Selja – øya der undre skjer

Selja - den hellige øya der Kirken i Norge ble født.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Selja er øya der undre og mirakler fortsatt skjer. I år kom englene flyvende og deltok i feiringen. Men det største mirakelet er kanskje dette: At denne hellige øya begynner å samle alle kristne, på tvers av kirketilhørighet.

NB: Nederst i denne bloggposten finner du mange bilder.

Kristenretten ble født på Moster og kristenfolket ble født på Stiklestad, men selve Kirken i Norge – den ble født på Selja gjennom martyrenes blod. «Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sier kirkefaderen Tertullian.

Innerst i Sunniva-hulen er det formelig så jeg kan høre Norges hjerte banke gjennom gråsteinen – fra livmoren som fødte Kirken i Norge. Her får jeg akkurat den samme fornemmelsen som jeg gjør i Nidarosdomen når det er katolsk olsokmesse: Cor Norvegiae – Norges hjerte – er til å ta og føle på.

Historisk dag

Fredag 8. juli 2022 var en stor dag på Selja. Fire båtlaster med barske pilegrimer trosset vind, 12 grader og regnvær for å delta i den katolske seljumannamessen på denne hellige øya ytterst i havgapet ved Stadt. Etter messen ble foreningen Venner av Selja klostergård etablert, som et trinn 2 i arbeidet med å få benediktinerne til å vende tilbake til Selja. Trinn 1 var kjøpet av klosterjord i 2013.

Protestanter ber om å få et benediktinsk kloster

Selv om det er et tradisjonelt romersk-katolsk kloster som skal grunnlegges, er vi både protestanter og katolikker som går sammen om å be og arbeide for klostergrunnleggelsen. Det er rimelig eksepsjonelt, også i verdensmålestokk. Jeg tenker at protestantenes bønn og arbeid er et tegn i seg selv, om at Gud virkelig har noe på gang.

I 2012 ble Den katolske kirke kalt aktivt inn i dette arbeidet fra de protestantiske kristne på Vestlandet som helt siden 1997 hadde hatt ett mål for øyet: At det skal komme et nytt, ekte kloster på Selja. En av ikke-katolikkene som gikk inn i styret for venneforeningen er baptistpastor Bjørn Olav Hansen. Han sier til avisen Dagen:

– Planene om å reise et nytt kloster på Selja er veldig spennende. Det dreier seg om Norges eldste kristne røtter. Håpet mitt er at det skal munne ut i et nytt benediktinsk kloster. Og at bønneflammen som har vært der i så mange år, skal tennes på ny. At det skal bli et bønnealter for Norge.

Alle konfesjoner kommer til Selja

Den katolske feiringen av seljumannamessen er langt fra den eneste. Den norske kirke har i flere tiår feiret seljumannamesse på Selja den første søndagen i juli. De ortodokse feirer dagen alltid 8. juli, først med guddommelig liturgi i Selje kirke, og deretter oppe i hulen på Selja. 

Det nye i år var at også en stor gruppe karismatiske protestanter kom til Selja. De var samlet til bønnekonferansen «Bønn for Norge – fra Selja» på leirstedet Fjordly 7.-10. juli. Lørdag 9. juli ba de meg komme og fortelle om klosterplanene på Selja. Søndagen var vi sammen ute på øya hele dagen. Tolv kristne fra de keltiske områdene ankom Selja i båt og ble tatt imot på en helt annen måte enn den gang Norge tok imot de første seljumennene.

Engler ble med

Helge Iversen skriver som Selja: «Selv ikke-troende som besøker Sunnivahulen og klosterruinene fornemmer stedets hellighet». Han tar ikke munnen for full. Det skjer forunderlige ting på Selja – den dag i dag.

En av dem som har troens øyne å se med, fortalte meg hvordan hun faktisk kunne se englene da vi var samlet med de karismatiske kristne som kom til Selja 10. juli. Henriette er en sindig sunnmøring, et troverdig vitne. Hun pekte opp på fjellet på Selja og fortalte meg beveget: «De kom flyvende inn der og stod på fjellet her, på kanten. Jeg så Jesu ansikt på himmelen, og jeg så og kjente lyset fra hans herlighet som skinte ned på oss.»

Et syn av Selja og seljumennene

En annen, ung kvinne jeg har blitt kjent med, fikk et syn av Selja og seljumennene allerede da hun var 13 år. Synet var langt og svært detaljrikt, og du kan lese om det i den rykende ferske boken «Drømmen om Norge» av Håvard Sand – en bok som forteller Norges historie sett med troens øyne.

Elida er oppvokst i karismatiske, protestantiske kretser, og hadde aldri hørt om hverken seljumennene, de keltiske kristne eller Selja før hun fikk dette synet. Helt på slutten av synet – etter at Elida hadde vært med i båtene med de keltiske kristne – etter at hun hadde sett seljumennene slå seg ned på øya – etter at hun hadde vært i hulen både da den var åpen og da den var lukket – etter alt dette fikk Elida høre Guds stemme og se ham skrive på himmelen over øya: «Norge skal bli mitt igjen». Fire år etter synet møtte jeg Elida og viste henne bilder fra Selja. Jeg fikk gåsehud da jeg så den lamslåtte reaksjonen hennes. Dette var akkurat de fjellmassivene og den øya hun hadde sett.

- Må fram i den nasjonale bevisstheten

Tidligere på dagen den 10. juli hadde en protestantisk bekjent av meg sett en nylaget video som Universitetet i Bergen har laget med en rekonstruksjon av klosteret på Selja. Han skrev: «Og jeg begynte å lure; er ikke dette stedet altfor lite fremme i den nasjonale bevisstheten? Burde ikke dette være en enda større nasjonal identitet? Jeg kjenner ikke historien godt nok, men det må jo vært et helt fantastisk sted i sin storhetstid!» Det har han helt rett i. Selja er en skjult skatt; hun sover fortsatt sin Tornerose-søvn. Men en oppvåkning er på gang – ja, den har allerede begynt.

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født, og det er min overbevisning at Selja kommer til å ha en viktig rolle også når nasjonen skal finne tilbake til seg selv og til den tro hun har forlatt. Jeg tror oppriktig at Sankta Sunniva, benediktinerne og Selja – den heilage øya – har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Derfor ber jeg for Norges omvendelse og for klosteretableringen på Selja hver eneste dag – fordi disse to tingene henger sammen.
Sancta Sunniva, ora pro nobis.

BØNNEVANDRING: Før den katolske seljumannamessen er det bønnevandring over den hellige øya Selja. Selja et helt spesielt, hellig sted. Ingen drar herfra uberørt. 

MEKTIG: Den katolske pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt. Uansett er det en uimotståelig mektig opplevelse å få gå seg inn i pilegrimstradisjonen på denne måten.

