Katolsk bypåske

Jepp. Dette ble det nærmeste vi kom hyttetur denne påsken. Denne «drømmepåsken» har vi hatt den sykeste påsken til nå. Juhu! Årets hyttetur ble derfor særdeles kortreist. En bønneskammel er et godt utgangspunkt for å lage et hyttetak, viser det seg.

Det er ikke alltid ting går etter planen, hverken i livet eller i påsken. Men det kan jo bli fint likevel.

Planen var at jeg skulle ta med meg barna til familiehytta på fjellet fram til skjærtorsdag, deretter skulle hele familien være i Bergen og feire påske i St. Paul menighet. Både fjell og kirke - både feriering og feiring - var altså planen. I stedet fikk vi virus etter virus kastet over oss, og bare to av barna kom seg på fjellet, mens vi andre forble i Oslo.

Evig liv

Vel, sånn er livet. Jeg er glad for at jeg klarte å kreke meg til de fire viktigste messene: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskenatt. Dessuten er jeg takknemlig for at vi klarte å komme oss på en veldig morsom aketur med gode venner i Maridalen og en koselig tur på Norsk Folkemuseum der vi malte påskeegg, så den nye påskeutstillingen deres og løste påskekrim. Også var det fint å ha påskeegg og gule roser inne. Og veldig bra at ingen var alvorlig syke, bare sånn kjedelig syke.

Først og fremst er jeg uendelig glad for at den kristne troen er sann. At Jesus har seiret over døden, og at det venter et evig liv uten sykdom og smerter, uten det vonde og uten det onde. Det blir bra! Og da gjør det ikke så mye om hverken livet her på jorda eller påskeferien blir perfekt og slik man planla.

Himmelen på fulltid får du først oppleve når du er der ;)

HIMMELSK: Himmelen på deltid kan du finne i Maridalen.

GLEDE: 1. påskedag. Marias påskeglede :)

GLEDE 2: 1. påskedag. Min påskeglede. Roser og sol!

GLEDE 3: 1. påskedag. Johannes' påskeglede. Finnes det noe kulere enn å gå der intetanende på Folkemuseet, ha lært å lese og plutselig oppdage at du har en egen gate der? Johannes var veldig fornøyd. Det er i det hele tatt stor stas å være oppkalt etter Johannes, "bestevennen til Jesus".

KATOLSK PÅSKE: Påskeutstillingen på Norsk Folkemuseum har egne montre over katolsk og ortodoks påskefeiring. Lyset til høyre er et påskelys av den typen vi bruker i Den katolske kirke (størrelsen på selve lyset er imidlertid mye større i store menigheter). De fem "taggene" settes på lyset påskenatt, til minne om Jesu fem sår; i hendene, føttene og i hans side (fra soldatens spyd). Lysene til venstre er de mini-påskelysene som menigheten holder i hendene under påskenattmessen.

HJERTE: Påskeglede på Folkemuseet. Alle hjerter gleder seg. ❤️

AGNUS DEI: Polske påskeegg på Folkemuseet. Jesus som Guds lam, "Agnus Dei", er et vanlig påskemotiv, på grunn av forbindelsen til jødenes påske: Israelsfolket ble frelst fra dødsengelen i Egypt ved at de smurte blodet fra et lam på dørstolpene sine. Vi også blir frelst fra døden ved Lammets blod; ved Jesu blod. Det er Døperen Johannes som først identifiserer Jesus som Guds lam, lenge før hans død.

LIVET: Marias selvmalte påskeegg på Folkemuseet matchet t-skjorten. Egget er et gammelt symbol for nytt liv, og det er nettopp LIVET vi feirer i påsken.

PÅSKEØYEBLIKK: Etter messen påskenatt spurte jeg om å få komme inn i sakristiet og ta bilde av det nydelige krusifikset som vi æret langfredag. Det fikk jeg. Under langfredagsliturgien går vi fram til korset én etter én. Det tar laang tid. Alle står tålmodig og venter i kø før det blir nettopp deres tur til å knele ned og kysse Jesu føtter, berøre korset i ærbødighet eller bare bukke eller knele med respekt. For meg er det er et av de sterkeste påskeøyeblikkene jeg vet om, og det er en fullstendig overveldende opplevelse hver eneste gang. Det høres sikkert helt rart ut. Jeg tror nesten du må ha opplevd det selv for å skjønne det. Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Jeg skriver om hele langfredagsliturgien her.

