Ettertanke | O Radix Jesse

KRISTUS ALLHERSKEREN: Bildet viser Kristus som allherskeren, "ho Pantokrator" i apsis i kirken "San Paolo Fuori le Mura" ("Paulus-kirken utenfor murene"). «Det er denne seirende, levende og handlende Kristus vi hilser og anroper i O-antifonene. Han er aktiv, våken, triumferende. Det er den Kristus vi kjenner fra apsis og korhvelv i antikkens og middelalderens kirkerom: Christus Victor; ”Kvitekrist”, som han ble kalt i norrøn tid.» (Sitat p. Arnfinn Haram)
Foto: Jaime Pérez/Flickr Creative Commons

I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.

I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Jesus skal komme til oss med den endelige forløsningen for all skapningen.

I disse siste, intense adventsdagene påkaller vi Jesus med de store messianske frelsertitlene. Angen av Det gamle testamente er sterk. Kristus er den messianske Kongen, han er Allherskeren (gresk: ’ho Pantokrator’), han er Davids sønn, han er det seirende Lammet, han er Adonai, Herren.

P. Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg på det varmeste anbefaler at du leser. Her er noen utdrag derfra:

Det er denne seirende, levende og handlende Kristus vi hilser og anroper i O-antifonene. Han er aktiv, våken, triumferende. Det er den Kristus vi kjenner fra apsis og korhvelv i antikkens og middelalderens kirkerom: Christus Victor; ”Kvitekrist”, som han ble kalt i norrøn tid. Det er Bibelens og liturgiens Kristus, han som er sitt folks Frelser og Herre; han er nærværende i kirken og samtidig speider kirken alltid lengselsfullt og ivrig etter at han skal komme til syne i sin fulle herlighet.

Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes ”gud”, ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud. Til denne Gud rettes gudsfolkets og hele menneskehetens ofte smertefulle håp om frelse og forløsning.

Når alt ser ut til å være slutt, som en avhogd stubbe – da er han Jesse rot, Isais rotskudd, nytt liv som springer opp fra den gamle roten. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel, han som kan åpne hemmelighetene i Guds frelsesplan, som kan tolke Skriftene, som kan vise at Guds Rike seirer når menneskenes historie er uttømt og sluttstrek er satt for den nåværende verden.

Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når ”verdensriker stiger og de synker” (Lov Herren nr 543), da vet vi at han forblir nasjonenes konge, at han holder verden i sin hånd og kaller sine disipler fra alle folkeslag. Når Gud synes avsatt og avgått, fjern og likegyldig – da er han ’Gud med oss’. Gud kan ikke komme oss nærmere enn å bli et menneskebarn, en venn, en som gir sitt liv for sine venner.

O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse.

Under tidebønnen i kveld synger vi O radix Jesse: «Å, skudd på Jesse rot, underfulle tegn for alle folkeslag. Konger skal tie når du taler, og folkeslag skal bøye kne. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»

Du hører hvor bibelsk det er? Sammenlign med dagens bibeltekst: «Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

P. Arnfinn Haram skriver:

«Grunntonen i antifonene er det som er hele Advents-tidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv.»

Bli med hele Kirken og be i dag: Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger!

LA OSS BE

"O Immanuel: Å Gud med oss, Immanuel! Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel. Du er vårt håp, du er vår frelse. Forløs oss, Herre, vår Gud. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!" (7. O-Antifon)

Dette er en utvidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 19. desember 2012. Bloggposten ble publisert her på bloggen samme dag, og er oppdatert i dag, 19. desember 2022.

Fordelen med sparetemperatur i hjemmet: Adventsbuketten fra forrige lørdag ser like fin ut åtte dager senere, 4. søndag i advent.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Å kom, kom Immanuel

Adventssalmen "Å kom, å kom, Immanuel" inneholder alle titlene Jesus har i O-antifonene. Du kan se notene og lese hele salmeteksten med alle åtte versene her på Den katolske kirkes liturgiside: liturgi.info.

Salmen står som nummer 3 i Den norske kirkes salmebok "Norsk salmebok" (Eide forlag, 2013). NB: I denne versjonen er kun fire av versene med!

Juleønsketips: Jeg vil varmt anbefale at du ønsker deg eller skaffer deg Den katolske kirkes samebok Lov Herren. Der finner du denne salmen som nummer 352 - med alle åtte versene. Hvorfor nøye seg med mindre enn alt?

Fra og med den 17. desember markerer Kirken en liturgisk siste innspurt fram til jul. Liturgien "skifter gir", og vi får noen helt spesielle bønner i oppbyggingen til julaften. I denne tiden ber vi de sju “O-antifonene” til vesper (kveldsbønnen), hvor vi ber Herren Jesus om å skynde seg og komme til sitt folk ved at vi påkaller Jesus med en rekke av hans unike messianske titler:

17. desember - O Sapientia (Å Visdom)

18. desember - O Adonai (Å Herre - Guds navn i det gamle testamente)

19. desember - O Radix Jesse (Å Jesse rot)

20. desember - O Clavis David (Å Davids nøkkel)

21. desember - O Oriens (Å solrenning - på denne dagen da solen skinner aller kortest)

22. desember - O Rex Gentium (Å folkenes Konge)

23. desember - O Emmanuel (Å Gud med oss)

I disse antifonene finner man også et vakkert skjult budskap! Hvis man starter med den siste messianske tittelen og tar den første bokstaven i hver enkelt av dem - Emmanuel, Rex, Oriens, Clavis, Radix, Adonai, Sapientia - danner de setningen "ERO CRAS", som på Latin betyr "I morgen skal jeg være."

Som vår presteseminarist Mathias Bruno Ledum sier det: «I selve påkallelsen av Vår Herre gjennom disse titlene ligger allerede Hans svar til oss. Våre bønnerop møtes med en gledesfull forvisning idet, Han vi med lengsel har ventet på, tørstet etter og forberedt oss på å ta imot, sier "Jeg kommer i morgen!"»

