Frigjøringsdagen | Gud bevare Norge

Selv under normale forhold er 8. mai en dag til å få klump i halsen av. I år oppleves dagen enda sterkere. Vi må ikke ta freden og friheten for gitt, men verdsette den hver dag. Og ikke minst: Vi må gjøre det vi kan for å beskytte den!
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Visste du at hver 8. mai flyr norske jagerfly lavt over Akershus festning og Oslo by? Stas! Vi satte ut balkongflaggene og stod klar på terrassen for å bivåne den store begivenheten. I dag er det 77 år siden freden kom - og ble.

Jagerflyene pleier alltid å fly over Akershus festning i det Kong Harald ankommer, det vil si i det hovedprogrammet til veterandagen starter. Vanligvis er det klokken 12, men i år kom det fire F-35 klokken 15 i stedet, fordi 8. mai falt på en søndag.

Overflyvningen kan ikke akkurat sies å være solid annonsert, men den står iallfall oppført i programmet for veterandagen. Frigjøringsdagen markeres også med høytidelig salutt fra Akershus festning hvert år.

Kongens monogram

Bygården vi bor i ble bygget i 1935-1936, og stod innflyttingsklar i 1937. Bare tre år senere brøt andre verdenskrig ut. Under krigen søkte folk tilflukt i underkjelleren ved flyalarm, noe kjellerveggene fortsatt bærer merker etter. På det tryggeste stedet i kjelleren er monogrammet til Kong Haakon VII risset inn i veggen: H7. Monogrammet ble mindre synlig etter at de nylig malte veggene, men fortsatt er det fullt mulig å se det. I naboleiligheten vår ble det dessuten utført motstandsarbeid under krigen. På den måten kommer krigen nær både fysisk og følelsesmessig. Det gjør frigjøringsdagen og freden også!

Til lykke med dagen og friheten, Norge! Ta godt vare på den! Den er ingen selvfølge!

Fire F-35-jagerfly passerer over Akershus festning 8. mai 2022. Fra denne vinkelen er festningen lettest identifiserbar gjennom de to irrgønne, kobberdekkede tårnene.

«La oss holde fast ved det samhold som har ført oss fram til seier. Og la oss i denne stund minnes dem som ofret livet i kampen for Norge.

La oss samles i løftet ALT FOR NORGE.»

Kong Haakon VII, 8. mai 1945

Den samme familien har eid bygården helt siden den ble bygget på 1930-tallet. Slik ser veien ned til underkjelleren ut.

Metallforsterket dør ned til underkjelleren. Usikker på hvor "Apollo from" kommer inn i bildet. Kanskje det er resirkulering fordi man måtte bruke de materialene man hadde?

Den lille kroken her er den bombesikreste kvadratmeteren i bygningen.

Slik så Kong Haakon VIIs monogram ut.

Midt i bildet her ser du risset av H7-monogrammet.

H7-monogrammet i Observatorie terrasse.

Rett borti gata ligger minnesmerket etter de som ofret liv og helse for den frie presse under krigen. Hvert år legges det ned kranser her 3. mai, på Pressefrihetens dag. Blomstene er fra Unesco, Norsk Presseforbund og Norsk PEN.

Under okkupasjonen av Norge 1940-1945 undertrykte og forbød nazistene den frie norske pressen.

De illegale og hemmelige avisene som tross forordning om dødsstraff ble spredt over hele landet, var et viktig våpen i motstandskampen.

Totalt 212 mennesker mistet livet i Norge fordi de publiserte ulovlige aviser under krigen. 62 av dem ble henrettet. Mange fikk livsvarige skader.

"Vi minnes våre falne.
Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse.
La oss alltid verne om det frie ord."

Gud bevare Norge

Sitatet av Kong Haakon over her, er hentet fra radiotalen han holdt 8. mai 1945. Her kan du lese hele talen.

Her er et annet viktig sitat av Kong Haakon, fra radiotalen han holdt 17. mai 1945:

«Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse like til det siste gjennom denne lange tid full av prøvelser for land og folk. Vi takker fordi vårt land ble forskånet fra å bli den siste slagmark i Europa-krigen. Da budskapet kom om at tyskerne betingelsesløst hadde overgitt seg, ble vi fylt av dyp takknemlighet.

