St. Laurentius var en av de mest kjente helgenene i Norden i katolsk tid. Her i Norge gikk Laurentius under navnet St. Lavrans, og mange er de som er oppkalt etter ham, enten som Lavrans, Lauritz, Lars eller Lasse. Minnedagen for St. Laurentius, Larsok, er avmerket på den norske primstaven. Dagen het egentlig Lavransvaka, forkortet til Larsok. Primstavmerket er en rist, fordi legenden forteller at martyren ble stekt til døde over svak varme på en rist. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
I kveld kan du se etter St. Laurentius' tårer på nattehimmelen. Over hele verden feirer Den katolske kirke festen for den hellige Lavrans i dag, 10. august.
Legenden forteller at St. Laurentius kom fra Toledo i Spania og var erkediakon og skattmester hos pave Sixtus II i Roma da en forfølgelse brøt ut under keiser Valerian i år 258. Da pave Sixtus den 6. august ble ført av sted av soldatene, brøt Laurentius ut i gråt fordi han måtte leve og vennen fikk dra til Paradis. Men paven beroliget ham og sa at han ville følge etter om tre dager, og befalte ham å utbetale Kirkens skatter til de fattige.
Keiseren ville ha Kirkens skatt, men Laurentius ba om tre dager for å samle Kirkens skatter. De dagene brukte han til å dele ut Kirkens verdier til de fattige. Deretter samlet han sammen tusener av spedalske, blinde og syke, fattige, enker og foreldreløse og gamle, og sa til keiseren: "Se her er Kirkens skatt!" Da ble keiseren så rasende at han bestemte at diakonen skulle lide en langsom og smertefull død. Han fikk Laurentius arrestert, lagt på en rist og langsomt stekt over svak varme. Glad for å ha blitt funnet verdig til den evige glede, takket St. Laurentius sin Gud, ba for Romas omvendelse og døde. Den helliges død styrket de kristne i troen. (Kilde: katolsk.no)
St. Laurentius' tårer på nattehimmelen
En annen legende forteller at St. Laurentius gråt mens han ble stekt, og at tårene ikke stoppet før flere dager etter hans død. Både her til lands og i mange andre land var disse tårene forbundet med stjerneskudd. Hver gang folk så et stjerneskudd, sa de: "Der feller Laurentius en tåre!" (Kilde: Boken "Mari Vassause og den hellige Margareta - Gamle norske merkedager" av Birger Sivertsen)
Den hellige Laurentius avbildet i en tidebønnsbok fra 1390.
Dagens kirkebønnfra Den katolske kirkes messeliturgi
Barmhjertige Gud, du tente din kjærlighet i den salige Laurentius,
så han ble et lys for ditt folk ved sin trofaste tjeneste og sin ærerike martyrdød.
Hjelp oss å elske det han elsket,
og øve barmhjertighet, slik han viste oss.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg
i Den Hellige Ånds enhet, Gud, fra evighet til evighet. Amen.
Norges to nasjonalhelgener, Sankt Olav og Sankta Sunniva, sammen på alterskapet fra Trondenes kirke, Troms.
Foto: Svein Skare/Universitetsmuseet i Bergen, CC BY NC SA 4.0
I dag, 5 august, er det oktavdagen til olsok. Store kirkefester har alltid blitt feiret åtte dager til endes – i en hel oktav – og slik var det også med Olavsfesten i katolsk tid i Norge.
Nøkkelen til å forstå Hellig Olav er denne: Han ble ikke erklært hellig på grunn av sitt liv, men på grunn av sin martyrdød for troen i Norge; for Norge som en kristen nasjon; for at kristentroen skulle bli noe mer enn bare en tynn ferniss over et splittet og brutalt ættesamfunn.
Den 29. juli i år 1030 kastet Olav fra seg sverdet og overga seg i Guds hånd på Stiklestad. Han godtok å være Guds såkorn i Norges jord. Olav var «sædkornet som ble valgt til å legges i Norges jord, fordi det passet til jordsmonnet og været her», skriver Sigrid Undset. Dette såkornet var ikke foredlet, men primitivt og kraftig og næringsrikt. Olav er en syndig helgen, som passer for vår tid.
Det er en heretisk tanke fra nyere tid at helgeners glorie må være flekkfrie fra vuggen til graven. Bonaventura skrev en gang på 1200-tallet: «Vet du ikke at mange helgener var syndige. Når de begikk store synder, lærte de hvorledes de skulle vise miskunn mot oss syndere.»Helgener er ikke moralsk ufeilbarlige, men de kjennetegnes av at de lar nåden seire i livet sitt.
