I SINGSÅS KIRKE: Herren la sitt ansikt lyse over deg.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2012
Den beste måten å avslutte dagen på - og den beste måten å gå inn i en ny dag på - er med Herrens velsignelse.
Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:
"Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Skal du skrive et dåpskort eller et konfirmasjonskort? Husk å ta med Herrens velsignelse, enten i kortform (den første linjen) eller i fullstendig form!
Tips 2
Og nå tips 2: Den engelske komponisten John Rutter har laget et utrolig vakkert korarrangement til denne velsignelsen. Under her kan du lytte til det, på YouTube og Spotify.
Ta imot Herrens velsignelse. Spesielt når det er morgen. Og spesielt når det er kveld.
The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you
The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace
Amen
Du finner den samme innspillingen også her på CD-en Be Thou My Vision - Sacred Music by John Rutter. I tillegg til Herrens velsignelse inneholder dette albumet mye av John Rutters aller mest populære kirkemusikk. (Og John Rutter er for sikkerhets skyld en av Englands mest populære nålevende komponister av kirkemusikk.)
Hvis du liker Rutters "The Lord Bless You and Keep You" kommer du også til å like den øvrige musikken på albumet. Anbefales!
Utenfor skolekapellet til St Sunniva skole i Oslo står Jesus og velsigner alle som går forbi. Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag! Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Mens Ove Wikström lå på hjerteintensiven fant han trøst i litteratur og musikk. - Jeg er opptatt av skjønnheten, av estetikkens teologi. En musikalsk opplevelse kan være så sterk at du begynner å gråte. Det er et minne om det tapte paradis, en forsmak på evighetens eufori. Det er derfor Dostojevski sier at skjønnheten skal frelse verden.
En aprildag i fjor våknet jeg av intens lykke. Det må da være et navn for den typen drøm?
Hvis du våkner av en intens redsel kalles det mareritt. Hva kalles det hvis du våkner av intens lykke? Jeg vet ikke. Dermed gjorde jeg selvsagt det alle gjør når de lurer på noe i vårt tredje årtusen: Jeg googlet.
"Våknet av lykke"
Ved å google "våkne av lykke", "våknet av lykke" fikk jeg en del treff på det å våkne lykkelig, men det er ikke det jeg snakker om. Jeg mener ikke at "jeg våknet og følte meg fornøyd og glad".
Jeg mener når det du drømmer gir deg en så intens lykkeopplevelse at du vekkes på samme måte som når fryktopplevelsen er så intens at hjernen din vekker deg, fordi oppvåkning er den eneste "restart"-knappen hjernen har hvis drømmer tar av og hjernen innser at "dette er for mye, det her går ikke an, det går ikke an å holde ut dette".
Det jeg snakker om er altså en opplevelse akkurat som når et mareritt blir for intenst, men foranledningen er lykke-lig i stedet for frykte-lig. Hjertet tvinger deg til å endre bevissthetstilstand fordi det holder på å sprenges av lykke i stedet for å sprenges av frykt. Det må da være et fenomen som er beskrevet i litteraturen et eller annet sted?
Å synge
Iallfall: Jeg har bare opplevd det tre ganger før i mitt liv. Dette var den fjerde. Det var en rar drøm som jeg ikke skal fortelle i detalj her (det er få ting som er så uinteressant som andre folks absurde drømmer utlagt i detalj), men sluttgreia var iallfall at jeg våknet av glede over at jeg skulle få begynne å synge i et fantastisk kor.
Jeg hadde ikke en gang rukket å synge med dem før jeg våknet. Det var bare det å være der med dem og få vite at nå skulle jeg få bli med og synge på turneen deres. Det var nok. Det høres garantert sprøtt ut for den som ikke synes at det å synge sammen med fantastiske stemmer er den største lykken på jord, men for meg er det altså sånn.