Aldri har vi vel mer eller med større overbevisning kunne sanne ordene i vår nasjonalsang, der det lyder:
«Norske Mand i Hus og Hytte, Tak din store Gud!
Landet vilde han beskytte, Skjønt det mørkt saa ut.
Alt, hva Fædrene har kjempet, Mødrene har grædt,
Har den Herre stille læmpet, Saa vi vandt vor Ret»

Det gjelder fortsatt. "Vi må aldri glemme å takke Vår Herre for hans nådige styrelse" som gav oss freden og friheten tilbake.

For å si det med Kong Haakons avslutningsord fra talen 17. mai 1945:
Gud bevare Norge.

Ettertanke | Ty Kärleken är Allt

FRED: Carl Larssons spisestue med Guds Fred over døren.
"Slike synlige ord i hjemmet virker helbredende på det som er sykt i oss."

Kirkefaderen Hieronymus forteller at da evangelisten Johannes var blitt for gammel til å kunne preke, pleide han ganske enkelt å si til folket som hadde samlet seg: «Mine barn, elsk hverandre.» 

Da de spurte hvorfor han alltid sa det samme, svarte han: «Det er Herrens befaling, og hvis dere adlyder den, er det i seg selv nok».

Disippelen Peter var helt på linje med sin venn Johannes. Peter skriver nemlig: «Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig». Og han fortsetter: «for kjærligheten dekker over en mengde synder.» (1. Pet 4,8)

Over alt der det finnes mennesker, finnes det mengder av synder. Alle som har prøvd å leve sammen med noen har oppdaget det. Å leve i en familie er noe av det vanskeligste vi gjør, og det blir raskt uutholdelig uten store mengder kjærlighet. Den svenske maleren Carl Larsson (1853-1919) hadde kone og åtte barn. Med andre ord var de ti personer i huset som trengte uendelige mengder av kjærlighet.

Løsningen: Carl Larsson malte Guds fred og kjærlighet over dørene i spisestuen deres. Over den ene døren stod det: «Guds Fred». Over den andre stod det: «Älsken Hvarandra, Barn, Ty Kärleken är Allt». «Elsk hverandre, barn, for kjærligheten er alt». Hører du gjenklangen av Johannes?

Slike synlige ord i hjemmet virker helbredende på det som er sykt i oss. Folk som levde før oss visste det. De skjønte at hvis troen vår skal klare å pulsere friskt i hverdagen trenger vi hjelp. Kristen kunst og synlige trosuttrykk former oss utenfra og innover. De minner oss på Gud. De hjelper oss til å løfte blikket, elske Gud og elske hverandre.

Så heng det opp i stuen eller på kjøkkenet: «Älsken Hvarandra, Barn, Ty Kärleken är Allt».

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10. februar 2011 og her på bloggen 7. oktober 2012

«Älsken Hvarandra, Barn, Ty Kärleken är Allt»

LES OGSÅ: 

Ettertanke | Det vanskeligste jeg vet: "Jeg er redd dette blir min dårligste ettertanke noen sinne. Temaet i dagens bibeltekst er nemlig det aller vanskeligste jeg vet. «Elsk hverandre»."

Ettertanke | Si til de urolige hjerter

"USIKRE TIDER. I øst ser Jens Stoltenberg et mer aggressivt Russland. I sør bekymrer Midtøsten og Nord-Afrika."
Faksimile: Forsvarets Forum oktober 2014

 

En ettertanke om å leve i usikre tider - skrevet i 2014, oppdatert i 2022.

Jeg husker godt det nummeret av Forsvarets Forum i 2014 der Jens Stoltenberg var avbildet, og det stod med krigstyper: «USIKRE TIDER». NATOs nøkterne generalsekretær sa at fred og stabilitet i Norge og Europa ikke lenger er noen selvfølge. Det gjorde noe med meg, langt der nede i hjertet et sted; det at krig ikke lenger er utenkelig. For i hele mitt liv har det jo vært utenkelig.