Olav Haraldsson (995-1030) dro på vikingtokt allerede som tolvåring, og fortsatte med det fram til han fikk en kristen omvendelse og ble døpt i Rouen i Normandie som 19-åring. Etter det stod Olav med ett bein plantet i vikingtiden og ett bein i kristendommen. Det var en lang prosess å få «vikingbeinet» helt over i kristen leir, men han klarte det til slutt.
«Helgentittelen er ikke belønning for dydig adferd, ikke et himmelsk motsvar til kongens fortjenestemedalje. […] Helgenene vitner om Herrens kraft, ikke om personers fortreffelighet. Guds kraft, skriver Paulus, viser seg hvor vi er svakest. […] Det som kristne i 1000 år har gjenkjent i Olav er et skrøpelig kar som rommer en skatt, en lysende skatt som skinner gjennom mulden han var gjort av og sprer, hinsides døden, en trøstende glans av Guds herlighet.»
Hellighet hos et menneske lever alltid side om side med tilkortkommenheter. Olav er ingen from «skrivebordshelgen» eller en «sukkerhelgen». Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider. Han er et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det. Dette er typisk for Guds nåde: Nåden kommer dit den trengs mest, ikke der den er mest fortjent. «Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult.» (Rom 4,7)
I middelalderens kunst står Olav ofte oppå fienden han har beseiret: Dragen, som er et symbol for hedendommen i Norge. Og dragen, den pleier å ha Olavs eget ansikt. Slik visualiseres det hvordan Hellig Olav hele sitt liv måtte kjempe mot den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han.
«Han måtte omvende seg fra et liv som ikke var Kristus verdig, og således er han et eksempel for oss alle. Det som er syndig og uverdig i våre liv, skal vi vende bort fra, og hengi oss til Gud. Og vi skal holde vår tro og våre idealer opp for det norske samfunn – som han gjorde – og oppfordre til omvendelse.»
Første gang publisert her på bloggen 13.08.2023 og i avisen Vårt Land 05.08.2023 da Rom 4,4-8 var dagens bibeltekst.
Statue av St. Olav fra Kulturhistorisk museum i Bergen. Her står Hellig Olav oppå fienden han har beseiret: Dragen. Dragen er et symbol for hedendommen i Norge. Dragens ansikt er Olavs eget ansikt. Hele sitt liv måtte Hellig Olav kjempe mot den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han. Foto: Wikimedia Commons/Wolfman
Hellig Olav skrinlegges. Utsnitt fra middelalderens alterfrontale i Nidarosdomen.
I dag feirer vi primstavens merkedag Vesle Olsok – Translatio Olavi – dagen da kong Olav Haraldsson ble skrinlagt og helligkåret, 3. august 1031. Snorre Sturlason skriver levende om skrinleggingen av Olav den hellige. Til stede var både kirkens representanter og Olavs fiender; danskekongen Svein og dronning Alfiva.
Snorre forteller: «Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp; det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som om han hadde vært levende her i denne verden hele tida siden han falt.»
Både like før og like etter reformasjonen i 1537 bekrefter fire uavhengige kilder at Hellig Olavs legeme fortsatt lå uråtnet i kisten, skriver pater Olav Müller i boken «Olav den hellige – Olav Haraldsson» (St. Olav forlag). I tillegg kommer de utallige miraklene og jærtegnene som skjedde ved Olavs grav. Helgenkjennetegnene var ikke til å misforstå.
Før slaget på Stiklestad hadde Hellig Olav en drøm som varslet hans død: Han drømmer at han klatrer oppover en stige som når like opp i himmelen. Men Olav våkner ikke opp og flykter fra kampen. I stedet sørger han for at det skal bli lest sjelemesser for dem som kommer til å falle i slaget fra fiendens hær.