O Radix Jesse

Her kan du høre den store O-antifonen O Radix Jesse sunget av dominikanerstudentene i Oxford:

 

Og her kan du høre O Radix Jesse sunget av Cantarte Regensburg med en annen gregoriansk melodi:

LES MER PÅ KATOLSK.NO

P. Arnfinn Harams artikkel: O-antifonene: Kom, Herre, frels oss!

Her kan du lese alle O-antifonene oversatt til norsk: Julenovene og Å-antifoner

Primstaven | Sankta Lucia av Sicilia

SANKTA LUCIA: Velkommen, Lucia, velkommen til Nordens mørke natt.
Bildet: Carl Larsson, Lucia (1908)

I dag feirer hele Norge den hellige Lucia. Sankta Lucia ble feiret med en egen minnedag allerede for 1000 år siden her i Norge. Hun har sin egen minnedag på den norske primstaven. 

Lucia er en så viktig helgen at hun nevnes i liturgien i hver eneste messe som feires i Den katolske kirke - over hele verden. Det har hun blitt helt siden 600-tallet!

Populær i Skandinavia

Navnet Lucia betyr "lys", og Lucia-festen feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa, for eksempel Ungarn, Serbia og Kroatia. Å feire Lucia-dagen er med andre ord både et urnorsk og et europeisk fenomen. Reformasjonen i 1536 tok fra oss den vakre Lucia, men heldigvis har hun kommet tilbake i moderne tid.

Tusen takk til Sverige som har sørget for at vi har fått tilbake feiringen av Lucia i Nordens mørke natt!

Her kan du høre Adolf Fredriks Ungdomskör synge "Sankta Lucia" på Spotify. Vakkert!

Skjønne Lucia. Skjønne lille Maria. Alltid fint å starte Lucia-dagen i barnehagen.
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Lucia-dagen 2017

Litt mer om Lucia

Lucia er ikke oppdiktet. Hun er en reell, ung kvinne som uten tvil led martyrdøden i Siracusa (Syrakus), sannsynligvis rundt år 304 i forfølgelsene under den romerske keiseren Diokletian (284-305). 

Den hellige Lucia ble født rundt år 286 i Siracusa, en stor by på øya Sicilia i Italia. Under de voldsomme kristenforfølgelsene hjalp hun andre kristne. Bjørn Olav Hansen skriver:

"Lucia skal ha tilhørt en svært velstående familie. Hun hadde dermed mulighet til å dele ut mat til de kristne som gjemte seg i byens katakomber. Det fortelles at hun hadde fått laget seg en krans av lys til å sette på sitt hode, slik at hun kunne bruke begge hendene til å hjelpe de trengende.

Lucia-festen er en av de få kristne martyrfestene vi har igjen i vårt protestantiske Norge. Lucia er absolutt verdt å minnes, særlig i en tid hvor så mange av våre brødre og søstre blir forfulgt og lider martyrdøden verden rundt. Lucia bringer lys til en mørk, mørk verden."

Lucias minne ble æret tidlig. En innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa nevner festdagen hennes allerede rundt år 400. Du kan lese mer om Sankta Lucia på katolsk.no.

Lucia-sanger

BARNESANG-CD:
"Lucia" fra IKO-forlaget

Sangen Santa Lucia er kanskje mer kjent som "Svart senker natten seg". Melodien er en gammel siciliansk folketone, og sangen er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia.

IKO-forlaget har gitt ut en barne-cd med elleve ulike Lucia-sanger. "Svart senker natten seg" er selvsagt med, men i tillegg har de hentet inn flere sanger fra den rike, svenske Lucia-tradisjonen. Min favoritt er en nydelig melodi som høres ut som en nordisk folketone. Den er laget av svensken Ola Eriksson, som også har laget arrangementet og denne teksten:

Velkommen, Lucia, velkommen,
velkommen til Nordens mørke natt,
Lucia, vær velkommen, Lucia.

Vær varmt velkommen tilbake her i Nordens mørke vinternatt, Sankta Lucia. Vi har savnet deg.

PRIMSTAVEN: Primstavmerket til "Luciemesse"/"Lussinatt" kan være et sverd eller et bål til minne om hvordan hun døde, eller et lys, alternativt et beger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Svensk Sankta Lucia-feiring: https://www.youtube.com/watch?v=i2-Q_ObdE-4

Ettertanke | Messias på Macy’s

"And He shall reign forever and ever". Amen!
Foto: Skjermdump fra YouTube-videoen

Er du èn av de over ni millionene som har sett Messias-stuntet på kjøpesenteret Macy’s i USA? Hvis ikke er du nødt for å få det med deg.

I 2010 infiltrerte over 650 sangere fra 28 kor et julepyntet kjøpesenter i Philadelphia og proklamerte hvem som er Kongenes konge. Det gjorde de sammen med det mektige Wanamaker-orgelet, verdens største orgel, som i år er 111 år gammelt. Jeg lover deg: Dette er Halleluja-koret fra Händels Messias som du aldri har opplevd det før.

Midt i det eldgamle, fasjonable kjøpesenteret er det et stort, åpent «torg» som utgjør et høyt, åpent, katedralaktig rom, omkranset av balkonger i fem etasjer oppover.

Lyden i videoen er fantastisk. Det er formelig så du kan kjenne dirringen i kroppen når kraften fra orgelet slår inn, med sine 28 765 orgelpiper, sammen med 650 sangere. Det herligste er imidlertid bildene. Folk som måpende glemmer å shoppe. Gråhårede damer og tenåringsgutter som synger ut. Hender reist i tilbedelse. Og alle ansiktene! Overraskede ansikter. Ansikter som lyser av hengivenhet, godhet og glede. Øyne som stråler fra balkongene. Fordi Messias brøt inn i virkeligheten på Macy’s.

Händels Messias er ikke bare legendarisk musikk, det er sannheten. Og når sannheten, skjønnheten og godheten slår seg sammen er de alltid uimotståelige. De er en utstråling av Guds herlighet, og ingen kraft i verden kan stå imot dem.