Jeg trenger å forholde meg til den nye sikkerhetssituasjonen. Til virkeligheten. Når Russland nå har gått til angrepskrig mot hele Ukraina lyser advarselen enda kraftigere i ansiktet på meg. Ingen vet hva som vil skje nå.

Men jeg trenger å lytte til den andre stemmen også. Den som sier: «Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,3-4)

Nyhetsbildet de siste årene har lært meg én ting: At salmisten har rett. Det er bare i overgivelsen til Gud at sjelen min har ro. «Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.» (Sal 62,2)

Mine tider – og dine tider – er i Guds hånd, uansett hva som skjer. (Sal 31,16)
I kveld vil jeg i tankene dra til karmelittnonnene i Tromsø og forene meg med dem i deres sterke, vakre sang – i den kveldsbønnen som alle klostre og alle katolske prester over hele verden ber hver kveld:

Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. (Alle bøyer seg i tilbedelse under dette leddet).
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Og ja, si det mange ganger, også hvis du er alene. For da går det faktisk inn til slutt. Helt inn. Langt der nede i hjertet et sted.

Uansett hvilken tid vi lever i, er det en god, gammel, kristen tradisjon å be med Jesu siste ord før du legger deg om kvelden: «Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.» I de hendene sovner du alltid trygt, for der våkner du alltid trygt, enten han lar deg våkne igjen her eller der – i tiden eller i evigheten. Du er trygg uansett. Ingenting kan rive deg ut av Guds hånd. (Joh 10,28 f)

Omarbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 9. oktober 2014 da Jes 35,1-7 var dagens bibeltekst

Les også:

• Keltisk bønn - St. Patricks brynje - en av de mest kjente, keltiske bønnene. God å be om morgenen! En smakebit: 

"I dag spenner jeg på meg en brynje av Guds kraft:
Guds styrke til å trøste meg,
Guds kraft til å holde meg oppe,
Guds visdom til å veilede meg,
Guds øye til å se etter meg
Guds øre til å høre meg,

Guds ord til å tale for meg,
Guds hånd til å føre meg,
Guds vei til å ligge klar for meg,
Guds skjold til å beskytte meg,
Guds engler til å frelse meg
fra djevelens snarer,
fra fristelsen til å synde,
fra alle som vil meg vondt
både fjern og nær,
alene og sammen med andre."

• Nyttårsdikt: The Gate of the Year/God Knows - diktet The Gate of the Year ble verdenskjent da Storbritannias kong George leste det i sin radiosendte juletale i alvorstunge 1939. Dikett handler om å gå inn i det truende, ukjente, og er perfekt for en tid som vår.

Min jul - en del uker forsinket

Oss er i dag en Frelser født! Nydelig Kristmesse i den snøkledde hagen til dominikanerinnene i Sta. Katarinahjemmet på Majorstua juledagen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg innbilte meg at jeg hadde publisert denne bloggposten i januar, men jeg ser nå at den ble liggende i kladd fordi det var tre bilder som manglet bildetekster. Vel, her er den iallfall - komplettert med de siste tre bildetekstene (som det tok meg under fem minutter å skrive). 

Før den opprinnelige bloggposten starter, vil jeg bare løfte opp det bildet og den originale bildeteksten som jeg skrev til nyttår. Det var slik:

Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er høyst sannsynlig. Blir det da verdenskrig, eller lar vi det kanskje bare skje? Verden er på vei inn i den største globale matkrisen i nyere historie. Vil det også ramme Norge, som ikke lenger har beredskapslager for korn, og som har bare 35-40% prosent selvforsyning i et normalår, og mindre nå når vi ikke får tilgang på kunstgjødsel?
Fred og mat. Det er de mest basale behovene vi har.
Men jeg nekter å gå inn i dette året full av frykt.

"Aren't you terrified of what 2022 could be like? Everything is so messed up..." 
"I think it will bring flowers."
"Yes? Why?"
"Because I'm planting flowers."
Så det, så.

Det står jeg fast ved, også etter at Russland gjorde det jeg forutså at de kom til å gjøre. (Vil du ha de beste Russland- analysene: Abonner på Minerva. Det koster bare 99 kroner i måneden.)

