I den kalde vinter | King's College Choir: In the Bleak Midwinter

VINTERMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". 
Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk.
Foto: Skjermdump fra YouTube

 

En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Midwinter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret Choir of King's College. Kombinasjonen er uslåelig, bare lytt her på Spotify eller på YouTube. 

De to komponistene Gustav Holst og Harold Darke har laget hver sin nydelige melodi til Christina Rosettis kjente dikt.

In the Bleak Midwinter med Gustav Holsts melodi

Her kan du lytte til Choir of King's College, Cambridge synge In the Bleak Mid-winter med Gustav Holsts melodi på Spotify, og her kan du høre dem synge den på YouTube:

https://youtu.be/_hs9-Sxf9j4

In the Bleak Midwinter med Harold Darkes melodi

Her kan du lytte til Choir of King's College synge In the Bleak Mid-winter med Harold Darkes melodi på Spotify, og her kan du høre den i to ulike innspillinger YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=RihuTtICxYo

https://www.youtube.com/watch?v=ANmgEFa5QvU

In the Bleak Midwinter

In the bleak midwinter
Frosty wind made moan,
Earth stood hard as iron,
Water like a stone;
Snow had fallen, snow on snow,
Snow on snow,
In the bleak mid-winter
Long ago.

Our God, Heaven cannot hold Him
Nor earth sustain;
Heaven and earth shall flee away
When He comes to reign:
In the bleak mid-winter
A stable-place sufficed
The Lord God Almighty,
Jesus Christ.

Enough for Him, whom cherubim
Worship night and day,
A breastful of milk
And a mangerful of hay;
Enough for Him, whom angels
Fall down before,
The ox and ass and camel
Which adore. 

Angels and archangels 
May have gathered there, 
Cherubim and seraphim
Thronged the air,
But only His mother
In her maiden bliss,
Worshipped the Beloved
With a kiss.

 What can I give Him,
Poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
Give my heart.

Tekst: Christina Rosetti (1872)
Melodi: Harold Darke og Gustav Holst har laget hver sin melodi til denne salmen

I den kalde vinter

I den kalde vinter
Jorda ble som jern
Vannet ble som stein og
vinden gråt i trær
og det snedde, snedde ned
sne uendelig
i den kalde vinter
i en annen tid.

Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår Herre selv
som Jesus Krist.

Engler og Serafer

kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kjærlig kyss.

Når jeg eier lite
hva skal jeg gi ham?
Hvis jeg var en gjeter
skulle han fått et lam
Hvis jeg var en vis mann
hadde jeg et svar
Han skal få mitt hjerte
det er det jeg har.

Kari Bremnes og Ole Paus har laget hver sine oversettelser til Gustav Holsts melodi.
Her har jeg sitert vers 1 og 4 fra Kari Bremnes' sang "I den kalde vinter" og vers 2 og 3 fra Ole Paus' sang "I en steingrå vinter"

Musikktips

Choir of King's College, Cambridge har nettopp (2021) gitt ut albumet "In the Bleak Midwinter: Christmans Carols from King's. Her kan du høre det på Spotify.

På Spotify kan du høre Kari Bremnes synge sin fine norske versjon, "I den kalde vinter". Min norskspråklige favoritt er "I en steingrå vinter" med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga på albumet "Strålande jul" (lenke til Spotify).

De to brødrene Joel og Luke Smallbone i bandet for KING & COUNTRY har laget en fin epilog til In the Bleak Midwinter som du finner på det nye julealbumet deres (lenke til Spotify). Musikkstilen deres? American Songwriter beskriver dem som "Australia's answer to Coldplay", og det er godt sagt. Hvis du fikk lyst på mer kan du også høre deres In the Bleak Midwinter prologue her på Spotify. Ikke minst vil jeg anbefale å gå inn på julealbumet deres og klikke på A Christmas Monologue (som går direkte over til Little Drummer Boy når du er i albumet).

Første gang publisert på bloggen 29. november 2013. Oppdatert 14. desember 2022. Løftet opp på nytt 17. desember 2024.

Hvor gammel var Maria da Jesus ble født?

Jomfru Maria og Jesus på Louvre i Paris.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Det er spekulativt å hevde at Maria var en jente på 12-14 år da Jesus ble unnfanget. Det er usannsynlig at hun var så ung. [...] Det mest sannsynlige er at hun var mellom 16 og 19 år gammel" skriver teologiprofessor Erik Waaler ved NLA i en kronikk i avisen Vårt Land.

Jeg ryddet i kontorpapirene i helga, og fant en avis jeg hadde tatt vare på siden 21. desember 2020. Der kom jeg over en interessant kronikk som jeg ville tipse dere om. Du kan lese hele kronikken "Hvor gammel var Maria?" her på Verdidebatt.no. Her på bloggen skal jeg bare komme med noen utdrag.

Når kunne de få barn?

Erik Waaler starter med å ta utgangspunkt i jentenes første menstruasjon. "Leger både før og etter det første århundre var skjønt enige om at menstruasjon vanligvis inntraff ved 14 års alder. [...] Dette stemmer godt med undersøkelser gjort i Europa på 1800-tallet (14-16 år). Det er vel kjent at menstruasjonstidspunkt i moderne tid har blitt lavere, antagelig på grunn av bedre levekår."

Hva var vanlig giftealder i Roma?

"Kan vi så vite noe om hva som var vanlig ekteskapsalder på Jesu tid? De beste kildene vi har er gravinnskrifter og folketellinger. En studie av gravminner fra Roma der avdødes alder og lengden på ekteskap er oppgitt gir en middelverdi for kvinners første ekteskap på ca. 16 år (n=171). En tilsvarende undersøkelse for en lengre periode og med større tallgrunnlag gir ca. 15 år for ikke kristne (n=145) og ca. 17 år for kristne (n=180)."

Hva var giftealder i Egypt?

