, så blir der dag og fred på jord.»

Endelig bryter Jesus stillheten. «Bare bli i meg. Bli i min kjærlighet. Ikke gjør det så vanskelig, Ragnhild. Kom, nå går vi.» Jeg tegner meg med korsets tegn og går.
Forventningsfull.


LA OSS BE

Jesus. Takk for at troen vår holder i møte med livet der ute – ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi du holder. Og du holder alle dager, helt inn i himmelen. I all evighet: Takk.

LYTT

Lytt til Helene Bøksle synge "Hymne" fra albumet "Det hev ei rose sprunge" her på Spotify.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. april 2012, da Joh 15,9-17 var dagens bibeltekst


LES OGSÅ:

Ettertanke | Ty kärleken är allt"Kirkefaderen Hieronymus forteller at da evangelisten Johannes var blitt for gammel til å kunne preke, pleide han ganske enkelt å si til folket som hadde samlet seg: «Mine barn, elsk hverandre.»"

20 mai 2017

Der du går skal din vei åpnes for deg

Vakre Oscarsgate. Min jobbvei i dag. Fra 1. august blir det Bygdøy Allé i stedet.
 
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Livet mitt så langt har ofte vært en "steg for steg"-vandring der jeg ikke vet hvor veien går videre, og må vente i tillit, tålmodighet og nysgjerrighet på hva neste skritt er.


Så også denne gang. Etter et kjempefint årsvikariat som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalforeningen for folkehelsen har jeg takket til å begynne som digital kommunikasjonsrådgiver i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) fra 1. august. Det blir kjempespennende. Jeg gleder meg!

På grunn av fare for rolleblanding er det noen begrensninger på hva ansatte i NHO kan og ikke kan gjøre i det offentlige rom. Dermed blir det nok ikke så mange kronikker og leserinnlegg underskrevet med mitt navn framover. Men jeg fortsetter i fylkesstyret i Oslo KrF, og det er helt greit å drive med ikke-politiske ting som blogging og andaktsskriving, så da gjør jeg selvsagt det 😊 

Den nye jobben innebærer dermed at jeg hopper av Frispark-spalten i Dagen (der jeg har vært spaltist siden 2012). Jeg fortsetter med å skrive her på bloggen og å skrive andakter i Vårt Land (der jeg har vært spaltist siden 2008). En dag i den siste uka i juli debuterer jeg dessuten som andaktsholder i NRK P1 Morgenandakten. Det gleder jeg meg til!

:/: Der du går skal din veg, åpnes for deg, steg for steg, steg for steg :/:
:/: Vi vil følge din veg, lær oss å gå, steg for steg, steg for steg :/:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den!" (Den hellige Birgitta av Vadstena)

Dette treet går jeg heldigvis forbi hver dag enten jeg jobber her eller der.

"All things bright and beautiful,
All creatures great and small,
All things wise and wonderful:
The Lord God made them all.

Each little flow’r that opens,
Each little bird that sings,
He made their glowing colors,
He made their tiny wings.

He gave us eyes to see them,
And lips that we might tell
How great is God Almighty,
Who has made all things well."

Cecil F. Alexander

14 mai 2017

Ettertanke | Det overjordiske vannet


OVERJORDISK SKJØNNHET: "Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet."
Foto: Sergiu Bacioiu/ Flickr Creative Commons


«Vi bruker vann til å markere våre begynnelser, fordi Gud gjør det» skriver den katolske bibelteologen Scott Hahn i boken Livgivende tegn.


Historien om vår verden begynner i vann.
«… mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» (1. Mos 1,2) Også menneskelivet starter i vann; i fostervann. På samme måte starter kristenlivet i vann; i dåpen. I Det gamle testamentet vandrer Guds folk gjennom Det røde hav som et bilde på de døptes folk.

Og listen bare fortsetter: Da «Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden» (1. Mos 6,5), sendte han rensende vann som lot det onde gå under og det gode gjenoppstå. Deretter gjorde Gud blandingen av vann og lys til et tegn som gnistrer av guddommelig trofasthet: «Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning.» (1. Mos 9,14-15)

Ikke rart at også besøk i katolske kirker begynner med vann. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde.

Både Kirken og verden er full av sanselige tegn som peker utover seg selv. De peker til noe dypere, til noe utenfor, inni og bakenfor seg selv – fordi vår sansbare virkelighet er bærer av en usansbar virkelighet. Det jordiske – også vannet – glitrer av overjordisk skjønnhet, av hellige mysterier, av en transcendent og guddommelig virkelighet. 


«Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» (Jes 6,3) Ære være Gud!