«Som et åndelig testamente for det norske folk, kunne han ikke ha gitt oss noe bedre. Også etter døden lar Gud ham uttrykke sin kjærlighet til sine levende fiender. Den kongen som ble drept, helbreder ikke bare sin fiende Tore Hunds sår, eller den blinde stakkaren på Stiklestad – men han leget et såret og splittet folk, og gav det syn for tro og rettferdig statsstyre. Flere av de første som trodde på, bevitnet og forstod kongens hellighet, var blant hans motstandere på Stiklestad. De var ikke kirkens eller kongens menn. De ble det. Olavs kropp – som ikke gikk i oppløsning – ble et tegn på kristningsverket. Hans seier – etter det som så ut som det endelige nederlag – har gitt vårt folk håp i onde dager, fra Alfiva og Svein til den 2. verdenskrig og vår samtids brutalitet.»
Jesus er ikke til å misforstå i Bergprekenen. Han sier: Elsk dine fiender (Matt 5,44). Og i dagens bibeltekst sier han: Tilgi en bror også den syvende gangen han synder mot deg den dagen (Luk 17,4). Ingenting av dette er lett. Men det er rett. Det er den kristne måten å overvinne sine fiender på.
Biskop Bernt Eidsvig fortsatte:
«Hvis vi tar med oss én tanke fra vår hellige konge i dag, la det være at vi, som han, elsker våre fiender på en måte de kan forstå. Det er intet annet som bedre kan vekke dem til ettertanke. Ingen kristen dyd kan gjøre et dypere inntrykk, og ingen pregning i vår sjel kan gjøre oss Kristus mer lik.»
Ingen mann har betydd mer for Norge enn Sankt Olav. «Ingen person har preget landets sjel sterkere og dypere enn han har gjort», sier biskop Eidsvig. Det er med rette Hellig Olav kalles for Norges evige konge, Rex Perpetuus Norvegiæ. Derfor feirer vi ham fortsatt i dag. I katolsk tid og lenge etterpå pleide man mange steder i Norge å spise olsokgrøt på kvelden Vesle Olsok, så her i huset blir det rømmegrøt etter kveldsmessen i dag. Mmm!
Første gang publisert her på bloggen 03.08.2023 og i avisen Vårt Land 02.08.2023 da Luk 17,3-4 var dagens bibeltekst.
OLSOKGRØT. Norsk matkultur. Den fløyelmsyke grøten for de store anledninger. Dette er ikke hverdagsmat. Fra gammelt av var det tradisjon å servere rømmegrøt ved bryllup, barsel, dåp, konfirmasjon, begravelse, jonsok, olsok og slåttegrøt. I nyere tid er det blitt tradisjon å servere rømmegrøt på nasjonaldagen 17. mai. Tradisjonelt tilbehør er smørøye, sukker og kanel. Selv foretrekker jeg å ha med rosiner også. Slik blir maten både søt (sukker+rosin+rød saft), sur (rømme) og salt (smørøyet). Serveres gjerne sammen med flatbrød og spekemat, dermed får du enda mer av det salte. Mmm! Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Olsokprekenen i St. Olav domkirke i Oslo
Her kan du se og høre biskop Bernt Eidsvigs innledning og deretter hans preken olsok 2023:
Før den katolske seljumannamessen er det bønnevandring over den hellige øya Selja. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Lørdag 8. juli 2023 feirer vi seljumannamesse, festen for Norges kvinnelige skytshelgen Sta. Sunniva og hennes ledsagere. Bli med til Selja, den hellige øya der det hele skjedde!
«Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sier kirkefaderen Tertullian. Selja omtales derfor ofte som «stedet der Kirken i Norge ble født», for her fikk Norge sine første martyrer: Sankta Sunniva og seljumennene. Slik ble denne vakre, lille øya i havgapet til Norges første pilegrimsmål.
Det er Vår Frue menighet i Ålesund som hvert år organiserer seljumannamessen som feires på Selja, like ved Stadt i Nordfjord. Stadig flere pilegrimer blir med på valfarten hvert år. I år kommer også EWTN, verdens største kristne tv-nettverk, for å lage et tv-innslag som vil bli vist for potensielt 440 millioner husstander over hele verden.
Dagens program 8. juli
Fra 11.00: Båtavganger med Klosterbåten fra Selje kai til Bø på Selja.
11.45 Prosesjon/pilegrimsvandring fra Bø til kloster- og helgenanlegget
12.30 Høymesse
13.45 Tid til å spise niste sammen, drikke av den hellige kilden, gå opp i hulen for å be og utforske stedet
14.45 Vesper
15.30 Klosterbåten begynner å gå i skytteltrafikk fra klosterkaien og inn til land.
Påmelding
og praktisk informasjon
Menigheten
skriver: «Det er hyggelig at pilgrimer utenfor menigheten også deltar og vi
ønsker dere alle velkommen. Vi setter pris på at alle melder seg på.» Påmeldingsfrist
er 23. juni pr. e-post: alesund@katolsk.no, eller kontakt p. Waldemar Jachymczak
ved å ringe 46 95 05 79.