"En annen viktig kilde til giftealder er folketellingsdokumenter fra Egypt. Disse viser at middelverdien for andelen gifte passerer 50 prosent når kvinnene er et sted mellom 17 og 18 år gamle (n=300). Om lag 28 prosent er gift ved 15 års alder, og 2/3 ved 20 års alderen. Kulturelt sett er dette kanskje det nærmeste vi kommer situasjonen i Galilea og Judea."

De fleste var mellom 15 og 20 år

"Vi kan sammenfatte dette slik: Bare et lite mindretall jenter i Romerriket ble giftet bort før de var 14 år. De fleste var mellom 15 og 20 år. Minst 2/3 var gift ved 20 års alder. Basert på disse dataene er det ikke mulig å si hvor gammel Maria var da hun unnfanget Jesus. Hun kan ha vært i nedre - eller øvre del av skalaen. Det mest sannsynlige er at hun var mellom 16 og 19 år gammel. Dette stemmer godt med at hun i møte med engelen taler så direkte om at hun selv måtte ha vært sammen med en mann for å få barn (Luk 1:34). Det er derfor spekulativt å hevde at Maria, da Jesus ble unnfanget, var en jente på 12-14 år. Det er usannsynlig at hun var så ung."

Les hele kronikken her på Verdidebatt.no

Denne bloggsposten ble første gang publisert 8. mars 2021. Løftet opp igjen 16. desember 2024.

Hvis du synes det var litt lite informasjon om det avbildede relieffet fra 1400-tallet øverst her, så har du rett i det. Her er teksten som henger under relieffet på Louvre.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 8. september 2017

Les mer:

• Primstaven | Vakre Maria Immaculata
• Høyt elskede Maria - Mater Dei - et nydelig dikt om Maria av p. Arnfinn Haram
• Foredrag | Mariakveld i gamle Øyestad kirke - for deg som vil fordype deg
• Foredraget Maria Møy den reine | En vandring langs primstavens Maria-dager. Et foredrag holdt under Katolsk grovbrød i Oslo. Dette er rimelig likt som Øyestad-utgaven. Den største forskjellen er at her finner du ikke manuset, men du finner videoopptak av hele foredraget. Øyestad-versjonen passer for deg som liker best å lese, mens Oslo-versjonen er perfekt for deg som liker bedre å lytte (og se).

St. Nikolas | Den ekte nissen

Den hellige Nikolas av Myra (~280-~345)

6. desember feirer vi festen for en av de mest populære helgnene i Kirken: St. Nikolas. Da passer det godt å dele helgenberetningen om ham som jeg har skrevet for det katolske barnebladet Arken.

Vil du heller lese om St. Nikolas fortalt for voksne? Klikk her: Ettertanke | Den ekte julenissen

Vær så god, her er den gode Sankt Nikolas, skrevet for barn:

St. Nikolas – den ekte nissen

Visste du at julenissen på en måte er ekte? Han levde i Tyrkia for mange hundre år siden, og er en helgen i Himmelen hos Gud.

Av Ragnhild H. Aadland Høen

En gang for over 1700 år siden (på 300-tallet) var St. Nikolas biskop av Myra, som i dag ligger i Tyrkia.

Navnet Nisse

Sankt Nikolas ble født i ca. 280 e. Kr og døde i ca. 345 e. Kr. Han er kjent under mange navn. I USA kaller de ham for Santa Claus. I Danmark, Norge og Sverige ble Nikolas forkortet til Niklas, Nils og Nisse. Minnedagen til St. Nikolas er 6. desember, altså rett før jul.

Mange steder i verden er St. Nikolas dag en stor festdag. I Nederland er det for eksempel stor stas når St. Nikolas ankommer sammen med følgesvennene sine i båt. Barn i Nederland får faktisk julegavene sine på St. Nikolas’ dag den 6. desember, og ikke på julaften!

St. Nikolas på et postkort i Nederland

Veldig ydmyk og gavmild biskop

Legenden forteller at St. Nikolas ble godt oppdratt av de fromme foreldrene sine og at han var veldig from selv også. Allerede da han var 19 år gammel ble han viet til prest.

Foreldrene hans var styrtrike. De prøvde og prøvde å få flere barn, men det fikk de aldri. Derfor arvet biskop Nikolas hele den kjempestore formuen alene da foreldrene hans døde. Han delte ut hele arven til de fattige, men han gjorde det alltid i skjul og i det stille, for han ville ikke ha ros eller bli berømt for det – han ville bare hjelpe og gjøre godt.

Hjalp i hemmelighet

Den mest berømte legenden om St. Nikolas er historien om de tre jomfruene i Patara. Faren deres hadde mistet formuen sin og hadde ikke råd til å betale medgift. Den gang måtte nemlig en far gi penger til brudgommen (=medgift), ellers kunne ikke døtrene bli gift.

Da Nikolas hørte om den fortvilte situasjonen, kom han i hemmelighet til huset deres om natten. Inn gjennom vinduet kastet han en sekk gull, som var tilstrekkelig for medgift til den eldste av søstrene. Snart etter var hun vel gift. Nikolas gjentok sin nattlige aksjon to ganger til. Den siste gangen lå faren til jentene på lur ved vinduet fordi han var så nysgjerrig på hvem det var som gav dem penger. Det avslørte Nikolas, derfor kastet han den siste sekken ned skorsteinen i stedet! Den yngste datteren hadde vasket strømpene sine den kvelden og hengt dem opp til tørk ved glørne, og dermed falt sekken med gull ned i en av strømpene hennes.

Nå skjønner du sikkert hvorfor fortellingen om julenissen har blitt sånn at nissen kommer og gir gaver ned skorsteinen uten at du vet når han kommer!

Julenissedrakten

Nikolas levde til han var en gammel mann, derfor ser han alltid gammel ut og har gjerne hvitt skjegg på bildene. Den røde bispedrakten hans og mitraen (bispehatten) har senere blitt til det nissen er kjent for i dag; en rød, pelskantet julenissedrakt.