De over 3000 kommentarene på YouTube vitner om at Herren den Allmektige var i aksjon på Macy’s, og at han fortsatt er det nå, på YouTube. De skriver: «Denne videoen gjorde meg absurd glad.» «Øyeblikk av lys og håp. Tusen takk.» «Som å være svøpt i et pledd av kjærlighet.» «Et Guds mirakel.» «Mektig!» «Tårer av glede gir fred i hjertet.» «Jeg hedret tradisjonen og reiste meg mens jeg så denne videoen.» «Hvert år rundt juletider ser jeg denne videoen på nytt. Det rører meg hver gang... så vakkert!» «Elsker dette! Jeg har sett den så mange ganger. Elsker jenta som holder barneklær, og som bare glemmer hvor hun er og begynner å prise Gud. Så ekte.» «Gåsehud hver gang.» «Hvem har virkelig kontrollen, selv i dette konsumenttempelet? Som koret synger: Herren Gud den allmektige regjerer, og han skal regjere til evig tid.»

Under den første Adam endte verden i en oppsplittet tilstand av kaos og synd. Jesus kommer som den andre Adam. Han samler bruddstykkene sammen igjen og gjenoppretter den skaden som Adams opprør gjorde. Når alt samles i Kristus – da har vi nådd tidens fylde, og Guds frelsesplan er fullført. Prosessen er allerede i gang, og den vil fortsette helt til Guds Sønn har «tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter» (1. Kor 15,24) og Guds frigjørende nåde gjennomtrenger hele universet (Rom 8,19-23). Da skal Gud være alt i alle (1. Kor 15,28) og fryden og freden være uten ende.

Kundene på Macy’s ble plutselig avbrutt av et glimt av ham vi venter på. Hvordan tror du det blir når det virkelig skjer?

Jesus sier: «Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» (Luk 12,40) Omtrent som i Macy’s, Philadelphia.

Publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 3. desember 2022 da 1 Kor 15,20-28 var dagens bibeltekst

Her kan du se den legendariske videoen på YouTube

Legg merke til hvor til stede og nærværende alle er. Dette var i 2010, før smarttelefonene. Kun et fåtall hadde med seg et kamera de tok fram. Resten fikk den gaven å bare være der, fullt og helt til stede i nået, surprised by joy.

https://youtu.be/wp_RHnQ-jgU

Ettertanke | Jesus kom. Kom, Jesus!

Maranata! Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne skumringen og natten. Hele jorden roper etter det.
Foto: Gresk ikon fra 1700-tallet, Jesu andre komme, Wikimedia Commons

Det er ikke helt lett å vite hvordan det bibelske uttrykket «maranata» skal oversettes. Betyr det «Herren har kommet», «Kom, Herre!» eller «Herren kommer»? Forskerne er ikke enige om hvilken betydning som er mest nøyaktig. Alle er riktige. Det arameiske ordet maranata bærer rett og slett i seg hele meningsfylden: Kristus har kommet, og Kristus skal komme igjen!

Kanskje det blir litt som når vi skal forstå den første linjen i adventssalmen «Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom»? Hvis du bare leser den ene linjen alene, er det nærliggende å tenke at den sier at for 2022 år siden kom folkefrelseren til oss. Og det er jo helt sant. Men originalteksten fra 300-tallet sier egentlig «Folkefrelsar, kom!». Begge deler er sant.

Det var for over 1600 år siden at St. Ambrosius av Milano (339-397) skrev denne adventssalmen, som er en av de eldste hymnene Kirken har: Veni, redemptor gentium. Veni er latin for kom i bydeform. Redemptor gentium, betyr folkeslagenes frelser. Dette er kirkens bønn hele året, men spesielt i adventstiden. Over hele jorden roper vi Bibelens siste ord og kirkens eldgamle rop med ekstra styrke i advent: «Kom, Herre Jesus!» (Åp 22,20)

Når vi i dag leser om Kristi himmelfart i dagens bibeltekst, er det ikke en feilplassering i kirkeåret. Det er for å minne oss på hva vi dypest sett venter på: Vi venter på at Jesus skal komme igjen i herlighet. Maranata! Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne skumringen og natten. Hele jorden roper etter det.

I dag vil jeg tipse deg om to vakre innspillinger av denne eldgamle adventssalmen. I alle strømmetjenester kan du høre et av Norges beste kvinnekor, Kvindelige studenters sangforening (KSS), synge Folkefrelsar på albumet Arme jord ha jolefred. Spesielt når de synger fjerde vers – da får jeg tårer i øynene. Og den overjordiske diskanten på det sjette verset – ah! Kraftfullt og deilig sjuende vers også. Fantastisk fint. Jesus verdig.

Den andre innspilingen er fra albumet Christmas with Cantus. Det profesjonelle mannsensemblet Cantus har sitt utspring fra St. Olaf College i Minnesota, noe som nok er forklaringen på den imponerende norskuttalen. Arrangementet til deres versjon av Folkefrelsar, til oss kom er utrolig mektig. Fremføringen er inderlig og ekte, og alle versene er ulike. 

Vers én starter rolig og nesten unisont. Varsomt. I vers to føler du at du er i et middelalderkloster, mens vers fire høres ut som det er sunget av vikinger. I vers sju kunne de kjørt skikkelig på med all kraft slik KSS gjør. I stedet synger én person helt alene, helt nakent, med bare noen folketonekruller til å dekke seg med, og det er minst like virkningsfullt. Jeg kjenner at dette blir min, inderlige, dype bønn. «Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid!» Til evig tid!

Takk for at du kom, Jesus. Og takk for at du skal komme igjen, i herlighet, og gjøre slutt på alt som er galt her i verden – alt rotet og det ødelagte, all ondskap, sykdom og lidelse, alt som ikke ble som det skulle. Vi trenger deg. Kom, Herre Jesus! Nå! Maranata!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 30.11.2022 da Luk 24,51-53 var dagens bibeltekst

Ettertanke | In dulci jubilo

"Fem dansende engler" av Giovanni di Paolo (1403-1482).
Foto: Wikimedia Commons

Jeg elsker C. S. Lewis av mange årsaker. At han er en av 1900-tallets mest fremstående kristne tenkere, forfattere og apologeter er én av dem. Den viktigste grunnen er likevel denne: Han gir meg stadig vekk glimt av Jesus og en smak av himmelen. 