Bli med til Selja i middelalderen

På Vimeo kan du se en fantastisk flott video som Universitetet i Bergen, der de har rekonstruert hvordan kloster- og helgenanlegget så ut i sin storhetstid på 1300-tallet, før Svartedauden. Videoen er laget med utgangspunkt i moderne laserskanning, slik at hver minste stein er på rett plass i denne filmen. Videoen er laget i samarbeid med Stad kommune, Riksantikvaren, Norsk institutt for minneforskning og Arkikon.

Videoen er stilig selv på en mobil, men jeg vil absolutt anbefale å se den på storskjerm med gode høyttalere. Se den her på Vimeo: https://vimeo.com/707804229

På Grind.no kan du også gå inn på kartet og se hele kloster- og helgenanlegget i 360° 3D-rekonstruksjon. Der kan du også lese mye mer om hva vi vet om selve klosteret og helgenanlegget. Anbefales!

https://vimeo.com/707804229

Foto: Skjermdump fra https://vimeo.com/707804229

Flere bilder fra Selja

FØR MESSEN: Ministrantene og prestene gjør seg klare til inngangsprosesjon i det gamle tårnet til munkenes St. Albanus-kirke. Presteseminarist Ludvig Hareide holder røkelseskaret.

PROSESJON: Pater Felix Büchi (t.v.) er president for Ansgar-Werk Sveits, som gir økonomisk støtte til oss i den katolske diasporaen i nord. Pater Waldemar Jachymczak (t.h.) er sogneadministrator i Vår Frue menighet i Ålesund. Sognet ligger inn under Trondheim stift og biskop Erik Varden. 

EVANGELIET: Pater Felix Büchi leser dagens evangelietekst på norsk.

BØNN: Presteseminarist Mathias Bruno Ledum holder mikrofonen mens Olav Aadland Høen (13) leser forbønnene under messen. 

SOLOPPGANG: Når hostien (det forvandlede nattverdsbrødet) løftes, kan det regne så mye det bare vil. Det er uansett soloppgang over verden.

ETT MED KRISTUS: Enhver pilegrimsferd har noe uforløst over seg inntil den fullbyrdes i den fysiske foreningen med Jesus i eukaristien. Det er sjelens behov for å være forenet med Kristus som trekker i oss og drar oss ut på pilegrimsferd.

KOMMUNION: Slik ser ekte kjærlighet og hengivenhet ut.
I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss.

STIFTELSESMØTE: Etter messen, og etter vesper, var det tid for grilling og stiftelsesmøtet for foreningen Venner av Selja klostergård. Her er en lutheraner, en pinsekarismatiker og tre unge katolikker samlet rundt samme bord i Undset-stuen. Rundt det andre bordet, i Sunniva-stuen, var det enda flere. Vi var så mange at noen måtte sitte på gulvet. I tillegg var flere med oss på Zoom, inkludert en katolikk fra Irland. 

LANGVEISFARENDE: Presteseminaristene Mathias Bruno Ledum og Ludvig Hareide reiste i 18 timer direkte fra Roma til Selja for å rekke fram til seljumannamessen. Her er de inne på Selja klostergård, der de deltok under stiftelsesmøtet til foreningen Venner av Selja klostergård.

Kjell-Roger Isene, seniorprest i Den norske kirke, var med på stiftelsesmøtet. Til høyre datteren hans og katolikk Camilla Kongsberg.

KLOSTERHISTORIEN: 100 karismatiske kristne var samlet til bønnekonferansen «Bønn for Norge – fra Selja» på leirstedet Fjordly 7.-10. juli. Lørdag 9. juli ba de meg komme og fortelle om klosterplanene på Selja, og om hva som har skjedd så langt.
På det gamle, broderte bildet bak meg står det "Jesu Kristi Guds Sønns Blod renser oss fra all Synd". Vakkert! Og ellers: Takk til Bjørgvin bispedømme for den fine Sankta Sunniva-t-skjorten!

ØYANKOMST: Klosterkaien på Selja tar årlig imot flere tusen turister og pilegrimer som kommer med Klosterbåten.

VELKOMST: Søndag 10. juli var 100 karismatiske kristne samlet på Selja for å be for Norge. Med seg hadde de tolv kristne fra de keltiske områdene og katolske Sunniva Aadland Høen (i baugen) som fikk rollen som Sankta Sunniva.

KELTISK BLÅ: Representantene fra de keltiske områdene ankom i lyseblå kapper, til minne om sine forfedre som hadde blått som sin farge i middelalderen.

HISTORISK: Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles pilegrimer hvert år for å feire seljumannamesse, høytiden for Norges første helgener. 

KELTISK BLÅ: En av de kristne fra England (tror jeg det var) hadde med vakre, skimrende flagg.

KRIGSØKSEN: De keltiske kristne ble mottatt på en helt annen måte enn da seljumannamennene ble Norges første martyrer. Her legger en viking fra den kristne vikinggruppen Olavs menn ned krigsøksen sin i gresset foran dem. 

KLOSTERØYA: St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første klostre - kanskje det første. Klosteret ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen.

BØNN: Bønn for Norges omvendelse.

SYMBOLTUNG GAVE: St. Patrick overrakte alltid bjeller til de kirkene og klostrene han grunnla, for at de skulle kunne kalle inn til bønn. Her overrekker irske Mike Harper en bjelle han har laget selv i kopper, etter dimensjonene fra en av St. Patricks bjeller som er bevart. Den overrakte bjellen lagde første gang lyd da den ble løftet i det gamle klosteret. Den er nå på Selja Klostergård. Mike Harper og hans familie ble de første irske overnattingsgjestene vi har hatt på Selja.

SØSTRE I ÅNDEN: To søstre i Kristus som begge er pinsekarismatikere og med i styret til Venner av Selja klostergård.

MØTESTED: Helgen og viking på hellig grunn. Vikingen kommer fra den kristne vikingforeningen Olav menn, som deltok med en stor gruppe vikinger i 2015 under 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs ankomst til Selja i 1015.

KIRKENS FØDESTED: Kloster- og helgenanlegget på Selja står der fortsatt, som sterke vitner om Norges første, kristne tid. Benediktinernes gamle klosterkirke er viet til Englands protomartyr St. Albanus. Denne kirken var Vestlandets og Sørlandets bispesete i 100 år. Da Norge for første gang ble delt i bispedømmer, ble landet nemlig inndelt i tre: Nidaros, Oslo og Selja bispedømme.

NYE VENNER: En jente fra Irland og Maria utforsker klosterruinene sammen.

PILEGRIMER: Johannes (10) er sterk, hjelpsom og bærer tungt. Her passerer han den gamle prestegården der han overnattet mange ganger som baby det året jeg var med i interimstyret til Selja kloster- og pilegrimssenter. I dag er prestegården blitt regionalt kystpilegrimssenter, og er vel verdt et besøk.

KVELD: Bildet er tatt av Maria (8) klokken 22.15 på kvelden i det vi ankom Selja 6. juli. 

HUMLESURR: Etter at alle gjestene hadde dratt, var det tid for å roe ned og bare la humla suse.