Du må selv booke båtbilletter til Selja ved å ringe Klosterbåten
på telefon 99 04 60 22. Båten tur-retur Selja
koster kr. 300 for voksen og kr. 150 for barn. Hvis du ikke klarer å gå over øya (2 kilometer
på sti), kan du reise med 12.00-avgangen som går helt ut til klosteret.
Husk matpakke, drikke, godt fottøy og klær etter været. Terrenget
er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien. Det er benker i
klosterkirken, men ta gjerne med sitteunderlag hvis det er kjølig.
Årsmøte i foreningen Venner av Selja klostergård
Etter valfarten til kloster- og helgenanlegget, blir det årsmøte for foreningen Venner av Selja klostergård. Årsmøtet vil bli avholdt på Selja klostergård, også kjent som Tunold-gården på Selja.
Foreningen stiller med grillmat før årsmøtet. Årsøtet avholdes utendørs ved fint vær, innendørs ved nedbør.
Innmelding: For å melde deg inn i foreningen, send en epost til selja.klostergard@gmail.com.
Påmelding: Vi trenger å vite hvor mange vi skal kjøpe inn mat til. For å melde deg på årsmøtet, send en epost til selja.klostergard@gmail.com.
Venner av Selja klostergård er en forening for alle som vil være med og be og arbeide for Norges omvendelse, for kristen enhet i Norge og for benediktinernes reetablering på Selja.
Den nøyaktige beskrivelsen av foreningens formål og aktiviteter, §2 i foreningens vedtekter, lyder slik:
Foreningens motto er benediktinernes motto: «Ora et labora» – «be og arbeid».
Foreningens formål skal være å be og arbeide for Norges omvendelse:
1. Gjennom at den hellige øya Selja igjen blir et bønnested som samler alle kristne i Norge og styrker den kristne enheten i Kristus.
2. Gjennom at benediktinerordenen, Ordo Sancti Benedicti (O.S.B), igjen vender tilbake til klosterøya Selja.
Foreningen ønsker at Selja og Tunold-gården – Selja klostergård – skal være kjennetegnet av benediktinernes karisme: Gjestfrihet. Både før og etter klosteretableringen skal foreningen be og arbeide for at Selja skal være et sted der folk kan møte den levende Gud, lære ham å kjenne, elske og tilbe ham. Foreningen vil be og arbeide for at Selja skal være en kristen, åndelig oase som favner alle, styrker dem og utruster dem til et liv i Kristus.
«Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant.» Forkynneren 3,15
Selja er stedet der Kirken ble født i Norge, og foreningen mener at Selja innehar en viktig rolle også i fortsettelsen av Norges kristne historie.
Benediktinerne var av avgjørende betydning for Selja og Norge i fortiden, og det er vår overbevisning at de også vil være det i fremtiden. Foreningen skal derfor aktivt understøtte rekrutteringen av benediktinermunker og hjelpe til med å bruke og ta vare på Selja klostergård fram til klosteret blir etablert. Etter at munkene er kommet, skal foreningen beholde sitt overordnede mål og sitt punkt 2.1, mens punkt 2.2 vil bli «Gjennom å be for klosteret og arbeide for å styrke klosterets økonomi.»
Formålet skal oppnås gjennom følgende aktiviteter:
Være pådrivere for å styrke Selja som bønnested og pilegrimsmål.
Organisere bønn og retretter på Selja klostergård.
Ta imot pilegrimer til Selja.
Styrke feiringen av seljumannamessen på Selja.
Oppmuntre og inspirere til nasjonal og internasjonal forbønn for klosteretableringen/klosteret.
Organisere dugnader.
Organisere og promotere innsamling til formålsbestemte prosjekter.
Gi finansiell støtte til menn som ønsker å utforske munkekallet.
Kommer du fra Oslo-området, har du mange alternativer:
Den mest økonomiske løsningen er å kjøre bil. Den beste veien er E6 til Otta og riksvei 15 over Strynefjellet. Alternativ nr. 2 er å kjøre over Hemsedal, riksvei 7 til Lærdal og gjennom Sogndal. I alternativ 2 møter du på to ferger, noe som gir en deilig pause for barnefamilier på tur. Ifølge Google Maps tar begge veialternativene 8 timer fra Oslo til Selje (uten pauser, og hvis du treffer rett på fergene).