Så hva gjorde jeg da? Først prøvde jeg å sove igjen, men det gav jeg opp etter en halvtime. Veldig irriterende for et B-menneske som meg som synes at det å være våken lenge om natta og sove lenge på morgenen er kjempestas. Jeg hadde gledet meg hele uka til å sove ut og hente inn igjen ukens stadig økende søvnunderskudd, også våkner jeg etter bare 6 timer? Skikkelig tullete. Vel, så da stod jeg like godt opp og koplet meg på musikken. NRK-andakten "I ørkenen med Gud" er dermed nå oppdatert med musikktips jeg hadde glemt å legge inn da jeg la saken til planlagt publisering i går.
Velsignelsen
Og her kommer et musikktips til: "The Lord Bless You and Keep You" av John Rutter (lenke til Spotify). Jeg mistenker nemlig at det er den opplevelsen fra det virkelige liv som foranlediget dagens drøm. Etter å ha sunget i kirkekor i ti år i Haugesund var jeg én av tre personer fra kristendomslinja på Bibelskolen i Oslo som kvalifiserte til å bli med i musikklinjekoret i "Staffeldsgate". Lucky me!
Å gå fra å synge i kor der man må terpe på stemmene, til å synge i et kor der dirigenten deler koret opp i åtte stemmer (1. og 2. tenor, 1. og 2. bass, 1. og 2. alt og 1. og 2. sopran), flekker opp en helt ny note på skjermen på veggen, også bare noteleser alle en sang du aldri har hørt før, og plutselig står du der midt i lyden av den sangen og det høres fantastisk ut fra første sekund - DET er faktisk lykken på jord. Å, jeg bare vet at jeg aldri kommer til å oppleve det igjen, det var derfor jeg våknet av lykke av den der "Virkelig? Kunne det bli virkelig likevel?"-fryden i dag.
Av alle de sterke og vakre velsignelsene som finnes, er jeg aller mest glad i Herrens velsignelse, også kalt den aronittiske velsignelsen. Denne velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og ypperstepresten Aron ble pålagt å bruke den:
"Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!" (4. Mos 6,24-26)
"The Lord bless you and keep you
the Lord make his face to shine upon you
and be gracious unto you
The Lord lift up the light of his countanance upon you
and give you peace"
Amen. Herren velsigne deg og bevare deg i dag!
"If things created are so full of loveliness, how resplendent with beauty must be the One who made them!" St. Antonius av Padua Foto: Fransiscan Foundation for the Holy Land
Første gang publisert her på bloggen 28. april 2018 - den dagen jeg våknet av lykke
TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018
Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året, faktisk.
Kommentar: Denne bloggposten er fra i fjor. Jeg har ikke hatt kapasitet til å lage en ny i år, så da får denne posten gjøre jobben i år også. Askeonsdag er en altfor viktig dag til å forbigås i stillhet!
I år kunne jeg imidlertid ikke gå fordi minstejenta og jeg har greid å få influensa denne uka. Sukk. Det kaller jeg et offer, det - å ikke kunne gå i kirken. Det føles faktisk verre enn å ikke få til å gå i kirken julaften. I går hadde jeg definitivt det som kalles lengselskommunion. Pater Olav Müller forklarer:
"Vi behøver ikke tilhøre det kirkelige fellesskap mindre ved å bo i diasporaen (hvor katolikker lever spredt og i mindretall). Vi bør nemlig være klar over at når vi sjelden har muligheter til å motta sakramentene og delta i messen, så kjenner Kirkens Herre andre måter å formidle sin nåde, sitt liv og sitt lys på - hvis bare lengselen og ønsket er tilstede. Fraværende i legemet, kan vi allikevel i ånden ta del i messen, hvor og når den feires. Vi kan gjøre oss åndelig ett med alle som tar del i messen i nærmeste katolske kirke. Sammen med dem kan vi forene vårt livs, vårt hjertes, vår ensomhets offer med Jesu eukaristiske offer og motta ham i en åndelig «lengselskommunion»."
Slik får du askekorset
Askeonsdag er den første dagen i den hellige fastetiden, og på denne dagen får alle som vil et askekors på pannen i kirken - både de som er i kommunion med Den katolske kirke og de som ikke er det. Alle som vil. På de katolske skolene i Norge får elevene askekors av skolepresten i skoletiden.
Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som alle har tatt vare på i hjemmene sine siden palmesøndag i fjor. Før fasten leverer man dem inn i kirken slik at de kan brennes og bli til asken som presten bruker i kirken askeonsdag. Asken blandes deretter med innviet vann - altså hellig vievann.
Når asken tegnes på pannen, sier presten ett av to alternativer:
«Vend om, og tro evangeliet!»
eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».
Men hva gjør man når man er stuck hjemme? Vel, da finner man aske og lager et kors selv. Sånn:
Under askeonsdagsmessen pleier vi å synge "Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte". Det er det vi gjør når vi skriver askekorset på pannen: Vi tegner Jesu kors på pannen slik at det virker utenfra og inn, helt inn i hjertet.
Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus i fra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være. (Thomas Kingo, 1689)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag kveld 2018
Fasten er sjelens åndelige vår
Siden jeg fortsatt ikke er helt frisk og ikke i form til stor kreativ aktivitet i dag, skal jeg klippe inn noen ting jeg har delt tidligere her på bloggen. (Du finner lenker til bloggpostene jeg har klippet fra helt nederst i saken.)
Fastetiden er tiden for åndelig fornyelse. På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. "Fasten er sjelens åndelige vår," sier kirkefaderen Johannes Gullmunn (Johannes Chrysostomos). Akkurat sånn er det. Det er derfor det oppleves så viktig å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus og fornye vårt åndelige liv.
"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)
"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)
Et sitat fra prekenen: "Fastetid er det skjulte kjærleiksspråkets tid, som stadig meir skal opne våre hjarte for den gåva Gud vil gje oss, nemleg seg sjølv."
Forberedelse til påske
Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påske - til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset. En andakt jeg vil varmt anbefale deg å lese nå i fastetiden, er "Jesus, Your Love Just isn't enough" av Emily Wilson.
Et sitat derfra: "Maybe you find yourself believing that you need more than His inestimable love - that if you just had "X” then you’d finally have arrived or feel the fulfillment you deeply long for. In these moments, I want to invite you into this imagining…
Stand before him on Calvary, and try saying it out loud, Jesus, your love just isn’t enough.
See if you can even get the first two words out as He hangs there, broken and bleeding for you.
Maybe this is the place where we need to go - to stand before Him, to gaze at Him, and to remember...this is everything. There was nothing more He could have done to prove the incalculable depths of His love. There was nothing more He could have given for you than His life."
Den latinske teksten står i videobildet. Her er den offisielle norske oversettelsen:
Attende Domine
Omkved: Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.
1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.
2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett [vask bort] våre synders skampletter.
3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.
4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.
5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.
«Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»
«Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»
"Lent summons us, and enables us, to come back to the Lord wholeheartedly and in every aspect of our life." (Pope Francis)
"Fasten kaller på oss, og gjør det mulig for oss å komme tilbake til Herren helhjertet og i alle aspekter av vårt liv." (Pave Frans)
Jeg er så takknemlig for St. Sunniva skoles ungdomskor! FOR en nydelig gjeng ungdommer, og for noen fantastiske lærere! Med dette glimtet fra kveldens konsert ønsker jeg dere alle en velsignet inngang til fastetiden.
Sunniva (13) står i blå t-skjorte på bakerste rad på høyre flanke :)
10 000 Reasons
Bless the Lord, O my soul
O my soul
Worship His Holy name
Sing like never before
O my soul
I’ll worship Your Holy name
You’re rich in love
And You’re slow to anger
Your name is great
And Your heart is kind
For all Your goodness
I will keep on singing
Ten thousand reasons
For my heart to find
Bless the Lord, O my soul
O my soul
Worship His Holy name
Sing like never before
O my soul
I’ll worship Your Holy name
Et utdrag fra sangen "10 000 Reasons" av Matt Redman
Full kirke under konserten til St. Sunniva ungdomsskolekor.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
St. Sunniva skoles ungdomskor begynner å bli kjent rundt omkring. Det siste nye er at koret er med i den nye Grandiosa-reklamen 😍 Har du sett dem? Her kan du se og høre dem synge "I will always love you".Dette bildet tok jeg på Saga kino i Oslo da de fire eldste barna og jeg var på kino i vinterferien. Sunniva står helt til høyre i bakerste rad her.
