Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

HOLY ISLAND: Den forjettede øya Iona på vestkysten av Skottland. I to dager har jeg vært på reise for å komme hit, og i 14 år har jeg ventet. Benediktinerklosteret på Iona er fra 1200-tallet og ble gjenoppbygd av et økumenisk fellesskap på 1900-tallet.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det var i 2004 at jeg stod på ferjekaien og ikke kom meg ut til den hellige øya Iona - øya der Kirken i Skottland ble født. Iona har mange likhetstrekk med Selja. Endelig er jeg her, på en retrett med temaet keltisk kristendom.

Å reise til Iona er litt som å reise til Selja: Du må reise langt og lengre enn langt, og det finnes ingen snarveier. Fredag 25. august etter jobb satte jeg meg på flyet til Edinburgh, og tok flybussen til Glasgow der vi overnattet på Millennium Hotel. Morgenen etter var det bare to minutter å gå til jernbanestasjonen Queens. Togturen fra Glasgow til havnebyen Oban tar tre timer. Derfra reiser du en time med ferge over til øya Mull, deretter halvannen time med buss over Mull, til du kommer til fergestedet over til Iona. Den siste fergeturen tar bare et kvarter.

Jeg kom til Iona 27 timer etter at jeg hadde dratt hjemmefra. Konklusjon: Hvis du skal til Iona må du virkelig ville dit. Det er ikke et sted du bare dropper innom. Iona ligger langt fra alt. Akkurat derfor bør du dra dit.

Å vente i 14 år

Allerede i 2004 da jeg var redaktør i Sjømannskirkens magasin, anbefalte pilegrimsgeneralen Eivind Luthen meg varmt å reise til det hellige, eldgamle pilegrimsstedet Iona. 

I forbindelse med en reportasjereise i Skottland kom jeg så langt som til Oban. Dessverre hadde vi sett skjevt på fergeruten, og gikk dermed glipp av den eneste fergen som kunne ha sørget for at jeg rakk tilbake til flyet i tide. Siden det har jeg visst at jeg bare må til Iona en dag. En vakker dag. Den dagen er nå.

Det keltiske fra vest

Iona og Selja har mange likhetstrekk:

• Begge er hellige øyer. 
• Begge er viktige, nasjonale pilegrimsmål med over 1000 år lange pilegrimstradisjoner. 
• Begge var helt sentrale under kristningen av henholdsvis Skottland og Norge. 
• Iona er øya der Kirken i Skottland ble født. Selja er øya der Kirken i Norge ble født.
• Begge beskrives som "thin places": Steder der hinnen mellom himmel og jord er ekstra tynn.
• Begge hadde sterke klostre som fungerte som aktive misjonsstasjoner i århundrer. 
• Begge steder har sine martyrer. 
• Begge øyene er grønne, frodige, små og ligger ytterst i havgapet mot vest. 
• Begge er forbundet med keltisk kristendom. 

Troen kom til Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland: 

• Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 
• Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 
• Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".

Keltisk retrett

Den retretten jeg er på her på Iona (eller retreat, om du foretrekker newnorsk), handler om nettopp keltisk kristendom, og er organisert og ledet av fader Haavar Simon Nilsen O.P. Han tilhører den kontemplative og apostoliske ordenen Ordo Predicatorum, altså prekebrødrene, bedre kjent som dominikanerordenen.

I tillegg til bror Haavar er vi 18 deltakere: 4 katolske og 14 ikke-katolske. Vi bor på retrettstedet Bishop's House, like ved siden av Iona Abbey. Dagsprogrammet og opplegget er veldig fritt, men med en fast dagsrytme/rammeverk:

• Vi starter hver dag med morgenbønn i St. Colomba kapell klokken 8.40.
• Deretter spiser vi frokost i stillhet klokken  9.
• Etter frokost holder bror Haavar et foredrag i 30-40 minutter, før vi går over til plenumsamtale der alle som vil kan stille spørsmål eller si det de vil si.
• Klokken 13 spiser vi lunsj sammen i stillhet eller hver for oss (du kan få packed lunch hvis du vil)
• Klokken 17 feirer vi katolsk messe i Catholic House of Prayer.
• Klokken 19 spiser vi en deilig, velsmakende middag i stillhet, avsluttet med en dessert med samtale.
• Klokken 20.15 ber vi kompletorium/kveldsbønn i St. Colomba kapell.
• Resten av døgnet bruker du som du vil. 

Stille måltider

Hvorfor vi spiser i stillhet? Ah, det er så deilig, du burde oppleve det. Greia er: Å reise på retrett er å sette av dager til fordypning av din relasjon til Gud. Ved at du er i stillhet, er du hele tiden er i posisjon til å lytte. 
Du ber - hele tiden, også under måltidene. Kristen bønn er jo ikke monolog, det er dialog. Du er med andre ord i samtale under måltidene, du er det bare ikke med de som tilfeldigvis sitter ved siden av deg. Selv om Gud ikke sier noe til deg akkurat nå, kan det være han har noe viktig å si til den som sitter ved siden av deg, så ikke forstyrr.

Det er mange måter å bruke tiden på under en retrett på Iona: I bønn i kapellet eller på rommet. I bønn i naturen. I bønn i det gjenoppbygde Iona Abbay. Du ber mens du leser i Bibelen, i inspirerende helgenbiografier, i bøker skrevet av helgener eller andre oppbyggelige bøker. Det er også fint å gå turer og komme nær Gud i naturen, enten du går alene eller i en pilegrimsflokk.