Den behageligste måten å reise mellom Oslo og Selja, er å enten ta tog eller fly til Bergen (eller fly til Florø), og deretter ta hurtigbåten til Selje. Hurtigbåten går fra Bergen til Selje, og stopper innom Florø på veien.
Et annet alternativ er å fly til Ålesund (Vigra flyplass) og leie bil der. Kjøreturen fra Vigra til Selje tar tre timer og et kvarter hvis du treffer rett på fergene.
Generelt: Kontakt Visit Nordjord hvis du trenger hjelp til å planlegge din reise til Selje, telefon 57 87 40 40.
Vil du ut til Selja på en annen dato enn 8. juli? Klosterbåten går to ganger daglig i høysesong, og oftere på dager med mange passasjerer. Se fjordguiding.no.
Nesten uansett hvor du kommer fra, må du reise langt og lenger enn langt, over de sju blåner, for å komme fram til Selja. Men jeg kan love deg at det er verdt det!
Overnattingsmuligheter
Hotellet i Selje har dessverre brent ned, men her er tips
til noen andre fine overnattingssteder.
Selje camping (i Selje) http://www.seljecamping.no/hyttene/ I tillegg til campingmuligheter, leier Selje camping ut fine, store hytter av god kvalitet, med kjøkken og to soverom.
· Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.
· Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae». Hun er skytshelgen for Norge, Vestlandet, Bergen, unge kvinner og sjøfarende.
· Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.
· I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på øya Selja i år 997.
· Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted, der Kirken ble født i Norge gjennom martyrenes blod.
Hjertelig velkommen til Selja!
St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første klostre - kanskje det første. Klosteret ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Et uoverskuelig pilegrimstog. Pilegrimsprosesjonen går i fint og flatt terreng langs den gamle pilegrimsveien. Pilegrimene synger og ber gledens mysterier på rosenkransen mens de går.
Det er noe helt eget ved å være på Selja når den hellige messen feires, og Kirken er til stede i hele sin fylde. 8. juli 2023 kan ikke få kommet fort nok!
I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss. Velkommen til å bli med i år!
Hellig sted. Hellig bønnestund. Kirkens livmor i Norge. Her var det det skjedde. Sigrid Undset kalte hulen på Selja for «Norges eldste, stående kirketak». Det er også et sted vi vet helt sikkert at Hellig Olav har vært. Her forenes våre to nasjonale skytshelgener.
Utsikt fra klostertårnet opp mot helgenanlegget. Huleåpningen skimtes som en liten, svart trekant oppe til venstre for terrassene i fjellsiden
Utsikt fra fjellet. De gamle terrassene foran hulen er et imponerende syn. Litt av ruinene av Sta. Sunniva-kirken sees til venstre i bildet.
Det er Stadtplatået du ser til høyre i bildet her. Der kan du besøke Vestkapp, fastlands-Norges vestligste punkt. Helt ut mot det stormfulle Stadhavet ligger det et fantastisk kulturlandskap med lune viker, dramatiske fjell, idylliske øyer og kritthvite sandstrender. Men viktigst av alt: Her finner du Selja, «den heilage øya», der den åndelige gravitasjonskraften formelig er til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.
Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles pilegrimer hvert år til messe og bønn på seljumannamesse 8. juli, høytiden for Norges første helgener.
Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år!
- Selja er det vakreste, det historisk viktigste og det mest magiske stedet i Norge. Alle må besøke Selja, sier tidligere riksantikvar Jørn Holme.
I denne videoen får du et glimt fra den siste delen av pilegrimsvandringen over øya i 2019, i det vi nærmer oss det gamle St. Albanus-klosteret. Vi synger den kjente salmen Alltid freidig når du går.
Bokomtale: Vakker Selja-veiviser - "Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" - sitat fra omslaget. Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.
ANGELUS: I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag. På dette bildet møtes Jesus og Johannes Døperen for første gang, mens de begge er på fosterstadiet.Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)
Kanskje tenker du at dagens bibeltekst handler om at Maria besøker Elisabeth? Det gjør den for så vidt, men først og fremst handler den om to fostre som møtes.