Gjennom å ta dette sangoppdraget fikk koret delfinansiert en kortur til Gøteborg som de skal på i mai. Ungdomskoret er åpent for alle som går på ungdomstrinnet på St. Sunniva skole. De øver i storefri onsdager :) Tenk at de blir så flinke når det ikke er noen opptaksprøve og de bare øver i storefri én gang i uka! Det synes jeg er skikkelig gøy.
Guds veier er uransakelige. Hvordan kom han egentlig på ideen om at veien til å frelse oss skulle gå gjennom et landskap av nederlag, lidelse og død? Det sier meg iallfall at det er Gud som har funnet på det her, og ikke mennesker.
Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død?
«Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53,3-5)
Det er liksom så lite… guddommelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det høres ikke akkurat ut som en seiersplan.
Men denne fullstendige foreningen som Guds sønn inngår med oss – de skadde sønnene av Adam og døtrene av Eva – akkurat dette var det vi trengte. At han bøyde seg ned. Helt ned. Sånn at han kunne reise oss opp. Helt opp.
Mennesket er fantastisk, og Skapningens krone. Mennesket er også feilbarlig, svakt og ufullkomment. «Vi har denne skatten i leirkar,» skriver Paulus (2. Kor 4,7). I leirkar med sprekker. «There is a crack in everything. That’s how the light gets in» synger Leonard Cohen.
Fortsatt er nederlagets vei ingen dum vei å gå når evangeliet skal ut i verden. Som den katolske presten Jean Vanier sier det i boken «Community and Growth»:
«Jeg blir slått av hvordan det å dele vår svakhet og våre vanskeligheter virker mer oppbyggelig for andre enn det å dele våre kvaliteter og suksesser.»
Du kan imponere folk med styrkene og suksessene dine. Men hvis du virkelig vil skape kontakt med andre, må du gå en annen vei.
«Gud velger en annen vei. Gud velger den vei som går gjennom hjertets forvandlinggjennom lidelse og ydmykhet. Som Peter, må også vi stadig på ny omvende oss. Vi må følge Jesus og ikke gå foran ham: Det er han som leder oss.» skriver pave Benedikt XVI i boken "Apostlene og Kristi første disipler" (St. Olav forlag 2010).
Og paven fortsetter: «Det er Herren som sier både til meg og til deg: Følg meg! Vi må ha motet og ydmykheten til å følge Jesus, for han er Veien, Sannheten og Livet.»
Hvordan kommer din vei til å se ut hvis du følger Veien? Jeg aner ikke. Jeg bare vet at den sannsynligvis ikke kommer til å se ut som du hadde forestilt deg. For Guds veier er virkelig uransakelige. Fortsatt.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 1. mars 2019, da Jes 53,1-5 var dagens bibeltekst
Det hellige korset. Å tegne korstegnet er basalt, kristent kroppsspråk. Det er å be med kroppen, med hele seg.
Da jeg ble døpt i Den norske kirke, tegnet presten korsets tegn over hele den lille kroppen min, og sa: «Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham».
Vil du be med hele deg, og ikke bare med ord? Da skal du tegne deg selv med korsets tegn mens du sier "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn".
Å tegne korstegnet er basalt, kristent kroppsspråk. Det er å be med kroppen, med hele seg. Pave Benedikt XVI sier: "Korstegnet er og forblir den grunnleggende kristne bevegelse innenfor bønnen."
På korset forløste Jesus alle mennesker, historien, verden. Gjennom korset helliger han deg. Hele deg, i kropp, sjel og ånd.
Paulus taler om korset i nesten alle sine brev, og du kunne fylle en hel bok med de første kristnes vitnesbyrd om bruken av korstegnet. "Den var deres favorittfromhetsøvelse, ettersom den ikke krevet noen spesiell kunnskap eller ferdighet. […] Martyrer gjorde tegnet i det de ble ført til sin død," skriver Scott Hahn i den spennende boken "Livgivende tegn" (St Olav forlag, 2011).