Når du kommer du deg ut og går, kommer du til deg selv, og det er alltid et bra utgangspunkt for å møte Gud. Han er der jo hele tiden. Det er vi som ikke er til stede. Retrett er å øve seg i å være til stede. Gud kan bare møte meg hvis jeg er der.

Se det du ser. Være der du er.

Jeg tar mange bilder hver eneste dag her på Iona. Det er en av måtene som funker for meg, som hjelper meg å virkelig se det jeg ser og være der jeg er.  I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine.

Å fotografere er å skape noe. Det er god rekreasjon. Re-kreasjon. Altså gjen-skapelse. Det trenger jeg: Å bli gjenskapt av Guds gode skaperhender. Det trenger vi alle av og til, sier Kirken. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året. Hvis du ikke har tid til en hel uke, så ta en helg eller langhelg. Litt er bedre enn ingenting.

Å reise på retrett er å svare JA når Jesus sier "Kom med meg til et stille sted og hvil dere litt".  Retrett er å gå i dybden og finne ut hva som rører seg der, i dypet av deg. Hvis du er rastløs og synes stillhet er vanskelig, betyr det at du har ekstra behov for det. Da er det et eller annet du trenger å ta tak i og finne ut av. Det er noe Gud vil deg.

Flere glimt på bloggen

Jeg håper å få laget flere poster her på bloggen fra Iona. Dessverre er internettforbindelsen så dårlig her at det er vanskelig å få publisert bilder på bloggen. Men jeg kommer til å prøve, iallfall.

De første dagene har vi vært helt uten internett (vi har ikke en gang 4G/3G/E!). Det har jo vært en effektiv måte å kople ut på, kan du si. Spesielt for en som meg, som har en digital kommunikasjonsjobb som krever at jeg hele tiden er på. Nå er jeg helt av. Allerede før jeg dro hjemmefra avinnstallerte jeg Facebook-appen på mobilen. Det var deilig.

NÅ har jeg helt fri. Nå er jeg bare Ragnhild, barn av Gud.

REISEGLIMT: På fergen over til Mull serverer de skikkelig god fish&chips (anbefales!) - og et veldig kult munkebrygg.

SKOTSK BORG: Fergen passerer Duart Castle på vei til Mull. Det er utrolig mange flotte, eldgamle bygninger å se også på togturen fra Glasgow til Oban.

MULL: Her er kartet over Mull, øya som fergen fra Oban går til. Du ser hvor fergen ankommer oppe i høyre hjørne. Iona ligger helt nede til venstre, altså helt ytterst i vest mot storhavet.

YES, nå er vi på Mull! "Discover Iona, Mull and Staffa" står det på bussen. Den går på veeldig smal vei. Hvis du synes det er skummelt, bare setter du deg litt langt bak. Tips: Finn deg en plass i andre etasje for å få best mulig utsikt. For øvrig: Ja, det er en helt ekte dominikanermunk du ser i bakgrunnen der.

SÅ mange mennesker var det som gikk av Iona-fergen da vi skulle over. Iona er et veldig populært reisemål.

NÅ er Iona nær, nå. Til høyre Iona Abbey, et stort benediktinerkloster fra 1200-tallet som ble gjenoppbygd på 1900-tallet. Det har vært kloster på Iona helt siden St. Columba og hans tolv venner ankom for over 1400 år siden, i det Herrens år 563.

VAKKERT. Vakkert.

HER legger fergen til land på Iona. Idyllisk.

Dette er et av de første husene du kommer til, like ved fergekaien. I et hus til venstre, med de oransje blomstene, bor den karismatiske katolikken og legbenediktineren Joan (85). Hun er en av drivkreftene som har fått Catholic House of Prayer ("Katolsk Bedehus", altså) opp og gå på Iona. Catholic House of Prayer er et lite retrettsted med et vakkert kapell og 5-6 soverom. 

Dette og de neste bildene er fra promenaden på vei fra kaien til Bishop's House.

Mange skjønne, små hager å hvile blikket på.

Ah. Sjelebot.

KLOSTERET: Iona Abbey er nærmeste nabo til retrettsenteret Bishop's House.

BISHOPS HOUSE: Nydelig. Rett og slett. Det første som møter deg i inngangspartiet er St. Columba kapell (i midten). Her skal vi være i over en uke. Vi er SÅ heldige. SÅ velsignet.
Alle foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
(Bare ta kontakt hvis du ønsker å bruke bildene til noe og trenger dem i større format.)

Bli med neste gang?

Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona lørdag 25. april til lørdag 2. mai 2020.

Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019.

Min varmeste anbefaling! 

Oppdatering 24. januar 2020: Det er nå bare tre rom igjen til denne retretten 25. april - 2. mai 2020. Her kan du lese mer om den nye retretten og melde deg på.

Les også:

Iona | Del 2: Bishop's House

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Nunc Dimittis | Simeons lovsang

Her profeterer Anna og Simeon om Jesus og gir oss lovsangen Nunc Dimittis.

Den vakre bønnen Nunc Dimittis, Simeons bønn, synges/bes i tidebønnen i alle katolske klostre over hele verden hver kveld.

Teksten er hentet direkte fra Bibelen, fra Matteusevangeliet. Her kan du lese hele bibelhistorien og meditére over den. Stopp opp. Bli med lille Jesus, Maria og Josef i tempelet. Lytt til Simeon. Lytt til Anna, Fanuels datter. Se Maria og Josef som står der og undrer seg over det som blir sagt om sønnen deres.