Dette trekket ved forfatterskapet hans blir spesielt tydelig i Narnia-bøkene. Himmelen dukker imidlertid opp mange andre steder også, som for eksempel i boken «The Problem of Pain» der dette sitatet er hentet fra: «Your place in Heaven will seem to be made for you and you alone, because you were made for it – made for it stitch by stitch as a glove is made for a hand.» Oversatt til norsk: «Din plass i Himmelen kommer til å oppleves som om den er skapt for deg og deg alene, fordi du er skapt for den – skapt for den sting for sting, slik en hanske er skapt for en hånd.»

Eller som Lewis uttrykker det i Narnia-boken «Den siste striden»: «Jeg hører til her. Dette er det landet jeg har lett etter hele mitt liv, selv om jeg ikke visste det før nå.» Å, som jeg lengter etter å komme dit!

Mitt yndlingshimmelsitat av C.S. Lewis er imidlertid dette: «Hvis jeg har i meg en lengsel som ikke kan fylles av noen opplevelse i denne verden, er den mest sannsynlige forklaringen at jeg ble skapt for en annen verden.»

Hele adventstiden er full av denne uroen, rastløsheten og lengselen. Vi lengter etter at himmelen skal kysse jorden: At Gud skal komme ned til oss – og at han skal løfte oss opp til seg.

Slik er det også julesangen Jeg synger julekvad slutter – ved å løfte oss opp i himmelriket: «Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik». Den originale sangteksten er nedskrevet i 1328 av den tyske dominikanermunken og mystikeren Heinrich Seuse (1295-1366).

Originalen er skrevet på en blanding av latin og tysk. I Norge synger vi alt på norsk, men i England har de beholdt blandingen: 

«In dulci jubilo, Let us our homage show! 

Our heart's joy reclineth In praesepio; 

And like a bright star shineth 

Matris in gremio. Alpha es et O!» 

Oversatt til norsk: 

«I søt/øm/tilbedende jubel, la oss vise vår hyllest! 

Vårt hjertes glede hviler i krybben; 

og skinner som en lys stjerne 

på fanget til moren. Du er Alfa og Omega!»

I selvbiografien Tjenerens liv forteller den salige Heinrich Seuse om hvordan denne sangen ble til. En engel kom til ham og sa at Gud hadde sendt ham for å gi Heinrich himmelsk glede midt i lidelsen hans. Heinrich fikk klar beskjed om å legge fra seg alle sorgene og danse med englene. «Så dro de tjeneren [Heinrich, min anm.] med i dansen, og den unge [engelen, min anm.] begynte å synge en frydefull sang om Jesusbarnet».

Tenk å få danse med engler! I snart 700 år har kirken sunget In dulci jubilo til en melodi som helt klart har en danserytme. Bare prøv. Kanskje finner du den himmelske engledansen?

«Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder en ny og liflig sang,
og frem for tronen treder, til Guds basuners klang!
Eia, var vi der! Eia, var vi der!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 29.11.2022 da Åp 21,1-5 var dagens bibeltekst.

Ettertanke | Isais rot og orkideene

Én av sju orkideer som skyter nye skudd akkurat nå.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 28.11.2022

Nå i advent, i den mørkeste av alle mørke tider, skjer det sju små under i vinduskarmen min.

Lenge så det ikke mye lovende ut: Sju orkideer, innkjøpt og avblomstret til ulik tid, stod der i vinduskarmene med kun røtter og blader, i måned etter måned. De pyntet ikke akkurat opp. Men jeg lot dem stå på trass, og fortsatte med å vanne dem håpefullt, i uke etter uke.

Plutselig bestemte de seg for å komme med nye skudd fra roten. Samtidig. Nå i advent. Som om de liksom vil gjøre en ekstra kraftanstrengelse for å leve ut Bibelens profetier om Jesus, han som er Isais rotskudd. «Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

Orkidéskuddene står der stille i mørket og vitner om Jesus, litt høyere for hver dag. De står i vinduet «midt i den kalde vinter ved myrke midnatts tid» og synger sjustemt for den som vil høre: «Det hev ei rose sprunge ut av ei rot so grann, som fedrene hev sunge av Jesse rot ho rann.»

Jesse og Isai er to navn på samme mann; faren til kong David. «Rotskuddet» er en profeti om Messias, frelserkongen som skal springe ut av stubben etter det kongelige Davids hus.

I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre nå i advent: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Gjerne fysisk, eller bare med ord. Hvis du googler «Jesse tree» oppdager du at dette er en stor greie med mange muligheter, enten du vil lage noe selv, eller kjøpe ferdige ornamenter.

Jessetreet fungerer som verdens fineste adventskalender, der du hver dag leser spennende og vakre bibelfortellinger som beveger deg gjennom hele Jesu stamtre – gjennom hele den store historien, fra skapelsesberetningen til Jesu fødsel.

Du kan lese mer om jessetreet, få ideer og finne bibellesningene til hver dag i en vidunderlig vakker bok: De gyldne dagene av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012). Du kan også finne bibellesningene her på bloggen i dag (scroll lengre ned i denne bloggposten).

Weiglin Eriksen skriver i boken: «Noen dager glemmer vi å lese, eller det blir for sent og vi må lese fire historier en annen kveld. Det gjør ikke noe, bare fortsett. Styr etter Julestjernen over kaoset. […] Når vi kommer frem til julenatt, blomstrer jessetreet med historiene sine, og den vakreste rosen av dem alle kan springe ut.»

Gjennom å lese bibelhistoriene om Guds trofasthet gjennom århundrene, får du høste jessetreets frukter: Glede, fred og håp. Akkurat det du ønsker deg til jul. Og akkurat det Gud ønsker for deg. «Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.» (Jes 12,3)

Måtte håpets Gud fylle deg med all glede og fred i troen nå i denne hellige adventstiden, så du kan bli rik på håp ved Den Hellige Ånds kraft (jf. Rom 15,13). Ham være ære i all evighet! Amen!

Publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 28.11.2022 da Jes 12,1-6 var dagens bibeltekst

Den nydelige boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har min varmeste anbefaling. Denne boken bør alle familier få i dåpsgave!