"Når du gjør korsets tegn, gjør det riktig. Ikke en hastig, forkrøplet bevegelse, hvor man ikke vet hva den egentlig betyr. Men et riktig korstegn, langsomt, stort, fra panne til bryst, fra den ene skulder til den andre. Føler du hvordan det omfatter hele deg? Samle alle tankene og hele ditt i sinn i dette tegnet, slik det går fra pannen til brystet, fra skulder til skulder. Da føler du: Det spenner om hele deg, legeme og sjel, sammenfatter deg, innvier deg, helliger deg."
Vi tegner oss med korsets tegn ved inngangene og utgangene:
Ved dagens begynnelse og slutt,
før vi går ut eller kommer inn,
i bønn før vi begynner på noe, i takk etterpå.
Vi gjør korstegnet foran bønnen for å samle oss til bønn,
og vi gjør det etter bønnen, for at det Gud har gitt oss, skal bli i oss.
Vi gjør det når vi blir fristet, for at Jesus skal styrke oss.
Og vi gjør det i fare, som en bønn om at Gud skal bevare oss.
Vi tror på – og tilhører – den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Det bekrefter vi med hele oss hver gang vi tegner oss med Hans tegn. Det hellige korsets tegn.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. februar 2019, da 1 Kor 1,18-25 var dagens bibeltekst
Maria ble døpt i Vår Frue kirke i klosteret Marias Minde på festen for Jomfru Marias rene hjerte. Under dåpen sa presten: "Maria,
stor er gleden i den kristne menighet over å ta imot deg. På Kirkens vegne signer + jeg deg med korsets tegn, og etter meg vil også dine foreldre og
faddere tegne deg med Kristi, Frelserens tegn." Og så gjorde vi det ❤️
Etter hvert ble Johannes Paul II paven som bare klarte å stå ved at han lente seg på korset: Bispestaven med det kjente krusifikset på toppen. Foto: AZ Quotes
Da pave Johannes Paul II stod på balkongen som nyvalgt pave og kom med sine første ord, sa han: "Vær ikke redde – åpne dørene for Kristus!" De ordene skulle bli et ledemotiv for hele pontifikatet hans.
Pave Johannes Paul den store startet ut som en ung og kraftfull, atletisk pave i 1978. Hvilke andre paver har du sett stå slalåm? Han drev med både fjellklatring, svømming, padling, fotball og knusing av kommunismen. Spesielt berømt ble han for sitatet "Av alle uviktige ting, er fotball det viktigste."
Johannes Paul II forble pave i over 26 år, helt til 2005. De siste ti årene hadde han sykdommen Parkinson. Dermed ble han stiv i kroppen, han fikk skjelvinger, langsommere bevegelser og det kjente, bøyde hodet.
Etter hvert ble Johannes Paul II paven som bare klarte å stå ved at han lente seg på korset: Bispestaven med det kjente krusifikset på toppen.
Mange var de som mente han burde gå av. Han ble latterliggjort, hånet og gjort narr av over alt. Men pave Johannes Paul II holdt fast ved kallet og ved korset. Han forente seg med den lidende Kristus. Han fikk oppleve at Guds kraft fullendes i svakhet, og at hans egen hjelpeløshet bare forherliget Kristus. På den måten gav han verdighet til andre som lider under sykdom og alderdom.
Den skjelvende paven nådde gjennom til hjertene, og spesielt hos de unge. På de katolske Verdensungdomsdagene møtte millioner av unge kristne opp. De ville være med den gamle hyrden som ledet dem til Jesus Kristus – han som gjennom hele sitt pontifikat gjentok: Vær ikke redde!
Han talte med Ånd og kraft, og sa til dem:
«Det er Jesus du søker når du drømmer om lykken. Han venter på deg når ingenting annet av det du finner tilfredsstiller deg. Han er den skjønnheten du er så tiltrukket av. Det er han som har skapt tørsten i deg etter fylde, den tørsten som ikke lar deg falle til ro med kompromisser.»