Fortsatt er Nikolas en av de mest populære helgenene i verden, og han er skytshelgen for både land, bispedømmer, byer, mer enn 2000 kirker og alt mulig du kan tenke deg (for eksempel for fiskere, bakere og advokater). Det viktigste er imidlertid at han er skytshelgen for fattige, for dem som er i nød og for barn! St. Nikolas er først og fremst kjent som giveren av gode gaver. Han hjalp de fattige og var (og er) en sann venn i nøden.

Hellige Nikolas, be for oss!

Artikkelen er en del av Arken-serien "Helgenene – Guds venner". Du kan lese en annen tekst fra samme serie her, om Olav den Hellige.


Det kristne barnebladet Arken kommer i posten til alle barn som er medlemmer i barne- og ungdomsorganisasjonen Norges Unge Katolikker (NUK). Medlemskap koster bare 50 kroner per år, og du trenger ikke være katolikk for å være medlem/motta bladet.

Denne bloggposten ble første gang publisert 6. desember 2012. Oppdatert 29. november 2021.

Juleverkstedtips eller tips til juleaktivitet i søndagsskolen: 
Slik gjør du en sjokoladenisse om til en liten St. Nikolas!

Les også:

• Julenissens makeover-dag - Juleverkstedtips: Slik gjør du en sjokoladenisse om til en liten St. Nikolas!
• Ettertanke | Den ekte julenissen - Historien om St. Nikolas skrevet for voksne
• Les helgenbiografien om den hellige Nikolas av Myra her hos min kilde, katolsk.no

Ettertanke | Isais rot og orkideen

Fra Jesse rot: To av orkideene som spirte på nytt i advent.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, desember 2017

I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre i advent: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Enten fysisk, eller bare med ord.

Jeg løfter opp denne ettertanken på nytt her nå, til inspirasjon for alle som ønsker å gjøre adventstiden til en ekte forberedelsestid til julefeiringen.

Ettertanke | Isais rot og orkideen

Nå i advent, i den mørkeste av alle mørke tider, har det skjedd fire små under i vinduskarmen min.

I begynnelsen så det ikke mye lovende ut: Fire orkideer, innkjøpt og avblomstret til ulik tid, stod der i karmen med kun røtter og blader. De pyntet ikke akkurat opp. Men jeg lot dem stå på trass, og fortsatte med å vanne dem håpefullt i uke etter uke.

Plutselig bestemte de seg for å komme med nye skudd fra roten. Samtidig. Nå i advent. Som om de liksom ville gjøre en ekstra kraftanstrengelse for å leve ut Bibelens profetier om Jesus, han som er Isais rotskudd. «Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

Orkidéskuddene står der stille i mørket og vitner om Jesus, litt høyere for hver dag. De står i vinduet «midt i den kalde vinter ved myrke midnatts tid» og synger firestemt for den som vil høre: «Det hev ei rose sprunge ut av ei rot so grann, som fedrene hev sunge av Jesse rot ho rann.»

Jesse og Isai er to navn på samme mann; faren til kong David. «Rotskuddet» er en profeti om Messias, frelserkongen som skal springe ut av stubben etter det kongelige Davids hus.

I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre i adventstiden: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Enten fysisk, eller bare med ord. Jessetreet fungerer som verdens fineste adventskalender, der du hver dag leser spennende og vakre bibelfortellinger som beveger deg gjennom Jesu stamtre, helt fra skapelsesberetningen til Jesu fødsel.

Du kan lese mer om jessetreet, få ideer og finne bibellesningene til hver dag i en vidunderlig vakker bok: De gyldne dagene, av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012).

Hun skriver: 

«Noen dager glemmer vi å lese, eller det blir for sent og vi må lese fire historier en annen kveld. Det gjør ikke noe, bare fortsett. Styr etter Julestjernen over kaoset. […] Når vi kommer frem til julenatt, blomstrer jessetreet med historiene sine, og den vakreste rosen av dem alle kan springe ut.»

Gjennom å lese bibelhistoriene om Guds trofasthet gjennom århundrene, får du høste jessetreets frukter: Glede, fred og håp. Akkurat det Gud ønsker for deg.
«Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.» (Rom 15,13) Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 22.12.2017 da Rom 15,8-13 var dagens bibeltekst

Den nydelige boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har min varmeste anbefaling. Denne boken burde alle familier få i dåpsgave!

Lesningene til Jessetreet

Det er vanlig å begynne med jessetreet første søndag i advent. Siden denne datoen varierer fra år til år, er det nødvendig å tilpasse lesningene noe år for år. Uansett er det fint å begynne med skapelsen og ende opp med Jesu fødsel julenatt. 

I år starter adventstiden litt sent: Søndag 1. desember. Jeg tar likevel med noen ekstra tekster, helt fra 27. november, til bruk andre år, i lengre adventstider :)

