Hvordan føles det å tilhøre Den katolske kirke?

Svensken Mikael Karlendal har heldigvis bedre tid enn meg til å skrive fyldige blogginnlegg. Få med deg hans nyeste blogginnlegg "Hur känns det?" der han skriver om hvordan det er å tilhøre Den katolske kirke.

Den tidligere frikirkepastoren Mikael Karlendal konverterte til Den katolske kirke 26. juni i år. Selv konverterte jeg 25. januar 2008. For tre år siden skrev jeg innlegget "Derfor ble jeg katolikk" her på bloggen, og fortsatt mener jeg alt jeg skrev der. I tillegg kan jeg underskrive på alt det Karlendal skriver i blogginnlegget "Hur känns det?" her på Mikael Karlendals blogg.

To smakebiter:

"”Hur känns det?” Jo, tack! Det känns mycket bra! Helt rätt! Äntligen hittat hem! Äntligen är förnuft och andlighet, rationalitet och känsla förenat i ett. Äntligen kan jag vara både rationell teolog och ”göra andliga upplevelser”. Äntligen kan Bibel, teologi och historia integreras och vara en helhet. Äntligen tillhör jag den Kyrka som alltid funnits där, oavbrutet, och inte någon rörelse med tveksamt kortsiktig historisk bakgrund. Borde gjort det för länge sedan!"

"För alla bibeltroende frikyrkliga och svenskkyrkliga vill jag betona, att man kan säga att det är Skriften-allena-principen som gjort mig till katolik. När jag såg att den varken är biblisk eller i enlighet med Kyrkans klassiska tro, och inte i långa loppet går att förnuftsmässigt förena med en traditionell kristen tro, då var det givet att jag måste gå vidare. Men jag vill härmed betona att det är bibelstudium och tro på Bibeln som har lett mig till att förkasta just Skriften-allena-principen. Som utgångspunkt för hur man bygger en kristen teologi från grunden är den både felaktig, obiblisk och otillräcklig. Det är alltså kärlek till och underordnande under bibelordet som lett mig i denna process."

Dagens anbefalte lesning, altså :)


Oppdatering 05.08.2016:

Lutheraneren Dagfinn Stærk skriver på min Facebook-profil (der jeg har delt dette innlegget med offentlig visning) blant annet dette: "Ser vi litt bort fra støyen rundt den kirkelige kampsituasjonen dengang, ser vi at de gamle lutheranerne var opptatt av å lese Skriften i lys av kirkens bekjennelse og nedarvede tro. De som i dag sitter i sin stue hjemme og leser for seg selv "Skriften alene", og dermed kommer frem til mange nye påfunn, har iallfall beveget seg langt vekk fra hva som egentlig var tenkt. Dessverre."

Her er mitt svar til ham (sitert fra Facebook):

"Nettopp dette at "de gamle lutheranerne var opptatt av å lese Skriften i lys av kirkens bekjennelse og nedarvede tro" er grunnen til at den kristne troens overlevering ble bevart gjennom århundrer, til tross for Skriften alene-prinsippet. I praksis var ikke Skriften alene. Ved at man holdt fast ved alt det som de forrige lutheranerne hadde klart å holde fast ved hadde man fortsatt del i store deler av Kirkens skatter.

Når man så beveger seg bort fra prinsippet om å være trofast mot Kirkens nedarvede tro (i praksis: en trofasthet mot Tradisjonen)... når Skriften blir *virkelig* alene, og den enkelte i tillegg er alene med Skriften... det er da Skriften alene-prinsippet blir fullstendig ødeleggende."

Dagfinn Stærk påpekte deretter hvordan "dette "prinsippet" om Skriften alene aldri var slik det i dag brukes". Her er mine svar:

Ragnhild Helena Aadland Høen Det var vel i grunnen lite som ble slik reformatorene hadde tenkt det. Luther var mer katolsk enn mange tror, og han skjønte at hvis folk skal være alene med Bibelen, får vi et utall sekter. Dessverre var det likevel akkurat slik det ble. Det finnes flere enn 30 000 protestantiske trosretninger nå. Reformasjonens langsiktige virkning har blitt mer oppløsende enn reformatorene noen gang kunne forestille seg. Jeg klare ikke å se på det som noe annet enn en stor tragedie. Jesus kalte oss til å være ett, "for at verden skal tro", sa han. Og hva ser verden nå? Ikke den ene Kirken, men en fullstendig forvirrende splittelse. Hvordan skal en ateist eller et søkende menneske finne ut hvilken versjon av Sannheten som er den sanne i møte med et slikt kaos?