De to hovedpersonene i fortellingen er Jesus som er på fosterstadiet, og fosteret Johannes som blir hoppende glad når han får besøk av Guds Sønn: «Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd», roper Elisabeth høyt til Maria (Luk 1,44).
Johannes var seks måneder eldre enn Jesus. Det betyr at Jesus var yngre enn tolv uker da de to fostrene møttes første gang.
Gud må se uendelig stort på det lille fosteret. Han valgte selv å bli det. Gud ble en befruktet eggcelle, et embryo, et foster – et menneske i alle livets faser. Han ble et menneske, kort og godt. På ekte, helt fra unnfangelsen av. Inne i en jente i tenårene. Inne i Maria.
De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt «fiat», sitt «la det skje». «La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). Derfor er Herrens Bebudelse en av kirkeårets største dager.
Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)
I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag, året rundt, med sine tre ganger tre klokkeslag. Angelus-bønnen er grunnen til at Den norske kirke fortsatt har 3x3 klokkeslag i sine høymesser.
I middelalderen falt nordmenn på kne i tilbedelse på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. Fortsatt kimer Angelus-klokkene fra katolske kirker i Norge – morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming.
Angelus betyr engel på latin.
I de første tre slagene sier engelen Gabriel: «Vil du?»
I de neste tre slagene svarer Maria ja.
I de siste tre slagene blir Kristus unnfanget.
Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:
«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre.» Amen!
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. mars 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst
FØR DE BLE FØDT: Bibelen forteller at Johannes Døperen (t.h.) var fylt av Den Hellige Ånd allerede mens han var et foster. Her tilber Johannes sin Herre Jesus Kristus mens de begge er i mors liv (Luk 1,41-44). Jesus (t.v.) løfter hånden til velsignelse, mens Johannes Døperen (t.h.) kneler i tilbedelse.
Foto: Utsnitt av samme bilde som ovenfor
Fosteret i Bibelen
”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg.” Jeremia 1,5
”Helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd.” Lukas 15,1 - engelens budskap om Johannes Døperen
”Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” Lukas 1,41-44
”Herren har kalt meg fra mors liv. Mens jeg var i min mors indre har han nevnt mitt navn.” Jesaja 49,1
”Så sier Herren, din forløser, Han som formet deg fra mors liv” Jesaja 44,24
”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Salme 139,13-16
Her kan du høre mannskoret Chanticleer fremføre Ave Maria av Franz Biebl:
Leddene merket V/F bes av presten/den som leder bønnen.
R/A bes av resten.
V Angelus Dómini nuntiávit Maríæ.
F Herrens engel brakte Maria det glade budskap. (Luk 1,26-38)
R Et concépit de Spíritu Sancto.
A Og hun unnfanget ved Den Hellige Ånd. (Luk 1,35)
V Ave, María, grátia plena, Dóminus tecum; benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui, Iesus.
F Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Luk 1,28), velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42)
R Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.
A Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime (Jak 5,16). Amen.
V Ecce ancílla Dómini.
F Se, jeg er Herrens tjenerinne. (Luk 1,38)
R Fiat mihi secúndum verbum tuum.
A Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)
V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...
R Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...
V Et Verbum caro factum est.
F Og Ordet ble kjød. (Joh 1,14)
R Et habitávit in nobis.
A Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)
V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...
A Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...
V Ora pro nobis, sancta Dei Génetrix.
F Be for oss, Guds hellige mor. (Jak 5,16)
R Ut digni efficiámur promissiónibus Christi.
A At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)
V Orémus.
Grátiam tuam, quaésumus, Dómine, méntibus nostris infúnde; ut qui, ángelo nuntiánte, Christi Fílii tui incarnatiónem cognóvimus, per passiónem eius et crucem, ad resurrectiónis glóriam perducámur. Per eúndem Christum Dóminum nostrum. Amen.
F La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.
Det er vanlig å avslutte Angelus-bønnen med å synge Salve Regina. I påsketiden (fra 1. påskedag til pinse) brukes i stedet Regina Cæli.
"Ave Maria" av Franz Biebl (1906-2001) er uvanlig fordi den ikke bare består av Ave Maria. Den inneholder også nesten hele Angelus-bønnen. Lytt!
"Ave Maria" er engelens hilsen til Maria: "Hill deg, Maria". "Ave Maria" er også en kjent katolsk bønn:
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Engelens hilsen, Luk 1,28),
velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Elisabeths hilsen, Luk 1,42)
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime ("Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye", Jak 5,16).