LA OSS BE

Allmektige, evige Gud. Allerede da verden ble til, var det din vilje at vannet skulle tjene til vår helliggjørelse. Velsign og helliggjør oss, du som lot oss fødes på ny av vann og Den Hellige Ånd til evig liv. Gi oss din fred, i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. juni 2012 da 1 Mos 9,8-17 var dagens bibeltekst

02 mai 2017

Ettertanke | Peters kirke



PETERS YDMYKE GRAV: En åpning i steinveggen. Klikk for å forstørre bildet.

Dypt under Peterskirken i Roma finnes det en hemmelig verden. Totalt slipper bare 250 personer inn her hver dag, til Scavi, de arkeologiske utgravningene under kirken. For noen år siden var jeg en av de heldige.


Bli med til Peters grav. Bli med gjennom eldgamle, smale, lange, varme, dunkle ganger. Det er gamle gravsteder på alle sider. Dette var romernes nekropolis, de dødes by, den gang Peter led martyrdøden.

Så er vi der: Ved den hellige Peters grav, dypt under høyalteret i Peterskirken. Det er et helt spesielt sted, noe som på ingen måte skyldes staffasjen. Her finnes det ingen staffasje, ikke noe gull eller glitter, bare grå stein. Klippe. Det er det mest ydmyke stedet du kan tenke deg.

I en åpning i steinveggen ser du med egne øyne relikviene etter apostelen Peter. Ytterst ligger kinnbeinet fra kinnet som Jesus berørte. Å få være så nær Jesus! Vi kneler stille. Mange tørker tårer. Alle kjenner kraften fra Peters grav og lytter til ordene fra Jesus som leses høyt her: «Du er Peter [Peter betyr klippe, min anm.], og på denne klippen [petram] vil jeg bygge min kirke.» (Matt 16,18)

Tre ganger spør Jesus Peter om han elsker ham – like mange ganger som Peter hadde fornektet og sveket Jesus. Tre ganger får Peter bekrefte sin kjærlighet. Tre ganger får han hyrdeoppdraget: «Fø lammene mine!» «Vær gjeter for sauene mine!» «Fø sauene mine!» I følge katolsk tro var det slik Jesus innsatte Peter som pave i Kirken.

Da jeg gikk gjennom den hellige døren i Peterskirken under jubelåret i fjor, var det ett bilde på døren som traff meg midt i hjertet, nemlig relieffet av da Peter møter Jesus rett etter sviket. «Og Herren snudde seg og så på Peter.» (Luk 22,61) Og Peter gikk ut og gråt bittert.

Peter som hadde sveket Jesus tre ganger. Det er den rå og brutale sannheten om Peter – og om oss.

Her, ved Peters dør, ser Jesus deg. Her møtes menneskets smerte og Guds medfølelse. Kirken er et feltsykehus for syndere, der du – uansett hva du har gjort – kan vakle inn døren, bli tatt imot med åpne armer og få alt Jesus har å gi deg av nåde, kjærlighet og helbredelse for sjelen.

«Stå opp!» Jesus reiste Peter opp igjen, og han bygde sin kirke på ham. «Men Far, vi faller stadig vekk.» «Så stå opp!». Dette er Jesu ord til oss, alltid.

Jesu mektige ord kan få oss til å stå opp igjen. De fører oss over fra døden til livet. «Hans ord får oss til å leve igjen, det gir oss håp, det styrker slitne hjerter, åpner oss for et syn på verden og livet som overskrider lidelsen og døden. På den hellige døren er den guddommelige barmhjertighetens uuttømmelige skatt skåret inn for hver av oss!» sier Peters etterfølger, pave Frans.

Full av nåde. Slik er Kirken. Jesu kirke, bygget på Peter. Velkommen inn. Velkommen til en reise inn i Guds barmhjertighet.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. april 2017 da Joh 21,15-23 var dagens bibeltekst



VISUELL RUNDTUR: Vatikanet har laget en multimedial presentasjon av det arkeologiske utgravningsområdet under Peterskirken. Bli med på den visuelle vandringen her.

BARMHJERTIGHETENS DØR: Peterskirkens hellige dør åpnes i forbindelse med jubelårene. Pave Frans utropte et ekstraordinært jubelår fra 8.12.2015 til Kristi Kongefest 2016 (20.11.16). Dette bildet er tatt på kvelden 3. påskedag 2016, rett etter at døren var blitt stengt for dagen.

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen (klikk på bildene for å se dem i større format)

"Conversus Dominus respexit Petrus" - "Herren snudde seg og så Peter"
Dette er et av motivene som møter deg når du går inn den hellige døren i Peterskirken.

"Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert." (Luk 22,61-62)



TU ES PETRUS: "Stå opp!" Jesus reiste Peter opp igjen, og han bygde sin kirke på ham. Første gang jeg så opp inne i kuppelen til Peterskirken, i 1998, fikk jeg tårer i øynene. Der står nemlig disse mektige ordene fra Bibelen, fra Matt 16,18-19:

"Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam et tibi dabo claves Regni coelorum."