Lesningene til Jessetreet

Det er vanlig å begynne med jessetreet første søndag i advent. Siden denne datoen varierer fra år til år, er det nødvendig å tilpasse lesningene noe år for år. Uansett er det fint å begynne med skapelsen og ende opp med Jesu fødsel julenatt. 

I år starter adventstiden det tidligste den kan, 27. november, så i år får du med deg alle lesningene.

27. november: Skapelsen 

Lesning: 1 Mos 1,1-31; 2,1-4 

28. november: Adam og Eva 

Lesning: 1 Mos 2,7-9.18-24 

29. november: Syndefallet 

Lesning: 1 Mos 3,1-7.23-24 

30. november: Noas ark 

Lesning: 1 Mos 6,5-8.13-22; 7,17.23.24; 8,1.6-22 

1. desember: Abraham 

Lesning: 1 Mos 12,1-3 

2. desember: Isak 

Lesning: 1 Mos 22,1-14

3. desember: Jakobs stige 

Lesning: 1 Mos 25,1-34; 28,10-15 

4. desember: Josef 

Lesning: 1 Mos 37,23-28; 45,3-15 

5. desember: Moses 

Lesning: 2 Mos 2, 1-10 

6. desember: De ti bud 

Lesning: 2 Mos 2,1-10 

7. desember: Josva 

Lesning: Jos1,3.6-11; 6,2-5 

8. desember: Rut 

Lesning: Rut 2,15-17 

9. desember: Samuel 

Lesning: Sam 3,1-18 

10. desember: Isai 

Lesning: 1 Sam 16,1-13 

11. desember: David 

Lesning: 1 Sam 17,12-51 

12. desember: Salomo 

Lesning: 1 Kong 3,5-14.16-28 

13. desember: Elia 

Lesning: 1 Kong 17,2-4.6; 18,17-18.21-39 

14. desember: Jona 

Lesning: Jona 2,1-2.11 

15. desember: Jesaja og Jeremia 

Lesning: Jes 7,14; Jer 30,21-22 

16. desember: Rafael 

Lesning: Tob 11,7-8 

17. desember: Judit 

Lesning: Judit 13,7-10 

18. desember: Daniel 

Lesning: Dan 6,1-29 

19. desember: Engelen Gabriel 

Lesning: Luk 1,26-38 

20. desember: Sakarja og Elisabet 

Lesning: Luk 1,11-13 

21. desember: Døperen Johannes 

Lesning: Mark 1,1-8 

22. desember: Josef 

Lesning: Matt 1,18-25 

23. desember: Maria 

Lesning: Matt 1,18-25; Luk 1,26-38 

24. desember: Jesu fødsel 

Lesning: Joh 1,1-14

Bibeltekstene er hentet fra side 13 i St. Olav katolsk kirkeblad nr. 3/2013. Det er gratis å abonnere på St. Olav kirkeblad, og du trenger ikke tilhøre Den katolske kirke for å være abonnent.

Slik kan du bli abonnent på St. Olav kirkeblad:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no

Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor på YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=SQ-17CbbY0A
Og her finner du den samme innspillingen på Spotify.

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Som var i spådom sagt: "Én av de julesangene som virkelig fascinerte meg da jeg var barn, var «Det hev ei rose sprunge». Ikke fordi jeg forstod den, men fordi jeg ante noe. Noe mektig. Noe vakkert. Ante det som i et speil, i en gåte." 
• Ettertanke | O Radix Jesse: "O Radix Jesse -  Jesse rot". Hør den store O-antifonen "O Radix Jesse" sunget av dominikanerstudentene i Oxford og Cantarte Regensburg.

Min jul - en del uker forsinket

Oss er i dag en Frelser født! Nydelig Kristmesse i den snøkledde hagen til dominikanerinnene i Sta. Katarinahjemmet på Majorstua juledagen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg innbilte meg at jeg hadde publisert denne bloggposten i januar, men jeg ser nå at den ble liggende i kladd fordi det var tre bilder som manglet bildetekster. Vel, her er den iallfall - komplettert med de siste tre bildetekstene (som det tok meg under fem minutter å skrive). 

Før den opprinnelige bloggposten starter, vil jeg bare løfte opp det bildet og den originale bildeteksten som jeg skrev til nyttår. Det var slik:

Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er høyst sannsynlig. Blir det da verdenskrig, eller lar vi det kanskje bare skje? Verden er på vei inn i den største globale matkrisen i nyere historie. Vil det også ramme Norge, som ikke lenger har beredskapslager for korn, og som har bare 35-40% prosent selvforsyning i et normalår, og mindre nå når vi ikke får tilgang på kunstgjødsel?
Fred og mat. Det er de mest basale behovene vi har.
Men jeg nekter å gå inn i dette året full av frykt.

"Aren't you terrified of what 2022 could be like? Everything is so messed up..." 
"I think it will bring flowers."
"Yes? Why?"
"Because I'm planting flowers."
Så det, så.

Det står jeg fast ved, også etter at Russland gjorde det jeg forutså at de kom til å gjøre. (Vil du ha de beste Russland- analysene: Abonner på Minerva. Det koster bare 99 kroner i måneden.)

Og for sikkerhets skyld, i tilfelle du ikke orker å lese hele denne lange bloggposten, så ta også med deg dette diktet før du går:

Jeg vil dele med deg et nyttårsdikt som ble skrevet i 1908 av Minnie Louise Haskins. Det ble for alvor kjent da kong George brukte det nyttårsaften 1939:

"And I said to the man who stood at the gate of the year:

"Give me a light that I may tread safely into the unknown".

And he replied:

"Go out into the darkness and put your hand

into the Hand of God.

That shall be to you better than light and

safer than a known way".

So I went forth, and finding the Hand of God,

trod gladly into the night.

And He led me towards the hills

and the breaking of day in the lone East."

Men nå, over til noe hyggeligere, nemlig det som denne bloggsposten handler om: Min jul. Når jeg først har lagt ned så mye arbeid, kan jeg ikke la være å publisere den bare fordi jula er solid over. Så her kommer den. Det føles som en fjern tid, nesten som om det har gått et år allerede.