Amen.
Lytt til Franz Biebls Ave Maria og bli bergtatt du også. Følg gjerne med på Angelus-teksten over her mens du lytter, hvis du ikke synes det er for forstyrrende.
Det finnes over 70 innspillinger av Franz Biebls Ave Maria på Spotify. For at du skal slippe å høre gjennom alle, har jeg gjort det for deg. Det er tre innspillinger som får pallplass.
Slik har jeg valgt dem ut:
Ikke for raskt. (Det er mange som stresser og faller ut der.)
Ikke for sent. (Mange som faller ut der også).
Rent. Helt rent. Ikke noe fomling og nesten-treff på tonen (overraskende mange som faller ut der også). Jeg må kunne slappe helt av.
Klang. Romklang som i en kirke. Og god klang i stemmene, så klart.
Bare mannsstemmer.
Eller bare kvinnestemmer. Denne sangen er bare finest sånn. Lyden/uttrykket blir mye renere da. Jeg falt iallfall ikke for en eneste av "blandakor"-innspillingene.
Ikke skingrende med for mye vibrato.
Ikke nasal solist. Eller for selvhøytidelig/pompøs solist.
Mykt og bestemt. Ikke utflytende, tungt eller dvaskt, og ikke for hakkete, stivt, hardt og dirigert.
Det skal være ekte, ikke tilgjort. Ikke for "flinkt". Med det mener jeg:
Det skal høres ut som en bønn. Som om de virkelig mener det de synger. Men ikke med overdreven innlevelse heller. Det skal ikke høres ut som at de fremfører et musikkstykke for et publikum. Det skal høres ut som om de synger en bønn som om ingen hørte dem. Fordi: da leder de deg inn i bønn.
Det skal være så vakkert at jeg får gåsehud en eller annen gang underveis.
Og jeg fant faktisk bare tre innspillinger som tilfredsstilte disse kravene.
Her er de tre beste innspillingene av Franz Biebls Ave Maria:
1. Chanticleer - Chanticleer er et av verdens fremste mannskor. Deres innspilling er selve definisjonen på hvordan denne sangen skal høres ut - etter min mening. Hvis ikke disse klarer å lede deg inn i bønn er jeg usikker på om det er håp for deg. Neida. Men overjordisk vakkert er det definitivt. Løfter sjelen høyt, høyt opp i himmelen.
2. Akademiska Damkören Lyras- Ah, den diskanten som synger overstemmen alene! Gåsehudvakkert. Hun er bare til å bli lykkelig av. Verdt pallplassen alene. Men de synger heldigvis nydelig de andre i koret også. Ikke la deg narre av navnet på koret: Dette er ikke en akademisk flinkisfremføring. Dette er bønn.
3.The Dale Warland Singers - Definitivt den nest beste Spotify-innspillingen gjort av menn. Du bør høre denne før du hører Chanticleer. Sammenlignet med alle korene lengre nede på lista er denne en vinner. Vakker sang, herlig klang og ingenting feil. Definitivt verdt å bruke 6,5 minutter av livet på. (Men Chanticleer er altså enda mer himmelsk.)
Jeg løfter denne bloggposten fra 15. mai 2016 opp igjen i dag, i anledning minnedagen for Oslos skytshelgen i dag, 15. mai. Saken ble oppdatert med en bokanbefaling i 2022 og en video i 2023.
15. mai 2016 dukket Sankt Hallvard opp da vi var ute og gikk.
"Hvem er det egentlig som er på kummelokkene her i Oslo?" spurte Olav (7) da vi var ute og gikk. Det var under et år siden vi hadde flyttet til Oslo, og han var ikke klar over at det var selveste Sankt Hallvard (1020-1043) han hadde stoppet opp for.
En venninne av meg som kommer fra et katolsk land (bortskjemt med helgener og pilegrimsmål i hver by og gatealtere på hvert hjørne) klager over hvor få steder man blir minnet på troen her i dette protestantiske og sekulariserte landet. "Det eneste vi har her i byen er kummelokkene!" som hun konkluderte. Vel, da får vi jo glede oss over alle dem, da :) Ikke verst at det finnes spor etter byens spennende skytshelgen over hele byen!
Jeg anbefaler varmt Sigrid Undsets vakre legendeberetning Sankt Halvards liv, død og jærtegn som ble utgitt på nytt på Verbum forlag i 2020.