27. november: Skapelsen 

Lesning: 1 Mos 1,1-31; 2,1-4 

28. november: Adam og Eva 

Lesning: 1 Mos 2,7-9.18-24 

29. november: Syndefallet 

Lesning: 1 Mos 3,1-7.23-24 

30. november: Noas ark 

Lesning: 1 Mos 6,5-8.13-22; 7,17.23.24; 8,1.6-22 

1. desember: Abraham 

Lesning: 1 Mos 12,1-3 

2. desember: Isak 

Lesning: 1 Mos 22,1-14

3. desember: Jakobs stige 

Lesning: 1 Mos 25,1-34; 28,10-15 

4. desember: Josef 

Lesning: 1 Mos 37,23-28; 45,3-15 

5. desember: Moses 

Lesning: 2 Mos 2, 1-10 

6. desember: De ti bud 

Lesning: 2 Mos 2,1-10 

7. desember: Josva 

Lesning: Jos1,3.6-11; 6,2-5 

8. desember: Rut 

Lesning: Rut 2,15-17 

9. desember: Samuel 

Lesning: Sam 3,1-18 

10. desember: Isai 

Lesning: 1 Sam 16,1-13 

11. desember: David 

Lesning: 1 Sam 17,12-51 

12. desember: Salomo 

Lesning: 1 Kong 3,5-14.16-28 

13. desember: Elia 

Lesning: 1 Kong 17,2-4.6; 18,17-18.21-39 

14. desember: Jona 

Lesning: Jona 2,1-2.11 

15. desember: Jesaja og Jeremia 

Lesning: Jes 7,14; Jer 30,21-22 

16. desember: Rafael 

Lesning: Tob 11,7-8 

17. desember: Judit 

Lesning: Judit 13,7-10 

18. desember: Daniel 

Lesning: Dan 6,1-29 

19. desember: Engelen Gabriel 

Lesning: Luk 1,26-38 

20. desember: Sakarja og Elisabet 

Lesning: Luk 1,11-13 

21. desember: Døperen Johannes 

Lesning: Mark 1,1-8 

22. desember: Josef 

Lesning: Matt 1,18-25 

23. desember: Maria 

Lesning: Matt 1,18-25; Luk 1,26-38 

24. desember: Jesu fødsel 

Lesning: Joh 1,1-14

Bibeltekstene er hentet fra side 13 i St. Olav katolsk kirkeblad nr. 3/2013. Det er gratis å abonnere på St. Olav kirkeblad, og du trenger ikke tilhøre Den katolske kirke for å være abonnent.

Slik kan du bli abonnent på St. Olav kirkeblad:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no

Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor på YouTube:

https://www.youtube.com/watch?v=SQ-17CbbY0A

Første gang publisert 23. desember 2017. Redigert 28. november 2018.

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Som var i spådom sagt: "Én av de julesangene som virkelig fascinerte meg da jeg var barn, var «Det hev ei rose sprunge». Ikke fordi jeg forstod den, men fordi jeg ante noe. Noe mektig. Noe vakkert. Ante det som i et speil, i en gåte." 
• Ettertanke | O Radix Jesse: "O Radix Jesse -  Jesse rot". Hør den store O-antifonen "O Radix Jesse" sunget av dominikanerstudentene i Oxford og Cantarte Regensburg.

En halv milliard sekunder i Den katolske kirke

En halv millard-jubileet måtte selvsagt feires i kirken. 

På denne dagen i fjor var det nøyaktig en halv milliard sekunder siden jeg konverterte og gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Halleluja!

Klokken 19.43,20 på kvelden den 29. november 2023 hadde det gått nøyaktig en halv milliard sekunder siden min konversjon i festmessen i St. Paul kirke. Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg ikke har angret i ett av dem. Jeg er bare så, så jublende takknemlig.

Selv om denne bloggen nå har hele 960 publiserte innlegg, har jeg likevel 307 upubliserte utkast. Dette innlegget er ett av de til nå 307 upubliserte. Opp gjennom tolv år er det altså mye mer jeg har hatt planer om og ideer til enn det jeg har hatt kapasitet til å lage. Det fine er at vissheten om dette bare plager meg, ikke dere, for dere vet jo ikke hva dere går glipp av, he he. 

Iallfall: Her er det jeg begynte å skrive i 2023 - som det passer fint å publisere i dag, på ettårsdagen til halvmilliardsdagen ;)

-------------------------------

Jeg feirer en halv milliard sekunder i takknemlighet over at Jesus berget meg inn sin katolske kirke på Pauli omvendelsesdag, 25. januar 2008. 

En annen måte å si det på, er at det har gått 8 millioner og 333.333 minutter. Det er også et pent tall. 8 som i den åttende, fullkomne dagen, og 3 som i treenigheten. Nydelig. 

La meg skyte inn at jeg ikke mener at det var den 25. januar 2008 at jeg begynte å tilhøre Kirken/Den katolske kirke. Det skjedde da jeg ble døpt i Den norske kirke den 7. november 1976. I dåpen ble jeg født på nytt. Jeg ble Guds barn, og jeg ble født inn i den familien som kalles Kirken.

Det er katolsk lære at alle som får en kristen dåp, er døpt inn i den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg har dermed hatt delvis fellesskap med Den katolske kirke siden dåpsdatoen - mens den 25. januar 2008 ble jeg tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. 

På fast grunn

På konversjonsdagen 25.1.2008 skrev jeg i en kronikk i Vårt Land: "På denne dagen takker jeg Gud for alt han har gitt meg gjennom Den norske kirke. Samtidig takker jeg for at han også har vist meg veien videre. [...] Jeg vil tilhøre og elske en kirke som frimodig holder fast ved den klassiske kristne troen. Jeg trenger en kirke som står på fast grunn også den dagen mine barnebarns barn får bruk for den. Derfor går jeg i dag til Moderkirken. I stedet for å bli mismodig i DNK lever jeg kristenlivet videre med fullt engasjement i en kirke der jeg gjenfinner alt jeg har trodd på tidligere, bare i en enda rikere og fyldigere utgave."

Jeg må få lov til å si at kontrasten da jeg konverterte, opplevdes sånn ca. som å ha blitt dratt opp i moderskipet etter å ha blitt veldig våt og kald gjennom en lang og utmattende periode i en livbåt. Moderskipet befinner seg i den samme stormen, og det kan knirke og krenge, men det har seilt gjennom tjue århundrer og Jesus har lovet at dødsrikets porter aldri skal få makt over det (Matt 16,18), så jeg vet at det ikke kommer til å gå ned. Det føles trygt og godt. Veldig.

Det oppleves helt nydelig å være i en Kirke der jeg ikke trenger bruke en kalori på å krangle om hva Kirken skal mene om det ene og hint, men der jeg i stedet utrustes og får full støtte til å holde fast ved det Kirken alltid har lært. 