Ragnhild Helena Aadland Høen All verdens protestantiske retninger sliter for tiden med å holde fast på den troen de har fått overlevert. Det kommer av at Bibelen kan tolkes ulikt, slik de liberale protestantiske teologene ganske riktig påpeker. For å klare å ta vare på troen er vi helt avhengig av den kirkelige overleveringen, tradisjonen. Det nye i Luthers prinsipp om "Skriften alene" var ikke Bibelens autoritet i lærespørsmål, eller dens unike posisjon som hellig skrift. Det nye var at Skriften ble helt alene. De første kristne hadde ikke noe nytestamente. De hadde en levende apostolisk tradisjon som først mye senere hjalp dem til å skjelne hvilke skrifter som skulle utgjøre Skriften. Uten læreembetet og uten tradisjonen som rettesnor for bibeltolkningen vakler teologien fram og tilbake i takt med tidsånden.

Bønn når alt er mørkt | En bønn av St Ignatius av Loyola

På Facebook-siden Beauty of Catholicism kom jeg over denne fine bønnen av den hellige Ignatius av Loyola.

O Christ Jesus,

when all is darkness,

and we feel our weakness and helplessness,

give us the sense of Your presence,

Your love and Your strength.

Help us to have perfect trust

in Your protecting love

and strengthening power,

so that nothing may frighten or worry us,

for, living close to You,

we shall see Your hand,

Your purpose, Your will through all things. 

Amen.

LES MER:

• Her kan du lese flere bønner og sitater av Ignatius av Loyola
• Her finner du en liten sak om Ignatius av Loyolas selvbiografi
• På katolsk.no: Biografien om den hellige Ignatius av Loyola

Verdens største festival | De katolske Verdensungdomsdagene

Under kveldsvigilien med paven 30. juli fikk alle 1,6 millioner utdelt hvert sitt lys.

Foto: p. Pål Bratbak i Krakow, Polen, publisert med tillatelse 

Få med deg dagens hovedsak i Vårt Land, en spennende reportasje fra verdens største festival: De katolske Verdensungdomsdagene.

- Vi kommer hit for å feire troen sammen. Dette blir noe annet enn en vanlig festival, fordi det er noe dypere som forener oss, sier Ellisiv Solberg (17) som er på Verdensungdomsdagene i Krakow sammen med 1,5 millioner andre unge kristne akkurat nå.

- Her møtes alt fra ultratradisjonalister til ultrakarismatikere, men alle er del av den samme kirken. Det er teologisk spennende. Det er kult – og vakkert, sier sokneprest p. Pål Bratbak til Vårt Land.

Få med deg denne interessante reportasjen laget av Vårt Lands alltid dyktige journalist Heidi Marie Lindekleiv! Les den i papiravisen eller her på vl.no.

Må englene løpe deg i møte, fader Jaques Hamel

"Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd." (Johannes' Åpenbaring 6,9)

Foto: Bishop Robert Barron/Word on Fire

Denne bloggen er viet til Norges første martyr, Sankta Sunniva. Derfor er denne bloggposten viet til Frankrikes (så langt) siste martyr, fader Jaques Hamel.

Fader Jaques Hamel (86) ble drept tirsdag morgen 26. juli 2016 da han feiret morgenmessen i den katolske kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray, en forstad til Rouen i Normandie, Frankrike. Han fikk strupen brutalt skåret over ved alteret, kirkens offersted, da to islamister bevæpnet med kniv tok seg inn i kirken under messen.

Hva kan man si til en så demonisk, bestialsk handling? Jeg vet ikke. Og når jeg ikke har ord søker jeg til kirken, til bønnen og til musikken. Denne gang: til In paradisum.

