Google Analytics

28 april 2019

Ettertanke | Det vanskeligste jeg vet

GÅTEFULLT: Dikteren Stein Mehren har skrevet dette vakre kjærlighetsdiktet:

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd


Foto: Blue Yonder/Flickr Creative Commons

 

Jeg er redd dette blir min dårligste ettertanke noen sinne. Temaet i dagens bibeltekst er nemlig det aller vanskeligste jeg vet. 


«Elsk hverandre» (Joh 15,17).  
 «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» (Joh 15,12).

Elske. Akkurat det som vi er så inderlig dårlige til. Akkurat det som jeg ikke får til – hver eneste dag. Jeg kommer ikke på en eneste festlig eller sterk historie. Jeg finner ikke et eneste sitat som passerer dvaskhetskontrollen. Jeg har ingenting å komme med. Jeg har tryglet Jesus om hjelp, om nåde, men det er bare stille. Helt stille. Litt klinging i en bjelle. Babyen gråter. I bakgrunnen er det noen barn som krangler og jeg hører lyden av meg selv som ber dem om å slutte, jeg skal skrive en andakt (om det å elske), kan de ikke bare være snille med hverandre? VÆR SÅ SNILL!? (Drønnende malm.)

En annen stemme begynner å synge i meg. Forsiktig. «Mine barn, elsk hverandre». Det er Helene Bøksle som synger «Hymne», komponert av Nils Larsen i 1915. Jeg lytter nøye.
«Fader vor, kom oss i møde.
Hjelp os du som gav din søn, der led for oss og døde.
I vort hjem mørket os knuger.
Lad oss skimte stjernen over Bethlehem.
Herre, hør! Hold dine hænder over dem som kjemper, som lider og dør.
Giv oss fred! Hør vor bøn! Lad det være alle vore tårers løn.»
«Mine børn, elsk hverandre.
Se, jeg gav min Søn at i hans fodspor I skal vandre.
Lyd mit ord, elsk hverandre!
Tilgiv alt, så blir der dag og fred på jord.»
Endelig bryter Jesus stillheten. «Bare bli i meg. Bli i min kjærlighet. Ikke gjør det så vanskelig, Ragnhild. Kom, nå går vi.»

Jeg tegner meg med korsets tegn og går. Forventningsfull.

BØNN
Jesus. Takk for at troen vår holder i møte med livet der ute – ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi du holder. Og du holder alle dager, helt inn i himmelen. I all evighet: Takk. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. april 2012, da Joh 15,9-17 var dagens bibeltekst:
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! (Joh 15,9-17)

TIPS: Lytt til Helene Bøksle synge "Hymne" her på Spotify.

LES OGSÅ EN ANNEN ETTERTANKE I SAMME FAMILIE:


KÄRLEKEN: I kunstneren Carl Larssons hjem:
«Älsken Hvarandra, Barn, Ty Kärleken är Allt»
.
«Elsk hverandre, barn, for kjærligheten er alt».
Hører du gjenklangen av Johannes?

  • Ettertanke: Ty Kärleken är Allt: "Kirkefaderen Hieronymus forteller at da evangelisten Johannes var blitt for gammel til å kunne preke, pleide han ganske enkelt å si til folket som hadde samlet seg: «Mine barn, elsk hverandre.» Da de spurte hvorfor han alltid sa det samme, svarte han: «Det er Herrens befaling, og hvis dere adlyder den, er det i seg selv nok»." Les fortsettelsen her.

19 april 2019

Ettertanke | Om jeg så skal dø for deg


Jeg tror ikke jeg hadde vært kristen i dag hvis det ikke var for det største sviket: Hvis ikke disiplene hadde sviktet Jesus den dagen det gjaldt som mest.


Kvelden før hadde de vært modige, slik man ofte er om kvelden
når man har spist godt og er sammen med gode venner. «Peter sa: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene.» (Matt 26,35) Men så kom natten. Og frykten. Og dagen. Den store, forferdelige dagen.

Bare én av apostlene ble med Jesus helt til korset:
Johannes, «disippelen som Jesus hadde kjær». De andre elleve forsvant. På den måten fikk disiplene bevist hvor inderlig feige de egentlig var. Men på den måten fikk de også bevist at oppstandelsen må være en helt ekte, på ordentlig, virkelig hendelse – en realitet som er så historisk at den har snudd opp ned på hele verdens historie.

For hva skjedde i årene etter oppstandelsen? Da gikk samtlige av disiplene i martyrdøden for Jesus, inkludert Mattias (den nye disippelen som erstattet Judas, Apg 1,26). Det vil si: Alle ble martyrer bortsett fra én – disippelen Johannes – han som hadde bevist at han var villig til å dø for Jesus allerede på Golgata.