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet. 

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, som er villig til å «gå gjennom ild og vann for deg» for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det. Takk, Jesus!

364 DAGER: Jesus i sakristiet. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året, bare på langfredag.

KRISTUS-LYSET: Påskenattliturgien starter utenfor kirken, med tenningen av den hellige påskeilden og Kristus-lyset. Her kan du lese hele den mektige liturgien til påskevigilien.

HAN ER OPPSTANDEN: Det store påskelyset bæres inn i kirken av en diakon eller prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken. Alle får små miniversjoner av påskelyset, som tennes fra Kristus-lyset. Bortsett fra Kristus-lyset og de små lysene i hendene er hele kirken i mørke frem til evangeliet leses. Etter den 7. og siste lesningen fra Det gamle testamentet kommer alt lyset på, bjellene ringer, orgelet tar helt av og «Gloria» («Ære være Gud i det høyeste») synges. Menneskehetens historie vender. Kristus har oppstått! Midt i vårt dypeste mørke kom han med lys, og med evig liv til vår død. 

«Døden er oppslukt, seieren vunnet.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15, 54-55)

Påskenattmessen er helt spesiell, og fullstappet av mystikk og symbolikk. Elsker den!

VOKSENDÅP: En konfirmant og tre voksne ble døpt i St. Olav kirke i Oslo påskenatt. Påskenatt/påskedag er Kirkens tradisjonelle dåpsdag. Dåpen gir oss del i Kristi oppstandelse, derfor er oppstandelsesdagen en så symbolsterk dag å bli døpt.
Alle døpte som er i kirken fornyer sitt eget dåpsløfte denne dagen.

"Brødre, vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den? Ved dåpen er vi altså døde og blitt begravet, sammen med ham, for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse, på samme måte som Kristus ved Faderens herlighet ble oppreist fra de døde. For er det så at vi er blitt ett med ham ved å lide en død som hans, så skal vi også være det ved å få del i en oppstandelse som hans." ( Rom 6,3-5 - leses høyt under den katolske dåpsliturgien)

HELLIG VANN: Døpefonten påskenatt. Dåpsvannet/vievannet som innvies påskenatt kan alle som vil fylle på små flasker og ta med seg hjem. Vi har små vievannsfonter hjemme. Vievannet er til minne om dåpen. Hver gang du dypper fingrene i vievann og tegner korsets tegn over deg mens du sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn", bekrefter du din egen dåp. "Denne enkle handlingen, som selv de minste barn elsker å gjøre, er en påminnelse om og en fornyelse av vår dåp" skriver den katolske teologen Scott Hahn i boken "Livgivende tegn - 40 katolske skikker og deres røtter". Anbefaler den boken varmt!

LYSET: Det store Kristus-lyset varer i et helt år, helt til påskenatt 2019.
Kristus er verdens lys, Han og ingen annen!

KATOLSK BYPÅSKE: Påskenatt i St. Olav domkirke i Oslo. Jeg fikk tatt et lydopptak av den store påskelovsangen Exsultet, som jeg tenker å lage en video av med bilder fra påskenattmessen. Hvis jeg aldri kommer så langt har dere iallfall fått disse bildene...

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2018

LES OGSÅ:

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
• Palmesøndag og den hellige uke - fra palmesøndag 2018
• Skjærtorsdag: Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt - bli med til Getsemane
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo (med bilder fra 2017 og 2018)
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Intervju med kardinal Arborelius | Det finns en hemlängtan

KARDINAL I STOCKHOLM: "I Sverige har vi levd med sekulariseringen i lang tid. Det er derfor noe har begynt å skje. Fascinasjonen for den "skjulte" virkeligheten har sluppet fri. Vi finner det i kunsten, i litteraturen. En åpenhet som man kanskje har vanskelig for å plassere noe sted. Man er trøtt av det hedonistiske og materialistiske livet men man går seg likevel vill og vet ikke hvor man hører hjemme." Kardinal Anders Arborelius, den katolske biskopen i Stockholm
Foto: Katolsk.no

 

Du har kanskje fått med deg at Norden har fått sin første kardinal? I et interessant intervju med Stockholms biskop, nå kardinal Anders Arborelius, blir du bedre kjent med denne fantastiske presten.