In paradisum er en antifon i den katolske rekviemmessen. Den blir sunget på et symbolsk kraftfullt tidspunkt i messen: når kroppen blir tatt ut av kirken. In paradisum fungerer dermed som en slags bryllupsprosesjonssang som synges når den troende bæres til sin forening med brudgommen, Jesus Kristus.

Både teksten og den gregorianske melodien er helt nydelig. Lytt til den her (teksten og oversettelsen finner du under videovinduet her):

https://www.youtube.com/watch?v=k8-CqtalXt0

Dette er kirkens bønn - min bønn - for fr. Jaques Hamel:

In paradisum deducant te Angeli;

in tuo adventu suscipiant te martyres,

et perducant te in civitatem sanctam Ierusalem.

Chorus angelorum te suscipiat,

et cum Lazaro quondam paupere,

æternam habeas requiem.

I norsk oversettelse:

Må englene føre deg til paradiset, 
må martyrene komme deg i møte 
og føre deg til den hellige byen Jerusalem. 
Må englenes kor ta imot deg,
og sammen med den fattige Lasarus
må du ha evig hvile.

Les også:

Reqiuemmessen er den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, full av fortrøstningsfulle tekster. Du kan lese mer om den her på bloggen: "Og la ditt lys skinne for dem" - og også her på katolsk.no.

Pave Benedikt om kunsten

"Dette må være Guds hus, her er himmelens port." (Jakob i 1. Mosebok 28,17)
En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden.

Bildet viser en av Nidarosdomens dører.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Art is capable of expressing,

and making visible,

man's need to go beyond what he sees;

it reveals his thirst

and his search for the infinite."

Pave Benedikt XVI

Kanskje liker du også denne posten: Pave Frans, skjønnheten og Instagram

SEGL, døden og håpet

DET VAKRE: "I kunsten søker vi faktisk en etterligning av forevigelse. Hvis ånden finner et øyeblikks ro, hvile og lindring i det vakre, om enn ikke varig bot mot dens angst, så er det fordi det vakre er en åpenbaring av det evige, av det guddommelige i tingene, og skjønnheten er ikke annet enn øyeblikkets forevigelse." (Filosofen Miguel de Unamuno)

Utdrag fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av professor ved Norges Musikkhøgskole Øyvind Varkøy. Anbefales!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Seljesanden 21.07.2016

I forgårs inntraff et under. For første gang siden sommeren 2004 fikk jeg ligge på stranden og lese. O lykke! Benyttet anledningen til å lese i den nyeste utgaven av det glimrende, katolske årsskriftet Segl.

For en gave! Jeg fikk to timer på Seljesanden med bare de to eldste barna, dermed ble det lille underet mulig. Den første gangen du er på stranden uten små barn på tolv år... en slik mulighet må ikke skusles bort, så jeg valgte selvsagt det lesestoffet jeg lengtet aller mest etter å lese: SEGL.

Den nyeste utgaven av "SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn" har som hovedtema døden og håpet. I tillegg markeres det at det er 500 år siden den hellige Teresa av Avilas fødsel.

Blant skribentene finner du Gunnar Danbolt, Tordis Ørjasæter (gleder meg veldig til å lese hennes artikkel "Hvorfor blir jeg aldri ferdig med Sigrid Undset?"), Olav Egil Aune (om mirakler), Øyvind Varkøy (nydelig om "Gustav Mahler, døden og håpet"), Håkon Bleken, Henrik von Achen (skriver kjempespennende om avlat), Kim Larsen (ser veldig frem til å lese hans "Overgivelse hos Wilfrid Stinissen"), Therese Sjøvoll (utrolig interessant om Sveriges regjerende dronning Christina som sa fra seg tronen for å konvertere til Den katolske kirke), Mette Nygård (om den store Teresa av Avila) og Erling Rimehaug og søster Anne Bente Hadland O.P. (de to sistnevnte skriver om det kristne exodus fra Midtøsten).

I tillegg er det en mengde andre flinke skribenter og interessante artikler som også burde vært nevnt (for eksempel Bernt Oftestad, Eivor Oftestad, Anne Samuelsen og Kristin B. Aavitsland). "Jag kan icke räkna dem alla", men bare oppfordre deg til å nyte dem alle.