UTSIKT: Utsikt sørover fra terrassen. 
Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma!

Ettertanke | Jeg elsker den gamle, arrete kirke

HEDDAL STAVKIRKE: For de katolske misjonærene som brakte evangeliet til Norge var det viktig å få reist kapeller og kirker. Norges middelalderkirker er vakre, vakre, og de er katolske alle sammen; både de 28 stavkirkene som er bevart i dag, og de om lag 150 steinkirkene. Den største av de bevarte stavkirkene er Heddal stavkirke (bildet).
Foto: Jechstra/Flickr Creative Commons

”Jeg elsker den gamle, arrete kirke. Forrådt innenfra og angrepet utenfra – og likevel denne ustoppelige strøm av nåde,” sier Trygve Andersen.

I Bibelen finnes det mengder av symboler og bilder på det mysteriet som Jesus har gitt navnet Kirken. Bildene fra Det Gamle Testamente er alle sammen variasjoner over det samme grunntemaet, nemlig "Guds folk". I dag leser vi om hvordan Gud passer på sitt folk, som om den var vingården hans. ”Det er jeg, Herren, som vokter den og stadig vanner den. Jeg vokter den både dag og natt for at ikke noen skal skade den.” (Jes 27,3)

I følge Bibelen valgte Gud seg ut én slekt som han gjorde til sitt eget folk, og han lovet Abraham at dette Gudsfolket skulle bli til velsignelse for hele menneskeheten (1. Mos 12,3). For at alle folkeslag skulle få del i velsignelsen, måtte imidlertid folket utvides og bli overnasjonalt. Jesus skapte ikke et helt nytt folk. Han utvidet det gammeltestamentlige folket til å bli et internasjonalt fellesskap for alle mennesker.

Men alltid er det noen som kommer og gjør skade på Guds folk. De forråder Kirken innenfra og angriper den utenfra. ”Torn og tistel” er bildet som brukes på dem: ”Men finner jeg torn og tistel, da går jeg til kamp imot dem og brenner opp alt sammen”. Nåde den som skader Guds folk. Men den som ber om nåde får det, så lenge de ”søker vern hos meg og slutter fred med meg, ja, slutter fred med meg.” (Jes 27,5)

Guds folk er blitt plantet på jorden av den himmelske gartneren. Røttene er solid festet i den treenige Gud: Vi er Gud vår fars familie. Vi er Jesu legeme. Vi er vingården som Ånden blomstrer i.

Den himmelske gartneren er fortsatt høyst aktiv. Stol på det.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. februar 2011, og her på bloggen 27. januar 2013

Vi etablerer venneforening for Selja klostergård

Velkommen til stua i Tunoldgården på Selja 8. juli 2022 klokken 16.00. Vi starter venneforening!

Foto: EWTN, Colm Flynn

I 2013 var vi tre katolske familier som kjøpte Tunold-gården sammen, for å sikre jord til en fremtidig klosteretablering på Selja. 8. juli 2022 starter vi en venneforening for alle som vil være med og be og arbeide for Norges omvendelse, for kristen enhet i Norge og for benediktinernes reetablering på Selja.

Foreningen får navnet "Venner av Selja klostergård", fordi det ikke kan kalles et kloster ennå. Men vi ønsker altså at denne gården, Selja klostergård, skal være i Kirkens tjeneste allerede nå. En person bor der for tiden fast og ber for Norge.

Det er plass til at 14-15 personer kommer og overnatter på Selja klostergård, så det er mulig å ta med mindre ungdomsgrupper hit, eller prester kan komme og bare hvile seg. Priorinnene til St. Elisabeth-søstrene har kommet og hatt retrett på gården. Det må gjerne flere gjøre. Det er bare å ta kontakt! Vi nås på e-post: selja.klostergard@gmail.com og telefonnr. 988 50 488. 

Et lengre intervju om etableringen av venneforeningen kan leses på katolsk.no: Vil samle kristenheten om Selja – Venneforeningen skal arbeide for at gården og Selja skal bli et sted for bønn.

Bli med i venneforeningen

Så fort foreningen er registert i Brønnøysundregisteret og vi har alle formalia på plass, vil det bli mulig å melde seg inn i foreningen her: https://seljaklostergard.blogspot.com/ Styret kommer til å starte oppbyggingen av denne nettsiden så snart venneforeningen er etablert. 

Hvis du vil melde din interesse allerede nå, kan du sende oss en epost til selja.klostergard@gmail.com, så vil vi ta kontakt med deg så snart alt er registrert og på plass.

Tunold-gården er på 60 mål og ligger på østsiden av den hellige øya Selja.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Bare her det er mulig å bygge

Vi kjøpte Tunold-gården på Selja i 2013 for å sikre jord til at det kan bygges et nytt benediktinerkloster på Selja i Guds tid, når Gud vil.

Tunold-gården er den eneste eiendommen på Selja som er solgt ut av slektene på Selja etter at øya ble bebodd igjen etter Svartedauden. Resten av øya er under spesialvern, så det er bare på disse seks gårdene på østsiden at det er mulig å bygge et nytt kloster. 

Selja er Norges første hellige sted. Dette er stedet der Kirken ble født i Norge. Med andre ord er dette et sted som er ytterst viktig for alle kristne i Norge, og som har kraft til å samle oss til ett. Her er også godt bevarte ruiner av Norges kanskje eldste kloster. Kirkehistorien lærer oss hvor viktige klostrene var og er for utbredelsen av evangeliet i en nasjon.

Styremedlemmer

Både katolske og protestantiske kristne fra mange ulike konfesjoner har i flere år ytret ønske om at det må komme i gang en venneforening for nytt kloster på Selja. Dette ønsker vi at skal avspeiles også i styresammensetningen, slik at alle kristne kan oppleve at dette prosjektet er deres, og ikke bare katolikkenes.

Styret vil bestå av:

• Styreleder: Ragnhild Aadland Høen – Den katolske kirke, Oslo
• Nestleder: Sofia Bruno – pinsekarismatiker, Kvinesdal/Selja
• Pater Egil Mogstad – sokneprest i Den katolske kirke, Trondheim
• Mathias Bruno Ledum – katolsk presteseminarist, Roma
• Francesca Bleken – Den katolske kirke, Oslo
• Bjørn Olav Hansen – baptistpastor, Gjøvik
• Beate Osdal – Den norske kirke, Selje

Varamedlemmer:

• Marga (Malgorzata) Hauge – Den katolske kirke, Sandnes
• Håvard Sand – Ungdom i Oppdrag Norge, Hamar
• Henriette Drangsland – pinsekarismatiker, Bærum

Hovedhuset er bygget i 1920. Tunold-gården har eget naust, og låve med trampoline og sauefjøs.

Formål og aktiviteter

Den nøyaktige beskrivelsen av foreningens formål og aktiviteter, §2 i foreningens vedtekter, lyder slik:

Foreningens motto er benediktinernes motto: «Ora et labora» – «be og arbeid».