Intervjuet er fra 2013, men er definitivt like verdt å få med seg i 2017. Journalisten er innom mange spennende temaer. Jeg synes avslutningen av intervjuet er aller mest interessant.

Journalist Guido Zeccola kommer inn på hvordan "vårt samfunn har erstattet Gud med vitenskap og teknikk", og hvordan "til og med de som går i kirken på søndager tiltrekkes av det hedonistiske og postmoderne i vårt samfunn". "Vad kan en religiös människa göra mot allt detta?" spør journalisten, og biskopen svarer:

"Vi tror att religionen återspeglar något evigt i människans struktur och att hon, som skapades av Gud, alltid har en aspekt, en plats där hon kan finna ro i Honom. Oavsett hur mycket man är rotad i det materialistiska livet eller i vetenskapen eller vad du vill kalla det, finns det någonting som inte enbart kan tillfredställas av den jordiska verkligheten. Även de som är helt irreligiösa kan finna en sorts religion i annat, som rättfärdigheten, balansen etc.

Just i ett postmodernt samhälle kan människan finna vissa värderingar för att stå emot. En öppning mot det religiösa. Däremot kan det vara svårt att finna en tro, eftersom man gärna väljer en egen individualistisk tro eller livsåskådning. Men det är alltid möjligt att denna människa lämnar sin individualism och finner en enhet och en tro.

I Sverige har vi levt med sekulariseringen under en lång tid. Det är därför som någonting har börjat hända. Fascinationen för den ”gömda” verkligheten har släppts fri. Vi finner det i konsten, i litteraturen. En öppenhet som man kanske fortfarande har svårt att placera någonstans. Man är liksom trött på det hedonistiska och materiella livet men man går fortfarande vilse och man vet inte vart man hör hemma.

Det finns en hemlängtan men det går inte att hitta hem."

Les hele intervjuet i Tidningen Kulturen her (gratis)

Jeg ble gjort oppmerksom på intervjuet gjennom Facebook-siden "Å bli den jeg egentlig er", der Pål Georg Nyhagen kommenterer: "Det er ikke så lett å finne noen vei hjem når de som skal være hyrder har pekt i alle retninger [...] Er den kirkelige og trosmessige identiteten utvannet og konturløs, så er det ikke rart at retningssansen ikke fungerer."

Han er definitivt inne på noe der.

Veien hjem

Hver kveld ber vi i familien vår "for Norges omvendelse, at folk skal finne veien hjem igjen til din Kirke og til deg, Gud". Det er nemlig fullt mulig å finne veien hjem. Det er bare ikke så lett. Men jo flere som ber, jo lettere blir det. Bli med og be!

BISKOP ARBORELIUS' VALGSPRÅK: "In Laudem Gloriae" betyr "Gud til pris og ære" (Ef 1,12)

Biskop Anders Arborelius skriver selv om hvorfor han valgte dette valgspråket:
""In Laudem Gloriae" är ett uttryck för att allt det jag är och gör skall vara till den treenige Gudens förhärligande. 
I vår tid har man ofta glömt bort att vår främsta
plikt - och vårt privilegium - är att ära och förhärliga Gud.

Människan förminskas inte av det, tvärtom, hon blir större, friare, lyckligare.

Att hjälpa människor upptäcka det är en av mina största önskningar."

Ettertanke | Steinhjerter

HJERTEOPERASJON: "Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet." (Es 36,27)

Foto: Blue Yonder/Flickr Creative Commons

Ofte tenker vi at det viktigste er at forkynneren må være god. Jesus var mer opptatt av at den som lytter må være god.

Det sier seg selv, for det kan umulig ha vært hos Jesus feilen lå de gangene ordene hans ikke nådde inn til hjertene til folk. Jeg mener, her snakket det inkarnerte Guds Ord til folk med ord de forstod hva betydde, og likevel ble de ikke helfrelst.

Dermed skulle det være historisk bevist én gang for alle: Til og med når Gud står der rett foran deg og fysisk snakker til deg, går det an å ikke høre.

Hjerter som er harde, hører dårlig. Bibelen snakker mye om hjerter, for det er der vi bor. Pave Benedict XVI sa:

«Etter bibelsk oppfatning og slik kirkefedrene så det, er hjertet menneskets sentrum, hvor ånden blir kropp og kroppen blir ånd, hvor vilje, følelser og forstand blir ett i erkjennelsen av Gud og i kjærlighet til ham.»