298 kroner for 296 sider som gjør deg både klok og inspirert. Knallkjøp! Løp og kjøp!
Oppdatert 5. mai 2022: SEGL 2015 koster nå bare kr. 100, og innholdet er absolutt ikke gått ut på dato. Anbefales på det varmeste!

Kjøp den nå

St Olav bokhandel er dessverre sommerstengt til mandag 1. august, men bestill SEGL i nettbokhandelen nå, så vil boken bli sendt i begynnelsen av august. Verdt hver krone!

"Underlig! Når jeg hører stor musikk - endog mens jeg dirigerer - kan jeg høre helt utvetydige svar på alle mine spørsmål og føler meg helt klar og sikker. Eller rettere sagt, jeg føler helt tydelig at de ikke er spørsmål i det hele tatt."
Sitat av Gustav Mahler

Bildet viser et utdrag fra artikkelen "Gustav Mahler, døden og håpet" av professor ved Norges Musikkhøgskole Øyvind Varkøy. Klikk på bildet for å se en større, mer lesbar versjon.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Poetica | Var är den Vän som överallt jag söker?

HANS SPOR:
Var är den Vän som överallt jag söker?
(...)
Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.
(Johan Olof Wallin, 1819)
Foto: Ecstaticist/Flickr Creative Commons

«Du skal male slik at du griper, rører, forarger eller gleder den store hop nettopp ved det samme som har grepet, rørt, forarget eller gledet deg selv», skrev mestermaleren Christian Krohg en gang.

En av skrivekunstens mestermalere, poeten Hans Børli, sier det slik:«Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.»

Det uutsigelige

Dikteren Johan Sebastian Welhaven sier det like treffende her:

«Hvad ei med Ord kan nævnes i det rigeste Sprog, 
det uudsigelige skal Diktet røbe dog».

Gjennom Poesiringen fikk jeg tilsendt en tekst som innehar en så sterk poetisk kraft at den tilfredsstiller både Krohgs, Børlis, Welhavens og mine egne krav til kunsten. Her setter den svenske erkebiskopen Johan Olof Wallin (1779-1839) små nok ord på den store, uutsigelige anelsen av Gud, og den pinefulle lengselen etter ham.

Bli stille og lytt:

Var är den Vän som överallt jag söker?
När dagen gryr, min längtan blott sej öker.
När dagen flyr, jag än ej honom finner,
fast hjärta brinner.

Jag ser hans spår varhelst en kraft sej röjer
en blomma doftar och ett ax sej böjer.
Ja, i den suck jag drar, den luft jag andas
hans kärlek blandas.

Jag hör hans röst där sommarvinden susar,
där lunden sjunger och där floden brusar;
jag hör den ljuvast i mitt hjärta tala
och mej hugsvala.

Likväl ett töcken mej från honom stänger:
min bön, men ej min blick till honom tränger.
O, om jag kunde nå dithän med båda
och honom skåda!

Ack, när så mycket skönt i varje åder
av skapelsen och livet sej förråder,
hur skön då måste själva källan vara,
den evigt klara!

Johan Olof Wallin, 1819

Berre dette

Når jeg leser Wallins "Var är den Vän" klinger et annet dikt med i bakgrunnen: Fr. Arnfinn Harams dikt "Berre dette". De to tekstene passer sammen på et finurlig vis, selv om Wallin og Haram levde i ulike århundrer. Jeg skulle ønske at de to kunne møtt hverandre. Eller, når jeg tenker meg om er det vel nettopp det de gjør akkurat nå.

Poetica | Velsignet være de enkle ting

De enkle ting. God redskap i hendene. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja 12. juli 2016

Er på den hellige øya Selja og nyter rolige feriedager med familien. Selja fortjener virkelig navnet sitt: Selja, "den sæle øya". Her blir du salig. Kom og opplev det selv!

Velsignet være de enkle ting,

de trofaste ting

som er stillferdig

hos oss i dagene

og fyller dem med en duft

som av hvitskurt tre:

God redskap i hendene,

grovt brød når du er sulten,

et ly mot uvær,

noen som venter på deg

og hører at det er du

som trør i ganggolvet.