Hvis du selv ikke allerede er katolikk, skjønner du jo ikke helt hva jeg snakker om. "What's the fuzz about," liksom. Jeg skulle så inderlig gjerne ønske at du fikk oppleve hvor godt det er. Den hvilen det er. Den velsignelsen det er. Den kraften du får. Det håpet og lyset det gir. Og: Det eventyret det er!

Jeg er SÅ takknemlig. Det har jeg vært hver dag i 6153 dager i dag (oppdatert 29.11.2024). Jeg kan bare ikke si det høyt hver dag, ellers blir jo folk kjempelei. 

Fast skal min dåpspakt evig stå

I messen den kvelden jeg konverterte sang vi salmen "Fast skal min dåpspakt evig stå", salme 534 i Lov Herren (lenke til gratis, digital note). Jeg synger den fortsatt av full hals og av hele mitt hjerte. Som det heter i det første verset av den salmen: 

Takk være Gud, som på min vei 

til sannhets Kirke førte meg! 

Jeg aldri den vil svikte. 

Amen!

Her er det andre og det fjerde verset: 

Er sjelen syk og foten matt, 

jeg vet hvor kraft kan vinnes,

er alt omkring meg skummel natt, 

jeg vet hvor lyset finnes. 

Et bluss på korsets dunkle vei 

har sannhets Kirke tent for meg.

Jeg aldri den vil svikte. 

Min Jesus kjenner hjertets savn, 

husvaler ømt i nøden. 

Hans hjerte er en frelsers havn 

for hver som går i døden. 

Han selv fra jord på himmelvei 

ved sannhets Kirke fører meg. 

Jeg aldri den vil svikte. 

Fra Katholsk salmebok, anno 1893 

AMEN!

Sånn ser du ut etter en halv milliard sekunder som takknemlig - 29. november 2023.

Her er tidskalkulatoren. Du kan klikke på bildet for å se det i full, lesbar størrelse. Timeanddate.com er stedet å gå hvis du vil regne ut hvor mange dager/minutter/sekunder det er mellom to tidspunkt.

Les også:

Derfor ble jeg katolikk - om min vei inn i Den katolske kirke

Ettertanke | Jeg liker november

KOM, DU VINTER. Kom med ditt mørke, din døde natur, din kulde, skitt, slaps og glattis; kom med dine mengder av virus, kom med din totale mangel på farge og smak - her skal du motstand finne. Jeg har nemlig stearinlys, en flunkende ny kakaokopp med kanel og krem, og en bønsj med unger som elsker advent, jul, akebakkesnø, skøyteis og kosekvelder i sofaen. Så det så. Bare kom, du.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen (i den forrige leiligheten, 2016)

Jeg har funnet ut at jeg i grunnen liker årets minst pretensiøse måned. I kalde, våte, mørke november er det lov til å senke pulsen, ta en kopp kakao og føle seg som måneden; grå og litt sliten. I dvale.

November er også måneden for å tenne lys i mørket – både hjemme og på kirkegården. Den 1. november feirer Den katolske kirke Allehelgensdag, og den 2. november er det Allesjelersdag da vi tenner lys og ber for alle våre avdøde.

Pater Ole Martin Stamnestrø sier det slik: «November er dødens måned, Allesjelersmåneden. November er tiden for å konsentrere seg om de siste ting: Død, dom, himmel, helvete.» Bibeltekstene i november bærer preg av dette. I denne måneden dukker eskatologien opp – læren om de siste ting, om verdens ende og verdens fornyelse. Det finnes en himmel å vinne, og et helvete å avsky.

«Den som dør en salig død, i Guds vennskap, er blitt lovet evig liv med ham i himmelen. Den som dør som Guds fiende, har selv valgt en evighet uten Gud. Derfor bestreber vi oss på å leve et liv i nådens stand, i vennskap med Gud. Guds dom tar alle menneskets omstendigheter med i betraktning, på en måte vi ikke kan. Bare Gud kan felle dom. Dessuten tror vi at Gud er en nådig dommer som leter med lys og lykte etter det som binder et menneske til ham, om det så bare er en tynn tråd», sier p. Stamnestrø.

Jesu gjenkomst er tema for over 300 bibelvers, og hver søndag bekjenner vi i trosbekjennelsen: «Han skal komme igjen med herlighet for å dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende».

Forkynnelsen om dommedag og alle tings ende er til trøst. Det er Guds måte å si til sine barn at: Når dere opplever vondskap, så vit at dette forgjengelige skal forgå! Det varer ikke. Also this shall pass.

Denne uken skrev min koreanske venn Seryong til meg fra Det hellige land. Jeg har fått lov til å dele utdrag fra det sterke brevet hennes.

«Nå er jeg i en by nær Judeas villmark, hvor Døperen Johannes forkynte. For omtrent en måned siden ledet Herren meg til å komme og bli her og meditere over Jesaja 40. Vi vet fra før at det handler om å trøste hans folk og å berede veien for Herren, og at Døperen Johannes var ørkenens røst. Men denne gang uthevet han vers 8 for meg: «Men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

Ingenting varer for alltid, bortsett fra Guds Ord. Uansett hva som skjer i Israel og i verden, så hold fast ved Guds Ord og hans løfter i Bibelen, hvorigjennom vi vet hva som kommer, og vi kjenner slutten på historien: Jesus vil vinne, og han vil regjere, og leve med oss for alltid. Så vi kan fortsatt synge og glede oss, uansett hva jeg ser med øynene i denne verden. Ved tro ser vi Guds herlighet.

Fordi jeg stoler på hans ord, kan jeg fortsatt hvile, glede meg og takke midt i krigen. Ja, han vil oppfylle hele sitt ord, og hans ord vil stå fast til evig tid. Jesus er Guds Ord (Åp 19,13) og Trofast og Sannferdig (Åp 19,11).

Mye vil skje og alt vil bli rystet,
MEN
på den dagen skal bruden glede seg, og
Guds ord vil stå fast til evig tid.

Love and blessings from the wilderness,
His beloved, Seryong».