Steinharde hjerter er ikke et nytt fenomen. Allerede for omkring 2600 år siden brukte profeten Esekiel uttrykket «steinhjerte», men han brukte det med varme. Det er nemlig håp, selv for steinhjerter. Lytt bare – godt – til Guds ord:

«Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.» (Es 36,27)

For en fantastisk hjerteoperasjon! Ja takk, jeg tar en sånn. Ikke er operasjonen forbundet med noen risiko heller – bortsett fra risikoen for å miste meg selv på den måten man alltid gjør når man elsker noen.

Det er umulig å elske uten å overgi seg, spesielt når du skal elske og tilbe Herren din Gud av hele ditt hjerte. Og det skal du jo. Derfor lytter jeg (godt) til Salomo i dag:

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» (Ords 4,23) Amen!

LA OSS BE

Kom, Hellige Ånd, fyll dine troendes hjerter, og tenn i oss din kjærlighets ild. 

Himmelske Far, gi meg å elske deg av hele mitt hjerte og av hele min sjel og av all min makt, ved Kristus, vår Herre. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. juni 2012 da Esek 36,24-27 var dagens bibeltekst

Magnificat i Notre-Dame i Paris

 

I går var det festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabet, som hvert år blir markert med en flott Maria-prosesjon på Marias Minde i Bergen.

Du kan bli med Jomfru Maria på besøk til hennes eldre slektning Elisabet her i Lukas-evangeliet. Det er under dette besøket at Maria bryter ut i sitt Magnificat, "Marias lovsang" - Marias tilbedelse av Herren. På bloggen Legdominikaneren kan du lese hundre års forskjellige katolske oversettelser til norsk av Magnificat.

Magnificat i Notre-Dame

Ingen vet hvilken melodi Maria sang, og Magnificat finnes derfor i utallige musikalske versjoner. Her kan du lytte til Magnificat sunget av en forsanger, et kor og menigheten i Notre-Dame i Paris:

https://www.youtube.com/watch?v=dpB8GfnbQ3o

Her er teksten som synges på latin:

Magnificat anima mea Dominum,
et exsultavit spiritus meus in Deo salutari meo,
quia respexit humilitatem ancillae suæ.
Ecce enim ex hoc beatam me dicent omnes generationes,
quia fecit mihi magna, qui potens est,
et sanctum nomen eius,
et misericordia eius in progenies et progenies
timentibus eum.
Fecit potentiam in brachio suo,
dispersit superbos mente cordis sui;
deposuit potentes de sede
et exaltavit humiles;
esurientes implevit bonis
et divites dimisit inanes.
Suscepit Israel puerum suum,
recordatus misericordiæ suæ,
sicut locutus est ad patres nostros,
Abraham et semini eius in sæcula. 

Glória Pátri, et Filio, et Spirítui Sáncto.
Sicut érat in princípio, et nunc, et sémper,
et in sæcula sæculórum. Amen.

Marias Lovsang på norsk

I den nyeste versjonen av de katolske tidebønnene oversettes Magnificat slik:

Min sjel opphøyer Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne.
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg, han den mektige.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt
mot dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm,
han spredte dem som gikk med hovmotstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for han kom ihu sin miskunn.
Slik han hadde lovet våre fedre:
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd
som det var i opphavet, så nå og alltid
og i all evighet. Amen.

Bibelselskapets nyeste oversettelse av Magnificat kan du lese her i Luk 1,46-55 på bibel.no

Denne bloggposten ble første gang publisert her på bloggen 1. juni 2014. Oppdatert 1. juni 2017.

Les også:

• Ettertanke: Det hellige fosteret: I dagens bibeltekst er Guds Sønn på fosterstadiet: Fosteret Johannes blir hoppende glad når han får fosteret Jesus på besøk.  
• På katolsk.no: Om festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabet
  

Paven: Sett Jesus i sentrum av ditt liv

Foto: News.va

"Det kristne livet er enkelt; en kristen trenger ikke å gjøre merkelige eller vanskelige ting. En kristen trenger bare å sette Jesus i sentrum for sine daglige valg," sa pave Frans i sin preken mandag.

I jakten på manuset til pave Frans' preken under julenattens midnattsmesse (som forhåpentligvis kommer som en ny bloggpost her om ikke så lenge) kom jeg over denne nyhetssaken fra News.va med en oppsummering av pavens preken under en messe han holdt mandag.