Og for sikkerhets skyld, i tilfelle du ikke orker å lese hele denne lange bloggposten, så ta også med deg dette diktet før du går:

Jeg vil dele med deg et nyttårsdikt som ble skrevet i 1908 av Minnie Louise Haskins. Det ble for alvor kjent da kong George brukte det nyttårsaften 1939:

"And I said to the man who stood at the gate of the year:

"Give me a light that I may tread safely into the unknown".

And he replied:

"Go out into the darkness and put your hand

into the Hand of God.

That shall be to you better than light and

safer than a known way".

So I went forth, and finding the Hand of God,

trod gladly into the night.

And He led me towards the hills

and the breaking of day in the lone East."

Men nå, over til noe hyggeligere, nemlig det som denne bloggsposten handler om: Min jul. Når jeg først har lagt ned så mye arbeid, kan jeg ikke la være å publisere den bare fordi jula er solid over. Så her kommer den. Det føles som en fjern tid, nesten som om det har gått et år allerede.

Min jul

Vi fikk ikke tak i noen av de få billettene som ble lagt ut til julens messer i St. Olav domkirke. Takk og lov fikk vi billetter til juledagsmessen hos dominikanersøstrene på Sta. Katarinahjemmet. Så ble det jul likevel!

Selve julaften feiret vi hjemme, sammen med barnas farmor. I koronatid er det ingen selvfølge at vi kunne feire med henne, så det var vi veldig takknemlige for. Og åtte til bords er jo et selskap, det!

Vi var også veldig takknemlige for at søstrene på Katarinahjemmet åpnet hagen sin og lot oss feire jul hos dem på denne måten, når det var umulig for så mange å få plass i kirkene på grunn av antallsbegrensningen som ligger i koronarestriksjonene. Da ble det jul likevel! 

Kaldt og godt var det, men vi holdt ut. Når noe virkelig koster deg noe, blir det enda mer dyrebart for deg. Å stå der med barna og synge Mitt hjerte alltid vanker og Adeste fideles sammen, og motta Jesus i eukaristien der ute i snøen - det kommer jeg til å huske for alltid. 

Det var koselig å se igjen folk fra menigheten også, i tillegg til mange nye ansikter. Og etter messen var det aking for de minste (klosteret har flere akebrett), og solbærtoddy og kake til alle. Stor stas!

Tusen takk til søster Maria Hong i St. Olav domkirkemenighet som laget denne fine juledekorasjonen til oss!

Det lille nissehjørnet. Maria (7) laget den ekte julenissen, St. Nikolas (han høye til venstre) på skolen.
De fem smånissene laget hun hjemme den siste uken før jul.

Juleverksted hjemme resulterte i disse sjarmerende små skapningene i år.

Det er formiddag julaften, og Maria åpner den siste luken i adventskalenderen.

Julaften formiddag. Kvelden før kvelden ble alt byttet fra lilla til rødt.

Julen har fått rødt som farge i de tusen hjem, til tross for at den liturgiske festfargen er hvitt eller gull. Det skyldes at etter juledag kommer martyrdagene på stripe, og martyrer minnes med blodets farge. 2. juledag feirer vi den første martyren, St. Stefanus. 4. juledag er det minnedagen for de hellige uskyldige barna i Betlehem (drept etter ordre fra kong Herodes som prøvde å drepe Jesus). 5. juledag feirer vi St. Thomas Becket av Canterbury (1180-1170, drept på ordre av Englands konge).

Den svenske maleren Carl Larssons datter Brita med eplekurv hører julen til.

Ingrid (14) og Maria (7) pyntet juletreet på lillejulaften og la gavene under treet.

Julemiddagen med hjemmerøkt pinnekjøtt fra Hardanger er over. Faren min røyker kjøttet selv på familiehytta på Løyning, Seljestad. Deretter steker vi det i ovnen, og drypper det med melk hvert 10. minutt. Sprøtt og saftig på én gang - mmm!
 Nå venter multekrem og både mormors og farmors julekaker.