Min jul

Vi fikk ikke tak i noen av de få billettene som ble lagt ut til julens messer i St. Olav domkirke. Takk og lov fikk vi billetter til juledagsmessen hos dominikanersøstrene på Sta. Katarinahjemmet. Så ble det jul likevel!

Selve julaften feiret vi hjemme, sammen med barnas farmor. I koronatid er det ingen selvfølge at vi kunne feire med henne, så det var vi veldig takknemlige for. Og åtte til bords er jo et selskap, det!

Vi var også veldig takknemlige for at søstrene på Katarinahjemmet åpnet hagen sin og lot oss feire jul hos dem på denne måten, når det var umulig for så mange å få plass i kirkene på grunn av antallsbegrensningen som ligger i koronarestriksjonene. Da ble det jul likevel! 

Kaldt og godt var det, men vi holdt ut. Når noe virkelig koster deg noe, blir det enda mer dyrebart for deg. Å stå der med barna og synge Mitt hjerte alltid vanker og Adeste fideles sammen, og motta Jesus i eukaristien der ute i snøen - det kommer jeg til å huske for alltid. 

Det var koselig å se igjen folk fra menigheten også, i tillegg til mange nye ansikter. Og etter messen var det aking for de minste (klosteret har flere akebrett), og solbærtoddy og kake til alle. Stor stas!

Tusen takk til søster Maria Hong i St. Olav domkirkemenighet som laget denne fine juledekorasjonen til oss!

Det lille nissehjørnet. Maria (7) laget den ekte julenissen, St. Nikolas (han høye til venstre) på skolen.
De fem smånissene laget hun hjemme den siste uken før jul.

Juleverksted hjemme resulterte i disse sjarmerende små skapningene i år.

Det er formiddag julaften, og Maria åpner den siste luken i adventskalenderen.

Julaften formiddag. Kvelden før kvelden ble alt byttet fra lilla til rødt.

Julen har fått rødt som farge i de tusen hjem, til tross for at den liturgiske festfargen er hvitt eller gull. Det skyldes at etter juledag kommer martyrdagene på stripe, og martyrer minnes med blodets farge. 2. juledag feirer vi den første martyren, St. Stefanus. 4. juledag er det minnedagen for de hellige uskyldige barna i Betlehem (drept etter ordre fra kong Herodes som prøvde å drepe Jesus). 5. juledag feirer vi St. Thomas Becket av Canterbury (1180-1170, drept på ordre av Englands konge).

Den svenske maleren Carl Larssons datter Brita med eplekurv hører julen til.

Ingrid (14) og Maria (7) pyntet juletreet på lillejulaften og la gavene under treet.

Julemiddagen med hjemmerøkt pinnekjøtt fra Hardanger er over. Faren min røyker kjøttet selv på familiehytta på Løyning, Seljestad. Deretter steker vi det i ovnen, og drypper det med melk hvert 10. minutt. Sprøtt og saftig på én gang - mmm!
 Nå venter multekrem og både mormors og farmors julekaker.

Julesitater fra pave Frans julaften

«Jesus is the name and the face of the love of God who came to dwell among us. I hope that each of you might have the desire of seeking Him and the joy of finding Him this #Christmas.» Pope Francis @Pontifex https://t.co/BvMOjmiLG9

— RagnhildHAadlandHøen (@RagnhildHAaH) December 26, 2021

«Jesus is the name and the face of the love of God who came to dwell among us. I hope that each of you might have the desire of seeking Him and the joy of finding Him this #Christmas.» Pope Francis
@Pontifex

«Dear sister or brother, if as in Bethlehem, the darkness of night overwhelms you, if the hurt you carry inside cries out "You are worthless", tonight God responds and tells you: “I love you just as you are. I became little for you. Trust me and open your heart to me".»

1. juledag. Deilig å våkne opp til masse lys når vi skal feire Han som er lyset.
Til høyre har to av julegavene mine sneket seg med i bildet: Den nye boken "St. Sunniva - irsk dronning, norsk vernehelgen" av Alf Tore Hommedal, Åslaug Ommundsen og Alexander o'Hara, samt Unn Falkeids bok "Den hellige Birgitta - Enken som utfordret Europa". Norges kvinnelige nasjonale skytshelgen og Sveriges kvinnelige nasjonale skytshelgen. Sta. Birgitta er i tillegg skytshelgen for hele Europa.

En annen av julegavene mine i år: Sydde, norske flagg til juletreet. Helt nydelige! Vi er så heldige som har et så vakkert, Kristus-merket nasjonalflagg.
"Fra krybben till korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!"
(Eyvind Skeies tredjevers av En krybbe var vuggen/Away in a manger)

Det hev ei rose sprunge.

Julestjerne med telys inni. Det var umulig å få fanget lyset, hvordan stjernen glitrer og reflekterer sollyset.

Johannesprologen (Joh 1,1-18) er alltid dagens evangelium i juledagsmessen. Det blir lest av pater Øystein Lund.

Dagens evangelium: Johannesprologen

Den katolske kirke feirer tre julemesser. Den første er vigiliemessen (altså julaften/julenatt). Den andre er ottemessen, messen ved daggry. Den tredje er juledagsmessen.

Evangeliet i vigiliemessen (altså julaften/julenatt) er alltid juleevangeliet i følge Lukas, Luk 2,1-14 ("Det hendte i de dager at det utgikk befaling fra Caesar Augustus").  I ottemessen leser man Luk 2,15-20 (om gjeternes møte med Jesus, og Maria som gjemte alt i sitt hjerte). I juledagsmessen leses alltid den kraftfulle Johannesprologen, det vil si juleevangeliet i følge evangelisten og apostelen Johannes, Joh 1,1-18:

«I opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud.

Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt.

Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og Livet er menneskenes Lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det.

Der var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for å vitne; han skulle vitne om Lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv Lyset, men han skulle vitne om Lyset.

Det sanne Lys, det som opplyser hvert menneske, kom nå selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham.

Men de som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud.

Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett – en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet.

Om ham vitner Johannes; han roper ut: «Det er om ham jeg har sagt: Han som kommer etter meg, er gått forbi meg. For før meg var han til.»

Og av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde; for ved Moses ble Loven gitt, men ved Jesus Kristus fikk vi del i hans nåde og hans sannhet.