I prekenen kom pave Frans med tre oppfordringer:

1. Bli kjent med Jesus. Gjennom bønn, gjennom å lese Evangeliet hver dag, gjennom Den Hellige Ånd.

2. Tilbe Jesus. Lovpris Gud. Be "Ære være"-bønnen i tilbedelse. Det er en måte å be "'du er den eneste, du er begynnelsen og enden, og jeg vil være sammen med deg hele mitt liv, i all evighet", sa Pave Frans.

3. Følg Jesus. Sett ham i sentrum av ditt liv. "Kristent liv er enkelt, men vi trenger Den Hellige Ånds nåde for å vekke opp ønsket/begjæret/lengselen (the desire) etter å kjenne Jesus, tilbe ham og følge ham. Derfor spurte vi i kollektbønnen Herren om hva vi er kalt til, og vi ba om styrken til å gjøre det."

Pavens preken

Her har du et lengre, engelsk sammendrag av pavens preken fra News.va:

Christian life is simple; a Christian does not need to do strange or difficult things, but put Jesus at the center of his or her daily choices.

This was the message at the heart of Pope Francis’ homily on Monday during morning Mass.We must ask ourselves the question: “is Jesus Christ at the center of my life? And what is my relationship with Jesus Christ?"

Thus, the Pope continued, we have three tasks because "to be able to put Jesus at the center we must make sure that we know Him and that we are able to recognize Him.

“In His time many did not recognize him: the doctors of the law, the chief priests, the scribes, the Sadducees and the Pharisees. Indeed, they persecuted Him and they killed Him. We too must ask ourselves: ‘Am I interested in getting to know Jesus? Or am I perhaps more interested in watching soap operas, in gossiping, in pursuing an ambition or talking about the lives of others?’” he said.

To get to know Jesus, the Pope explained, there is prayer, there is the Holy Spirit, “there is also the Gospel, which we should carry with us and read a passage every day. It’s the only way to get to know Jesus. And then the Holy Spirit does the work afterwards. He who makes the seed sprout and grow is the Holy Spirit”.

The second task, Francis continued, is to worship Jesus: “not just asking things of Him and thanking Him”, but praying silently in adoration, and removing from our hearts other things we adore and that capture our interest. “All the rest, he said, is of use only if I am capable of worshiping God alone”.

And the Pope invited the faithful to pray the ‘Glory Be’: “Glory be to the Father, and to the Son, and to the Holy Spirit”. ["Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. Amen."]

Pointing out that too often we recite it like parrots, he said: “this prayer is adoration!” It is a way of worshiping the Father, the Son and the Holy Spirit. A little prayer, in silence, before the greatness of God is a way to worship Jesus and say: 'You are the only one, you are the beginning and the end, and I want to stay with you throughout my life, throughout eternity. It is a way to chase away the things that prevent me from worshiping Jesus.”

The third task, the Pope said, is to follow Jesus, as illustrated in today's Gospel in which the Lord calls his first disciples. It means putting Jesus at the center of our lives:

“Christian life is simple, but we need the grace of the Holy Spirit to awaken the desire to know Jesus, to worship Jesus and to follow Him. That’s why, during the Collect we asked the Lord what we are called to do and we asked Him for the strength to do it” he said.

Christians, Pope Francis concluded, do not need to do strange, difficult or superfluous things, so let us ask the Lord for the grace to know Jesus, to worship Jesus and to follow Him."

En liten film om St. Paul menighet

Jeg elsker Den katolske kirke, og helt spesielt den levende St. Paul menighet. Se denne lille filmen så skjønner du kanskje hvorfor.

Jeg tror ingen kan flytte fra St. Paul menighet uten å savne den og lengte tilbake. Jeg fikk sju år som lykkelig medlem i St. Paul menighet før vi flyttet fra Bergen til først St. Laurentius menighet i Drammen og deretter til St. Olav menighet i Oslo. Ikke til forkleinelse for de to andre, men St. Paul er i en klasse for seg (og jeg er ikke den eneste som sier det). Jeg er glad i St. Olav, men å, som jeg savner St. Paul likevel. Heldige du som bor i Bergen eller omegn og kan høre til der!

Se denne herlige lille filmen og få et glimt inn i en boblende, levende menighet der det hele tiden skjer noe.

https://www.youtube.com/watch?v=iLkKlnHj03s
Klikk på ikonet nede i høyre hjørnet (ikonet med de fire hjørnene) for å se filmen i fullskjerm.