Julesitater fra pave Frans julaften

«Jesus is the name and the face of the love of God who came to dwell among us. I hope that each of you might have the desire of seeking Him and the joy of finding Him this #Christmas.» Pope Francis @Pontifex https://t.co/BvMOjmiLG9

— RagnhildHAadlandHøen (@RagnhildHAaH) December 26, 2021

«Jesus is the name and the face of the love of God who came to dwell among us. I hope that each of you might have the desire of seeking Him and the joy of finding Him this #Christmas.» Pope Francis
@Pontifex

«Dear sister or brother, if as in Bethlehem, the darkness of night overwhelms you, if the hurt you carry inside cries out "You are worthless", tonight God responds and tells you: “I love you just as you are. I became little for you. Trust me and open your heart to me".»

1. juledag. Deilig å våkne opp til masse lys når vi skal feire Han som er lyset.
Til høyre har to av julegavene mine sneket seg med i bildet: Den nye boken "St. Sunniva - irsk dronning, norsk vernehelgen" av Alf Tore Hommedal, Åslaug Ommundsen og Alexander o'Hara, samt Unn Falkeids bok "Den hellige Birgitta - Enken som utfordret Europa". Norges kvinnelige nasjonale skytshelgen og Sveriges kvinnelige nasjonale skytshelgen. Sta. Birgitta er i tillegg skytshelgen for hele Europa.

En annen av julegavene mine i år: Sydde, norske flagg til juletreet. Helt nydelige! Vi er så heldige som har et så vakkert, Kristus-merket nasjonalflagg.
"Fra krybben till korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!"
(Eyvind Skeies tredjevers av En krybbe var vuggen/Away in a manger)

Det hev ei rose sprunge.

Julestjerne med telys inni. Det var umulig å få fanget lyset, hvordan stjernen glitrer og reflekterer sollyset.

Johannesprologen (Joh 1,1-18) er alltid dagens evangelium i juledagsmessen. Det blir lest av pater Øystein Lund.

Dagens evangelium: Johannesprologen

Den katolske kirke feirer tre julemesser. Den første er vigiliemessen (altså julaften/julenatt). Den andre er ottemessen, messen ved daggry. Den tredje er juledagsmessen.

Evangeliet i vigiliemessen (altså julaften/julenatt) er alltid juleevangeliet i følge Lukas, Luk 2,1-14 ("Det hendte i de dager at det utgikk befaling fra Caesar Augustus").  I ottemessen leser man Luk 2,15-20 (om gjeternes møte med Jesus, og Maria som gjemte alt i sitt hjerte). I juledagsmessen leses alltid den kraftfulle Johannesprologen, det vil si juleevangeliet i følge evangelisten og apostelen Johannes, Joh 1,1-18:

«I opphavet var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud; i opphavet var han hos Gud.

Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt.

Alt som er skapt, har sitt liv i ham; og Livet er menneskenes Lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke kunnet gripe det.

Der var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes. Han kom for å vitne; han skulle vitne om Lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke selv Lyset, men han skulle vitne om Lyset.

Det sanne Lys, det som opplyser hvert menneske, kom nå selv til verden. Han var i verden, og ved ham er verden blitt til; men verden kjente ham ikke. Det var sitt eget han kom til, og hans egne tok ikke imot ham.

Men de som tok imot ham, dem gav han evne til å bli Guds barn; han som selv er født, ikke ved manns eller menneskes vilje, men av Gud.

Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og oppslo sin bolig blant oss. Hans guddomsglans har vi sett – en herlighet som en enbåren Sønns, kommet fra Faderen og fylt av hans nåde og sannhet.

Om ham vitner Johannes; han roper ut: «Det er om ham jeg har sagt: Han som kommer etter meg, er gått forbi meg. For før meg var han til.»

Og av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde; for ved Moses ble Loven gitt, men ved Jesus Kristus fikk vi del i hans nåde og hans sannhet.

Gud har ingen noensinne sett; men den enbårne Sønn, som dveler i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.»