Etter langfredagens svik kan ingen beskylde disiplene for å ha en blind tro. De var bare villige til å gå i døden for noe de selv hadde sett.

Derfor tror jeg at kristendommen er sann. Fordi disiplene gjemte seg langfredag. Og fordi de deretter frivillig gikk i døden. Den forandringen kan bare komme av én eneste ting: At de i mellomtiden virkelig hadde møtt den levende, oppstandne Jesus.

Jeg tror på Jesus fordi apostlenes vitnesbyrd ble testet på den ytterste måten – fordi de gav livet sitt for å vitne om Sannheten; at Jesu oppstandelse er en historisk realitet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. april 2014, da Matt 26,30-35 var dagens bibeltekst


Les også:

Ettertanke | Han er gal. løgner eller Gud: Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi. 

15 april 2019

Palmesøndag | Hosanna Filio David

PALMESØNDAG:  "Hosanna, filio David, benedictus qui venit in nomine Domini", synger Kirken gjennom århundrene. Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Foto: Skjermbilde fra YouTube


Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig.


Og i dag synger Kirken, kraftfullt og mektig over hele verden: "Hosianna, Davids sønn, velsignet være han som kommer i Herrens navn!" 


Liturgiens tidsmaskin

Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, hører jubelropene, ser ut over folkehavet, er der. 

Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner på YouTube: Hosanna Filio David.




Les også:

  • Palmesøndag: Den ensomme kongen "Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett," skriver pater Haavar Simon Nilsen.

  • Palmesøndag: Kongen kommer "KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Hvis du vil få et inntrykk av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33, tror jeg du skal ta en kikk på disse filmklippene fra 7. juni 1945."
  • Påskeintervju: Fra ferie til feiring Dette intervjuet med meg om overgangen til katolsk påskefeiring stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Du kan lese det her på bloggen.

11 april 2019

Vakker bønn | Attende Domine et miserere

ATTENDE DOMINE: "Hør oss, Herre, og vis miskunn, for vi har syndet mot deg."
Foto: Skjermdump fra YouTube

 

Det er hellig fastetid! En av de vakreste fastehymnene jeg vet er "Attende Domine et miserere", en sunget gregoriansk bønn fra 1600-tallets Frankrike.


Det er vanlig at koret synger versene mens hele menigheten synger omkvedet på denne sterke og nydelige gregorianske hymnen. Vi synger på latin, men kan følge med på den norske oversettelsen i salmeboken. Klikk på bildet under og lytt til "Attende Domine" på YouTube:



Den latinske teksten står i videobildet. Her er den norske oversettelsen som du kan lese mens du lytter hvis du vil:

Attende Domine 


Omkved:
Hør oss, Herre, og vis miskunn,
for vi har syndet mot deg.


1. Til deg, du høyeste konge og alles Frelser,
løfter vi med tårer våre øyne.
O Kristus, hør våre ydmyke bønner.


2. Du som er Faderens høyre hånd, hjørnestenen,
frelsens vei og himlens port,
avtvett våre synders skampletter.


3. Vi bønnfaller din majestet, o Gud.
La ditt hellige øre bønnhøre våre sukk,
og tilgi i din mildhet våre misgjerninger.


4. Til deg bekjenner vi de synder vi har begått:
Med angerfullt hjerte nevner vi våre skjulte feil.
Du vår Frelser, tilgi dem i din godhet.


5. Uskyldig ble du tatt til fange, uten motstand lot du deg føre bort,
og ved falske vitner ble du dømt i de gudløses sted.
O Kristus, bevar dem du har gjenløst.


Melodi og tekst fra 1600-tallet, Frankrike 

Nr. 429 i Lov Herren, katolsk salmebok

LES OGSÅ:

02 april 2019

Intervju med Edvard Hoem | Et levende håp

Faksimile: Dagens Perspektiv/PLOT

Jeg har kommet over et fantastisk intervju med forfatteren Edvard Hoem. Virkelig verdt å lese.


Her er to smakebiter fra intervjuet "Et levende håp", skrevet av Alf van der Hagen:
"– Jo, jeg håper på det evige liv. Men det begynner i så fall her, og det foregår nå. Og jeg håper og tror i mine beste stunder at det fortsetter. Men her har jeg ikke lenger sikker grunn under føttene."
"- Vi kan best forstå den himmelske kjærligheten gjennom den jordiske. For vi har ikke noen ekstra sans som kan trenge seg inn i de himmelske marker.
- Unntatt musikken?
- Ja, unntatt musikken, kanskje. Når jeg lytter til de aller største, Bach, Messiaen, aner jeg at det finnes dimensjoner i tilværelsen som ikke kan bli erkjent og forstått ved vitenskapens metoder. Der ligger også håpet om det evige liv. At ikke vitenskapen kan gripe det, betyr ikke at det ikke finnes."
Anbefales!