P. Bjørn Tao Quoc Nguyen forteller om hvordan mennesker fra 120 nasjoner og alle slags bakgrunner integreres i kirken og i St. Paul skole.

Lysten på mer? 

Vil du se litt til? Dette er min yndlingsfilm om Den katolske kirke. Her er to minutter om Den katolske kirke i hele verden:

Du liker kanskje også denne bloggposten:

• Derfor ble jeg katolikk

Ettertanke | Kristi Legeme på Festplassen

PÅ KNE FOR JESUS PÅ FESTPLASSEN: Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv. Derfor kneler og tilber vi Ham - midt på Festplassen i Bergen.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Corpus Christi 2013

Søndag feiret Den katolske kirke over hele verden den høytidelige festen Corpus Christi; Kristi Legemsfest. Over alt strømmet tusener av kristne ut i gatene i prosesjon bak Kristi Legeme – et innviet og forvandlet nattverdsbrød.

«Når vi katolske kristne viser frem Kristi Legeme i monstransen, når vi bærer det rundt i byen vår i prosesjon, så er det for å vise med ettertrykk og all tydelighet, at dette er noe vi tror på. Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser, når vi mottar Den hellige kommunion under messen, virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv,» sa sogneprest Dom Alois Brodersen på Festplassen i Bergen i fjor.

Har du tenkt over at da Jesus innstiftet nattverden sa han ikke «dette symboliserer mitt legeme»? I stedet løftet han opp brødet og vinen og sa: «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Derfor tror vi fullt og fast at det er det – fordi han selv har sagt det.

Og sognepresten fortsatte: «Denne tro er ikke en løs antagelse. Den bygger på den erfaring som vi alle har gjort, og med oss millioner og milliarder av troende katolske kristne gjennom to tusen år. Vi har opplevd å møte Den Oppstandne Herre Jesus Kristus, i Eukaristiens sakrament, i Brødsbrytelsen, akkurat som disiplene i Emmaus. Da han brøt brødet med dem, ble deres øyne åpnet og de kjente ham igjen. Han er ikke død, nei, han lever, og vi har fått se ham med troens øyne.»

Hver gang vi feirer nattverden, gir Jesus seg selv til oss på en virkelig og helt konkret måte i brødet og vinen. Apostelen Johannes skriver: «Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet» (1. Joh 5,11-12).

Og her skal du få med deg det siste glimtet fra festdagen på Festplassen: «Jesu Legeme og Blod i Eukaristiens sakrament, det er vårt daglige brød; det er det som holder liv i oss, både i dette jordiske liv - og i det evige. Fordi det er Han Selv som gir seg til oss som næring, som daglig brød. Uten Jesus er der ikke liv i oss.» (Dom Alois Brodersen)

Derfor er det at vi tilbedende og forkynnende bærer Kristi Legeme gjennom byen og kneler for ham på asfalten – for at alle må se det og komme til tro på Jesus Kristus. Tilbe ham i dag med Kirkens eldgamle lovprisningsbønn: «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. Amen.»

Dette er faktisk en flunkende ny ettertanke som ikke har blitt publisert noe sted tidligere

JESUS I HJERTET: O mysterium. Kristi Legeme bæres i høytidelig prosesjon rundt Lille Lungegaardsvannet, i hjertet av Bergen, fulgt av sitt legeme Kirken.

STERKE KVINNER: Alle Guds hellige - hele Kirken, hele Kristi Legeme - er representert i Kristi Legemsfest-prosesjonen, også de hellige som har gått foran oss. Vi er kirke sammen.

 

SØTE SMÅ DAMER: Søte små bergensdamer og kule tenåringer, enten du går med stokk eller barnevogn: Alle generasjoner deltar i Corpus Christi-prosesjonen. Herlig! Sånn skal det være.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Om C. S. Lewis, sannheten og Jesus

NARNIAS LØVE: Fredag 22. november var det nøyaktig 50 år siden forfatteren C. S. Lewis døde. På bildet er han representert ved to av sine mest elskede skikkelser: Løven Aslan i møte med Lucy, fra Narnia-boken "Løven, heksa og klesskapet", her filmatisert i 2005.
(Foto: Disney Enterprises, Inc. and Walden Media LLC)

I dag anbefaler jeg deg å lese Dagens lederartikkel om C. S. Lewis, relativisme og sannheten. Dessuten bør du unne deg å se YouTube-videoen "That's my King".