Johannesevangeliet kapittel 1, vers 1 til 18

Tilbedelse

Etter prekenen kommer trosbekjennelsen. I hver eneste katolske messe bøyer vi oss i tilbedelse under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen. På juledag (og 25. mars, ved Jesu unnfangelse) går vi lengre. Da kneler alle ned mens vi synger "Han er blitt kjød ved Den Hellge Ånd av Jomfru Maria, og er blitt menneske". Vakkert, bevegende, mektig. Takk, Jesus! Takk for at du sendte misjonærer helt hit til jordens ytterkant, slik at jeg kan knele her i snøen og tilbe deg.

Avsluttende doksologi: "Ved ham og med ham og i ham, tilkommer deg Gud, allmektige Fader, i Den Hellige Ånds enhet, all ære og herlighet fra evighet til evighet. Amen."

"Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.
Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. 
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være:
 Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste." Jesaja 9,2 f

(Foto fra Twitter: Søster Dana Benedicta O.P.)
(Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

"Adeste fideles læti triumphantes, venite, venite in Betlehem. Natum videte Regem Angelorum. Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Domuinum." Det var min fineste julegave i år - å få ta imot Jesus i nattverden og stå der sammen med Johannes og Olav som sang med på alle fire versene av Adeste fideles. 

Adeste fideles - Å, kom nå med lovsang

I Adeste fideles i "vanlig" norsk versjon har biskop Per Lønning (1973) oversatt John Francis Wades fire vers. Wades versjon kalles gjerne for "den engelske Cento". Slik lyder den på latin og i Lønnings norsk oversettelse:

1. Adeste Fideles laeti triumphantes,

Å, kom nå med lovsang, jordens kristenskare!

Veníte, veníte in Bethlehem.

Å, kom nå med lovsang til Betlehem!

Natum vidéte, Regem Angelorum:

Kom for å se ham, kongen i en krybbe*!

(*her må jeg bare skyte inn at "Kongen i en krybbe" er et fantastisk bilde, men "Regem Angelorum" betyr Konge over engler/Englenes konge)

2. Deum de Deo, lumen de lúmine,
Ja, Gud evig Gud, og lys av lys det er han.

gestant puellae viscera

Til oss er han kommet som bror i dag.

Deum verum, genitum non factum:
Sann Gud av opphav, født før alle tider*.

(*Du kjenner kanskje igjen ordene fra den nikenske trosbeskjennelsen: "Deum de Deo, Lumen de Lumine, Deum verum de Deo vero, genitum non factum" som oversettes slik på norsk: "Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt")

3. Cantet nunc io chorus Angelórum

3. Så syng, englehærer, syng med salig jubel!

cantet nunc aula caelestium:

Å syng myriader, i himlens slott.

Gloria in excelsis Deo:
Ære til Gud og fred blant oss på jorden!*

(* "Gloria in excelsis Deo" er det englene sang julenatt, og som vi synger i messeliturgien i både Den katolske kirke og Den norske kirke. Det oversettes til norsk slik: "Ære være Gud i det høyeste".)

4. Ergo qui natus, die hodierna

Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.

Jesu, tibi sit glória

Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.

Patris aeterni Verbum caro factum:

Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.

Omkved: Venite adoremus, 

venite adoremus, venite adoremus Dominum!

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom, tilbe ham, Guds under! Kom tilbe ham, Guds under, Vår Herre Krist!

Adeste fideles - Å kom, alle kristne

Kjell Arild Pollestad har laget en annen gjendikting. Han har det samme førsteverset av John Francis Wade, men følger den franske Cento og har derfor de tre neste versene av Abbé Étienne Jean François Borderies. Det er denne franske versjonen som står i den norske, katolske salmeboken, både på latin og på norsk.

Her er latin og Kjell Arild Pollestads sangbare versjon sammen:

1. Adeste fideles laeti triumphantes

Å, kom alle kristne, troende, syng lovsang

Venite, venite in Bethlehem;

ja, kom, la oss ile til Betlehem. 

Natum videte Regem Angelorum

Se, hvor han fødtes, kongen over engler.

2. En grege relicto, Humiles ad cunas

Se, hyrder på marken, hjorden nu forlater

Vocati pastores approperant;

og løper til stallen på englers bud

Et nos ovanti gradu festinemus.

Med dem vi iler, jublende til krybben.

3. Aeterni Parentis splendorem aeternum

I barnet vi skuer Gud, vår Faders avglans

Velatum sub carne videbimus,

i kjød åpenbares hans guddoms Ord:

Deum infantem, pannis involutum

sann Gud av sann Gud, svøpes av en kvinne.

4. Pro nobis egenum et foeno cubantem,

For oss ble han fattig, høyet var hans leie

Piis foveamus amplexibus;

til ham skal vi bringe vår hjertens takk.

Sic nos anamtem quis non redamaret?

Hvem vil ei elske, ham som slik oss elsket?

Venite adoremus, venite adoremus, venite adoremus Dominum!

Å feire Kristmessen i en snøkledd hage - det kaller jeg ekte, white Christmas. 

2. juledag, 26. desember, feirer vi vanligvis apostelen Johannes' minnedag, men i år falt den 26. desember på en søndag, og søndager har alltid forrang. Søndagen i juleoktaven feires alltid den hellige familie. Hjemme hos oss feiret vi ved å sette opp over 40 år gamle papirklipp av den hellige familie. Min svigermor kjøpte disse på Taiwan, laget av en lokal, kristen kunstner. Det er gull lagt inn i papiret, og figurene er klippet i tynt, rødt papir. Den hellige familie har fått kinesiske klær og kinesisk hårstil. Det synes jeg er fint. "Ordet ble kjød og tok bolig blant oss", og det er naturlig for alle kulturer å se for seg Jesus bli født hos akkurat oss, som nettopp en av oss, slik vi ser ut akkurat her.

3. juledag. En sen, lang julefrokost i spendid solitude. Nyter lammerullen fra Hardanger som foreldrene mine har laget, og kakaoen med kremtopp i en kopp fra Fontgombault-klosteret i Frankrike.

Den lille engelen fra min barndom kommer helt ut av balanse med store lys, så hun passer perfekt til å få brukt opp lysestumper.

Og det ble kveld, 3. juledag, og jeg lukket fornøyd juleheftet Hellig jul etter å ha fått lest hele.

4. juledag, ut på aketur i timesvis i Tinkernparken.

Ble de kalde? Nei. Løping opp akebakken forhindret det. Faktisk pakket de Johannes inn i snø!

Tid for å tenne Maria og Jesus-lyset fra nonnene i Karmel i Tromsø.

Ingrid imponerte ved å legge det nye puslespillet Aldriland av Lisa Aisato. Her er det 500 nesten like brikker.

Vi spiste opp kakemennene vi hadde fått fra mormor i løpet av to dager (24. og 25. desember). Hva gjør man da, når julen knapt har begynt? Man lager nye, så klart. Det er jo i juleferien vi har tid til å kose oss med sånt.

Og der var de stekt. Søte, tynne, sprø.
Det ble mange brett i løpet av tre timer med kjevling.

Jul, jul, strålande, deilige jul!

Nytt av året: Den hellige familie i julekakeform.

Formene kjøpte jeg hos Bok og Media i Akersgata i Oslo.

5. juledag. Det begynner å nærme seg nyttår, og da er det vanlig å velge seg en helgen som man blir mer kjent med det kommende året. Jeg brukte saintsnamegenerator.com og fikk den hellige Gianna (Johanna) Beretta Molla (1922-1962) Hennes minnedag er dødsdagen 28. april, dagen da jeg ble konfirmert i Den norske kirke i 1992. For øvrig var hun yrkeskvinne (lege), mor til fire (alle svangerskapene var ytterst besværlige og fødslene var vanskelige), skigåer, fjellklatrer, pilegrim, kateket og forkjemper for alle menneskers rett til å leve; for ufødte barns menneskelige verdighet. Hun gav livet sitt for at det ufødte, fjerde barnet hennes skulle få leve. Hvis du nå tror at jeg har valgt Gianna fordi hun høres perfekt ut for meg, så har jeg ikke det. Det var saintsnamegenerator.com som gav meg henne. Jeg fulgte forresten Facebook-kommentarfeltet til en katolsk venn, og jeg var den eneste som fikk Sta. Gianna. Hvem får du?

Nyttårsaften. Endelig fant jeg lysfatet som det store julelyset må ha for å stå stabilt.

Fantastisk koselig å ha en god, bergensk vennefamilie på besøk.

Så kom du, det Herrens år 2022.
Nyttårsutsikt fra terrassen.

Jeg vil dele med deg et nyttårsdikt som ble skrevet i 1908 av Minnie Louise Haskins. Det ble for alvor kjent da kong George brukte det nyttårsaften 1939:

And I said to the man who stood at the gate of the year:

"Give me a light that I may tread safely into the unknown".

And he replied:

"Go out into the darkness and put your hand

into the Hand of God.

That shall be to you better than light and

safer than a known way."

So I went forth, and finding the Hand of God,

trod gladly into the night.

And He led me towards the hills

and the breaking of day in the lone East.

1. januar. På tide å trekke et bibelkort for året. Jammen kom det opp tre på én gang i stedet for ett, og jammen passet de ikke perfekt sammen. Det var nok meningen de skulle komme sammen: Matt 6,34, Sal 37,5 og Fil 4,6-7. Jeg sjekket resten av bunken med kort, og det er ikke sånn at de pleier å handler om at du ikke skal være bekymret. Dette er vel ca. de eneste tre av de 100 bibelkortene som gjør det, faktisk.

Betyr det at det kommer til å skje masse fælt som jeg ikke skal la bekymre meg? Vel, det betyr iallfall at jeg ikke skal bekymre meg for det nå, for hver dag har nok med sin egen plage. Og kanskje blir det faktisk et år der det er mindre å bekymre seg for enn i 2021. Det er lov å håpe. Uansett hvor mørkt det blir, går det iallfall an å ha et hjerte med Guds fred, som overgår all forstand. (Fil 4,7)

Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er høyst sannsynlig. Blir det da verdenskrig, eller lar vi det kanskje bare skje? Verden er på vei inn i den største globale matkrisen i nyere historie. Vil det også ramme Norge, som ikke lenger har beredskapslager for korn, og som har bare 35-40% prosent selvforsyning i et normalår, og mindre nå når vi ikke får tilgang på kunstgjødsel?
Fred og mat. Det er de mest basale behovene vi har.
Men jeg nekter å gå inn i dette året full av frykt.

"Aren't you terrified of what 2022 could be like? Everything is so messed up..." 
"I think it will bring flowers."
"Yes? Why?"
"Because I'm planting flowers."
Så det, så.

2. januar. Vi nyter fred i Norge og Jul i vinterland.

4. januar. Hjemmekontor med solnedgang over Oslofjorden.

Denne januaruka kom jeg over et fantastisk sitat på Instagram som ble omdreiningspunktet i en av andaktene jeg skrev for Vårt Land, "Forvridd omvendelse".

7. januar bar det av gårde til Bergen for å feire min fars 75-årsdag med slekta og hele familien. Her kommer tre av barna ut av den bakre inngangen. Vi har pleid å ta tog til Bergen (miljøvennlig og koselig), men denne gang var det billigere å sende noen med SAS og resten av oss med Norwegian. I tillegg er det tryggere. Ingen snøras som treffer et fly eller hindrer det i å fly videre, i motsetning til hva som kan skje på Bergensbanen midtvinters. Jeg kjenner litt for mange som har fått problemer på Bergensbanen om vinteren.

Mine foreldre. De beste jeg kunne fått.
Helt siden pappa var liten gutt, har det vært tradisjon at juletreet får bli stående helt til hans bursdag 8. januar og ikke tas ned til 13. dag jul den 6. januar.
Blomsterdekorasjonen er for øvrig laget av min dyktige mor.

Herren er min hyrde,

jeg mangler ikke noe.

Maria og jeg følger med på gaveåpningen.

"Butterflies cannot see their wings. But the rest of the world can. 
You. You are beautiful and while you may not see it, we can."
Jeg sendte dette bildet til en god venninne i Bergen. Tar det med her også. Det er helt sikkert noen flere som trenger å høre det.

Reisetips: Gi barna tilgang på Snapchat-filtre, så går hjemreisen som en lek.