Hans Børli

Og her er femtemann Olav med høygaffelen på Tunold-gården på Selja.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja 19. juli 2016

Selja har mye å by på, inkludert deilige hvite sandstrender.
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Selja 14. juli

Paradisøya vår, barnas eventyrrike, Norges eldste pilegrimsmål, klosterøya, den hellige øya der lyset og legendene bor - denne perlen gjør seg så definitivt fortjent til navnet Selja: "den sæle øya" (den salige øya). Her blir du salig!

Like ved Stadt: Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Benediktinerklosteret ut mot storhavet er fra 1100-tallet.

Moder Angelicas onelinere | Topp 7

SKARP I REPLIKKEN: Moder Angelica, gründernonnen som grunnla og var CEO i den store, katolske TV-kanalen EWTN.
Foto: EWTN

Moder Angelica har mange gode onelinere. Her er sju av mine favoritter.

On Error:

"Every moment of life is like God saying, 

“Look, I know you messed up the last moment, 

but here’s a new one.”"

On Clarity:

"If you are following God, 

he never shows you the end. 

It’s always a walk of faith."

On Perseverence: 

"Faith is what gets you started. 

Hope is what keeps you going. 

Love is what brings you to the end."

On Reality:

"Those who tell the truth love you. 

Those who tell you what you want to hear 

love themselves."

On Trust:

"Unless you are willing to do the ridiculous, 

God will not do the miraculous."

On Not Limiting God: 

"Your plans, your projects, your dreams 

have to always be bigger than you, 

so God has room to operate."

On Worldliness: 

"God wants you to be in the world 

but so different from the world that you will change it. 

Get cracking."

Vil du ha flere? Les mer her på Aleteia.org

Bli med i kampen for menneskeverdet

Årsmøte i Menneskeverd. Generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thorsen taler. (Selv sitter jeg midt i midten.)
Foto: Menneskeverd

Er du opptatt av menneskeverdet? Men ikke medlem i organisasjonen Menneskeverd? Da oppfordrer jeg deg til å bli det.

Under årsmøtet i april (bildet) ble jeg valgt inn i styret i Menneskeverd, Norges eneste livsvernorganisasjon som jobber for livsrett, likeverd og livshjelp.

Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper.

Menneskeverds arbeid bygger på det kristne menneskesynet og Lejeune-erklæringen. De sier begge at alle mennesker er like mye verdt, fra befruktning til en naturlig død.

Menneskeverd vektlegger en profesjonell og saklig tilnærming til temaene vi arbeider med. Vi er tydelige på hva vi mener, samtidig som vi streber etter dialog med meningsmotstandere.

Menneskeverd vokser. Over 11 000 nordmenn er medlemmer i Menneskeverd nå, men vi ønsker å bli enda flere for å bli enda sterkere.

Bli med i kampen for menneskeverdet! Meld deg inn i Menneskeverd her på menneskeverd.no

Du kan også melde deg inn via SMS:
Enkeltmedlem: send LEVE til 2160 (400,-)
Under 26 år: send MVUNG til 2160 (100,-)

Helgenkongen St. Olav i kunsten

Foto fra boken "Helgenkongen St. Olav i kunsten"

Jeg vil tipse om en utrolig fin tekst av Olav Egil Aune om bokprosjektet "Helgenkongen St. Olav i kunsten".

Olav Egil Aune skriver varmt og vakkert om "bildene som skal holde hukommelsen om det hellige og det legendariske levende for oss. Bilder for oss nåtidige «analfabeter». [...] Olavs-bildene styrer oss mellom fakta og fantasi, rikt opplevde som de er. Det er på tide å ta fortellingen i eie. Bildene taler."

Øystein Ekroll er til daglig forsker i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Det er han som har samlet sju medforfattere rundt bokprosjektet Helgenkongen St. Olav i kunsten. Resultatet er i følge Vårt Lands bokanmelder blitt "en vakker, nyanserende, velskrevet og på mange vis oppsiktsvekkende bok".

Den boken må jeg ha!

Les hele bokanmeldelsen her på vl.no.