På norsk: "Du er Peter [Peter betyr klippe], og på denne klippen vil jeg bygge min kirke. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler."
MOT HIMMELEN: Peterskirkens kuppel sett undenfra. Vakkert, vakkert.
Trekker blikket mot himmelen og Himmelen.
"Menneske, løft blikket! Så store ting er du kalt til! Elsk Gud og elsk din neste som deg selv!"


STÅ OPP: That's my church. Så glad og fri blir du når du har møtt den guddommelige barmhjertighetens uuttømmelige skatt. Velkommen inn. Velkommen til en reise inn i Guds barmhjertighet.

Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel.


Les også her på bloggen:


30 april 2017

Ettertanke | Å leve med himmellengsel


I HIMMELEN: I den katolske katedralen "Vår Frue av englene" i Los Angeles henger noe av den vakreste og mest levende kirkekunsten jeg har sett fra nåtiden. Jeg ante ingenting, og plutselig stod jeg der inne omgitt av alle Guds hellige, både de kjente og de ukjente, fra alle tider. Sterkt. Klikk på bildet for å se motivet bedre!
Foto: Gashwin Gomes/Creative Commons

Når jeg leser om «den store, hvite skare» i Bibelen dukker mange ansikter opp. Ett av dem tilhører Endre Gustavsen, en frimodig kristen ungdomsleder som var viden kjent for sin livsglede og sin himmellengsel.


Endre Gustavsen
Født: 19.04.1974
Født inn i Himmelen:
Langfredag 18.04.2003
Livet er et skjørt prosjekt. Langfredag 2003, dagen før hans 29-årsdag, ble Endre, hans åtte måneder gamle datter Mari og hans mormor drept av en psykotisk selvmordsbilist som kjørte i feil kjøreretning.

Han gjorde inntrykk på alle han fikk kontakt med. Endre, den ekstra levende. En av hans mange venner skriver om ham:
MIN VENN
La meg se bilparken!
sa min venn, den levende til begravelsesbyrået
Ikke i en svart limousin eller en hvit Cadillac
men i denne røde pickup’en med fete dekk
vil jeg kjøres når tiden er inne, eller ute
, sa han, skøyeren
med himmelblå øyne
som om han visste noe
Jeg gleder meg så sinnsykt til Himmelen!
sa min venn, gledessprederen, ofte
Der skal jeg gjøre både det ene og det andre
for eksempel kjøre telemarkski
på softice med sjokoladedryss

sa han og himlet med øynene
In a glimpse of an eye… på et øyeblikk…
sto det på T-skjorten som han ofte brukte
med tegning av et par tomme sko
der eieren plutselig var
rykket opp
Jeg elsker deg mer enn noensinne!
sa min venn til sin kone like før
Takk for at du valgte å satse
kjærligheten på meg
, sa han
om det så bare var for denne ene dagen
ville det alene være verdt alt!
sa han og danset med sin elskede
på verandaen mens datteren sov
Så bar han sitt lille barn ut
i bilen og kjørte inn
i Himmelen
(under pedalene lå skoene igjen)
Av Arild Vedvik (publisert med tillatelse)

Kisten med Endre og lille Mari ble kjørt i den røde pickupen han hadde tatt ut selv. 800 mennesker fulgte dem til graven.

I minneordet skrev medstudentene på medisinstudiet: «Endre hadde en tydelig tro og var en levende kristen. Han var ikke redd for å dø. Han snakket ofte om døden og livet etterpå.»

Endre hadde en veldig sterk himmellengsel, men det var fordi han elsket livet, ikke fordi han ville vekk fra det. 


På et folkemøte under bispevisitas i Hurdal uken før han ble drept, sa den himmelvendte Endre Gustavsen: «Gled dere til Himmelen. Sørg for å komme dit!»

Frem til dagen før ulykken var Endre leirsjef på påskeleir for ungdom fra Frikirken. På avslutningsmøtet sa han: «Da sees vi neste år, eller i Himmelen.»

«Så bar han sitt lille barn ut i bilen og kjørte inn i Himmelen (under pedalene lå skoene igjen).»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. april 2017 da Åp 7,13-17 var dagens bibeltekst

Katedralen "Our Lady of the Angels", ""Vår Frue av englene" i Los Angeles.
Klikk på bildet for å se motivet i større format.

Foto: David Leigh Ellis/Creative Commons

Les også andre bloggtekster om Himmelen og livet etter døden:

Ettertanke | En salme å leve hele livet i
Ettertanke | Når mitt kjøtt er tæret bort