Google Analytics

07 november 2021

Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes

Vakkert. Lun og fredfull natt. Rett før døra lukkes for kvelden. Men framme i kirken står lysene og brenner.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg feiret dåpsdagen min med å gå til kveldsmesse og være den aller siste som gikk hjem. Slik har jeg aldri sett St. Olav domkirke før, men lunt og vakkert var det. 


Takk til Den norske kirke som gav meg del i dåpens nåde! 
Og takk til Den katolske kirke som stadig gir meg mer del i alt Gud har å gi.

I kveld var jeg den uheldige blandingen av stresset og sliten. Du vet, når du bare spinner innvendig av alt som skulle ha vært gjort, men du er så sliten  - av alt du allerede har gjort, og av alt som fortsatt gjenstår - at du ikke klarer noe? Den følelsen. 

Hva gjør du da? 
Da holder du hviledagen hellig. 
Da tar du på deg din egen oksygenmaske. 
Da går du i kveldsmessen, selv om det er i leggetiden til barna. 
Og du blir igjen i kirken lenge etterpå og ber, selv om det er i leggetiden til barna. 
Og du kommer hjem igjen som et bedre, mer fredfullt, mer oppladet menneske. 
Til to barn som allerede er i seng, og den tredje er nesten ferdig med kveldsmaten (og de to eldste er så store at de ikke en gang er med i leggeregnskapet lenger). 
Nåde over nåde.

Som det heter i salmen "Fast skal min dåpspakt evig stå":
Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes,
er alt omkring meg skummel natt, jeg vet hvor lyset finnes.
Et bluss på korsets dunkle vei har sannhets Kirke tent for meg.
Jeg aldri den vil svikte.

Klikk på bildet for å se notene i større format.

Fast skal min dåpspakt evig stå

Fast skal min dåpspakt evig stå, og Kirken vil jeg ære. 
Den er den grunn, jeg bygger på, jeg følge vil dens lære. 
Takk være Gud, som på min vei til sannhets Kirke førte meg! 
Jeg aldri den vil svikte.

Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes, 
er alt omkring meg skummel natt, jeg vet hvor lyset finnes. 
Et bluss på korsets dunkle vei har sannhets Kirke tent for meg. 
Jeg aldri den vil svikte.

Gudmennesket i kjød og blod forvisst er her til stede. 
I hostien min Frelser god jeg ydmykt tør tilbede. 
Så lyder Jesu egne ord, så lærer sannhets Kirke stor. 
Jeg aldri den vil svikte.

Min Jesus kjenner hjertets savn, husvaler ømt i nøden. 
Hans hjerte er en frelsers havn for hver som går i døden. 
Han selv fra jord på himmelvei ved sannhets Kirke fører meg. 
Jeg aldri den vil svikte.

Tekst: Katholsk Salmebog 1893
 Melodi: Johs. Bierbaum 1826


Dette var søndagens åttende messe i St. Olav. I tillegg kommer menighetens seks messer i St. Josef kapell rett over gaten, samt to messer lørdag kveld som også feirer søndagens messeliturgi. I alt feires det dermed 15 søndagsmesser i St. Olav menighet på alle helt vanlige søndager, som i dag.
I dag feiret Den norske kirke Allehelgensdag, men i Den katolske kirke feirer vi alltid allehelgensdag den 1. november, uavhengig av hvilken ukedag det er. Hos oss feires det messer hver eneste dag. 
 I løpet av en vanlig uke er det 38 messer i St Olav menighet: https://www.stolavmenighet.info/messe Det er en ufattelig rikdom og velsignelse.

Kveldsmesse, men når hostien løftes opp, er det soloppgang over verden.

Fullt, fullt av tente lys etter kveldsmessen.

Det er fint å feire dåpsdager! Her kan du lese to bloggposter om dåpsdagsfeiring for barn:
Som forfatteren Emma Ulrikke Weiglin Eriksen skriver det i sin fantastiske bok "De gyldne dagene": "Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."

En himmel over en helt vanlig søndag. Det var det jeg fikk i dag. En gylden dag. En helligdag.
Deo gratias!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.