DAGENS HELT: C. S. Lewis

Her kan du lese Dagens lederartikkel: "Sant for meg, sant for deg".

Og her har du et C.S. Lewis-sitat fra lederen:

"Man må fortsette å påpeke at kristendommen er en påstand som, hvis den er falsk, er uviktig, og hvis den er sann, er uendelig viktig. Det eneste den ikke kan være, er middels viktig." 

Om sannheten og ynkelige løgnere

Noen tenker at "kristendommen er viktig hvis den er falsk også, fordi den gir oss et ideal å strekke oss etter."

Jeg er mer på linje med Paulus (og Lewis) der:

"Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. [...] hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker." (Paulus’ første brev til korinterne 15,14 f.f.)

That's my King

Hvem er Jesus? Som C. S. Lewis sier det: Det finnes bare tre alternativer. Enten er Jesus 1. den han sier han er, eller han er 2. gal eller han er 3. en løgner. Han kan absolutt ikke være bare "et bra forbilde". 

Hvem er Jesus? Lytt til baptistpastoren Dr. S. M. Lockeridge i talen "That's my King" som han holdt i 1976, det året jeg ble født: 

www.youtube.com/watch?v=yzqTFNfeDnE

"My king is the King of Ages. My king is a sovereign king. No means of measure can define his limitless love. [...]

He's the greatest phenomenon that has ever crossed the horizon of this world. He's God's Son. He's the sinners' saviour. He's the centrepiece of civilization. He's unparallelled. He's unpresedented.  

He is the loftiest idea in litterature. He's the highest personality in philosophy. He is the fundamental doctrine of true theology. He's the only one qualified to be an all-sufficient Saviour. I wonder if you know him today?

He supplies strength for the weak. He's available for the tempted and the tried. He sympathizes and He saves, He strengthens and sustains, He guards and He guides [...] He is the key to knowledge, He is the pathway of peace, He is the highway of holiness, He is the gateway of glory. Do you know him?

Well, his life is matchless, His goodness is limitless, His mercy is everlasting, His love never changes, His words is enough, His reign is righteous [...]

I wish I could describe him to you, He's indescribable. He’s incomprehensible. He’s invincible. He’s irresistible.

You can't get Him out of your mind. You can't get Him off of your hands. You can't outlive Him and you can't live without Him. 

The Pharisees couldn't stand Him, but they found out they couldn't stop Him. Pilate couldn't find any fault in Him. Herod couldn't kill Him. Death couldn't handle Him and the grave couldn't hold Him. That's my King. THAT'S MY KING!" 

Hør talen til pastor Lockeridge her: https://www.youtube.com/watch?v=yzqTFNfeDnE
 

Enten-eller

Jeg er ikke kategorisk enten-eller når det gjelder så mange ting her i livet, men akkurat når det kommer til Jesus så mener jeg det faktisk er enten-eller - og ingen annen logisk mulighet for den som tar rasjonalitet og sannhet på alvor.

Enten er Jesus den han sier at han er, ellers så er troen vår uten mening og de kristne er løgnere, "de ynkeligste av alle mennesker". 

C. S. Lewis skal få det siste ordet:

«Du kan slå ham i hodet med at han var en tåpe, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon; eller du kan falle for hans føtter og kalle ham Herre og Gud. Men la oss ikke komme med noe tåkeleggende prat om at han var en stor menneskelig morallærer. Han har ikke gitt oss adgang til det.»

BØNN

Jesus, min Herre og Gud. Av egen kraft klarer jeg ikke å elske deg, følge deg og holde fast ved deg. Jesus, du som elsket meg først, Jesus, du som kjente meg før jeg ble til; lær meg å kjenne deg og elske deg. I all evighet, amen. 

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Han er gal, løgner eller Gud: "Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi."
• Og her finner du blogginnlegget En smak av Himmelen som er min hyllest til C. S. Lewis. "Jeg elsker C. S. Lewis av mange årsaker. At han er en av 1900-tallets mest fremstående kristne tenkere og apologeter er én av dem. Den viktigste grunnen er likevel denne: Han gir meg stadig vekk glimt av Jesus og en smak av Himmelen."
• Luther Forlag har nylig nyutgitt svært mange av C. S. Lewis' bøker på norsk! En oversikt over dem finner du her på hjemmesiden til Luther Forlag. Jeg håper å få komplettert samlingen min denne jula ;)

Bilder fra minnevandringen for fr. Arnfinn Haram

MINNEVANDRING: Salmesang og rosenkransbønn under vandringen. "Prosesjonskrossen låg att i klosteret, men i beste Arnfinn-stil fekk me spikka ein kross av ei rognebuske, og det passa godt der ute i skogen," skriver bror Haavar Simon Nilsen.
Foto: Helge Erik Solberg

Mandag 10. juni 2013, på dagen ett år etter fr. Arnfinn Harams bortgang, ble det arrangert minnevandring til stedet der han døde i Nordmarka.

ETT ÅR ETTER: Slik så det ut på graven
mandag 10. juni 2013.
Foto: Øivind Østang

Bror Haavar Simon Nilsen O.P. har lagt ut en fyldig bildereportasje fra minnevandringen på bloggen sin.

Bildene viser glimt fra en vakker kveldstime, "signa med sol, signing og fred".

Arnfinns medbror, p. Haavar Simon, skriver:

"På eitårsdagen for Arnfinn sin dødsdag arrangerte Sindre Bostad og underteikna ei minnevandring frå Damtjern opp til staden der Arnfinn døydde. Dei 2,5 kilometrane opp dit vart fylde med salmesong og rosenkransbøn, og vel framme hadde me ei kort sakramentstilbeding før vesper og endeleg De Profundis, salme 130 som me ber for dei avdøde. Det vart ei verdig og fredfull vandring for og med Arnfinn.

For i Kristus er me alle eitt, og det er denne einskapen som gjer det mogleg å be for kvarandre på tross av dauden som skil oss. Kan hende er minnevandring misvisande i så måte. Ei god venninne av meg framheva dette, at å minnast kan oppfattast på forskjellige måtar: enten noko som rører ved fortid, som eit minne, noko ein kanskje ofte vil tenkje i ein kultur prega av vår luthersk trusarv. Men minne i katolsk tradisjon handlar om nærver mykje meir enn berre fortid. Me vert minna på at me ikkje er bunde av dødens band, men lever i eit fellesskap gjeven oss ved Kristi offer og Guds nåde. Dette får konkret uttrykk når me ber for kvarandre på tross av daudens grense.
Med trua på livet i Kristus la me difor ut på ei vandring der me ba for Arnfinn, men der me også delte bøna med Arnfinn som sjølv var ein mann med bøna som sjølve senterpunktet i livet."

HER VAR HAN: Øivind Østang syklet den samme veien som bror Arnfinn syklet samme dag i fjor, og tok dette bildet underveis. Han skriver: "omtrent det bildet Arnfinn sendte til GF Rieber-Mohn i fjor, en halvtime før han ringte om problemer."
Foto: Øivind Østang

MINNESTEDET: Korset har stått der siden i fjor.
Foto: Øivind Østang

TILBEDELSE: Tilbedelse av Herren Jesus Kristus som er virkelig til stede i Det Allerhelligste Sakrament (nattverdsbrødet som står fremme i monstransen på alteret).
Foto: Øivind Østang

 

MANGE FREMMØTTE: Etter vesper og den sakramentale tilbedelsen fikk alle deltakerne kaffe og kaker før de dro hjem til sitt og sine.
Foto: Øivind Østang 

"De helliges samfunn" med bror Arnfinn

Bror Haavar Simon skriver:

"Medan me tilba Kristus i sakramentet sto det med eit så klårt fram korleis Kristus er bindeleddet mellom oss alle, anten me lever eller døyr. Me knela alle på eine sida av sakramentet, medan Arnfinn på bilete såg i mot oss, smilande og fri. Det vart eit sterkt bilete på den sanninga me bekjenner oss til som truande, og ei signing i denne kveldstimen."

KJÆRLEIKSBRØDET: "Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

Hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss

Foto: Bror Haavar Simon Nilsen O.P.

Stor takk til Øivind Østang, Helge Solberg og bror Haavar Simon for velvillig tillatelse til bruk av bildene.

LES MER:

• Les bror Haavar Simon Nilsens bloggartikkel fra minnevandringen her
• For flere saker om fr. Arnfinn Haram her på Sta. Sunniva-bloggen, gå til denne artikkelen med mange lenker: "Arven etter Arnfinn Haram"