Gud har ingen noensinne sett; men den enbårne Sønn, som dveler i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.»

Johannesevangeliet kapittel 1, vers 1 til 18

Tilbedelse

Etter prekenen kommer trosbekjennelsen. I hver eneste katolske messe bøyer vi oss i tilbedelse under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen. På juledag (og 25. mars, ved Jesu unnfangelse) går vi lengre. Da kneler alle ned mens vi synger "Han er blitt kjød ved Den Hellge Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske". Vakkert, bevegende, mektig. Takk, Jesus! Takk for at du sendte misjonærer helt hit til jordens ytterkant, slik at jeg kan knele her i snøen og tilbe deg.

Avsluttende doksologi: "Ved ham og med ham og i ham, tilkommer deg Gud, allmektige Fader, i Den Hellige Ånds enhet, all ære og herlighet fra evighet til evighet. Amen."

"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.
Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. 
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være:
 Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." Jesaja 9,2 f

(Foto fra Twitter: Søster Dana Benedicta O.P.)
(Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

"Adeste fideles læti triumphantes, venite, venite in Betlehem. Natum videte Regem Angelorum. Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Domuinum." Det var min fineste julegave i år - å få ta imot Jesus i nattverden og stå der sammen med Johannes og Olav som sang med på alle fire versene av Adeste fideles. 

Adeste fideles - Å, kom nå med lovsang

I Adeste fideles i "vanlig" norsk versjon har biskop Per Lønning (1973) oversatt John Francis Wades fire vers. Wades versjon kalles gjerne for "den engelske Cento". Slik lyder den på latin og i Lønnings norsk oversettelse:

1. Adeste Fideles laeti triumphantes,

Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare!

Veníte, veníte in Bethlehem.

Å, kom nå med lovsang til Betlehem!

Natum vidéte, Regem Angelorum:

Kom for å se ham, kongen i en krybbe*!

(*her må jeg bare skyte inn at "Kongen i en krybbe" er et fantastisk bilde, men "Regem Angelorum" betyr Konge over engler/Englenes konge)

2. Deum de Deo, lumen de lúmine,
Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han.

gestant puellae viscera

Til oss er han kommet som bror i dag.

Deum verum, genitum non factum:
Sann Gud av opphav, født før alle tider*.

(*Du kjenner kanskje igjen ordene fra den nikenske trosbeskjennelsen: "Deum de Deo, Lumen de Lumine, Deum verum de Deo vero, genitum non factum" som oversettes slik på norsk: "Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt")

3. Cantet nunc io chorus Angelórum

3. Så syng, englehærer, syng med salig jubel!

cantet nunc aula caelestium:

Å syng myriader, i himlens slott.

Gloria in excelsis Deo:
Ære til Gud og fred blant oss på jorden!*

(* "Gloria in excelsis Deo" er det englene sang julenatt, og som vi synger i messeliturgien i både Den katolske kirke og Den norske kirke. Det oversettes til norsk slik: "Ære være Gud i det høyeste".)

4. Ergo qui natus, die hodierna

Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.

Jesu, tibi sit glória

Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.

Patris aeterni Verbum caro factum:

Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.

Omkved: Venite adoremus, 

venite adoremus, venite adoremus Dominum!

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, Vår Herre Krist!

Adeste fideles - Å kom, alle kristne

Kjell Arild Pollestad har laget en annen gjendikting. Han har det samme førsteverset av John Francis Wade, men følger den franske Cento og har derfor de tre neste versene av Abbé Étienne Jean François Borderies. Det er denne franske versjonen som står i den norske, katolske salmeboken, både på latin og på norsk.

Her er latin og Kjell Arild Pollestads sangbare versjon sammen:

1. Adeste fideles laeti triumphantes

Å, kom alle kristne, troende, syng lovsang

Venite, venite in Bethlehem;

ja, kom, la oss ile til Betlehem. 

Natum videte Regem Angelorum

Se, hvor han fødtes, kongen over engler.

2. En grege relicto, Humiles ad cunas

Se, hyrder på marken, hjorden nu forlater

Vocati pastores approperant;

og løper til stallen på englers bud

Et nos ovanti gradu festinemus.

Med dem vi iler, jublende til krybben.

3. Aeterni Parentis splendorem aeternum

I barnet vi skuer Gud, vår Faders avglans

Velatum sub carne videbimus,

i kjød åpenbares hans guddoms Ord:

Deum infantem, pannis involutum

sann Gud av sann Gud, svøpes av en kvinne.

4. Pro nobis egenum et foeno cubantem,

For oss ble han fattig, høyet var hans leie

Piis foveamus amplexibus;

til ham skal vi bringe vår hjertens takk.

Sic nos anamtem quis non redamaret?

Hvem vil ei elske, ham som slik oss elsket?

Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Dominum!

Å feire Kristmessen i en snøkledd hage - det kaller jeg ekte, white Christmas. 

2. juledag, 26. desember, feirer vi vanligvis apostelen Johannes' minnedag, men i år falt den 26. desember på en søndag, og søndager har alltid forrang. Søndagen i juleoktaven feires alltid den hellige familie. Hjemme hos oss feiret vi ved å sette opp over 40 år gamle papirklipp av den hellige familie. Min svigermor kjøpte disse på Taiwan, laget av en lokal, kristen kunstner. Det er gull lagt inn i papiret, og figurene er klippet i tynt, rødt papir. Den hellige familie har fått kinesiske klær og kinesisk hårstil. Det synes jeg er fint. "Ordet ble kjød og tok bolig blant oss", og det er naturlig for alle kulturer å se for seg Jesus bli født hos akkurat oss, som nettopp en av oss, slik vi ser ut akkurat her.

3. juledag. En sen, lang julefrokost i spendid solitude. Nyter lammerullen fra Hardanger som foreldrene mine har laget, og kakaoen med kremtopp i en kopp fra Fontgombault-klosteret i Frankrike.

Den lille engelen fra min barndom kommer helt ut av balanse med store lys, så hun passer perfekt til å få brukt opp lysestumper.

Og det ble kveld, 3. juledag, og jeg lukket fornøyd juleheftet Hellig jul etter å ha fått lest hele.