Nydelige Nunc Dimittis

Slik er bibelteksten i det andre kapittelet i Matteus' evangelium:

I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:

«Nunc dimittis servum tuum, Domine, secundum verbum tuum in pace»
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.»

«Quia viderunt oculi mei salutare tuum. Quod parasti ante faciem omnium populorum»
«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,»

«Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel»
«et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

(Tekst på norsk fra Bibelselskapet, 2011-oversettelsen)

Hvordan synger man Nunc Dimittis?

Det finnes ikke bare én måte å synge Nunc Dimittis på. På samme måte som Magnificat (Marias lovsang) finnes i utallige versjoner, gjør også Nunc Dimittis (Simeons lovsang) det.

Selvsagt er det mest vanlig med gregorianske melodier, men også komponister fra vår tid har laget vakre melodier til Nunc Dimittis. Her er en vakker og mektig Nunc Dimittis fra vårt eget årtusen; komponert av Arvo Pärt i 2001 (sunget av Estonian Philharmonic Chamber Choir, lenke til Spotify).

Arvo Pärt har vært verdens mest populære nålevende komponist de siste 7 årene. Han er fra Estland, og konverterte fra luthersk til ortodoks tro i 1972. Musikken hans er inspirert av den katolske, gregorianske sangen.

Her kan du høre cisterciensermunkene i Stift Heiligenkreuz synge Nunc Dimittis til en vakker gregoriansk melodi:

Åpner ikke videovinduet seg?
Her er lenken: https://www.youtube.com/watch?v=GrDTzQtfvwk

Kirkens bønn

Når jeg går tom for ord selv, spesielt når jeg er sliten, er det godt å lene seg på Kirkens bønn - å bare få ta del i og gå inn i en bønn som finnes der allerede, uavhengig av meg selv. Kople seg på Kirkens evige bønn og tilbedelse av Gud. Ta imot nåden. «Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.»  (Joh 1,16)

«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» (Simeon)

Amen!

Les også:

• Magnificat i Notre Dame

Helside i Dagen: Historisk prestevielse i Nidarosdomen

KIRKEHISTORIE: Søndag ble Egil Mogstad (t.v.) viet til katolsk prest i Nidarosdomen. Her sammen med sokneprest Dom Albert Mączka under utgangsprosesjonen.
Foto: Mats Tande

- En stor glede og en stor begivenhet, sier biskop Tor Singsaas som var til stede under den katolske prestevielsen i Nidarosdomen.

Av Ragnhild H. Aadland Høen
Publisert i avisen Dagen 30. januar 2014

Faksimile: Dagen 30.01.2014

Prestevielsen av Egil Mogstad søndag 26. januar var den første katolske prestevielsen i Nidarosdomen siden før reformasjonen i 1537. Den lutherske biskopen i Nidaros kaller hendelsen for «et enhetens tegn».

- For oss er dette ingen sensasjon. Det er snarere en naturlig utvikling og et resultat av nært og godt samarbeid med Den katolske kirke gjennom mange år, helt siden pavebesøket i 1989, sier biskop Tor Singsaas.

Tidligere luthersk prest

Egil Mogstad (65) ble ordinert til prest i Den norske kirke i Nidarosdomen i 1974. Han konverterte allerede to år etter, men innen den tid hadde han rukket å gjennomføre varige endringer i Nidarosdomen: Midnattsgudstjeneste til jul og påske, våkenatt til Olsok, tidebønner og en profesjonalisert guidetjeneste. Siden 1980 har Egil Mogstad vært lektor ved Trondhjem Katedralskole og aktiv i menighetsarbeidet i St. Olav domkirke.

Et luthersk initiativ

PRESTEVIET: Egil Mogstad
ble søndag 26. januar viet til
prest i Den katolske kirke.
Foto: Mats Tande

Biskop Tor Singsaas sier søndagens prestevielse representerer «en åpenhet mot kristne brødre og søstre som er viktig for oss».

- Vi opplever respekt og stor takknemlighet fra Den katolske kirkes side. De møter oss med ydmykhet og ingen forventning om at dette skulle kunne skje, forteller han.

Det var lutherske venner av Egil Mogstad som kom opp med og fremmet ideen om at prestevielsen skulle skje i nasjonalhelligdommen. Mogstad sier at han selv aldri hadde våget å spørre om noe så stort.

- Jeg er bare en liten bit i den store, økumeniske mosaikken. At jeg skulle få bli diakonviet i den gamle kirken på Stiklestad og presteviet her i selveste Nidarosdomen skyldes nåden alene, sier Egil Mogstad.

Tidligere publisert i avisen Dagen 30. januar 2014

KIRKEHISTORIE: Den katolske biskop Bernt Eidsvig presteviet Egil Mogstad i Nidarosdomen søndag. - Dette kunne ikke skjedd for 30-40 år siden. Mye har forandret seg siden da, sier Nidaros-biskop Tor Singsaas.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kommer: 

• Biskop Bernt Eidsvigs preken illustrert med en del av fotografiene som jeg og flere andre tok under prestevielsen 26. januar 2014 og primissmessen i Tautra Mariakloster mandag 27. januar 2014.

Glem vintermørket med retrett i kloster

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din".
Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhenig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Fredag reiser jeg til verdens nordligste karmelittkloster: Klosteret "Totus Tuus" i Tromsø. Vil du også ha noen dager med stillhet, bibelmeditasjon, tidebønner, messefeiring, sjelesorg og åndelig veiledning?

Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett i katolsk regi (eller en retreat som det heter på newnorsk). Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har - og uavhengig av hvordan det står til med troen din. Hvis det står ille til er du ekstra velkommen ;)

EKTE NONNER: I dag er det 14 søstre
i karmelittklosteret i Tromsø:
13 med evige klosterløfter og 1 novise.
Foto: karmel.katolsk.no

I alle klostre er det mulighet for personlig samtale med nonnene/søstrene/munkene/brødrene som lever der. Du er også hjertelig velkommen til å be med dem og feire messe med dem. Gjestfrihet er en helt grunnleggende verdi i klostre og ordenshus.

Tid alene med Jesus

Hverdagene går så fort og gir ofte dårlig rom for åndelig fordypning, derfor er det lurt å sette av noen dager alene med Jesus minst én gang i året. Ro ned, møt deg selv og møt Gud!  

Det er Jesus selv som inviterer deg til retrett/retreat. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

Dersom du har lyst til å dra på retrett/retreat kan jeg anbefale at du tar en kikk på oversikten under her.

BIRGITTAKLOSTERET: På Tiller i Trondheim finner du
de gjestfrie Birgittasøstrene.

Anbefalte klostre

Her i Norge kan jeg anbefale deg å reise til disse katolske klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):

• St. Josef-søstrenes og Maristpatrenes retrettilbud på Grefsen i Oslo: Disse gir ignatiansk åndelig veiledning og driver et omfattende retrettilbud som er svært populært blant både katolske og  protestantiske kristne. Har mange, mange retretter på sitt program både i advent 2013 og i hele 2014, se her. NB: Sommeren 2014 er allerede nesten fulltegnet!
• Karmelittene i Tromsø: En helt nydelig, kontemplativ orden. Et åndelig kraftsentrum langt oppe i nord, i nordlysets og midnattssolens rike. Slå til når flyselskapene har tilbudskampanjer! Karmelittene har gjestehus med retrettmulighet og tar mot gjester hele året, også under høytidene. Hvis du spør får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet (men samtaletilbudet er bare et tilbud, ikke et krav). Klosteret sørger for all mat, sengetøy og håndklær under oppholdet. Klosterkirken står åpen hele dagen, og nonnene møtes der ni ganger hver dag: Én gang daglig for å feire messen og åtte ganger daglig for å be tidebønner. Når karmelittene synger og ber - da er jeg i himmelen.
• Cistercienserinnene på Tautra i Trøndelag: Et populært kloster som har gjestehus med retrettmulighet. De arrangerer også grupperetretter, inkludert retretter for spesielle grupper, f.eks. ungdommer. Både kvinner og menn er velkommen, men klosteret organiserer for eksempel egne retretter for kvinner i alderen 18-40 år første helgen i advent 2013 og i februar 2014.
• Birgittasøstrene på Tiller i Trondheim: En gjestfri orden som har gjestehus med retrettmulighet. 20 gjesterom med høy, moderne standard. Av og til organiserer de retretter, ellers kan du komme på eget initiativ.
• Cistercienserne i Munkeby i Trøndelag: Fem herlige munker som bygger kloster. De bor foreløpig selv i gjestehuset og kan derfor bare ta imot dagsbesøk. Av og til arrangerer de retretter der du bor utenfor klosteret.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TIDEBØNN: På vei for å delta i cisterciensernonnenes tidebønn i Tautra Mariakloster.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter (såvidt jeg har fått med meg), men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:

Domikanerinnene ved
Sta. Katharinahjemmet

• De kontemplative dominikanerinnene på Lunden i Oslo er meget gjestfrie og tar gjerne imot besøk.
• De apostoliske dominikanerinnene på Majorstuen i Oslo har stort gjestehus. Her kan du overnatte også dersom du skal noe helt annet. Hvis du bare skal på Oslo-tur kan du bo på Sta. Katharinahjemmet. Enkel og rimelig overnatting sentralt i Oslo - også støtter du dominikanerne i stedet for en kommersiell hotellkjede ;)
• Dominikanerne på Majorstuen i Oslo har ikke gjestehus selv, men de ligger i nabogaten til dominikanerinnene som altså har gjestehus. Spesielt søndagsmessene deres er svært populære.

Mindre klostre

HØYSTEINANE KLOSTER: Klarasøstrene i Larvik.

I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.
Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende.

Finn nærmeste kloster

Under "finn kirke" i den siste versjonen av "katolsk"-appen (gratis app for smarttelefoner og nettbrett) finnes det en egen seksjon for kloster. Ikke alle kommuniteter står der, men de stedene som har egne messer overlapper til en stor grad med de stedene det er mulig å dra på retrett.

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.

Bli med på den store olsokfeiringen i Trondheim

HØYDEPUNKTET: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen 29. juli i fjor. Fremme på alteret i Nidarosdomen stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Å få komme helt frem til høyalteret og be var høydepunktet under Olavsfestdagene i fjor for Sunniva (7).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Programmet for olsokfeiringen i Trondheim og Stiklestad 26.-29. juli er nå klart, og påmeldingen er åpnet. Selv har jeg deltatt to ganger, og kan varmt anbefale alle aldersgrupper å bli med.