Foreningens formål skal være å be og arbeide for Norges omvendelse:

1. Gjennom at den hellige øya Selja igjen blir et bønnested som samler alle kristne i Norge og styrker den kristne enheten i Kristus.

2. Gjennom at benediktinerordenen, Ordo Sancti Benedicti (O.S.B), igjen vender tilbake til klosterøya Selja.

Foreningen ønsker at Selja og Tunold-gården – Selja klostergård – skal være kjennetegnet av benediktinernes karisme: Gjestfrihet. Både før og etter klosteretableringen skal foreningen be og arbeide for at Selja skal være et sted der folk kan møte den levende Gud, lære ham å kjenne, elske og tilbe ham. Foreningen vil be og arbeide for at Selja skal være en kristen, åndelig oase som favner alle, styrker dem og utruster dem til et liv i Kristus.

«Det som skjer, har skjedd før,
og det som skal hende, har også hendt.
Gud søker opp igjen det som forsvant.»
Forkynneren 3,15

Selja er stedet der Kirken ble født i Norge, og foreningen mener at Selja innehar en viktig rolle også i fortsettelsen av Norges kristne historie.

Benediktinerne var av avgjørende betydning for Selja og Norge i fortiden, og det er vår overbevisning at de også vil være det i fremtiden. Foreningen skal derfor aktivt understøtte rekrutteringen av benediktinermunker og hjelpe til med å bruke og ta vare på Selja klostergård fram til klosteret blir etablert. Etter at munkene er kommet, skal foreningen beholde sitt overordnede mål og sitt punkt 2.1, mens punkt 2.2 vil bli «Gjennom å be for klosteret og arbeide for å styrke klosterets økonomi.»

Formålet skal oppnås gjennom følgende aktiviteter:

• Være pådrivere for å styrke Selja som bønnested og pilegrimsmål.
• Organisere bønn og retretter på Selja klostergård.
• Ta imot pilegrimer til Selja.
• Styrke feiringen av seljumannamessen på Selja.
• Oppmuntre og inspirere til nasjonal og internasjonal forbønn for klosteretableringen/klosteret.
• Organisere dugnader.
• Organisere og promotere innsamling til formålsbestemte prosjekter.
• Gi finansiell støtte til menn som ønsker å utforske munkekallet.
• Andre aktiviteter som støtter opp om formålet.

Velkommen til å bli med på sjøsettingen av trinn 2 i klosteretableringsprosessen på Selja!

Saken ble oppdatert 13. juli 2022 med informasjon om intervjuet i avisen Dagen.

Les mer:

• Et lengre intervju om etableringen av venneforeningen kan leses på katolsk.no: Vil samle kristenheten om Selja – Venneforeningen skal arbeide for at gården og Selja skal bli et sted for bønn
• Dagen-abonnenter kan lese en lengre sak om venneforeningen, der styremedlem Bjørn Olav Hansen og jeg er intervjuet: Protestanter og katolikker går sammen for å be fram et benediktinsk kloster.
• Her på bloggen: Klosterjord på Selja er sikret

Abonnenter på avisen Dagen kan lese en lengre sak om venneforeningen, der baptispastor og styremedlem Bjørn Olav Hansen og jeg er intervjuet: Protestanter og katolikker går sammen for å be fram et benediktinsk kloster.

Bjørn Olav Hansen sier til Dagen:

– Planene om å reise et nytt kloster på Selja er veldig spennende. Det dreier seg om Norges eldste kristne røtter. Jeg har også fulgt Ragnhilds arbeid over flere år, og setter stor pris på visjonen hennes og på det mennesket hun er.

På spørsmålet "Hva er ditt håp for venneforeningen?" fra Dagens journalist svarer Hansen:

– Håpet mitt er at det skal munne ut i et nytt benediktinsk kloster. Og at bønneflammen som har vært der i så mange år, skal tennes på ny. At det skal bli et bønnealter for Norge.

Bli med på Seljumannamessen på Selja 8. juli 2022

Før den katolske seljumannamessen er det bønnevandring over den hellige øya Selja.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fredag 8. juli 2022 feirer vi seljumannamesse, festen for Norges kvinnelige skytshelgen Sta. Sunniva og hennes ledsagere. Bli med til Selja, den hellige øya der det hele skjedde!

Det er Vår Frue menighet i Ålesund som hvert år organiserer seljumannamessen som feires på øya Selja i Nordfjord, like ved Stadt. Stadig flere blir med hvert år. I 2020 var det mer enn 100 deltakere. I 2021 var det hele 155 pilegrimer som hadde reist langt og lengre enn langt for å bli med på seljumannamessen på Selja på selve høytidsdagen, 8. juli. I år kommer også EWTN, verdens største kristne tv-nettverk, for å lage et halvtimes tv-program som vil bli vist over hele verden.

Sta. Sunniva som forbilde

I fjor var det biskop Erik Varden som feiret seljumannamessen på Selja. Han sa blant annet dette til katolsk.no:

– Sunniva satte avsted fra Irland for å la Guds forsyn lede henne dit hvor hun var kalt til å tilbe og tjene ham. Så bar det til det norske vestland! I disse tider, når så mangt er uklart, når så mange er drevet fra land og hjem, og når noen og enhver kan føle seg som om livets flåte kastes rundt på åpent hav, er Sunniva et kristent forbilde til inspirasjon. Gud styrer oss også gjennom tilsynelatende kaoskrefter og vi går mot et mål. Vårt hjemland, til syvende og sist, er i himmelen. 

Dagens program 8. juli

• Båtavganger med Klosterbåten fra Selje kai. Båten går fra Selje til Bø (på østsiden av Selja) kl. 10.40, 11.00, 11.20 og 11.40.
• 11.45 Prosesjon/pilegrimsvandring fra Bø til kloster- og helgenanlegget (på vestsiden av Selja)
• 12.30 Høymesse og vesper
• 14.15 Tid til å spise niste sammen, drikke av den hellige kilden, gå opp i hulen for å be og utforske stedet
• 16.00 Klosterbåten begynner å gå i skytteltrafikk fra klosterkaien og inn til land.

Påmelding og praktisk informasjon

Det er påmelding til messen. For å bli med på seljumannamessen, send en e-post til alesund@katolsk.no. I tillegg må du selv booke båtbilletter på klosterbåten.no. 

Husk godt fottøy og klær etter været. Terrenget er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien. Vi sitter på benker i klosterkirken, men ta gjerne med sitteunderlag hvis det er kjølig. Det er ingen som selger mat (eller noe som helst annet) på Selja, så husk å ta med niste og drikke. Ta gjerne også med en flaske som du kan bruke til å ta med deg hjem vann fra den hellige Sunniva-kilden.

Hvis du ikke klarer å gå over øya (2 kilometer på sti), kan bestille billett til 12.00-avgangen, som går helt ut til klosteret.

Vil du ut til Selja på en annen dato? Klosterbåten går to ganger daglig i høysesong, og oftere på dager med mange passasjerer. Se klosterbåten.no.

Alle (uavhengig av kirketilhørighet) er hjertelig velkommen til å bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2021.

Trenger du tips til overnatting? Eller lurer du på hvordan du kommer deg til Selje? Det får du tips om lengre ned i denne bloggposten.

Hjertelig velkommen til Selja! 

St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første klostre - kanskje det første. Klosteret ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et uoverskuelig pilegrimstog. Pilegrimsprosesjonen går i fint og flatt terreng langs den gamle pilegrimsveien. Pilegrimene synger og ber gledens mysterier på rosenkransen mens de går.

Det er noe helt eget ved å være på Selja når den hellige messen feires, og Kirken er til stede i hele sin fylde. 8. juli 2022 kan ikke få kommet fort nok!

I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss. 
Velkommen til å bli med i år!

Hellig sted. Hellig bønnestund. Kirkens livmor i Norge. Her var det det skjedde.
Sigrid Undset kalte hulen på Selja for «Norges eldste, stående kirketak». Det er også et sted vi vet helt sikkert at Hellig Olav har vært. Her forenes våre to nasjonale skytshelgener.

Hvordan kommer jeg meg til Selje og Selja?

Hvis du bor i Ålesund-området er det mulig å få skyss med folk fra menigheten der. Alle kjører i private biler fra kirken. Hvis ikke er det fullt mulig å komme seg til Selje selv.

Dersom du kommer sørfra, anbefaler jeg å ta Norleds hurtigbåt fra Bergen til Selje. En både vakker og komfortabel reise! Det er fullt mulig å kjøre bil også, så klart. Bilturen fra Bergen tar 6-7 timer.

Kommer du fra Oslo-området, er den mest økonomiske løsningen å kjøre bil. Du har to alternativer:
E6 til Otta og riksvei 15 over Strynefjellet er den beste veien, men du må betale mye bompenger.
Vi pleier å kjøre over Hemsedal, riksvei 7 til Lærdal og gjennom Sogndal. På denne strekningen møter du på to ferger, som gir en deilig pause for barnefamilier på tur... I følge Google Maps tar begge veialternativene 8 timer fra Oslo til Selje (uten pauser, og hvis du treffer rett på fergene).

Det er mulig å ta bussen, nærmere bestemt Nordfjordekspressen fra Oslo til Nordfjordeid eller Måløy, men det er svært vanskelig å finne korrespondanse fra Nordfjordeid/Måløy til Selje uten overnatting. Kontakt Visit Nordjord hvis du trenger hjelp til å planlegge din reise, telefon 57 87 40 40.

Den behageligste måten å reise mellom Oslo og Selja, er å enten ta tog eller fly til Bergen (eller fly til Florø), og deretter ta hurtigbåten til Selje. Hurtigbåten går fra Bergen til Selje, og stopper innom Florø på veien. 

Et annet alternativ er å fly til Ålesund (Vigra flyplass) og leie bil der. Kjøreturen fra Ålesund til Selje tar to timer.

Nesten uansett hvor du kommer fra, må du reise langt og lenger enn langt, over de sju blåner, for å komme fram til Selja. Men jeg kan love deg at det er verdt det!

Utsikt fra klostertårnet opp mot helgenanlegget. Huleåpningen skimtes som en liten, svart trekant oppe til venstre for terrassene i fjellsiden

Utsikt fra fjellet. De gamle terrassene foran hulen er et imponerende syn. Litt av ruinene av Sta. Sunniva-kirken sees til venstre i bildet.

Overnattingsmuligheter

Hotellet i Selje har dessverre brent ned, men her er tips til noen andre fine overnattingssteder.

• Selje camping (i Selje) http://www.seljecamping.no/hyttene/ I tillegg til campingmuligheter, leier Selje camping ut fine, store hytter av god kvalitet, med kjøkken og to soverom.
• Seljevågen apartments (i Selje) http://www.seljevaagen-apartment.com/ midt i Selje sentrum
• Sætren rorbuer (i Selje) facebook.com/saetrenrorbuer, tlf 909 56 609 Tre firemannshytter midt i Selje sentrum.
• Stad hotell https://www.nordfjord.no/stad-hotell
• Jetmund Gjesteheim (i Åheim) https://no.visitalesund.com/jetmund-gjesteheim-p1671903
• Det er mange muligheter på AirBNB.no
• Doktorgarden (i Selje) www.nordfjord.no/doktorgarden-selje Min favoritt - deilig sted med nydelige rom og hotellstandard, men de holder dessverre stengt denne sommeren.
• På selje.info finner du flere lokale overnattingsalternativer i Selje-området.
• Frimannsbuda ligger midt i Selje sentrum, ved kaien - men NB, her er det sannsynligvis høy musikk lørdag kveld
• Ellers er det også mange overnattingsmuligheter i kommunesenteret Nordfjordeid, en time å kjøre fra Selje. Ikke minst Nordfjord hotell. Her kan du se flere overnattingsalternativer i Nordfjord: https://www.nordfjord.no/bestill/overnatting
  

Det er Stadtplatået du ser til høyre i bildet her. Der kan du besøke Vestkapp, fastlands-Norges vestligste punkt. Helt ut mot det stormfulle Stadhavet ligger det et fantastisk kulturlandskap med lune viker, dramatiske fjell, idylliske øyer og kritthvite sandstrender. Men viktigst av alt: Her finner du Selja, «den heilage øya», der den åndelige gravitasjonskraften formelig er til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.

Luthersk seljumannamesse

Den norske kirke pleier å feire seljumannamesse med en stor, flott høymesse den første søndagen i juli hvert år. I år feires denne dermed søndag 3. juli. Messen er en del av et større program som går over to dager.

Sunniva-feiringen starter lørdag 3. juli med keltisk pilegrimskonferanse med Ray Simpson fra Lindisfarne på dagtid, og konsert i Selje kyrkje (på fastlandet) på kveldstid. Den lutherske seljumannamessen feires på klosteret på Selja kl. 12.00 søndag 3. juli 2022. Du finner mer informasjon på stadkyrkje.no/Seljumannamesse.

 

Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles pilegrimer hvert år til messe og bønn på seljumannamesse 8. juli, høytiden for Norges første helgener.

Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år!

- Selja er det vakreste, det historisk viktigste og det mest magiske stedet i Norge. Alle må besøke Selja, sier tidligere riksantikvar Jørn Holme.

 

Pilegrimsvandring til Seljumannamessen

https://youtu.be/7P-aE_QdmTc

I denne videoen får du et glimt fra den siste delen av pilegrimsvandringen over øya i 2019, i det vi nærmer oss det gamle St. Albanus-klosteret. Vi synger den kjente salmen Alltid freidig når du går.

Om seljumannamessen

• Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
• Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae». Hun er skytshelgen for Norge, Vestlandet, Bergen, unge kvinner og sjøfarende.
• Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.
• Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.
• I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på Selja i år 997.
• Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted.

Les mer:

• Benediktinerne på Selja - i fortiden og fremtiden
• Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja
• Min reportasje fra seljumannamessen i 2018: "Katolsk Seljumannamesse på Selja - Der Kirken i Norge ble født"
• Hva gjør hellige steder med oss? Manuset til mitt innlegg på den Den norske kirkes pilegrimskonferanse på Selja.
• Bokomtale: Vakker Selja-veiviser - "Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" - sitat fra omslaget. Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.

Publisert 19. juni 2022. Løftet opp på nytt 1. juli.

Hvordan velger du rett utdanning og rett vei?

Ragnhild, MF-student 1999.

Da jeg var ferdig med videregående, visste jeg at det var to ting jeg ville: Jeg ville skrive, og jeg ville lære mer om troen min. 

Derfor tok jeg journalistikk ved NLA Høgskolen i Kristiansand ("Gimlekollen") og kristendomsstudier ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo og NLA i Bergen. Det har jeg aldri angret på.

Jeg fant aldri helt ut "hva jeg skulle bli", men jeg visste hva jeg brant for, og jeg kjente at for meg er det umulig å ikke bruke livet mitt på nettopp det.

 
Mesteparten av din våkne tid bruker du faktisk på jobb, derfor er det så viktig å velge en utdanning som gir livet ditt mening.

Jeg tenker at de som velger å studere noe de brenner for og interesserer seg for - de finner måter å bruke det på i fremtiden. Uansett hvordan den fremtiden ser ut.

 

Hvor trengs DU?  

Hva er du god til? Hva liker du å lære? Hva gjør deg glad? Når forsvinner timene? Se om du kan studere fag som gjør at du kan gjøre mer av det - i arbeidstiden! 

Du kan også forsøke å se deg rundt: Hvor er det bruk for deg? Hvor trenger de deg? Hvor har noen bruk for akkurat den personen som Gud skapte deg til å være?

Jeg hadde aldri noen klar plan om hvor jeg skulle, men likevel har jeg hele tiden havnet i spennende, meningsfylte jobber i skjæringspunktet mellom tro og samfunn. Det er akkurat der jeg vil være. Og jeg tror faktisk det er akkurat der det er meningen at jeg skal være.

Den gang jeg begynte å studere, i 1995, var ikke internett utbredt ennå (jeg fikk min første epostadresse i 1998), og ingen hadde ennå fått tittelen kommunikasjonsrådgiver. Det var med andre ord komplett umulig for meg å forutse den veien jeg skulle komme til å gå. 

Guds veier er uransakelige, men på forunderlig vis har Gud ledet meg dit Han ville ha meg - til steder jeg selv aldri kunne ha planlagt å komme. 

Cocktailparty i Folkets Store Sal i Beijing, liksom. 人民大会堂. Hvem så det komme? Eller jobb på Stortinget? Kommunikasjonsjobb i NHO? Eller at erkelutherske Ragnhild skulle bli kateket i Den katolske kirke? Og dra på jobboppdrag til Roma? Bare for å nevne noe. Det har skjedd veldig, veldig mye rart. Og gøy. Og fint. Og det der var bare noen eksempler fra yrkeslivet. I tillegg kommer alt det andre, som fem barn, NRK-andakter og et klosterprosjekt på Selja + + + Livet med Gud er spennende.

«Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»
St. Ignatius of Loyola

Leid, milde ljos

Den hellige kardinal Newman (1801-1890) har skrevet en salme som beskriver grunnvilkårene for alle som tror på Gud, men spesielt for den som skal begynne på veien sin inn i det ukjente. "Lead, kindly light" heter den. Her er det første verset på norsk:

"Leid, milde ljos,
igjennom skodde-eim,
leid du meg fram!
Eg gjeng i myrke natt
langt frå min heim,
leid du meg fram!
Før du min fot;

eg treng ei sjå min veg
so langt og vidt,
eitt steg er nok åt meg."

Sånn ble det for meg. Ett steg om gangen. Og sånn er det fortsatt. Jeg har ikke en plan for hva jeg skal gjøre fram til jeg blir pensjonist. Jeg er åpen. Det er helt greit.

Jeg skal ikke hevde at jeg alltid har følt at "ett steg om gangen er nok for meg". Men jeg kan vitne om at det har vært nok. Det krever mye tro å leve på den måten - å ikke vite veien videre. Men jo mer du gjør det, jo mer erfarer du at det funker, og jo mer tillit får du til Gud. Det er en av de deiligste tingene med å bli eldre - at du får leve i den erfaringen.

Å leve i overgivelse, tett innpå Guds ledelse, er dermed både veldig spennende og samtidig trygt. Den perfekte blandingen av spenning og trygghet, vil jeg si. Kan absolutt anbefales.

Velge feil?

Noen unge kristne er redde for at livet deres ikke skal bli slik som Gud har planlagt hvis de «velger feil» når de skal velge utdanning og retning for livet sitt. Jeg tenker at det er en kristenplikt å møte framtiden med holdningen «Hva er det Gud vil med meg?» Men deretter må du hvile i tilliten til Gud. Stol på at Gud vil lede deg, også gjennom andre mennesker, gjennom Kirken. Tenk etter om det er noen du kan snakke med: en nonne, en prest, en munk, en kateket, diakon eller en annen person i kirken du har tillit til. Ta gjerne en tur i kloster og lytt til Gud - og søk åndelig veiledning der. Dra på retrett og søk Gud. Mitt favorittkloster er Karmel i Tromsø.

Mitt råd er å be og bruke fornuften. Gud har gitt deg fornuften for at du skal bruke den. Ta utgangspunkt i de talentene du har fått og det som gir deg indre glede og mening. Mening gir dyp tilfredsstillelse også når du ikke klarer å kjenne glede. 

Bruk mye tid på bønn og på å lese i Guds ord! Mange har et bønneliv som først og fremst kjennetegnes av at man ber om noe – «jeg vil ha noe, Gud». Men forsøk heller å høre etter. Lytt. Skal du få svar, må du faktisk lytte. Du kan lytte også mens du leser i Bibelen, for Guds ord er levende, og taler til oss i dag. Plutselig er det noe som står ut av bibelteksten og du kjenner at dette er sagt til deg inn i din situasjon.

Hvordan vet du at du gjør det rette valget? Det er min erfaring at den hellige Ignatius av Loyola har helt rett i at «kjennetegnet på et riktig valg er åndelig glede og større ro, selv om veien jeg har valgt er den vanskeligste. Kjennetegnet på et uriktig valg er indre uro, usikkerhet og tretthet, selv om jeg valgte den letteste vei.»

Kall til å bli prest, munk eller nonne?

Kan det være at du har et kall til å bli prest, munk eller nonne? Da har du et særskilt ansvar for å utforske det. Biskop Bernt Eidsvig sier det slik i St. Olav tidsskrift: 

– I en del yrker, som lærer, lege eller sykepleier, kan man drives av en idealisme så sterk at man kaller yrkesvalget et kall. Slik idealisme er viktig og sunn, og den gjør noe med både personen og yrkesutøvelsen, men det er ikke et kall som forplikter deg overfor andre enn din samvittighet, arbeidsgiver, dine elever eller pasienter. Har du et særskilt kall til prestegjerning eller ordensliv, står du ansvarlig overfor Gud. Hvis du velger å ignorere det, er ikke viljen lenger ren – og du er i trøbbel.

Her kan du lese mer om opptaket til Norges eneste katolske presteseminar, St. Eystein presteseminar, som har opptak i januar hvert år. Ta kontakt med dem hvis du ønsker å starte der allerede til høsten, så ordner det seg selv om det er etter fristen (dersom de også tror at du kan ha et kall til å bli prest, så klart). Og si for all del fra til meg dersom du lurer på om du har kall til å bli benediktinermunk på Selja!

Studere ved MF?

Som kjent er jeg kommunikasjonsleder ved MF vitenskapelig høyskole. MF er Norges kanskje største økumeniske prosjekt, med lærere som er alt fra lutheranere og katolikker til pinsevenner og metodister. Her er en 3 minutters video vi har laget om hvordan det er å studere ved MF:

https://youtu.be/uZMMkibbpnk

Det var på MF og på NLA at jeg tok kristendomsutdanningen som gjorde meg kvalifisert til å være kateket i St. Paul menighet 2008-2015. De fleste kateketer i Den katolske kirke er frivillige medarbeidere, og ikke heltidsansatt slik jeg var i St. Paul. Hvis det er din situasjon - eller du bare har lyst til å lære mer om katolsk tro - kan jeg anbefale å ta nettstudier i katolsk tro ved det velrennomerte Maryvale International Catholic College i Birmingham.

Dersom kristendom, religion og samfunnsfag er dine favorittfag på skolen - og hvis du kan tenke deg å bli lærer - kan jeg varmt anbefale lektorutdanningen ved MF. 

Her kan du lese mer om studietilbudet ved MF. 

Til slutt: Mitt viktigste råd

Her er det som funker for meg, og som er mitt viktigste råd hver gang du skal ta et veivalg i livet: Be med St. Birgitta av Vadstenas bønn. Den er slik:

 "Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den."

Må Gud velsigne deg og veien din.

Må din vei komme deg i møte (lenke til Spotify). 

"Legg din vei i Herrens hånd!
Stol på ham, så griper han inn."
(Salme 37,5)

Denne kjente bønnen - Suscipe - av den hellige Ignatius av Loyola 
vender jeg stadig tilbake til:

«Herre, motta all min frihet,
 min erindring, min forstand og hele min vilje.
 Alt hva jeg eier og har, du har gitt meg alt dette;
til deg, Herre, gir jeg det tilbake.
Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje.
Gi meg bare din kjærlighet og din nåde,
det er nok for meg.»

Første gang publisert her på bloggen 12. april 2021. Utvidet og oppdatert 30. juni 2022.

Petersmesse | Quo vadis, Domine?

PETERS MARTYRIUM: Kirkefaderen Origenes skriver at Peter ble korsfestet med hodet ned, fordi han mente at det var en for stor ære å dø i samme stilling som Frelseren.

I dag, 29. juni, feirer vi Petersmesse – Persok – til minne om martyriet til apostlene Peter og Paulus.

I følge legenden flyktet St. Peter fra keiser Neros forfølgelser i Roma, og møtte Kristus som var på vei inn i byen. Peter spurte: ”Quo vadis, Domine?” ”Hvor går du, Herre?” Og Herren svarte: ”Jeg går inn i Roma for å korsfestes for andre gang.” Da snudde Peter og fulgte etter Kristus inn til byen og sitt martyrium.

Kirkefaderen Origenes skriver at Peter ble korsfestet med hodet ned, fordi han mente at det var en for stor ære å dø i samme stilling som Frelseren. Paulus ble halshogd med sverd.

Primstavmerket for denne dagen er en nøkkel, på grunn av Jesu ord til Peter: ”Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min Kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler” (Matt 16,18-19). Etter katolsk tro ble han med det innsatt som den første paven.

I kveldsbønnen i kirken denne dagen synger vi om begge apostlene. Den gamle antifonen til Marias lovsang lyder slik:

”I dag steg Simon Peter opp på korsets galge, halleluja.
I dag dro bæreren av himmelrikets nøkler med glede til Kristus.
I dag bøyde apostelen Paulus hodet for Kristi navns skyld,
og han som er et lys for verden mottok martyriets krone.”
Halleluja!

Kirkefaderen St. Augustin (354-430) skriver i en av prekenene sine for denne dagen:

 "Vi feirer en høytid som er helliget ved apostlenes blod. La oss elske deres tro, liv, arbeid, lidelse, bekjennelse og forkynnelse." 

For: "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.” (Apg 4,33) Takk Gud for det i dag!

Publisert på bloggen 29. juni 2013 og i avisen Vårt Land 29. juni 2011 da Apg 4,32–37 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan 

"Domine quo vadis?" av Annibale Carracci (1602), National Gallery, London.Foto: Wikimedia Commons

PRIMSTAVEN: Nøkkelen er apostelen Peters symbol.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES MER:

• Bli med til Peters grav i reportasjen Livets voktere styrket av Peter
• Besøk Peters grav - slik går du frem for bli en av de heldige få som får komme dit
• Les biografien om Peter på katolsk.no

Ettertanke | Når alle venter på Gud

Det skjer noe når alle vender øynene til Gud og venter på det han har å gi.

Dagens lange utdrag fra salme 104 er ikke langt nok. Unn deg tid til å slå opp i Bibelen og lese hele salmen i dag, helt fra starten: «Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk.» (Sal 104,1f)

Det er denne Gud vi møter i hele salmen. Han er så stor og så herlig at det speiles av i alt fra den høyeste himmel til det dypeste hav: «Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.» Når jeg leser denne salmen, føles det som å få et glimt inn i skapelsesberetningens sjette dag: «Og Gud så på alt han hadde skapt, og se, det var overmåte godt.» (1. Mos 1,31) 

Vi får møte den Gud som lar kilder velle fram i dalen, slik at «Herrens trær får slukke tørsten». Han er Skaperen som «lar brødet komme fra jorden», og som gir alle skapninger både et hjem og den maten de trenger.

«Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.» (Sal 104,27f) Hvis du synes at det høres umiskjennelig ut som bordverset «Alle vender augo sine til deg», er jeg helt enig med deg. Men det kjente bordverset er faktisk hentet fra Salme 145: «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode.» (Sal 145,15f) Bemerkelsesverdig likt som i salme 104, ikke sant? Gud har en tendens til å gjenta det som han virkelig vil at vi skal få med oss.

Jeg tror det følger stor velsignelse med å leve på denne måten. Det skjer noe når alle vender øynene til Gud og venter på det han har å gi. Jeg tror at Jesus rett og slett mente at vi skulle be «Gi oss i dag vårt daglige brød» hver dag og mene det. Helt på ekte.

I dag vil jeg synge for maten med den vakre bønnen jeg lærte å synge flerstemt som barn:

«Alle vender augo sine til deg,
og du gjev dei alle deira føde i rette tid.
Du opnar di milde hand, Gud,
og mettar alt levande, alt levande med hugnad.»

Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 1. juni 2022 da Sal 104,14-30 var dagens bibeltekst

Syng!

Du finner firstemte noter til «Alle vender augo» i Norsk Salmebok, salme 761. Dette er et av de sjeldne korarrangementene der hver eneste stemme har en så tydelig, egen melodi at hver og én av dem kunne vært hovedstemmen. Jeg kan tre av stemmene like godt, og må alltid tenke meg grundig om for å huske hvem av dem som egentlig er melodien. Det er et tegn på en dyktig komponist!

Overraskende og gledelig nyhet: Vårt Land har begynt å trykke andaktene sine på sistesiden.
Jeg skulle gjerne ha visst om førstesidesaken da jeg skrev sistesiden. Her skriver jeg en tekst om alle som venter på mat fra Gud, også handler førstesiden om de sultrammede i Sør-Sudan som venter på mat fra FN. Men kanskje var det like bra at jeg ikke visste det. Jeg har jo ikke lyst til at andaktene mine skal høres ut om politiske debattinnlegg. Ettertanke-spalten er ikke en spalte som skal komme med konkrete, politiske løsninger. Det er andaktsspaltens oppgave å gi deg det virkelighetssynet og de verdiene som gjør at du har det rette grunnlaget for å ta politiske beslutninger.

Her er situasjonen som vi nå står stilt overfor:
 Ukraina har i mange tiår vært en av verdens viktigste matprodusenter. 
Russlands uberettigede og uprovoserte angrepskrig mot Ukraina fører til at flere hundre millioner mennesker står i fare for å rammes av hungersnød. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at tallet på underernærte har steget fra 132 millioner før pandemien til 276 millioner tidlig i 2022. Nå har tallet igjen steget – til 323 millioner mennesker.

Hvis jeg nå bytter hatt fra å være andaktsskribent til å være fylkesstyremedlem i Oslo KrF, vil jeg hevde at det er dypt umoralsk at Norge kutter ned på bistanden til de fattigste av de fattige nettopp nå når Norges statskasse flommer over av økte strøm- og oljeinntekter som skyldes den samme Ukraina-krigen som fører til matkrise og hungersnød hos andre. Jeg er glad for at KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein er en klar stemme som sier akkurat dette.

Det er et objektivt faktum at Russlands krig forårsaker sultkatastrofe, og hva gjør Norge? Hva gjør vår regjering? De gir MINDRE enn før. Det henger ikke på greip. Det er både flaut og dypt umoralsk.

Kunsten å gjøre noen dager og tider annerledes enn andre

"Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i" skriver forfatteren Emma Ulrikke Weiglin Eriksen i boken "De gyldne dagene". 
Foto av bokens forside: St. Olav forlag

Alt dette fine du har fått – hvordan skal du klare å gi det videre til henne? Det spørsmålet stod plutselig og dirret ved barnesengen den dagen jeg kom hjem fra sykehuset og var blitt mor. I dag blir Ingrid konfirmert. Én av de tingene hun skal få, er boken En kurv til min datter av Kristin Solli Schøien.

Boken handler om alle de små tradisjonene vi holder fast ved, de fortellingene og legendene vi forteller – alt dette som former oss og hjelper oss å leve livet vårt i det store, rike, nydelige rommet som den levende Tradisjonen utgjør. Og alle legger vi til en liten bit av vårt eget – noe nytt og fint i skattkammeret – for Den Hellige Ånd er fortsatt levende og er med oss her og nå, midt i det livet vi lever.

Som forfatteren Emma Ulrikke Weiglin Eriksen skriver det i sin like fantastiske bok De gyldne dagene – Kirkeåret og katolske festdager med barn: «Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i.»

Begge de to forfatterne lærer bort kunsten å gjøre noen dager og tider annerledes enn andre. Solli Schøien skriver: 

«Dette er en bok om magi. Den slags magi som får en fortelling til å skje igjen, og som gjemmer små hemmeligheter inni små ting som bare den kan se som vet at de er der. […] Det er disse små tingene vi gjør, som til sammen skaper den store tradisjonen og bærer den videre fra generasjon til generasjon.»

Kristin Solli Schøiens kurv er fylt til randen av duft og farger, smak og fortellinger, primstaven, helgendager og folkelige tradisjoner. Nå til pinse tipser hun om å lage høytidsbrød som er pyntet med en flette av tre deigpølser: Et treenighetssymbol.

Og Weiglin Eriksen skriver: 

«I dag har Kirken fødselsdag! I messen i dag feirer vi, sammen med kristne over hele verden, Den Hellige Ånds komme. Sammen med engler og de hellige lyder jubelropet vårt: Veni creator Spiritus! – Kom, Hellig Ånd, med skapermakt! 

Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika. 

Vi synger fødselsdagssangen for Kirken vår, og mens vi blåser ut lysene (som en mektig vind!), ønsker vi at den skal få vokse og nå alle mennesker med evangeliet om Jesus Kristus. I aftenbønnen vår i dag takker vi Gud for Den Hellige Ånd, vår venn og hjelper.»

Jeg skal fylle en kurv til min datter. Hun skal få det beste jeg har: Alt jeg har fått i gave fra generasjonene før meg og fra Den Hellige Ånd. En tro å holde fast i. En himmel. Jublende påskefryd, knitrende pinseild og skinnende julelys. Alt dette som gjør dagene gyldne.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 4.6.2022 da Joh 14,15-21 var dagens bibeltekst.

PINSEILD DU KAN SPISE: "Hjemme igjen feirer vi Kirken med hvit fødselsdagskake med røde jordbær på, som ligner ildtunger, og tolv lys, ett for hver av apostlene. I midten plasserer vi et større lys for Jesus. Det kan også være morsomt å pynte noen kjeks med ost og fine ildtunger laget av paprika."

Foto fra boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen ©. publisert med tillatelse

Mine to utgaver av de to klassikerne En kurv til min datter av Kristin Solli Schøien og De gyldne dagene av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har fått litt bretter og bøyer. Litt spor av liv, som ekte bruksbøker skal ha. Jeg kjøpte et ekstra eksemplar av "En kurv til min datter" til Ingrid allerede da hun var baby, fordi jeg ikke ville risikere at boken var utsolgt fra forlaget den dagen hun var gammel nok til å få den. I dag, på konfirmasjonsdagen, får hun den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

De beste primstavbøkene | Hvor får man kjøpt en primstav?