4. juledag, ut på aketur i timesvis i Tinkernparken.

Ble de kalde? Nei. Løping opp akebakken forhindret det. Faktisk pakket de Johannes inn i snø!

Tid for å tenne Maria og Jesus-lyset fra nonnene i Karmel i Tromsø.

Ingrid imponerte ved å legge det nye puslespillet Aldriland av Lisa Aisato. Her er det 500 nesten like brikker.

Vi spiste opp kakemennene vi hadde fått fra mormor i løpet av to dager (24. og 25. desember). Hva gjør man da, når julen knapt har begynt? Man lager nye, så klart. Det er jo i juleferien vi har tid til å kose oss med sånt.

Og der var de stekt. Søte, tynne, sprø.
Det ble mange brett i løpet av tre timer med kjevling.

Jul, jul, strålande, deilige jul!

Nytt av året: Den hellige familie i julekakeform.

Formene kjøpte jeg hos Bok og Media i Akersgata i Oslo.

5. juledag. Det begynner å nærme seg nyttår, og da er det vanlig å velge seg en helgen som man blir mer kjent med det kommende året. Jeg brukte saintsnamegenerator.com og fikk den hellige Gianna (Johanna) Beretta Molla (1922-1962) Hennes minnedag er dødsdagen 28. april, dagen da jeg ble konfirmert i Den norske kirke i 1992. For øvrig var hun yrkeskvinne (lege), mor til fire (alle svangerskapene var ytterst besværlige og fødslene var vanskelige), skigåer, fjellklatrer, pilegrim, kateket og forkjemper for alle menneskers rett til å leve; for ufødte barns menneskelige verdighet. Hun gav livet sitt for at det ufødte, fjerde barnet hennes skulle få leve. Hvis du nå tror at jeg har valgt Gianna fordi hun høres perfekt ut for meg, så har jeg ikke det. Det var saintsnamegenerator.com som gav meg henne. Jeg fulgte forresten Facebook-kommentarfeltet til en katolsk venn, og jeg var den eneste som fikk Sta. Gianna. Hvem får du?

Nyttårsaften. Endelig fant jeg lysfatet som det store julelyset må ha for å stå stabilt.

Fantastisk koselig å ha en god, bergensk vennefamilie på besøk.

Så kom du, det Herrens år 2022.
Nyttårsutsikt fra terrassen.

Jeg vil dele med deg et nyttårsdikt som ble skrevet i 1908 av Minnie Louise Haskins. Det ble for alvor kjent da kong George brukte det nyttårsaften 1939:

And I said to the man who stood at the gate of the year:

"Give me a light that I may tread safely into the unknown".

And he replied:

"Go out into the darkness and put your hand

into the Hand of God.

That shall be to you better than light and

safer than a known way."

So I went forth, and finding the Hand of God,

trod gladly into the night.

And He led me towards the hills

and the breaking of day in the lone East.

1. januar. På tide å trekke et bibelkort for året. Jammen kom det opp tre på én gang i stedet for ett, og jammen passet de ikke perfekt sammen. Det var nok meningen de skulle komme sammen: Matt 6,34, Sal 37,5 og Fil 4,6-7. Jeg sjekket resten av bunken med kort, og det er ikke sånn at de pleier å handler om at du ikke skal være bekymret. Dette er vel ca. de eneste tre av de 100 bibelkortene som gjør det, faktisk.

Betyr det at det kommer til å skje masse fælt som jeg ikke skal la bekymre meg? Vel, det betyr iallfall at jeg ikke skal bekymre meg for det nå, for hver dag har nok med sin egen plage. Og kanskje blir det faktisk et år der det er mindre å bekymre seg for enn i 2021. Det er lov å håpe. Uansett hvor mørkt det blir, går det iallfall an å ha et hjerte med Guds fred, som overgår all forstand. (Fil 4,7)

Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er høyst sannsynlig. Blir det da verdenskrig, eller lar vi det kanskje bare skje? Verden er på vei inn i den største globale matkrisen i nyere historie. Vil det også ramme Norge, som ikke lenger har beredskapslager for korn, og som har bare 35-40% prosent selvforsyning i et normalår, og mindre nå når vi ikke får tilgang på kunstgjødsel?
Fred og mat. Det er de mest basale behovene vi har.
Men jeg nekter å gå inn i dette året full av frykt.

"Aren't you terrified of what 2022 could be like? Everything is so messed up..." 
"I think it will bring flowers."
"Yes? Why?"
"Because I'm planting flowers."
Så det, så.

2. januar. Vi nyter fred i Norge og Jul i vinterland.

4. januar. Hjemmekontor med solnedgang over Oslofjorden.

Denne januaruka kom jeg over et fantastisk sitat på Instagram som ble omdreiningspunktet i en av andaktene jeg skrev for Vårt Land, "Forvridd omvendelse".

7. januar bar det av gårde til Bergen for å feire min fars 75-årsdag med slekta og hele familien. Her kommer tre av barna ut av den bakre inngangen. Vi har pleid å ta tog til Bergen (miljøvennlig og koselig), men denne gang var det billigere å sende noen med SAS og resten av oss med Norwegian. I tillegg er det tryggere. Ingen snøras som treffer et fly eller hindrer det i å fly videre, i motsetning til hva som kan skje på Bergensbanen midtvinters. Jeg kjenner litt for mange som har fått problemer på Bergensbanen om vinteren.

Mine foreldre. De beste jeg kunne fått.
Helt siden pappa var liten gutt, har det vært tradisjon at juletreet får bli stående helt til hans bursdag 8. januar og ikke tas ned til 13. dag jul den 6. januar.
Blomsterdekorasjonen er for øvrig laget av min dyktige mor.

Herren er min hyrde,

jeg mangler ikke noe.

Maria og jeg følger med på gaveåpningen.

"Butterflies cannot see their wings. But the rest of the world can. 
You. You are beautiful and while you may not see it, we can."
Jeg sendte dette bildet til en god venninne i Bergen. Tar det med her også. Det er helt sikkert noen flere som trenger å høre det.

Reisetips: Gi barna tilgang på Snapchat-filtre, så går hjemreisen som en lek.