I fjor var det et spesielt stort antall barn og ungdommer som deltok i olsokfeiringen, da Norges Unge Katolikker (NUK) la både sin familieleir og ungdomsfestivalen til de nasjonale olsokdagene i Trondheim - med stor suksess. Olavsfestdagene inneholder program som faller i smak for alle aldersgrupper.

Klostertur

Sørg for å få med deg klosterturen til Munkeby og Tautra Mariaklostre lørdag 27. juli! Der får du besøkt både de gamle klosterruinene fra middelalderen OG de nye, flotte, levende klostrene som er blitt bygd de siste årene. Spennende for både store og små.

Bussturen er med guiding, men dersom du foretrekker å kjøre til klostrene i egen bil går det helt fint. Denne turen er en kjempefin måte å få møte både suset fra Kirkens historie og den livskraftige, levende Kirken av i dag.

Stiklestad

ETTER MESSEN: Tid for bønn og tilbedelse.
(Klikk på bildet for større versjon.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pilegrimsturen til Stiklestad på søndagen vil jeg også varmt anbefale. Denne deltok vi på for første gang i fjor, i deilig sommervær. I år blir det spesielt flott når Egil Mogstad skal diakonvigsles under messen i Stiklestad gamle kirke søndag 28. juli. Etter messen er det prosesjon til det katolske Olavskapellet, og det blir tidebønn og felles middag for dem som ønsker det. Det er også fullt mulig å bli igjen og få med seg Stiklestadspelet på kvelden. (Selv har jeg ikke fått med meg spelet ennå. Det er ikke alt som lar seg kombinere like lett med små barn.)

Storslagen Olsokfeiring

Den nydelige, storslagne, pontifikale, høytidelige, katolske Olsokmessen i Nidaros domkirke den 29. juli er alltid høydepunktet under olsokfeiringen. I år begynner messen kl. 14.30. (NB: Nytt tidspunkt! Tidligere år har messen vært kl. 8.00 om morgenen.) Olsokmessen er et av de virkelig store åndelige høydepunktene i løpet av et år. Denne messen vil du ikke gå glipp av!

Etter messen er det olsokforedrag som i år blir holdt av den fremragende foredragsholderen og presten p. Olav Müller. Tittelen for foredraget hans er "Hellig Olav som lovgiver". Hvis jeg har noen som helst slags sjanse til å komme, kommer jeg!

KLIKK HER FOR HELE DET OFFISIELLE KATOLSKE PROGRAMMET (oppdateres kontinuerlig ved evt. endringer)

Middelaldermarked og ridderturnering

I tillegg til det katolske programmet skjer det mye spennende under de parallelle Olavsfestdagene i Trondheim. Her er det middelaldermarked, ridderturnering, foredrag, ansiktsmaling, "Barnas Olavsfest", mange konserter og forestillinger, orgelmeditasjoner og samtaler i katedralen, pilegrimsvandringer, Salmekveld i Borggården - og mye, mye annet. Les mer på hjemmesiden til Olavsfestdagene.

Trondheim pleier alltid å være velsignet med det som kort og greit kalles "Olsokvær" i disse dagene - det vil si varmt og godt sommervær. Helt herlig. Hvis du ikke allerede har spikret sommerplanene dine, så legg turen om Trondheim den siste helgen i juli!

ORDENSFOLKET: Under Olsokdagene får du oppleve hvor rikt velsignet vi er med ordensfolk i kirken. Hele tre klostre er startet i Trondheimsområdet de siste årene, i tillegg deltar ordensfolk fra andre steder i landet.
Bildet er tatt etter messen i gamle Stiklestad kirke i 2012.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Katolske tidebønner i stor pinsemenighet

MUNK PÅ T-BANEN: Dominikanerbroren p. Haavar Simon Nilsen på vei fra St. Dominikus kloster til Filadelfia.
Skjermbilde fra Dagens video på Vimeo

Norges største pinsevennmenighet - Filadelfia i Oslo - har begynt å be Kirkens tidebønner, og inviterer jevnlig dominikanermunken p. Haavar Simon Nilsen til å lede bønnen.

Og ikke nok med det: Det unike økumeniske samarbeidet kan du lese om i den særdeles lavkirkelige avisen Dagen!

- Å be tidebønn er jo å be Guds ord, og det har vi som felleskirkelig - Guds ord - så da tenker vi at det kan vi gjøre sammen, sier bønneleder Anne-Lie Andersson i Filadelfia.

Her kan du lese hele tidebønnsaken på dagen.no 

Avisens journalist har også laget en fin videoreportasje der hun følger bror Haavar Simon fra vesper-tidebønnen i St. Dominikus kloster og ned til kompletorium-tidebønnen i Filadelfia.

Se reportasjen på Vimeo her - det er en virkelig fin, liten videoreportasje, vel verdt å få med seg!

Brevet fra Seljes ordfører til Fontgombaults abbed

ET GLIMT FRA FONTGOMBAULT: Benediktinermunkene i Fontgombault lever fortsatt etter St. Benedikts motto: "Ora et labora", "Be og arbeid".

Lokalbefolkningen i Selje ønsker at det på nytt skal etableres et kloster på "Selja - den heilage øya ". I februar sendte ordføreren i Selje et nydelig invitasjonsbrev til benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike. Les hele brevet her.

Den 8. februar 2013 sendte Seljes ordfører Ottar Nygård et invitasjonsbrev til abbeden Dom Jean Pateau i Abbaye de Notre-Dame de Fontgombault. Brevet ble sendt i to utgaver: Både på fransk og norsk.