«Vær ikke redd. Ikke vær tilfreds med middelmådighet. Legg ut på dypet.»
Amen!
Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. februar 2019 da 1 Kor 2,1-8 var dagens bibeltekst
I en liten fordypning foran alteret kan du gå ned og se lenkene som Paulus hadde på da han ble holdt fengslet i Roma. Høres det vilt ut?
Vel, tenk etter: Dette var en av de største skattene de første kristne hadde. Ville de tatt vare på dem? Så klart. Ville Kirken på noe tidspunkt ha mistet dem av syne? Nei.
Det er dette som er det fascinerende med kristendommen. Vi er ikke en filosofi. Vi er ikke et abstrakt sett med overbevisninger. Vi er en åpenbaringsreligion som bor i den helt konkrete historien.
Kristendommen er basert på en person: Jesus fra Nasaret. Vi tror på en Gud som har åpenbart seg helt konkret i verden ved at han kom til oss som menneske.
Og Paulus? Han var en helt virkelig mann som fikk noen helt virkelige lenker – fordi han aldri sluttet med å forkynne én ting: Jesus er Herre.
Utsagnet "Jesus Kyrios" går stadig igjen i brevene hans. "For oss høres det ut som et nokså platt åndelig utsagn. Men på Jesu tid var det kjempende ord, fordi epokens slagord var "Cæsar Kyrios". Keiseren er Herren. Keiseren er den man skylder ubetinget troskap. Budskapet Paulus hadde til verden, var: "Nei, ikke keiseren. Jesus Kyrios. Jesus er Herre", sier biskop Robert Barron i den glitrende DVD-serien "Catholicism".
Eller ta et annet ord du kjenner godt: Evangeliet. Ja, det betyr "gode nyheter". Men vet du hvordan "euangelion" ble brukt? Det ble brukt for å beskrive en keiserlig seier. Når keiseren vant en stor seier, sendte han budbærere foran seg med ordet "Euangelion!"
Her er Paulus' budskap: De virkelig gode nyhetene hadde ingenting med keiseren å gjøre. De hadde å gjøre med en som keiseren henrettet, og som Gud oppreiste fra de døde.
Og så, for å understreke det hele, kaller Paulus ham Guds sønn. Det var en keiserlig tittel! Keiseren var "Guds sønn". Det Paulus skriver til romerne er dermed: Ikke keiseren, men Jesus er Guds sønn.
Midt i hjertet av Roma forkynner Paulus disse samfunnsomstyrtende og revolusjonære ordene: Jesus er Herre. Det betyr at keiseren ikke er Herre. Det er Jesus Kristus vi skylder vår ubetingede troskap. Han skal vi ære. I Roma. Og i Norge. I alle nasjoner.
"I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!" (Paulus i Fil 2, 10f) Amen!
Første gang publisert i avisen Vårt Land 25. februar 2019 da Rom 1,1-7 var dagens bibeltekst
"Sankt Paulus utenfor murene"-katedralen er den nest største kirken i Roma. Bare Peterskirken er større.
Kirken er en av de sju pilegrimskirkene i Roma som alle pilegrimer besøker.
Alle martyrer avbildes med det som drepte dem. Paulus ble halshugd med sverd, derfor holder han sverd i hånden her. I venstre hånd holder han en bok, fordi han var misjonsapostelen som dro ut i verden og forkynte evangeliet til folkeslagene.
På sokkelen til Paulus-statuen står det: "Prædicatori veritatis doctori gentium". Det skulle bli noe sånt som: "Sannhetens forkynner Folkeslagenes lærer".
Basilikaen har mange vakre, gamle dører.
"Gjør døren høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit. Han hersker over alle land, og er all verdens Frelser sann."
"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17) En ekte kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.
Den hellige døren åpnes bare i jubelår (hvert 25. år) og ved spesielle anledninger. Jeg var der i 2016 da døren var åpen fordi pave Frans hadde utropt et ekstraordinært jubelår: "Barmhjertighetens år". Neste gang den åpnes, blir i 2025 - hvis ikke noe ekstraordinært skjer før det. Les mer her i bloggposten min "Roma | Gjennom den hellige døren".
Den bysantinske døren fra 1070. "In 1070 the Byzantine door was commissioned by Pantaleone, Consul of Amalfi in Constantinople (it was his gift for being redeemed from his sins; as a noble merchant he became wealthy from Muslim and Christian slave trafficking, a trade which was forbidden by the Church). Theodore, an artist of that time, depicted a Christological cycle, an Apostolic cycle (the martyrdom of the Apostles) and a Prophetic cycle. In our time, the door has been restored and transferred to serve as the counter façade of the Holy Door." (Kilde: vatican.va)
Kirkens tak skal gjenspeile Himmelens herlighet og få deg til å løfte blikket mot Himmelen.
Slik ser høyalteret i Paulus-kirken ut. Mektig skjønnhet. Alteret er formet som en himmelseng, fordi det er her Kristus, brudgommen, fysisk forenes med sin brud, Kirken.
Nydelig Kristus-mosaikk i kirkens apsis. Rundt Jesus står apostlene Peter og Paulus, Andreas og Lukas.
Her ser du ned i krypten som er foran høyalteret. Det lysende skrinet i midten er der Paulus' lenker oppbevares.
Gjennom gitteret ser du sarkofagen der Paulus ligger begravet. Stopp opp her. Ikke la deg forstyrre av turistene. Du står på hellig grunn.
For å sitere Aftenposten: "Det har lenge vært antatt at krypten inneholdt en sarkofag, men store stykker marmor rundt og under alteret har vært i veien. Etter å ha fjernet to store marmorblokker fant arkeologene sarkofagen som har vært skjult i nærmere 1700 år. Inskripsjonen på sarkofagen lyder "Paulo Apostolo Mart", som er latin for "Paul Apostel Martyr".
Arkeologene startet utgravningene i 2002. Sarkofagen ble avdekket i 2006.
Hellig øyeblikk. Knel og tilbe Jesus. Ungdomsmesse i et sidekapell i Paulus-kirken.
Paulus-kirken har mange vakre kapiteler, slik det høver seg for en av verdens vakreste og viktigste kirker.
Et glimt fra klostergangene i San Paolo fuori le Mura.
Les også:
Besøk apostelen Peters grav - en annen av mine bloggposter. Bli med meg til Peters grav også! "I jorden under Peterskirken finnes det en hemmelig verden som det er få forunt å få se. Totalt slipper bare 250 personer inn her hver dag. Etter en lang vandring gjennom det gamle, hedenske Roma kommer du fram til den hellige Peters grav, som ligger dypt under høyalteret i Peterskirken. Det er et helt spesielt sted – noe som på ingen måte skyldes staffasjen. Her finnes det ingen staffasje, ikke noe gull eller glitter, bare grå stein. Klippe. Det er det mest ydmyke stedet du kan tenke deg."
- Dette er apostelen Paulus' grav - en reportasje i Aftenposten om hvordan utgravninger førte til at man fant Paulus' sarkofag ved å fjerne to store marmorblokker under hovedalteret i 2006.
I disse dager der biskopene i Den norske kirke avlyser sin abortmotstand, har jeg blitt minnet på prosessen jeg gikk gjennom for tolv år siden - den gang jeg skjønte at vi ikke kunne være i Den norske kirke lenger, men var usikker på hvor vi skulle gå.
Her er det jeg skrev til en kirkeaktiv venn som fortalte meg at han har meldt seg ut nå:
Hjertelig velkommen hjem til Kirken. (Altså Moderkirken.) Du må iallfall høre hjemme et sted. Og det mest naturlige er å gå heim til ho mor.
Kanskje du allerede har en plan. Ikke vet jeg. Men jeg vil iallfall oppfordre deg på det sterkeste til å ikke bli privatreligiøs. Hør hjemme et sted. Ingen kristen overlever alene, ikke en gang de sterkeste, ikke en gang du.
Teologisk oppløsning
Jeg selv var en av de kirkeaktive i Den norske kirke som gikk ut i 2007 da Den norske kirke endret ekteskapslæren sin.
Vi visste at vi ikke kunne overlate barna våre til den teologiske oppløsningen i Den norske kirke, men hvor skulle vi gå?
Den kristne troen hevder å være Guds åpenbarte, objektive, universelle sannhet. Derfor stod det klart for meg at andelen kristne som virkelig har forstått denne troen riktig ikke kan begrense seg til noen få tusen mennesker i Norge.
SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge. (Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger)
Ikke noe enda mindre
Dessuten så jeg (og ser jeg) at det mest aktuelle alternativet, Frikirken (Norges nest største lutherske trossamfunn), bare ligger noen tiår/år bak den teologiske utviklingen i Den norske kirke.
Å gå til et enda mindre trossamfunn eller løsrevne menigheter var rett og slett ikke noe alternativ for meg. Så få kan det bare ikke være som forvalter den sanne, universelle kristne troen.
Jesus er dessuten veldig klar på at han vil vi skal være ett. Han vil ikke at vi skal være splittet opp i 13 kirkesamfunn i én by. Han ba om at vi skal være ett "for at verden skal tro"(Joh 17,21). SÅ avgjørende er det.
En helt vanlig kirke
Altså måtte jeg finne en større, helt alminnelig kirke, der de tror på den tradisjonelle, helt vanlige kristne måten. Men hvor i alle dager var den? Hvordan kunne jeg finne den?
Jeg hadde vokst opp i en aktiv statskirkefamilie som var (og er) meget bevisst luthersk. Dessuten hadde jeg fått all min kristne formasjon gjennom klassisk lutherske organisasjoner og institusjoner. Det manglet med andre ord ikke på anti-katolsk propaganda i min bagasje.
Så hvordan kunne da jeg, den helt vanlige, streite, klassiske lutheraneren ende opp i Den katolske kirke?
KORSET: Det var Den katolske kirke som brakte kristentroen til Norge. Her: Krosshaugen i Haugesund, der jeg vokste opp. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Reformasjonens langsiktige virkning
I avslutningen av leserinnlegget mitt i Vårt Land den dagen jeg konverterte, 25. januar 2008, skrev jeg:
Reformasjonens langsiktige virkning har blitt mer oppløsende enn reformatorene noen gang kunne forestille seg. Jesus ba om at vi skulle være ett. Derfor søker jeg i dag fellesskapet og enheten i Moderkirken. Der får jeg hjelp til å fortsatt være en frimodig Jesu disippel som våger å si sammen med Paulus: ”Jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på”.
Over 11 år senere er jeg like lykkelig over valget jeg gjorde om å gå inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. I dag er det nøyaktig 4045 dager siden jeg konverterte. Hver eneste dag i 4045 dager har jeg kunnet oppsummere det valget jeg tok i to ord: Dyp takknemlighet. Hver eneste dag.
Lære mer om den katolske tro?
Tenker du på å konvertere? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å ta kontakt med din lokale katolske prest for en hyggelig samtale om saken.
Det å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Dette er rett og slett kurs for deg som vil utforske den kristne tro.
I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig. I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne, katolske tro, for både voksne, barn og ungdommer.
DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv.
Egenstudier
I tillegg til å gå til messe og på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på.
Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)
Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!
Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)
Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene, og noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:
Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt.
Oppbyggelig katolsk litteratur
Jeg vil også varmt anbefale deg å lese oppbyggelig katolsk litteratur. Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Henry Nouwen, Scott Hahn og biskop Robert Barron og Peter Kreeft. For ikke å glemme alt som er skrevet av helgenene - og om helgenene!
En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.
"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!
Serien har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.
Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6: "The Mystical Union of Christ and the Church".
Hvordan foregår konverteringen - sånn helt konkret?
Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.
Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.
Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)
Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.
Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.
Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.
I Den katolske kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså konfirmasjonen/fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert fra før.
Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:
TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.
HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt. Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016
Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.
Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl. Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.
Ah, det er så mye, og det er så fint!
Selv etter elleve år føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!
Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.
Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei.
Jeg kom hjem.
_-_Pieta_(1876).jpg){kind=link}