PS: Det finnes mange flere spor etter Gud her i byen også, altså, men det får vi komme tilbake til ved en annen anledning.
Den hellige Hallvard ble skytshelgen for Oslo, som ennå bærer hans insignier i byseglet. Minnedagen hans er den himmelske fødselsdagen (dødsdagen) 15. mai. Dagen er avmerket på primstaven.
Litt tolkningshjelp til bildet: Pilene som Sankt Hallvard holder, er hans martyrsymboler. Han ble drept av dem. Møllesteinen han holder er den møllesteinen som drapsmennene brukte for å få liket til å synke - men han fløt opp likevel. Kvinnen som ligger nederst er den gravide trellkvinnen som han ble drept for å beskytte. Hallvard var av nobel byrd, derfor er han staselig kledd. Glorien rundt hodet hans er noe som alle helgener avbildes med – fordi Guds lys skinner gjennom alle hans hellige. Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen
St. Hallvard-hymnen
Kjell Arild Pollestad har skrevet en vakker St. Hallvard-hymne. I videovinduet under her kan du høre St. Hallvard-guttene synge det tredje verset under kveldens konsert til ære for Sankt Hallvard.
LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor kirken. Jesus er død.
Dagen da Jesus dør. Langfredagsliturgien er symbolsterk og drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.
Denne bloggposten er fra langfredag 2017. Jeg løfter den opp igjen her nå slik at du har noe å lese fram til jeg får laget en ny fra årets langfredagsliturgi. Hvis du har barn, så vit at det blir korsvandring for barn i St. Olav menighet også i år. Messen starter klokken 15.30.
"Ave crux, spes unica." "Hill deg, kors, vårt eneste håp."
Denne dagen er alt fokus på Jesus, på Golgata, på hans offer på korset, på hans kjærlighet til oss. Under her ser du mange bilder fra dagens liturgi i kirken, langfredag 14. april 2017.
PÅ KNE: Jesus ligger begravet under alteret. Etter messen får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria (til venstre) sa det: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.
De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017
HYLLING AV KORSET er en fast del av langfredagsliturgien i alle katolske kirker over hele verden. Alle får komme frem og være fremme med Jesus på korset i noen sekunder. Noen kneler, noen bukker, mange kysser korset. Det er en overraskende sterk opplevelse. Plutselig står du ved korset "på ordentlig".
KØ FOR Å TILBE: Lang kø for å komme frem og hylle Jesus på korset.
Korsveien med barna
Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) hadde vi en egen korsvei for barna. På 14 små stoler hadde vi laget korsveiens fjorten "stasjoner". Ved hver stasjon minnes vi og mediterer over den tilsvarende hendelsen på Jesu lidelsesvandring frem til Golgata, slik evangeliet beskriver den (alt annet enn møtet med Veronika finner du igjen i Bibelen). Her kan du lese om korsveien på katolsk.no.
Her er bilder fra noen av barnas korsveistasjoner:
TIENDE STASJON: Jesus blir avkledt. Soldatene kaster terning om hvem som skal få klærne hans. Alle katolske kirker har korsveiens stasjoner på kirkeveggene. Det er nok enda mer virkningsfullt med den typen korsveistasjoner vi laget for barn - med konkrete ting å se på og ta på. Olavs favoritt var denne stasjonen, tiende stasjon der han fikk trille terningene om Jesu klær. Ingrids favoritt var åttende stasjon: "Jesus trøster Jerusalems kvinner". Der stod det en skål med vann slik at barna kunne lage tårer på kinnene sine.
Nå ligger Jesus i graven. Påskeaften er den eneste dagen gjennom hele året da katolske kristne ikke mottar kommunionen/nattverden (med mindre man er i livsfare/døden nær, da får man den likevel).
Langfredag | Å ære korset. Vil du lese enda mer om langfredagsliturgien? Her tar jeg deg gjennom den skritt for skritt.
Pergolesis Stabat Mater Århundregammel musikk. Har overlevd århundrene fordi den har truffet mennesker i århundrer. Hymnen er fra 1200-tallet, Pergolesis barokkmusikk fra 1736. Lytt.
Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde:Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...
VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.
Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.
Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi jeg ikke har hatt tid til å lage en ny i år.
Gjennompåskenshellige triduum(de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.
Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.
Bli med til Getsemane
Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.
"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).
Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)
PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.
Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.
RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.
VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.
Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.