Uthevinger i kursiv er ordførerens, uthevinger i fet skrift er mine. Og HER er brevet:

Grunnlegging av kloster på øya Selja i Selje kommune

SUNNIVASKRINET: 7. september 1070 ble Sunnivaskrinet
overført fra Selja til Bergen. Den 7.9.2011 ble hendelsen
gjenopplevd med stor festivitas i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Gjennom biskop Bernt Eidsvig Can. Reg. i Oslo Katolske Bispedømme er vi gjort kjent med at klosteret Dykkar i Fontgombault er positivt innstilt til å vurdera grunnlegging av eit kloster på øya Selja i Selje kommune på vestkysten av Noreg. Vi har teke mot denne opplysninga med stor glede.

I Selje er vi stolte over våre lange kyrkjelege tradisjonar, som har utgangspunkt i øya Selja som den eldste, kristne heilagstaden i Noreg. I året 996 vart martyrstaden for Sankta Sunniva og fylgjet hennar (Seljumennene) oppdaga; irske flyktningar som eit uttrykk for at kristendommen kom til oss frå landa i vest. Ved helgenstaden på Selja vart også det fyrste bispesetet for Vest-Noreg oppretta rundt 1070. Nokre tiår seinare, rundt 1090, etablerte benediktinarordenen dykkar på Selja eit av dei to fyrste klostera i landet. Slik utvikla Selja seg, i hundreåret etter etableringa av helgenstaden, til eit religiøst og kyrkjeorganisatorisk senter i det tidleg kristne Noreg.

NYTT KLOSTER: På østsiden av øya er det mulig å bygge
det nye benediktinerklosteret.

Sankta Sunniva vart Vest-Noreg og byen Bergen sin vernehelgen, med translasjon av helgenskrinet hennar frå Selja til Bergen i 1170. Relikviane av fylgjet til Sunniva vart derimot verande ved martyrstaden på Selja og danna grunnlaget for den vidare kulten også der. I overleverte liturgiske tekstar blir Sunniva kalla patrona bergensiorum og patrona Norvegiae. Kulten rundt Den heilage Sunniva og Seljumennene spreidde seg etter kvart til heile Noreg, til Norden og til Nord-Tyskland. Men det var på Selja det starta. På denne bakgrunnen har den kjende norske katolske forfattaren og nobelprisvinnaren Sigrid Undset kalla helleren over martyrstaden til Sankta Sunniva og Seljumennene for «Norges eldste kirketak». I alle hundreåra framover må benediktinarane ha vore heilt sentrale for utviklinga og drifta av denne martyrstaden på Selja som religiøst pilegrimsmål, ein pilegrimstradisjon som brått vart broten i 1537 ved reformasjonen og innføringa av den lutherske læra i Noreg.

Gjennom arbeidet tidlegare generasjonars ordensbrør av dykk gjorde i gode 400 år, er benediktinarane alt uløyseleg knytte til den heilage øya Selja. Minnet om deira ora et labora møter oss framleis i form av ruinane etter klosteranlegget deira. Desse ruinane er mellom dei aller best bevarte kulturminna vi har frå klosterliv i norsk mellomalder, i eit unikt, urørt og vilt kulturlandskap heilt ute ved havet. I dei siste åra har den norske stat gjennom Riksantikvaren løyvd betydelege summar til konservering og skjøtsel av anlegget.

Det ville vera ei glede og ære for oss om klosteret Dykkar i Fontgombault kunne sende munkar til Selja, slik at denne sentrale staden i norsk kyrkjeliv på nytt kunne bli omslutta av benediktinaranes daglege bøner og arbeid. Benediktinarordenen er ikkje reetablert nokon stad i Noreg etter reformasjonen, slik dei andre store ordenane er det. Selja peikar seg naturleg ut som staden for det fyrste benediktinarklosteret i Noreg etter reformasjonen. Vi er overtydd om at Dykkar kloster med si vekt på dei gamle klostertradisjonane, vil harmonera godt både med både fortid og notid på Selja.

FONTGOMBAULT: Munkene på vei til messefeiring i
benediktinerklosteret i Fontgombault i Frankrike.

Selje kommune opplever at stadig fleire pilegrimar oppsøkjer den heilage øya. 

Pilegrimsvandringar er organisert både frå katolsk hald og i regi av den lutherske norske kyrkja. Som ein del av den norske kyrkja si satsing på ungdom, er det i 2013 planlagt vandringar til Selje spesielt tilrettelagt for 17-åringar. I somarsesongen organiserer kommunen dagleg gaida turar til Selja.

Det er mellom 5 og 10 fastbuande på øya. Innsida av øya ligg om lag 5 minuttars båttur unna Selje sentrum.

Selje kommune er initiativtakar for å få etablert eit Kloster- og pilegrimssenter i Selje. Senteret skal både ta imot det aukande talet pilegrimer og arbeida for å fremja forsking og informasjon om middelalderens kloster i Noreg. Oslo Katolske Bispedømme er representert i interimstyret for Kloster- og pilegrimssenteret. Det var nyleg arrangert historisk seminar med tema kring klosteret og benediktinarane og kurs i gregoriansk song i regi av Klosterakademiet i Selje. Klosterakademiet er eit av tiltaka i det planlagde senteret. Akademiet skal vere ein tverrfagleg møteplass både for lek og lærd. Vi er overtydde om at munkane vil kunne berike både til den generelle pilegrimsaktiviteten, dokumentasjonsarbeidet og klosterakademiet med sin innsikt og kunnskap.

