MAGISK: Klosteret på Selja, en helt vanlig ettermiddag i oktober i fjor. Uansett årstid er Selja uimotståelig. |
Å, som jeg lengter til Selja - til havet, himmelen og det magiske lyset der helt vest mot storhavet.
Jeg tror det er umulig å vokse opp med panoramautsikt til havet og horisonten uten at det for alltid etterlater et hull i hjertet ditt der havet har vært.
Jeg er oppvokst i Haugesund - på Haugalandet som har fått sitt navn med rette. Der bodde vi på en av haugene, Porshaug, med utsikt rett vest ut i havet. Det å alltid kunne se sola gå ned i havet (jada, med værforbehold) - mmm! Det er avhengighetsdannende.
Havet
Lyden. Synet. Lukten. Følelsen. Luften. Alt er deilig med havet. Hva var det Haugesunds-dikteren Kolbein Falkeid skrev nå igjen?"Alt er spontanfestivaler.
Bare havet
evig."
BERGTATT: Selja er øya der legendene og undrene vokser rett opp av bakken. |
I dag reiste jeg til Bergen. Torsdag går ferden videre til Selja. Der skal jeg sette meg i klosteret, nyte havet og lese dette diktet av munken Arnfinn Haram:
BERRE DETTE
Berre dette kan eg no:
gå ved havet
lange strender fram
lange tilbake
Berre dette høyrer eg no:
stor sus av bylgjer
Berre dette ser eg no:
Vind og himlar
Berre dette ventar eg på:
sjå Gud
Les også: Ettertanke | Hav i himmelen
Hva gjør hellige steder med oss?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.