Dette er Guds ord til oss i november; at selv når solen formørkes og himmelrommets krefter rokkes, så har vi fortsatt en fast grunn vi kan stå på: Guds løfter. «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå», lyder ordet fra Herren (Mark 13,31). Hold fast ved det – uansett hva som skjer!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 17. november 2023 da Markus 13,24–32 var dagens bibeltekst - og her på bloggen 26.22.2023. Les i nettbibelen.

Lytt til p. Ole Martin Stamnestrøs foredrag om De siste ting

https://www.youtube.com/watch?v=ry-rE_rSWzo

På allesjelersdag 2. november 2023 dro jeg til fader Arnfinn Harams grav sammen med en venninne.
Det er alltid så godt å komme hit for å be. En egen fred, et eget lys, en ro for fremtiden.

Fr. Arnfinn Haram ligger begravet på Vestre gravlund i Oslo.
Det var under begravelsen, på nøyaktig dette stedet, at jeg ble personlig utfordret av to ulike personer til å starte en katolsk blogg. Fr. Arnfinn og hans blogg var høyt elsket, og etterlot seg et stort hull etter hans død 10. juni 2012. Du kan fortsatt søke i, og lese i, hele bloggen hans her.

Preken av msgr. Fredrik Hansen | – Forkynn Jesus i samfunnet, og bygg samfunnet på evangeliets verdier

16. oktober feirer vi St. Olavs dåp og omvendelse. - Noe av grunnen til at vi feirer helgenkongen, er for at Olav skal gjøre noe med oss – for at hans eksempel skal bevege oss. Retter vi blikket, sammen med Olav, mot Jesus? Og hvis nei, hva er det som da må renses, fornyes, styrkes for at det skal være ledestjernen også i våre liv? sa monsignore Fredrik Hansen i sin olsokpreken i St. Olav domkirke i Oslo 29. juli 2018.
På bildet holder p. Pål Bratbak Olavsarmen. Inni relikviaret er St. Olavs lårben, som er den største Olavsrelikvien som er kjent. Relikvien ble underlagt vitenskapelige undersøkelser i 2012, og alle funn tyder på at dette virkelig er Hellig Olavs lårben. Relikviaret er formet som en arm fordi det er laget for velsigne menigheten med på olsokdagen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 29. juli 2018

Få med deg prekenen som monsignore Fredrik Hansen holdt i St. Olav domkirke i Oslo på høytiden for Olav den Helliges martyrdød, 29. juli 2018. Les hele! Jo lengre ut i prekenen du kommer, jo mer utfordrende og tidsaktuell blir den. Og ja, denne prekenen passer like godt å leses i dag, på minnedagen for St. Olavs dåp og omvendelse, som til olsok.

Alle uthevinger i kursiv er msgr. Fredrik Hansens egne.
Alle uthevinger i fet skrift er mine egne.


I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Vi feirer den Hellige Olav – konge og martyr – Norges vernehelgen.

Etter Olav den Helliges død på Stiklestad reiste den hellige erkebiskop Eystein Erlendsson den mektige domen, den mektige kirken, i Nidaros over helgenkongens grav. Til minne om den hellige Olav – som jubler med himmelens engler – skulle det norske folk samles i Nidaros for å tilbe Jesus Kristus, Kvitekrist, som kalte Olav til dåpens bad og til virke, til misjon.

På domens østre yttervegg, på utsiden bak høyalteret, ble det bygget inn en liten nisje, med plass til en liten Olavsstatue. Denne statuen skulle dermed vende østover, mot soloppgangen og mot Herrens gjenkomst. Den salige Olav, Norges evige konge, skulle stå der – år etter år, århundre etter århundre – og speide etter Herren, og som den første av oss nordmenn ta Jesus imot da Han vender tilbake. 

Det at Olav speider etter Herren på vegne av oss alle, understreker hans rolle som Norges evige konge, ikke en konge med makt og myndighet, men en som går forut for oss, som viser oss veien mot Herren, som peker mot Jesus, som søker livets krone, som Faderen har lovet dem som elsker Ham.

Olav den Helliges forbilde, det Olav lærer oss om troen på Kristus og livet i Kristus, kommer på en fremragende måte frem i dagens lesninger, i de bibeltekster Kirken utførlig har valgt til denne høytid. (Dette var dagens lesninger i messen: Visd 10,10-14 – Sal 31(30),2-3ab.3cd.4.5-6.7.17 – Jak 1,2-4.12 – Matt 16,24-28.)

Tekstene viser oss så tydelig Olav, konge og martyr, som gav sitt liv på Stiklestad for at vi alle skulle få høre om Jesus.

I lesningen fra Visdommens bok kalles vi til å sette vår lit til Guds forsyn, til Visdommen, til Den Hellige Ånd, å la Gud lede oss. Den troende som søker Guds lov, som søker den vei som Herren staker ut, hans slit vil krones med fremgang og hans strev lønnes med rik frukt.

Den samme tanke tas videre i salme 31 – I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd – hvor vi kalles til å se til Herren, Han som er et vern, en klippe, en borg til å frelse meg. Den som stoler på Herren og Herrens hjelp skal ikke falle, skal ikke stå til skamme.

Apostelen Jakobs brev minner oss om at å la Herren lede oss, å sette vår lit til Herren, å følge etter Herren byr også på utfordringer, på prøvelser, på vanskeligheter, på mørke dager. Men, apostelen understreker at lykkelig den mann som står fast i prøvelsene! For i prøvelsene renses vår tro, vi ser dybden i den, vi lærer å vokse i den, den blir tydeligere for oss.

St. Olav viser oss hva det betyr å holde ut, hva tålmodighet er, hva det vil si å vente på – å vente med – Herren.

I Evangeliet hører vi Herrens egen røst. Jesus taler til oss, og kaller oss til det Kirken i to årtusener har forkynt som det kristne kalls kjerne: Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og følge meg. For den som søker å frelse sitt liv, han skal miste det, mens den som setter livet til for min skyld, han skal finne det igjen. 

Selv om Olav nok søkte annen ære og heder i deler av sitt liv, var det til slutt Kristi kors som var hans higen, håp og lengsel. Han liv ble ene og alene Kristi etterfølgelse.

Samlet om Olav, samlet om Norges evige Konge, speider også vi etter Herren i vår søken etter å ta opp vårt kors, og følge Ham. I lys av Olav den Helliges forbilde, han som taler vår sak for Guds åsyn, gir to spørsmål oss grunn til ettertanke på denne dag.

Det første spørsmål retter seg til hver og en av oss: Gjør også vi som Olav den Hellige? Han søkte Herren, søkte å la Herren lede og vise vei, hans tålmodighet i prøvelsene renset han tro, og hjalp ham til dag etter dag å ta opp sitt kors og følge Jesus. Det er ikke et kristent liv som ene og alene kan leves av vikingkonger på 1000-tallet, dette er oppskriften på det sanne kristne liv – som hver og en av oss, uansett kall, livssituasjon og alder skal sette ut i live. St. Olav viste og viser oss at det kan gjøres til virkelighet.

Biskop Bernt – i sin Olsokpreken på Stiklestad i går – understreket at noe av grunnen til at vi feirer helgenkongen er for at Olav skal gjøre noe med oss – at hans eksempel skal bevege oss. 

Derfor: søker vi å gjøre det samme til virkelighet i våre liv – retter vi blikket, sammen med Olav, mot Jesus? Og hvis nei, hva er det som da må renses, fornyes, styrkes for at det skal være ledestjernen også i våre liv?

Det andre spørsmål retter seg til oss som fellesskap, som det fellesskap Olav den Hellige tuftet på hans egen martyrdød. Helgenkongen gjorde nemlig mye mer enn å vende om. Han søkte å oppreise i vårt folk et sant kristent samfunn, et fellesskap bygd på og veiledet av evangeliets verdier. 

Dette kommer til uttrykk i kristenretten – den lovform og statsform som Olav satt på plass i Norge – for at Jesus skulle være det prinsipp som preget vårt land. De svake og syke skulle beskyttes, familien trygges som samfunnets grunnsten, og Jesus skulle være opphavet til det norske folk og samfunn.

Er det dette vi bygger videre på i dag? Er dette det samfunnet vi ser rundt oss, som vi bidrar til? Eller er vårt samfunn sakte på vei tilbake til det samfunn som Olav søkte å endre? Et samfunn hvor det er den sterkes rett, hvor gull og glitter er det eneste som teller og det eneste som gir verd.

Dette er spørsmål vi må stille oss, også fordi pave Frans har oppfordret oss alle – og ikke minst legfolket – til med ny iver å forkynne Jesus i samfunnet, og forme samfunn bygget på evangeliets verdier. 

Hvis Norge er på vei mot å bli et samfunn hvor menneskeverdet settes til side, et hårdt og kaldt samfunn, et samfunn hvor familien ikke tas på alvor, må vi erkjenne at vi har et enormt arbeid fremfor oss – et arbeid Olav den Helliges eksempel så tydelig maner oss til.

I møte med disse spørsmålene må vi huske, må vi erkjenne, at vi står på god grunn – fordi Ham vi speider etter, Herren, gir oss svarene og hjelper oss frem.

Jesus styrker oss også ved Olav den Helliges eksempel i det vi søker å gjøre virkelig Herrens lov. Til hjelp i vår søken etter Herren hjelpes vi også av Olavs mektige forbønn, den forbønn vi dag for dag påkaller for oss selv og for vårt land: Be for oss, Hellige Olav, Norges evige konge!

Under olsokmessen ble Olavsrelikvien båret rundt i kirken, mens menigheten sang "Be for oss, Hellig Olav, Norges evige konge". Presten til venstre er msgr. Fredrik Hansen, mens sogneprest Pål Bratbak bærer relikvien.

Etter messen ble relikvien satt tilbake i glasskapet.

De vakre blomsterdekorasjonene står søster Maria Hong for.

Glassmaleriet avbilder St. Olav.
Det er et bilde på hva helgener er: De er mennesker som lar Guds lys skinne gjennom seg.

Olsok er Norges kristne nasjonaldag. Hva spiser man da? Is, så klart!
Også er det tradisjon å feire med tradisjonell festmat: Rømmegrøt.

Den liturgiske olsokfargen er rød, fordi vi denne dagen feirer St. Olavs martyrdag.
Dagen i dag, 16. oktober, har liturgisk farge hvit, fordi dette er en dag der vi feirer Hellig Olavs dåp og omvendelse.

Olavsrelikvien 2. august 2018.

LES MER:

• Les prekenen "En hellig viking" av p. Per Bjørn Halvorsen (på dominikanernes hjemmeside)
• Les "Fantastisk preken ved 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs omvendelse". Prekenen ble holdt av dom Alois Brodersen i Rouen i Frankrike.
• Les en liten bok: En kjempefin og lettlest bok om Hellig Olav er p. Olav Müllers lille biografi Olav den hellige - Olav Haraldsson (koster bare kr. 98,-)
• Les et foredrag: Få med deg Lars Roar Langslets glitrende foredrag om Hellig Olav som han holdt under Olavsfestdagene 2012. Langslets foredrag er delt i to: Først en historisk del om St. Olav som konge og rikshelgen og deretter en samtidsdel om hvordan det er fatt med arven etter Hellig Olav i dag.
• Les en ettertanke: Her kan du lese en Olsok-ettertanke jeg har skrevet: Våkenatt for Norge
• NRK: Fant Olav den helliges ben i kirke i Oslo

Første vinterdag | Snu primstaven i dag

VINTERNATT: 14. oktober er første dag på primstavens vinterside. Symbolet er en vott. Ikke fordi det er vinter, men fordi det er minnedagen til Kirkens 16. pave, den hellige pave Callistus (død i år 222).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag er det minnedagen for den hellige pave Callistus som har gått inn i historien som en av de mest bemerkelsesverdige, aktive og livsbejaende paver i den tidlige kirken.

Før Callistus ble pave, var han forstander for den kristne menighetens gravsted ved Via Appia. Disse katakombene kalles ennå San Callisto, og der er 16 paver og ca 200 000 martyrer gravlagt.

Callistus hadde en bakgrunn som slave og straffange før han ble valgt til pave, og han skulle bli en pave som kjempet for likeverd mellom kirkens medlemmer. Til tross for at romersk lov forbød det, tillot pave Callistus ekteskap mellom slaver og frie mennesker.

Helgener og syndere

I kontrast til de gammeldagse rigoristene (som motpaven Hippolyt) forkynte Callistus at Kirken skal være et hjem både for syndere og helgener (slik lignelsen om ugresset blant hveten antyder). Derfor skal kirken tilby forsoning til dem som hadde falt i alvorlig synd etter dåpen, dersom de virkelig angret, og etter en passende bot.

Callistus var romer fra fattigkvarteret Trastevere der han både ble født og døde. Han ble bisatt i Trastevere ved Via Aurelia, og interessant nok ikke i S. Callisto-katakomben som er oppkalt etter ham. Pave Callistus døde som den sekstende pave, i år 222.

Tradisjonelle liturgiske
pavehansker.

Primstaven

Symbolet for denne dagen på primstaven er en vott, nærmere bestemt en pavehanske. Primstavmerket kan også være et tre uten løv eller en stav (en pavestav).

For en lengre biografi, les denne interessante presentasjonen på ucatholic.com 

Første gang publisert på bloggen 14. oktober 2013

Oktobersalme og oktoberglimt

Oktoberglede på Bygdøy.

Må bare dele noen oktoberglimt og denne nydelige oktoberteksten av Jan Inge Sørbø med dere.

Han gyller himlens tak i gullsinober. 

Han heiser sola varsomt opp og ned. 

Han helsar oss med sommar i oktober. 

Han skifter fargar på kvart ospetre. 

Han lyfter trea langsamt opp av jorda. 

Han murer opp eit fjell og lar det stå. 

Han pustar liv og varme inn i orda.

Han hentar deg den dagen du skal gå!

Går du på glør, så går du på hans hender. 

Og når du blør, er det hans blod som renn. 

Han står der nederst når di krise vender, 

for han stig ned og du stig opp igjen! 

Det gull du ser på himlen i oktober, 

er renningar i veven som han vev. 

Frå hans palett flyt purpur og sinober. 

Og du er den som får hans kjærleiksbrev!

Av Jan Inge Sørbø

 Opprinnelig et dikt, senere tonesatt. Står nå i Norsk Salmebok.
Publisert her på bloggen med velvillig tillatelse fra Sørbø.
Tusen takk!

Denne bloggposten ble første gang publisert 29. november 2018, og oppdatert 17. oktober 2021. Bildene er fra Bygdøy i oktober 2018. Posten ble løftet opp på nytt 8. oktober 2023.

Sykkeltur til Bygdøy, med innlagt stopp på Norsk Folkemuseums kafé.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

"Frå hans palett flyt purpur og sinober.
Og du er den som får hans kjærleiksbrev!"
(Jan Inge Sørbø)

Vakre Bygdøy. Helt greit å bo i sykkelavstand herfra.

Mmm, jeg liker sjøen. Vintersjøen også.

To brødre på vei inn i eventyrskogen, rett før lillebror Johannes skled, veltet og fikk trøst av storebror Olav. Det gikk helt fint. Opp på sykkelen igjen og fortsett.

Alvelandet Rivendell fra Ringenes Herre dukker som vanlig opp av intet. (Ja, eller Oscarsborg, som det er mer kjent som.)

Maria (4,5 år). Kjempestas å være med på hengesykkel og "sykle selv".

Johannes. Kongsgården.
Fields of gold.
Så vakkert!
"See the children run as the sun goes down
among the fields of gold:
 You'll remember me when the west wind moves
upon the fields of barley." (Sting)

(Jada, jeg vet at det ikke er en åker med byggkorn, men sangen passer fint likevel ;)

Jeg er utrolig glad for Kyststien. Hurra for Statsbygg som restaurerte den fine strandveien fra Frognerkilen i 2015-2016! 

Svaner er litt som Gud: Vakre, annerledes og inngir en solid dose ærefrykt.

Oktobersolnedgang på vei hjem.
"Han gyller himlens tak i gullsinober.
Han heiser sola varsomt opp og ned.
Han helsar oss med sommar i oktober.
Han skifter fargar på kvart ospetre."
(Jan Inge Sørbø)

Mamma og Ingrid (11), nesten hjemme igjen.

Novemberlys

Begynner du å gjøre deg klar for november? Det gjør jeg. Jeg gleder meg til november, årets kanskje snilleste og minst kravstore måned. Jeg har skrevet mer om det her i denne bloggposten.

Her er et fint dikt som har lært meg å bli ekstra glad i november: 

NOVEMBERLYS

Du tenner ikke lys i juni.

Den klare flammen blekner

i sommerens svale skumring.

Den høye hvelving over meg

har ikke plass til mer lys.

Jeg lengter etter november,

når hvert lys har liv,

når hele det store mørket

må vike

for en eneste liten flamme.

Irene Henrysson

(Diktet er opprinnelig skrevet på svensk. Det er oversatt til norsk av Asbjørn Kvalbein.)

De neste ukene nå er glede-seg-til-advent-tid. Etter at julestjerna forlot vinduet Kyndelsmesse i 2017, stod opphengskroken igjen så tom og søkte om ny jobb. Dermed har vi stjerne i advents- og juletiden, og hjerte i vinduet resten av året.

"Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket" (Konfucius)
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

Jeg liker november