Selje er ein liten kommune med 2850 innbyggjarar, og har dessverre ikkje høve til å gå inn med økonomisk stønad, men vil elles vera medspelar og hjelpa med tilrettelegging på alle vis. Dette gjeld transport til øya, hjelp til byggjesøknad o.a. Sidan store delar av øya er freda og det elles er private grunneigarar, kan det vera ei utfordring å finna ein høveleg tomt. Kommunen vil gjera sitt ytste for å hjelpa til i den prosessen og tilrettelegga for bygging.

Den lutherske presten i Selje, til liks med lokalkyrkjelyden, vil helsa eit benediktinarkloster på Selja med stor glede og takksemd.

Om vi i Selje kommune skulle bli vertskommune for det fyrste norske benediktinarklosteret i nyare tid, vil vi sjå det som ei stor ære og samstundes som ei naturleg vidareføring av den utviklinga vi har vore vitne til dei siste åra, der ruinane rister av seg støvet og vinn tilbake til sin gamle status som levande heilagstad. 

MED NORGES VAKRESTE KOMMUNEVÅPEN:
Han kaller dem tilbake. Hun kaller dem tilbake.

Med vyrdsam helsing

Ottar Nygård
Ordførar

SITAT FRA BREVET: "Gjennom arbeidet tidlegare generasjonars ordensbrør av dykk gjorde i gode 400 år, er benediktinarane alt uløyseleg knytte til den heilage øya Selja. Minnet om deira ora et labora møter oss framleis i form av ruinane etter klosteranlegget deira. Desse ruinane er mellom dei aller best bevarte kulturminna vi har frå klosterliv i norsk mellomalder, i eit unikt, urørt og vilt kulturlandskap heilt ute ved havet." (Ordfører Ottar Nygård)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vakker norsk film om en dominikanerbror

Øijords film er et vakkert, stille og forsiktig portrett av bror Gérard-Marie Ketterer.
Foto: Thomas Winje Øijord © , skjermdump fra filmen

Thomas Winje Øijord har laget en helt nydelig film om bror Gérard i St. Dominikus kloster i Oslo.

Se den her: http://www.tekstfoto.no/domini/dominikus.html

- Man råder oss til å leve i nuet. Ikke være bekymret. Ikke leve i fremtiden og være bekymret for fremtiden eller leve i fortiden og være bekymret for alt det gale vi har gjort. Lev i nuet, sier bror Gérard-Marie Ketterer i denne lille filmen som gir fred og helbredelse i sjelen.

Her er to andre sitater fra filmen:

"Jeg er kommet inn i ordenen for å søke Gud. Jeg synes at Gud søker oss, hele tiden. Også søker vi ham av og til. "Hvor er du?", spør han og det har han gjort hele tiden med alle mennesker."

"Jeg synes jeg har hørt at Gud har søkt meg, og jeg prøver å svare ved å søke tilbake. [...] Og vi håper at gjennom oss noen kan finne Gud."

- Jeg er kommet inn i ordenen for å søke Gud, sier bror Gérard-Marie Ketterer i den lille filmen.
Foto: Thomas Winje Øijord © , skjermdump fra filmen

Edin, Ignatius og Jesus-meditasjonen

KRISTUS-GLEDEN INKARNERT: Edin Løvås, den gang fersk 80-åring, på Haldorsens Konditori i Oslo, november 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den norske Kristus-mystikeren Edin Løvås, født i 1920, regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. 

Forkynneren og forfatteren Edin Løvås har levd et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon, og ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke. Selv tilhører han Misjonsforbundet der han har vært forkynner i en mannsalder.

Ignatianske kilder

Edins store inspirasjonskilde St. Ignatius av Loyola lærte ham både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, tidebønnene, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retreater (det engelske ordet retreat brukes i norske protestantiske miljøer - i norske katolske miljøer pleier man i stedet å bruke det norske ordet retrett). 

Jesus-meditasjonen og de dype katolske kildene

SNEKKERSØNNEN:
En herlig biografi om Edin Løvås,
skrevet av Knut Grønvik i 1995.
Du får kjøpt den for bare kr 80,-
hos Bok&Media akkurat nå.
Skynd deg, slå til mens den
fortsatt er å få tak i!

I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Her kan du lese om hvordan Edin har hentet inspirasjon fra både den store katolske helgenen St. Teresa av Avila (side 87), den hellige Benedikt av Nursia (side 93), men ikke minst fra den hellige Ignatius av Loyola (side 88). Her er det som skjedde med Edin tidlig på 50-tallet:

"Predikanten Edin Løvås [...] hadde rukket å stifte bekjentskap med Ignatius av Loyola. Frikirkemannen var blitt fascinert av all protestantisk kristendoms erkefiende. Ordenen Ignatius var opphav til, jesuittene, var jo selve symbolet på det verste ved katolisismens vesen. De var ved grunnlov forbudt på norsk jord. Jesuittene ble anførere i motreformasjonen der den katolske kirke blankpusset sine idealer etter at Luther og de som verre var, hadde fått sitt pass påskrevet.

Men nå var det gått 400 år, og Edin Løvås, en frikirkelig vekkelsespredikant i Norge, hadde funnet "St. Ignatius af Loyola's Exercitiebog" i en dansk utgave fra 1938 på et antikvariat. Han leste den, og oppdaget ganske snart at jesuittene i bunn og grunn er nettopp det - jesu-itter. Tross alt som kan og bør sies om deres senere fremferd for sin kirkes sak: Ignatius av Lojola viser i denne boken sine ordensbrødre veien til et inderlig fellesskap med Jesus.

Det var hos Ignatius Edin lærte grunntrekkene i den meditasjonsmetoden han hengav seg til der ute i skogen og etter hvert gav videre. Det var en metode så enkel at enhver kan bruke den. Se beretningen om Jesus for deg. Aktiviser din fantasi og forestillingsevne. Lytt deg inn i replikkene, fornem atmosfæren, la bildet av Jesus og hele utstrålningen av hans personlighet fylle ditt sinn.

Når du gjør det, vil Jesu nærvær ikke lenger bare være en sannhet for tanken. Den samme Jesus Kristus som du har lest om, han som var der ved Betesdadammen og helbredet den syke, er nettopp nå hos deg på din bønneplass. Du vil kunne oppleve at han er nær deg, og merke hvordan han er. Helt av seg selv vil da meditasjonen gli over i bønn og tilbedelse. Du kan samtale med ham som er usynlig hos deg. Du kan sammen med ham gå inn foran Faderens trone.

For Edin selv slo dette til i fullt monn de ukene han var avsides for å finne sin Mester igjen. Siden har han aldri gått trøtt av å vise andre veien inn i det meditative møtet med den oppstandne." (s. 88 i Snekkersønnen)

"Jesusmeditasjonen er nødvendig, hele livet. Den er selve veien inn i den kontemplative og mystiske erfaringen av at "jeg er i Kristus og Kristus er i meg". Når dette blir mer enn en trossannhet, når det oppleves, da er meditasjonen blitt til mystikk." (s. 90 i Snekkersønnen)

Her kan du lese en kort artikkel om hva Jesus-meditasjon er, mens her kan du lese en noe lengre artikkel av Edin Løvås om hvordan du kan praktisere Jesus-meditasjon.

Motreformasjonens far

IHS: Jesuittenes monogram, IHS, står for
"Iesus Hominum Salvator" - "Jesus Menneskenes Frelser".
Jesuitt er sammensatt av de to latinske ordene Jesu og
ite (gå), dvs. Gå til Jesus, som de overalt forkynner.

Den hellige Ignatius av Loyola (1491-1556) er ironisk nok motreformasjonens far - han ledet altså an i Den katolske kirkes arbeid for å vinne protestantene tilbake til Den katolske kirke.

I årene 1534-1539 startet Ignatius og hans venner Societas Jesu (S.J.), det vil si Jesu Selskap, bedre kjent som Jesuittordenen, den største misjonsordenen i Den katolske kirke.

Her er tre karakteristiske sitater av St. Ignatius av Loyola:

«Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»

«Kjennetegnet på et riktig valg er åndelig glede og større ro, selv om veien jeg har valgt er den vanskeligste. Kjennetegnet på et uriktig valg er indre uro, usikkerhet og tretthet, selv om jeg valgte den letteste vei.»

«Herre, motta all min frihet, min erindring, min forstand og hele min vilje. Alt hva jeg eier og har, du har gitt meg alt dette; til deg, Herre, gir jeg det tilbake. Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje. Gi meg bare din kjærlighet og din nåde, det er nok for meg.»

Jesuittene

Jesuittbetegnelsen er sammensatt av de to latinske ordene Jesu og ite, som betyr: gå til Jesus, som de overalt forkynte. Jesuittordenen er en effektiv og kraftfull misjonsbevegelse. Så effektiv var den at helt fra reformasjonen i Norge i 1537 og frem til 23. november 1956 var ordenen strengt forbudt i Norge - jesuitter hadde ikke adgang til landet.

Mange tror at jesuittene sa ”hensikten helliger midlet”, men det har de aldri stått for. Slagordet er fabrikkert av jesuittenes motstandere. En annen merkelig, utbredt forestilling er at jesuittene skulle stå bak inkvisisjonen, noe de slett ikke gjorde. Tvert imot ble Ignatius tiltalt for vranglære - og frikjent - av inkvisitorene flere ganger.

Edin, min veiviser

GLEDE: Edin Løvås utstråler livsglede og Kristus-glede.
Her er han 80 år. I dag er han 92 år.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvordan ble så en forkynner fra Misjonsforbundet min veiviser til Den katolske kirke? Vel, Edin Løvås er en mann som lever det han forkynner, han lever i Jesus-meditasjonen og kontemplasjonen. Han blir det han ser, og hans åndelige tiltrekningskraft og Kristus-utstråling er tilsvarende sterk.

Jeg senset at her får jeg del i ekte kristendom. "The real thing". Jeg øste av de kildene han ledet meg til, og fant at de var dypt katolske. Jeg oppdaget at alt det som begeistrer meg ved hans karismer, hans gaver til Kristen-Norge, hadde han selv mottatt fra Den katolske kirke. Kort sagt: Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke.

Når jeg først var kommet til den katolske døren våget jeg å titte inn, og oppdaget at jeg hadde kommet hjem. Forhåpentligvis kan jeg skrive litt mer om det siste i morgen, da er det nemlig på dagen fem år siden jeg gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Edin, Matteus og du
• Kontemplasjon: En liten bønneskole av legkarmelitt Anne Samuelsen
• Derfor ble jeg katolikk
• Tenker du på å konvertere? Eller ønsker du kanskje bare å lære mer om den katolske tro?
• Her kan du lese hele boken "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv